To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI memos on practices and procedures

PN 2014-005
Document-ID : PN 2014-005
Case-ID : 14/2225-2 og 15/08195-13
Last modified : 13.11.2018
Documentdate : 19.06.2014
Receiver :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Usbekistan

1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder Usbekistan

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen  (EMD)

3.2. UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1. Politisk forfølgelse

5.2. Religion

5.3. Journalister og menneskerettighetsaktivister

5.4. Deltakere under opprøret i Andisjan

5.5. Offer for menneskehandel

5.6. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.7. Medlemskap i en sosial gruppe

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

10. Sikkerhetssaker

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

11.1 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

11.2 Tvingende helsemessige forhold

11.2.1 Fysisk helse

11.2.2 Psykisk helse

11.3 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.3.1 Barnefamilier

11.3.2 Enslige kvinner

11.4 Offer for menneskehandel

11.5 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

12. Verifiseringer

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

14. Reisebevis og utlendingspass

15. Utvisning 

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet. 

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se www.landinfo.no.

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.  

2. Generelt om praksis som gjelder Usbekistan

Menneskerettighetssituasjonen i Usbekistan kan beskrives som kritikkverdig. President Islam Karimov og hans parti “People's Democratic Party of Uzbekistan”, har opprettholdt et maktmonopol siden landet erklærte seg som selvstendig i desember 1991. Det rapporteres om omfattende overvåking av politiske dissidenter, kritiske journalister og andre som i myndighetenes øyne kan representere en trussel mot det bestående regimet. Ved bruk av nabolagskomiteer (mahallaer) og en aktiv etterretningstjenesten (SNB) innhenter myndighetene informasjon om sine borgere. Frykt for voldelige opptøyer og terrorangrep medfører risiko for at også uskyldige borgere kan bli forfulgt på bakgrunn av anklager om antikonstitusjonell virksomhet. Massakreringen av den demonstrerende folkemengden den 12. og 13. mai 2005 i Andijan, resulterte i økt undertrykking av befolkningen, i tillegg til ytterligere redusert samhandling med det internasjonale samfunnet. Ytringsfriheten er i dag svært svekket og personer og organisasjoner som normalt ville videreformidlet systemkritisk informasjon, utsettes for sensur. Tilfanget av landinformasjon er sterkt begrenset, mye på grunn av Usbekistans isolerte posisjon internasjonalt og deres tilbakeholdenhet med å gi adgang til utenlandske organisasjoner. Dette gjelder både statlige institusjoner og aktører som jobber for menneskerettigheter.

På tross av en viss økonomisk fremgang, lever nærmere en femtedel av befolkningen under fattigdomsgrensen. Utstrakt arbeidsutvandring til Russland, Kasakhstan og Kirgisistan synes som en nødvendighet for å opprettholde landets nasjonalprodukt og sysselsetting. Nivået av korrupsjon er svært høyt. Sentrale og lokale myndighetsorganer beskyldes for å fabrikkere anklager mot alt fra større selskaper til enkeltstående næringsdrivende, for på denne måten å legitimere beslag av formuesgoder, ilegge bøter eller ren illegal pengeutpressing.

Et overveiende flertall av asylsøkere fra Usbekistan anfører frykt for myndighetsforfølgelse. UDI avslår de fleste søknadene på grunnlag av manglende troverdighet. Når saksbehandlerne foretar sin individuelle vurdering av beskyttelsesbehovet i den enkelte sak, må det ses hen til den generelt vanskelige menneskerettighetssituasjonen i landet, slik denne beskrives i tilgjengelig landinformasjon.

Norge har ingen returavtale med Usbekistan. Usbekiske myndigheter skal ikke gjøres kjent med at returnerte borgere har søkt asyl i Norge.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen  (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

I perioden 2008-2012 vurderte domstolen minst 13 saker som handlet om hvorvidt utvisning/utlevering/utsendelse av usbekiske borgere til Usbekistan var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3. I de fleste sakene konkluderte domstolen med at klagerens utvisning/utlevering/utsendelse til Usbekistan ville krenke/krenket EMK artikkel 3.

I februar 2013 kom en avgjørelse fra domstolen (Zokhidov v. Russia) som omhandlet risiko for behandling i strid med EMK artikkel 3 på grunn av medlemskap i Hizb-ut-Tahir. Domstolen konkluderte enstemmig med at utleveringen av klageren var en krenkelse av EMK artikkel 3. Retten uttalte at «[…]the issue of ill-treatment of detainees remains pervasive and enduring problem in Uzbekistan», men at den generelle menneskerettighetssituasjonen i landet ikke var tilstrekkelig til å stanse utlevering, jf Kamyshev v. Ukraine (no. 3990/06) og Shakurov v. Russia (no. 55822/10), avsagt i juni 2012.

I saker der personer anfører å tilhøre en gruppe som systematisk utsettes for «ill-treatment» vil EMK artikkel 3 komme til anvendelse («enters into play») når vedkommende sannsynliggjør at det foreligger vektige grunner til å tro at en slik praksis forekommer, jf. Saadi-saken. Dersom det foreligger slike vektige grunner, vil ikke klageren pålegges å bevise «the existence of further special distinguishing features», jf. NA v. UK-saken.

Videre er det grunn til å nevne en domsavsigelse fra desember 2012 (F.N and others v. Sweden – no. 28774/09). Saken gjelder Sveriges utsendelse av usbekisk familie på fire hvor far i familien under asylintervjuet med svenske myndigheter hadde anført å ha blitt utsatt for tortur på grunn av tilknytning til Birdamlik og demonstrasjonsdeltakelse. Søknadene om asyl ble avslått av Migrasjonsverket med henvisning til at klagernes identitet ikke var sannsynliggjort, noe som svekket deres generelle troverdighet. Det ble videre vist til at de hadde fremlagt dokumentasjon som manglet notoritet og at far i familien hadde forklart seg usammenhengende. Domstolen påpekte at det forelå tilstrekkelige holdepunkter for å konkludere med at klagerne ville være i en reell risiko for å bli utsatt for arrestasjon og tortur ved retur til Usbekistan. Domstolen fremhevet at søknader fra usbekere skal vurderes og behandles med «extreme caution and care». Enstemmig konkluderte domstolen med at utsendelse av klagerne til Usbekistan ville krenke EMK artikkel 3.

3.2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

 UNHCR har ikke gitt anbefalinger for praksis for asylsøkere fra Usbekistan.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse. 

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

I utgangspunktet anses det ikke tilrådelig å henvise asylsøkere fra Usbekistan til å søke beskyttelse hos hjemlandets myndigheter i saker der det anføres forfølgelse fra myndighetspersoner. I tilfeller der det anføres private konflikter uten forgreninger til myndighetene, kan myndighetsbeskyttelse vurderes individuelt og konkret.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må forfølgelsen ha årsakssammenheng med en av grunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a (forfølgelsesgrunner), jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, se utlendingsloven § 30 første ledd. Årsakssammenheng kan foreligge dersom forfølgelsen skyldes en av forfølgelsesgrunnene, eller dersom søkeren ikke får beskyttelse i hjemlandet på grunn av forfølgelsesgrunn. Det er tilstrekkelig at forfølgeren tillegger søkeren det aktuelle kjennetegnet eller den aktuelle oppfatningen, jf. utlendingsloven § 30 andre ledd. Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

5.1. Politisk forfølgelse

I praksis eksisterer det ingen lovlige politiske opposisjonspartier med reell mulighet for innflytelse i Usbekistan. Et maktskifte på bakgrunn av en demokratisk prosess fremstår ikke som sannsynlig i den nærmeste fremtid. Opposisjonspartiene Erk (frihet) og Birlik (Enhet) har vært forbudt siden 1993 og eksilopposisjonen er i dag de eneste som åpent har mulighet til å arbeide for et systemskifte. Også Birdamlik (Solidaritet) fremstår som et viktig opposisjonsparti som er forbudt i landet.

Asylsøkere som anfører forfølgelse på grunnlag av politisk aktivitet vil kunne ha rett til beskyttelse dersom anførslene legges til grunn.

5.2. Religion

På tross av at Islam er statsreligionen i Usbekistan anfører mange aktivt praktiserende muslimer forfølgelse på grunnlag av sin religionsutøvelse. Myndighetenes frykt for religiøst motivert ekstremisme har ført til omfattende kontroll av borgernes religionsutøvelse. Også personer som kun hevder de har praktisert sin tro i form av bønn og besøk i moskeene opplyser at de urettmessig har blitt forfulgt av myndighetene etter beskyldninger om forbudt religiøs ekstremisme og jihadisme. UDI har mottatt asylsøknader fra usbekiske borgere som anfører forfølgelse på grunnlag av medlemskap i de forbudte religiøse organisasjonene Hizb-ut-Tahrir og Nur. Flere anfører også at de utsettes for anklager og forfølgelse på grunnlag av oppkonstruerte og falske anklager om tilknytning til sistnevnte organisasjoner. Kristne trossamfunn, herunder særlig medlemmer av Jehovas vitner, vil kunne risikere negativ oppmerksomhet fra lokale myndigheter. Personer som stiller sin religiøse overbevisning til skue gjennom sin egen ytre fremtoning, utsetter seg også for økt risiko for å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet fra myndighetene. Særlig kvinner som bruker hijab og menn med langt skjegg kan nevnes i denne sammenheng.

Menneskerettsorganisasjoner beskylder de usbekiske myndighetene for å forfølge Hizb-ut-Tahrirs medlemmer ved blant annet å benytte tortur, urettmessig lange fengselsstraffer og domfellelser hvor alminnelige rettssikkerhetsprinsipper ikke har blitt ivaretatt. Personer med tilknytning til Hizb-ut-Tahrir vil av den grunn kunne risikere forfølgelse ved retur, og således kvalifisere til en oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

For de tilfeller usbekiske asylsøkere anfører seg forfulgt på grunnlag av sin faktiske religionsutøvelse, kan vilkårene for rett til beskyttelse være oppfylt. Det samme gjelder personer med tilknytning til de forbudte religiøse organisasjonene nevnt ovenfor. Forfalskede anklager og siktelser på grunnlag av medlemskap i ulovlige religiøse organisasjoner eller religiøs praktisering, gir tilsvarende grunnlag for å innvilge beskyttelse, da risiko for forfølgelse i praksis vil være den samme.

Det bør presiseres at også personer som ikke er tilknyttet et forbudt religiøst parti/bevegelse kan utsettes for reaksjoner fra myndighetene. Usbekiske myndigheter driver en utstrakt overvåking av befolkningen og det skal lite til for å stikke seg ut og dermed vekke reaksjoner fra myndighetene. Dedikerte muslimer som går til moskeen for å be og som ikke har tilknytning til ytterliggående grupper kan oppleve reaksjoner i form av avhør og trusler. Det rapporteres også om fengslinger ovenfor denne gruppen.

Det er vanskelig å vite hvor stor grad av religiøs aktivitet som skal til for å vekke reaksjoner.

5.3. Journalister og menneskerettighetsaktivister

Journalister og aktive menneskerettighetsaktivister i opposisjon til myndighetene kan risikere forfølgelse. Ezgulik er den eneste registrerte private menneskerettighetsorganisasjonen i landet. Lagt til grunn, vil anførsler om forfølgelse fra både formelt ansatte i nyhetsbyråer og menneskerettighetsorganisasjoner, men også enkeltstående informasjonsformidlere som på bakgrunn av sin selvstendige oppfatning kritiserer myndighetene, kunne ha behov for beskyttelse.

5.4. Deltakere under opprøret i Andisjan

Søkere som anfører risiko for forfølgelse på grunnlag av deltagelse under opprøret i Andisjan kan fylle vilkårene for beskyttelse. Det samme gjelder personer som utsettes for falske anklager om at de deltok i og begikk ulovligheter i forbindelse med opprøret. 

5.5. Offer for menneskehandel

Når en person ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter noen, til for eksempel prostitusjon, med det formål å oppnå økonomisk vinning eller andre fordeler, defineres dette som menneskehandel. Når det gjelder barn, er det ikke et vilkår at dette har skjedd ved hjelp av trusler, vold, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd. UDI mottar søknader fra både kvinner og menn som opplyser at de kom til Norge som offer for menneskehandel i form av prostitusjon. I IM 2014-004 står det mer om den rettslige vurderingen av søknader om beskyttelse der menneskehandel er et tema.

Etter vanlig praksis i saker der det anføres menneskehandel skal søkeren som vitne i rettssak mot bakmenn vurderes opp mot utlendingsloven § 38, så sant det ikke innvilges asyl etter § 28 1 a.

Enkelte enslige kvinnelige søkere fra Usbekistan har anført at de er ofre for menneskehandel. Myndighetene har åpent gått ut med at de er imot menneskehandel og lansert programmer for bekjempelse av dette, men generelt er det likevel få steder hvor ofre for menneskehandel kan henvende seg for å få hjelp. Følger av stigmatisering som offer for menneskehandel på hjemstedet og hvilke konsekvenser dette kan få for søkeren ved retur, er sentrale vurderingspunkter. Saksbehandler må vurdere konkret fra sak til sak søkerens ressurser (om hun risikerer å stå utenfor arbeidslivet eller risikerer manglende tilgang til økonomiske midler), og om hun kan sikres trygghet gjennom sitt sosiale nettverk.

Sentralt i vurderingen må også være hvorvidt myndighetspersoner er involvert i menneskehandel av søkeren. Det har vært eksempel på saker der søkere har anført at politimenn har vært involvert som bakmenn, som har fått innvilget beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 a.

5.6. Etnisitet, avstamning, hudfarge

Russere og tadsjiker utgjør de største minoritetene i Usbekistan. Flertallet av asylsøkere i Norge er etniske usbekere, men det fremmes også søknader fra russere, tadsjiker og uigurer. I utgangspunktet rapporteres det ikke om systematisk forfølgelse på etnisk grunnlag i Usbekistan, men vi utelukker ikke at dette kan forekomme. Hver sak må vurderes individuelt. Det rapporteres om at luli (rom) og jøder kan være særlig utsatt for stigmatisering. Så langt har vi ikke mottatt søknader fra søkere med sistnevnte etniske opphav.

5.7. Medlemskap i en sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse”.

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner (LHBTI) kan oppleve forfølgelse på bakgrunn av sin seksuelle legning i Usbekistan. Homofil praksis mellom menn er ulovlig etter usbekisk straffelov, og kan straffes med inntil tre års fengsel. LHBTI- personer kan videre bli utsatt for trakassering og stigmatisering av politiet og befolkningen for øvrig.

I saker der det legges til grunn at LHBTI- personer risikerer forfølgelse på grunnlag av sin seksuelle orientering, kan vilkårene for beskyttelse være oppfylt.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom søkeren ikke faller inn under utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Bestemmelsen skal tolkes i lys av våre internasjonale forpliktelser, og avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, relatert til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b omfatter situasjoner der den generelle situasjonen er så alvorlig at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14.

Det foreligger per dags dato ikke et generelt vern mot retur av usbekiske asylsøkere. Det kan likevel være i strid med EMK artikkel 3 å returnere personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse i Norge til Usbekistan. Dette gjelder tilfeller der det av ulike årsaker er grunn til å frykte at utlendingen kan tiltrekke seg negativ oppmerksomhet fra usbekiske myndigheter ved retur, og således stå i fare for å bli utsatt for anholdelse og avhør. Bruken av tortur under avhør er så utbredt i Usbekistan at dette i seg selv vil kunne gi grunnlag for å innvilge beskyttelse i tilfeller der risiko for anholdelse og avhør ved retur er til stede.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 femte ledd bokstav c. Se punkt 2.2. i IM 2010-059 for sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

Det er ikke aktuelt med henvisning til internflukt etter utlendingsloven § 28 femte ledd dersom det er myndighetene som forfølger, da det i så fall ikke foreligger et trygt internfluktområde i Usbekistan.

Asylsøkere fra Usbekistan har i liten utstrekning blitt henvist til internflukt. Majoriteten av søkerne anfører risiko for myndighetsforfølgelse, og det legges til grunn at myndighetenes kontroll og oversikt over befolkningen innenfor sitt territorium i utgangspunktet utelukker internflukt.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd. 

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet .

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende liste er gitt i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket. Tilknytning til organisasjoner eller grupper som står på EUs terrorlister skal sendes F1, uavhengig av andre faktorer.

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

11.1 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011. At en enslig mindreårig ikke har forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a.

Enslige mindreårige asylsøkere fra Usbekistan kan ha de samme anførslene som voksne asylsøkere, se de øvrige retningslinjene i dette praksisnotatet. I tillegg til vurderingstemaene for voksne er det viktig å foreta en barnesensitiv vurdering, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

11.2 Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 «Helseanførsler i asylsaker».

11.2.1 Fysisk helse

UDI legger til grunn at helsesektoren i Usbekistan generelt er svært mangelfull når det gjelder fasiliteter, kompetanse, utstyr og medikamenter. Usbekiske helsemyndighetene bedriver dessuten systematisk underrapportering av økende forekomster av smittsomme sykdommer som tuberkulose, polio og ikke minst HIV/AIDS. Det er også eksempler på at usbekiske myndigheter har fengslet personer for å ha bedrevet forebyggingsarbeid for HIV/AIDS. [1] HIV/AIDS-medisiner er kun tilgjengelige for dem som selv kan dekke utgiftene, i tillegg til at HIV-smittede i det usbekiske samfunnet generelt møter en omfattende stigmatisering. Stigmatisering kan ikke bare skje i form av utestenging fra for eksempel jobbmarkedet, men også ved at HIV-syke assosieres med homofili, som er straffbart i Usbekistan.

Utgangspunktet er at fysiske og psykiske helseproblemer ikke alene kan danne grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. For at påberopte helseproblemer skal kunne danne grunnlag for tillatelse, må disse være av svært alvorlig karakter. Dersom lidelsen er av fysisk karakter, må lidelsen i henhold til fast praksis være akutt og livstruende. Helsemessige anførsler vurderes også ut fra om de er knyttet til voksne eller barn. Det legges større vekt på helseanførsler dersom disse gjelder barn. Det forhold at den generelle standarden på behandlingstilbudet er bedre i Norge enn i Usbekistan, vil ikke bli tillagt avgjørende betydning i vurderingen av innvilgelse av tillatelse på humanitært grunnlag.

Det avgjørende er om behandlingstilbudet er tilgjengelig for søkeren i Usbekistan, uavhengig av hvor søkeren bor i landet. Saksbehandleren må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak av asylsøkerens mulighet til å få behandling i sitt hjemland, herunder søkerens økonomiske ressurser og tilgang til nødvendige medisiner.

Saksbehandleren må være oppmerksom på at noen søkere kan anføre å være utsatt for diskriminering og stigmatisering på hjemstedet på grunn av at hun eller han er smittet av HIV, eller har utviklet AIDS. I disse tilfellene skal det konkret vurderes hva slags konsekvenser diskrimineringen eller stigmatiseringen har for den enkelte søker. Dersom konsekvensene kan karakteriseres som forfølgelse, skal det vurderes om øvrige vilkår for beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, jf. § 30 første ledd bokstav d, er oppfylt.

11.2.2 Psykisk helse

Søkere med helserelaterte anførsler vurderes i utgangspunktet opp mot en innvilgelse av tillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. annet ledd bokstav b.

Etter praksis må det foreligge en alvorlig sinnslidelse for at psykiske problemer alene skal kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Det stilles strenge krav til alvorlighetsgraden av psykiske lidelser. Mindre alvorlige lidelser som lette og moderate depresjoner, angst, tvangslidelser og vanlige former for posttraumatiske stresslidelse (PTSD) alene er etter praksis ikke tilstrekkelig grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Saksbehandler må ta dette forholdet med i helhetsvurderingen av saker med anførsler knyttet til psykiske problemer i Norge for usbekiske asylsøkere. De sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen må vurderes konkret fra sak til sak.

11.3 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.3.1 Barnefamilier

I utgangspunktet foreligger det ikke en egen praksis på barnefamilier fra Usbekistan. De returneres om avslag som andre søkere. Saksbehandler må selv vurdere returforholdene opp mot anførslene i den enkelte sak.

11.3.2 Enslige kvinner

I tillegg til å være et samfunn sterkt preget av langvarige historie under Sovjetunionen, er Usbekistan et samfunn preget av patriarkalsk kultur, med en tradisjonell ekteskaps- og familiestruktur som virker innskrenkende på kvinners frihet og håndhevelse av kvinners rettigheter. Hvorvidt en enslig kvinne fra Usbekistan møter en spesielt vanskelig humanitær situasjon ved retur, må være en konkret vurdering saksbehandleren foretar i den enkelte sak. Saksbehandleren må se hen til kvinnens alder, helse, ressurser og hvilket nettverk hun har i hjemlandet. Etter praksis må retursituasjonen være ganske dårlig for kvinnen for at det innvilges opphold. Saksbehandleren må vurdere søkerens troverdighet grundig, spesielt angående manglende sosialt nettverk. Etter en konkret vurdering av kvinnens retursituasjon kan det innvilges opphold etter sterke menneskelige hensyn (utlendingsloven § 38).

11.4 Offer for menneskehandel

Det kan legges vekt på om søkeren har vært et offer for menneskehandel, jf. utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d.  Det er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se punkt 6.2 i IM 2014-004.

11.5 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12. 

For borgere av Usbekistan vil kravet til å fremlegge dokumentasjon i all hovedsak være oppfylt dersom det fremlegges gyldig usbekisk pass.

12. Verifiseringer

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009.

Søkerens identitet vil som regel anses som sannsynliggjort dersom søkeren leverer usbekisk pass. Dokumentenes notoritet må vurderes. Saksbehandler må være klar over at søkerens identitet vurderes helhetlig, eksempelvis etter språkkunnskaper, og at det kan være elementer i saken som vil kunne trekke identiteten i tvil til tross for innleverte ID-dokumenter.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

15. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken. 

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landenhet C1 eller Asylavdelingens fagstab

 


[1] http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2010/may/12/uzbekistan-aids-shame-maxim-popov

Latest changes
  • Ny: PN 2014-005 Asylpraksis - Usbekistan (6/26/2014)

    Praksisnotatet er nå tilgjengelig på www.udiregelverk.no

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo