Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Siste endringer
  • Skjemaet for samtaler med medfølgende barn er nå oppdatert og i tråd med informasjonsveilederen som følger avtalen med NOAS.

  • UDI har besvart høringen under forutsetning om at forslagene er i tråd med løsningene utarbeidet i prosjektene om biometri, nytt folkeregister og IDeALT. Innspillene dreier seg mye om personvern og informasjonssikkerhet ved utlevering av opplysninger fra passregisteret og søk mot utlendingsregisteret, herunder opplysninger som omfattes av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13. Det presiseres at innhenting av mer omfattende personopplysninger vil kreve hjemmel og "tjenstlig behov", men det bemerkes at det mildere begrepet "tjenestemessig behov" er benyttet i forslaget. Samtidig anser UDI innføring av mer systematiske krav til bakgrunnssjekk og kontroll mot registertreff ved passutstedelse som positivt for bl.a. å hindre ID-misbruk. UDI foreslår lovfestet at det skal fattes vedtak om tilbakekall av pass hvis innehaveren ikke er/har vært norsk borger.

  • Saken gjaldt gyldigheten av vedtak fra Utlendingsnemnda om avslag på søknad om reisebevis for utlendinger som hadde fått opphold i Norge som flyktninger. Utlendingsnemnda hadde nektet å utstede reisebevis til flyktningene fordi det var tvil om deres identitet. Etter tolkning av Flyktningkonvensjonen artikkel 28 kom lagmannsretten til at det ved identitetstvil, på samme måte som i andre tilfeller, bare var adgang til å nekte flyktningene reisebevis i alvorlige og ekstraordinære situasjoner. Verken notoritetshensyn eller det forhold at det på generelt grunnlag vil være uheldig at utlendinger som man ikke med mer enn 50% sannsynlighet vet identiteten til utstyres med reisebevis, var etter lagmannsretten syn en slik kvalifisert situasjon. Det var heller ingen alvorlige eller ekstraordinære forhold knyttet til de enkelte flyktningene som kunne gjøre det tvingende nødvendig å nekte dem reisebevis.

  • UDI har besvart høringen, og støtter at aktuelle straffeprosessuelle bestemmelser som gjelder i utlendingssaker innarbeides i utlendingsloven. Men forslaget innebærer også presiseringer som kan medføre endring av den faktiske situasjonen for utlendinger som er gjenstand for tvangsmidler. Særlig behov for regulert tilrettelegging og presise tvangshjelmer når det gjelder medfølgende barn og enslig mindreårige. Begrepet «fengsling» foreslås endret til «tvangsmessig tilbakehold», men UDI mener "frihetsberøvelse" som i oversettelsen av EUs returdirektiv bedre beskriver tvangsmiddelet. UDI ser behovet for bruk av tvangsmidler før vedtak er fattet, men ønsker presisert ved hvilket stadium tvangsmidler kan benyttes, ellers kan utgangspunktet bli at de fleste saker omfattes.

  • Et hviterussisk ektepar hadde saksøkt staten med krav om at Utlendingsnemndas vedtak om avsalg på søknad om beskyttelse ble kjent ugyldig. Ekteparet hadde i tillegg begjær midlertidig forføyning i påvente av endelig avgjørelse om gyldigheten av vedtaket. De fikk medhold i Oslo byfogdembete. Statens anke til lagmannsretten om å ikke ta begjæring om midlertidig forføyning til følge ble forkastet. Lagmannsretten sluttet seg til Oslo byfogdembete sin begrunnelse.

  • UNHCR ga i 2015 anbefalinger om deportasjoner til Gaza. I lys av den forverrede situasjonen i Gaza, som følge av militæraksjoner og stagnerende økonomi, fraråder UNHCR stater å deportere palestinske flyktninger til Gaza.

  • Det er gjort enkelte presiseringer i punkt 11.2 om retur til et internfluktområd slik at punktet nå er tydeligere og mer brukervennlig.

  • Ny instruks hvor Justis- og beredskapåsdepartementet instruerer UDI og UNE om å inntil videre ikke fatte vedtak om tilbakekall av statsborgerskap. Utredning av saker kan fortsette selv om det inntil videre ikke skal fattes vedtak. Departementet viser til representantforslag om domstolsbehandling av tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd, jf. dokument 8:33 S (2016-2017).

  • UDI har flere innspill i sitt høringssvar. Innføring av flere tidsfrister vil vanskeliggjøre informasjonsarbeidet, forlenge søknadsprosessen og gjøre saksbehandlingen mer omfattende, samt kreve flere IT-endringer i søknadsportalen og DUF estimert til nær 5 millioner kroner. Kombinasjonen av redusert tidsfrist og tredeling av fristen vil sannsynligvis føre til at flere søkere og referansepersoner trenger bistand under søknadsprosessen. Tvungen elektronisk registrering kan i praksis medføre at referansepersonen må foreta registrering og betaling, uten at denne er part i saken. UDI foreslår at skjæringstidspunktet for når ettårsfristen begynner å løpe endres fra vedtaksdato til datoen for bestilling av oppholdskort, og ikke til underretningsdato som foreslått.

  • Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om en ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 9-9. Forskriftsbestemmelsen skal utdype og presisere innholdet i utlendingsloven § 51 tredje og fjerde ledd, om at en søknad om familieinnvandring kan avslås dersom familielivet kan utøves i et trygt land som familien samlet sett har sterkere tilknytning til. Departementet foreslår at det presiseres i forskrift at det aktuelle landet må respektere flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter, og at landet må være tilgjengelig for familien gjennom trygg og lovlig innreise. Departementet foreslår videre at det skal foretas en vurdering av familiens tilknytning til det aktuelle landet sammenliknet med tilknytningen til Norge, bl.a. med vekt på familiens botid, språk, utdannelse, arbeid, slektninger og nettverk. Det gjøres unntak dersom familielivet må utøves i en flyktningleir.

Tidligere endringerTidligere endringer
Nyheter
NyhetsarkivNyhetsarkiv

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen