Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Attention Opphevede og utdaterte dokumenter

UDI rundskriv

RS 2010-062
Dokument-ID : RS 2010-062
Saksnummer : 16/04627
Sist endret : 22.02.2017
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Politidistriktene
Utenriksstasjonene
Utlendingsdirektoratet
Oppholdsavdelingen

Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse

1. Innledning

2. Vedtaksmyndighet etter utlendingsloven § 65 og utlendingsforskriften § 13-3

3. Vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62

3.1 Søknad må fremmes mens søkeren har en tillatelse

3.2 Søkeren må ha hatt sammenhengende opphold i Norge de siste tre årene

3.2.1 Perioder uten oppholdstillatelse

3.2.2 Utenlandsopphold

3.3 Tungtveiende innvandringsregulerende hensyn

4. Kravet til tidligere oppholdstillatelser

5. Berostillelse etter loven § 62 tredje ledd

6. Tilleggstid

6.1 Forhold som ikke gir tilleggstid ved søknad om permanent oppholdstillatelse

6.2 Tilleggstid for bøter

6.3 Tilleggstid når det foreligger flere forhold

6.4 Tilleggstid når det foreligger deldom

6.5 Tidspunktet tilleggstiden regnes fra

6.6 Eksempel på beregning av tilleggstid når det foreligger flere forhold og deldom

7. Gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og avsluttende prøver

7.1 Dokumentasjon på gjennomført opplæring

7.2 Dokumentasjon på bestått prøve i norsk muntlig- prøver som er godkjent

7.3 Dokumentasjon på bestått prøve i samfunnskunnskap- prøver som er godkjent

7.4 Fritak fra kravet om gjennomført opplæring og avsluttende prøver

8. Permanent oppholdstillatelse til barn

9. Når kan politiet fornye en midlertidig oppholdstillatelse?

9.1 Fornyelse av midlertidige oppholdstillatelse og spørsmålet om gebyr

10. Innvilgelse av permanent oppholdstillatelse: Oppholdskort

 

1. Innledning

Rundskrivet gir retningslinjer for fortolkningen av utlendingslovens (utl.) og utlendingsforskriftens (utf.) bestemmelser om permanent oppholdstillatelse.

Rundskrivet inneholder retningslinjer for UDIs og politiets behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse.

Rundskrivet er imidlertid ikke uttømmende, og alle bestemmelsene i utlendingsloven og utlendingsforskriften er ikke omtalt.

Retningslinjer for vurdering av søknader om permanent oppholdstillatelse etter unntaksbestemmelsen § 11-4 er gitt i rundskriv RS 2011-043.

Retningslinjer for politiets forberedelse av søknader om permanent oppholdstillatelse er gitt i rundskriv RS 2012-008.

2. Vedtaksmyndighet etter utlendingsloven § 65 og utlendingsforskriften § 13-3f

Politiet har myndighet til å innvilge søknad etter utl. § 62 første ledd og utf. § 11-1 første ledd og annet ledd første punktum, i saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, jf. utf. § 13-3. Politiet har også myndighet til å innvilge søknader der søkeren er faglært og har hatt utenlandsopphold utover syv måneder på oppdrag fra arbeidsgiver. Det må ikke være tvil om at vilkårene er oppfylt, og det totale utenlandsoppholdet må ikke være på mer enn inntil 15 måneder, jf. utf. § 11-2 annet ledd. For øvrig treffes vedtak av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Politiet skal ikke innvilge søknader fra personer som er omfattet av GI-14/2016 - revidert instruks om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Se eget rundskriv RS 2016-002 om politiets oversendelse av søknader om permanent oppholdstillatelse der grunnlaget for beskyttelse er bortfalt.

Politiet skal ikke avslå eller henlegge søknader om permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene ikke er oppfylt.

Politiet skal heller ikke innvilge søknad om permanent oppholdstillatelse etter utf. § 11-4.

I en del saker er søknaden om permanent oppholdstillatelse fremmet etter at den midlertidige oppholdstillatelsen er utløpt. Dersom søknaden er fremmet mindre enn tre måneder etter utløpet av tidligere tillatelse, kan politiet innvilge søknaden om permanent oppholdstillatelse. Det er en forutsetning at søkeren totalt ikke har perioder uten tillatelse på mer enn til sammen tre måneder i løpet av hele treårsperioden, og at vilkårene for permanent oppholdstillatelse forøvrig er oppfylt.

Søknader om permanent oppholdstillatelse til barn under 16 år som samtidig søker om avledet flyktningstatus, jf. utl. § 28 sjette ledd jf. utf. § 7-2, kan avgjøres av politiet dersom begge foreldrene har flyktningstatus og reisebevis, og det ikke er tvil om at vilkårene for å utstede reisebevis til barnet er oppfylt jf. utlendingsforskriften § 13-5 første ledd. Øvrige søknader om permanent oppholdstillatelse for barn som samtidig søker om avledet flyktningstatus sendes UDI for avgjørelse.

I tilfeller hvor politiet ikke har vedtaksmyndighet, skal politiet forberede sakene om permanent oppholdstillatelse før de oversendes UDI, se RS 2012-008 for retningslinjer for saksforberedelsen.

3. Vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62

Rettigheten til permanent oppholdstillatelse inntreffer først ved fremsettelse av søknad. Søkeren har etter søknad et krav på å få innvilget permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

3.1 Søknad må fremmes mens søkeren har en tillatelse

Det er i utgangspunktet bare søkere som har fremmet søknad i rett tid som har rett til permanent oppholdstillatelse, det vil si at søknaden er fremmet mens søkeren har en oppholdstillatelse.

3.2 Søkeren må ha hatt sammenhengende opphold i Norge de siste tre årene

Oppholdet i Norge de siste tre år må ha vært sammenhengende med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. De siste tre år regnes fra søknadsdatoen for permanent oppholdstillatelse, eventuelt fra vedtaksdatoen dersom dette er til gunst for søkeren. Dette kan for eksempel være tilfellet når kravet til oppholdstid oppfylles i løpet av saksbehandlingstiden.

Utgangspunktet er at oppholdstiden regnes fra det tidspunktet da utlendingen fikk innvilget første oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beregningen av oppholdstid er nærmere regulert i utf. § 11-2 første ledd:

  • Dersom søkeren ble innvilget oppholdstillatelse før innreise til Norge, gir dato for melding til politiet utgangspunktet for beregning av oppholdstiden.

  • Dersom utlendingen ble innvilget asyl/beskyttelse gir søknadstidspunktet utgangspunktet for beregning av oppholdstiden.

  • Dersom søkeren kom til Norge som overføringsflyktning gir ankomsttidspunktet utgangspunktet for beregning av oppholdstiden.

3.2.1 Perioder uten oppholdstillatelse

I løpet av søkerens oppholdstid kan det ha vært perioder hvor vedkommende har vært uten oppholdstillatelse fordi søknad om fornyelse har vært fremmet etter utløpet av tidligere tillatelse (såkalte glipper). En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.

Etter lang forvaltningspraksis har perioder uten tillatelse på til sammen tre måneder i løpet av hele treårsperioden ikke betydning for kravet til sammenhengende opphold med tillatelse.

Årsaken til at en søker har hatt perioder uten tillatelse som går utover til sammen tre måneder i løpet av treårsperioden, er uten betydning. Periodene regnes uansett ikke som oppholdstid.

En søker som har hatt perioder uten tillatelse som til sammen utgjør mer enn tre måneder, trenger ikke å vente nye tre år for å få permanent oppholdstillatelse. Kravet til tre års sammenhengende opphold er oppfylt når det på et hvilket som helst tidspunkt kan konstateres at søkeren i løpet av en treårsperiode ikke har vært uten tillatelse i mer enn tre måneder.

3.2.2 Utenlandsopphold

En søker som har oppholdt seg utenfor Norge i flere perioder som til sammen utgjør mer enn syv måneder i løpet av en treårsperiode, trenger ikke vente nye tre år for å få permanent oppholdstillatelse. Kravet om tre års sammenhengende opphold er oppfylt, når det på et hvilket som helst tidspunkt kan konstateres at søkeren i løpet av en treårsperiode ikke har vært ute av Norge mer enn syv måneder.

Utvidet adgang til utenlandsopphold for søkere som har oppholdstillatelse som faglært etter utf. § 6-1 første ledd, gjelder kun når utenlandsopphold utover syv måneder er på oppdrag fra arbeidsgiver, jf. utf. § 11-2 annet ledd. Oppdrag dokumenters ved original bekreftelse fra arbeidsgiver på hvilke reiser som har skjedd på oppdrag for arbeidsgiver. Reisevirksomhetens eksakte varighet skal fremgå, samt reisevirksomhetens årsak og nødvendighet. Dersom det er tvil om reisevirksomheten har vært på oppdrag fra arbeidsgiver, eller det for øvrig er tvil om kravet til botid i Norge er oppfylt, kan vi kreve ytterligere dokumentasjon fra søkeren.

3.3 Tungtveiende innvandringsregulerende hensyn

I forbindelse med behandlingen av søknaden om permanent oppholdstillatelse, skal saksbehandler vurdere om det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn som tilsier at søknaden bør avslås. Dette vil først og fremst være aktuelt der søkeren har fått en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og søkeren aktivt har motarbeidet avklaring av sin identitet, se utlendingsloven § 62 annet ledd.

Det fremgår av Prop. 90 L punkt 8.7.4 at hjemmelen blant annet er ment å fange opp tilfeller der en søker er gitt oppholdstillatelse uten begrensninger, men der tungtveiende innvandringsregulerende hensyn likevel tilsier at søknad om permanent oppholdstillatelse bør avslås. Vedrørende vurderingen av hva som ligger i tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn, vises det i forarbeidene til utlendingsloven § 38 og at terskelen for å avslå skal være høyere enn der det «bare» foreligger innvandringsregulerende hensyn. Det fremgår videre at vurderingen av om utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet, skal være lik vurderingen som gjøres etter bestemmelsen med tilsvarende ordlyd i utlendingsforskriften § 8-5 tredje ledd.

4. Kravet til tidligere oppholdstillatelser

Det er et krav at vilkårene for hver enkelt oppholdstillatelse har vært oppfylt, og at vilkårene for den sist gitte tillatelsen forut for søknaden om permanent oppholdstillatelse er oppfylt på søknadstidspunktet for permanent oppholdstillatelse, eller på det tidspunkt søkeren har oppholdt seg i Norge i tre år hvis det tidspunktet ligger senere i tid. Hvis søkeren for eksempel har fått tillatelse i familieinnvandring med ektefelle, er ekteskapet grunnlaget for tillatelsen. Dersom ektefellene flytter fra hverandre før rettskravet på permanent oppholdstillatelse er oppfylt, er grunnlaget for tillatelsen ikke lenger til stede.

Dersom det oppstår endrede faktiske forhold i perioden mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet, tillegges disse vekt bare når endringene inntreffer før søkeren oppfyller kravet til sammenhengende oppholdstid. Dersom det oppstår et straffbart forhold som kan kvalifisere for utvisning av søkeren, jf. utl. § 66, jf. § 62, har det likevel ingen betydning at søkeren oppfyller kravet til sammenhengende oppholdstid, se utf. § 11-5 siste ledd.f

5. Berostillelse etter loven § 62 tredje ledd

Politiet skal stille søknad om permanent oppholdstillatelse i bero når søkeren er mistenkt eller siktet for straffbare forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c. Dersom søkeren vurderes utvist på grunn av øvrige forhold som er nevnt i § 66, skal søknaden om permanent oppholdstillatelse stilles i bero til utvisningsvurderingen er foretatt. Politiet skal berostille både når søknaden er innkommet før og etter at søkeren er mistenkt eller siktet for det straffbare forholdet.

Når behandlingen av en søknad om permanent oppholdstillatelse er stilt i bero, skal politiet treffe vedtak om fornyelse av oppholdstillatelsen, jf. forskriften § 11-6, dersom politiet har vedtakskompetanse, se punkt 9.

Politiet skal registrere i DUF at søknaden er stilt i bero. Politiet skal registrere berostillelse som utfallsak i DUF med koden BEROPOT. Dersom politiet mener at en søker av hensyn til etterforskningen ikke bør få kjennskap til at han eller hun er mistenkt for et straffbart forhold, skal politiet ikke registrere berostillelse i DUF.

Hvis straffesaken henlegges eller søkeren frifinnes, kan politiet fatte vedtak om permanent oppholdstillatelse, se kapittel 2 om vedtakskompetanse. Hvis søkeren domfelles eller vedtar forelegg, skal politiet sende søknaden til UDI for avgjørelse, og søkeren skal underrettes om dette.

6. Tilleggstid

Retten til permanent oppholdstillatelse er betinget av at det ikke foreligger forhold som nevnt i utl. § 66, jf. utl. § 62 første ledd bokstav c. Det følger av lovens § 66 første ledd bokstav c at det ikke foreligger rett til permanent oppholdstillatelse dersom utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for brudd på straffeloven §§ 323, 326, 334, 339, 362 eller 373.

Når en utlending har søkt om permanent oppholdstillatelse og politiet forbereder saken, skal politiet oversende rettskraftig dom eller forelegg, jf politiregisterforskriften § 10-13 annet ledd nr. 3.

Ilagt straff gir tilleggstid, jf. utf. § 11-5. Det beregnes heller ikke botid mens søkeren gjennomfører ungdomsstraff, ubetinget fengselsstraff eller forvaring, jf. § 11-5 annet ledd. Ved betinget straff vil prøvetidens lengde kunne få betydning ettersom permanent oppholdstillatelse som hovedregel ikke kan innvilges i prøvetiden, jf. utf. § 11-5 sjette ledd.

6.1 Forhold som ikke gir tilleggstid ved søknad om permanent oppholdstillatelse

Nedenfor er en oversikt over forhold som etter praksis ikke gir tilleggstid ved søknad om permanent oppholdstillatelse:

  • Bøter: Når det er mer enn 2 år siden dommen eller vedtakelsen av forelegget.

  • Betinget dom: Når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten utstedes.

  • Ubetinget fengsel i inntil seks måneder: Når det er mer enn 5 år siden vedkommende ble løslatt på prøve eller ved endt straffegjennomføring.

  • Ubetinget fengsel i mer enn seks måneder: Når det er mer enn 10 år siden vedkommende ble løslatt på prøve eller ved endt straffegjennomføring.

Ved deldom, se punkt 6.4, er det også viktig å være oppmerksom på at deler av dommen, typisk boten, ikke lenger gir tilleggstid på det tidspunktet søknaden om permanent oppholdstillatelse avgjøres.

Påtaleunnlatelse gir ikke tilleggstid og permanent oppholdstillatelse kan innvilges selv om prøvetiden ikke er utløpt.

Øvrige forhold som ikke gir tilleggstid fremgår av utlendingsforskriften § 11-5 syvende ledd.

6.2 Tilleggstid for bøter

Det følger av utf. § 11-5 fjerde ledd at dersom søkeren er bøtelagt skal det beregnes tillegg i botiden. Forenklet forelegg gir ikke grunnlag for tilleggstid, jf. utf. § 11-5 femte ledd.

Tilleggstiden for bøter beregnes etter følgende skala, jf. utf. § 11-5:

  • Til og med kr. 3000: 6 måneder

  • Til og med kr. 5000: 1 år

  • Fra og med kr. 5001: 1-2 år

Det er ikke presisert nærmere i forskriften hvordan tilleggstiden skal beregnes for bøter over kr. 5000. I henhold til fast praksis beregnes denne tilleggstiden etter følgende skala:

  • Bøter fra og med kr 5001 – 6999: Ett år og tre måneder

  • Bøter fra og med kr 7000 – 8999: Ett år og seks måneder

  • Bøter fra og med kr 9000 – 9999: Ett år og ni måneder

  • Bøter fra og med kr 10 000: To år

Gjentatte bøter gir maksimum to års tilleggstid, jf. utf. § 11-5 fjerde ledd.

6.3 Tilleggstid når det foreligger flere forhold

Det følger av utf. § 11-5 tiende ledd at dersom søkeren har flere forelegg eller dommer så skal tilleggstiden fastsettes skjønnsmessig, men slik at den blir noe lengre enn om det bare forelå en reaksjon.

Fast praksis er at man utmåler full lengde for den reaksjonen som gir lengst tilleggstid. Deretter halveres tilleggstiden for den reaksjonen som gir nest lengst tilleggstid. Dersom det er snakk om flere enn to forhold, legges det til noen måneder skjønnsmessig utover den allerede nevnte beregningen. Vi må være bevisst på at ordlyden i § 11-5 tiende ledd, setter en skranke for hvor mye tilleggstid vi skal ilegge på bakgrunn av flere forhold. Etablert praksis er at «noe lengre» innebærer at vi legger til halvparten av hovedreaksjonen. Hvis hovedreaksjonen gir to års tilleggstid, og det er to eller flere andre reaksjoner som hver gir ett år isolert, vil for eksempel den totale tilleggstiden bli tre år, uavhengig av hvor mange mindre reaksjoner det er.

Vi runder ned tilleggstiden i de tilfellene hvor den sammenlagte tilleggstiden resulterer i en halv måned.

6.4 Tilleggstid når det foreligger deldom

En deldom er en dom som består av flere reaksjoner, jf. straffeloven § 60 jf. § 34. Når søkeren er idømt deldom gis det ikke full tilleggstid for begge reaksjonene i dommen. I henhold til forvaltningspraksis tar man utgangspunkt i det forholdet som isolert sett gir lengst tilleggstid. Deretter halveres tilleggstiden som den øvrige reaksjonen isolert sett ville gitt.

6.5 Tidspunktet tilleggstiden regnes fra

Tilleggstiden beregnes fra tidspunktet vilkåret om botid tidligst er oppfylt. Dette gjelder selv om søknaden om permanent oppholdstillatelse er fremmet på et senere tidspunkt. Dersom tidspunktet for den siste straffbare handlingen er senere i tid, skal tilleggstiden beregnes fra dette tidspunktet. Se utlendingsforskriften § 11-5 siste ledd.

Straffbare forhold som det tidligere er beregnet tilleggstid for, skal ikke tas med i utmålingen av ny tilleggstid. Har søkeren begått nye straffbare forhold, beregnes ny tilleggstid fra datoen for utløpet av tilleggstiden som var beregnet i forrige avslag. Er tidspunktet for den siste straffbare handlingen senere i tid, skal tilleggstiden beregnes fra dette tidspunktet.

6.6 Eksempel på beregning av tilleggstid når det foreligger flere forhold og deldom

En søker ble 1. mai 2010 idømt betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år. I samme dom ble søkeren ilagt en bot på kr. 5000.

I august 2014 ble han på nytt idømt betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år. Han ble i samme dom ilagt en bot på kr. 10 000.

I mai 2015 blir han ilagt en ny bot på kr. 5 000.

I februar 2016 søker han om permanent oppholdstillatelse.

Søknaden om permanent oppholdstillatelse behandles i mars 2016:

  • Dommen fra mai 2010: Bøter som er eldre enn to år gir etter praksis ikke tilleggstid. Boten tas derfor ikke med i beregningen. Betinget fengsel i 45 dager gir ett års tilleggstid. I dette tilfellet er det mer enn fem år siden dommen, og forholdet gir ikke tilleggstid.

  • Dommen fra august 2014: Boten på 10 000 kr gir isolert sett en tilleggstid på to år, jf. utf. § 11-5 tredje ledd. Betinget fengsel i 45 dager gir isolert sett ett års tilleggstid. I henhold til forvaltningspraksis tar man utgangspunkt i det forholdet som isolert sett gir lengst tilleggstid. Deretter halveres tilleggstiden som de øvrige reaksjonene isolert sett ville gitt. Boten på kr. 10 000 gir da utgangspunktet for beregningen. Tilleggstiden for betinget fengsel halveres og legges til. Tilleggstiden blir da samlet to år og seks måneder.

  • Boten fra mai 2015 gir isolert sett en tilleggstid på ett år.

Samlet beregning: Vi tar utgangspunkt i den reaksjonen som gir lengst tilleggstid. Deretter halverer vi tilleggstiden for de øvrige reaksjonene, og legger denne tiden til. Som nevnt under punkt 6.4, setter ordlyden i § 11-5 tiende ledd en skranke for hvor mye tilleggstid vi skal ilegge på bakgrunn av flere forhold. ”Noe lengre” tilsier at vi ikke kan ilegge så mye som det dobbelte av hovedreaksjonen, uansett hvor mange forhold som foreligger.

Tilleggstiden for dette tilfellet blir da 2 år og seks måneder. Boten fra mai 2015 får ikke betydning, ettersom gjentatte bøter gir maksimum to års tilleggstid, jf utf. § 11-5 fjerde ledd.

Den siste straffbare handlingen ble begått før det tidspunktet søkeren ellers ville fylt vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Uten tilleggstid kunne søkeren fylt vilkårene for permanent oppholdstillatelse i februar 2016, da søknaden ble fremsatt. Dette tidspunktet gir da utgangspunktet for beregningen av tilleggstiden, jf. Utf. § 11-5 siste ledd:

Tilleggstiden utløper i august 2018.

I dette tilfellet utløper prøvetiden før utløpet av tilleggstiden og prøvetiden får dermed ikke betydning.

7. Gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og avsluttende prøver

Søkere som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, skal dokumentere å ha gjennomført pliktig opplæring, eller at han eller hun er fritatt fra kravet. Søkere som har registrert sin søknad om permanent oppholdstillatelse i Søknadsportalen (SPN) den 17. desember 2016 eller senere, skal i tillegg dokumentere å ha bestått prøve i norsk muntlig på minimum nivå A1 og avsluttende prøve i samfunnskunnskap på valgfritt språk. Kravene gjelder ikke søkere som er fritatt fra å avlegge de avsluttende prøvene.

Antall timer en søker har plikt til å gjennomføre fremgår av introduksjonsloven § 17. Hvor mange timer en søker har plikt til å gjennomføre varierer, avhengig av når vedkommende fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og på hvilket grunnlag tillatelsen ble gitt. Informasjon om hvilke krav som gjelder for ulike grupper, finnes også på udi.no.

Informasjon om hvilke krav som gjelder for den aktuelle søker, skal videre fremgå av DUF, under fanen « Underv. Intro.» Feltene som viser pliktig opplæring, gir informasjon om antall timer søker har plikt til å gjennomføre. Vær oppmerksom på at feltene som viser om søkeren er fritatt fra plikt til opplæring eller prøver, og feltene som viser hvor mange timer opplæring som er gjennomført ikke alltid er oppdaterte. Søker må selv legge frem dokumentasjon på fritak, opplæring eller resultat på prøver som ikke fremgår av DUF.

Dersom gjennomført norskopplæring og prøver eller unntak fra krav til opplæring og prøver er registrert i DUF, behøver politiet ikke å innhente ytterligere dokumentasjon. Dersom opplysninger om gjennomført opplæring eller fritak ikke er registrert i DUF, og søker ikke har levert tilstrekkelig dokumentasjon, skal politiet informere søker om at søknaden kan bli avslått.

Kravet til antall timer opplæring en søker har rett og plikt til å gjennomføre, kan endre seg dersom en søker endrer oppholdsgrunnlag. For eksempel vil kravet til antall timer øke dersom en person som først har tillatelse i familiegjenforening med en faglært, får tillatelse i familiegjenforening med en person som har permanent oppholdstillatelse. Kravet og retten øker i det søkeren får fornyet sin oppholdstillatelse og altså først etter at hovedpersonen har endret oppholdsgrunnlag fra tillatelse som faglært til permanent oppholdstillatelse. Endringen i krav til antall timer skal i utgangspunktet fremgå av DUF. Se kapittel 4 i G-01/2016 Rundskriv til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

7.1 Dokumentasjon på gjennomført opplæring

Gjennomført opplæring ved følgende opplæringssteder er godkjent:

  • kommunalt voksenopplæringssenter

  • opplæringstilbyder som kommunen har inngått avtale med

  • studieforbund og nettskoler som er godkjent med hjemmel i voksenopplæringsloven

  • folkehøgskoler som er godkjent ifølge folkehøgskoleloven

  • universitet og høgskoler som er godkjent med hjemmel i universitets- og høgskoleloven

  • privat tilbyder godkjent av Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). VOX har en oversikt over de private tilbyderne som til enhver tid er godkjente på sine hjemmesider.

Dersom opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er gjennomført av den kommunale voksenopplæringen, skal søkeren dokumentere gjennomført opplæringen med deltakerbevis fra kommunen.Dersom norskopplæringen er gitt av en godkjent tilbyder, har kommunen ikke plikt til å registrere norskopplæringen. Søkeren må da dokumentere gjennomført opplæring ved å fremlegge dokumentasjon fra tilbyderen på gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Deltakere som får opplæring av en privat tilbyder på oppdrag for en kommune, skal i utgangspunktet registreres av kommunen i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

7.2 Dokumentasjon på bestått prøve i norsk muntlig- prøver som er godkjent

  • Norskprøven fra Vox (med resultatet A1, A2, B1 eller B2)

  • Norskprøve 1, 2 eller Norskprøve 3 (prøvene ble erstattet med Norskprøven i 2014 og gjennomføres ikke lenger)

  • Bergenstesten

  • Trinn 3-eksamen

  • Prøve i tegnspråklig kommunikasjon med resultatet A1, A2, B1 eller B2

7.3 Dokumentasjon på bestått prøve i samfunnskunnskap- prøver som er godkjent

  • Avsluttende prøve i samfunnskunnskap (alle språk)

7.4 Fritak fra kravet om gjennomført opplæring og avsluttende prøver

Regler for fritak fra kravet om opplæring i norsk og samfunnskunnskap fremgår av Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere kapittel 2. Regler for fritak fra å avlegge prøve fremgår av forskriften § 20.

UDI og politiet har myndighet til å gjøre fritak fra kravet om opplæring i norsk dersom søker har bestått prøve i norsk muntlig og skriftlig på minimum nivå A2 eller tilsvarende. UDI og politiet har myndighet til å frita fra kravet om opplæring i samfunnskunnskap dersom søker har bestått prøven i samfunnskunnskap på norsk.

Søkere som fyller vilkår for fritak av andre grunner, må søke om fritak fra kommunen. Søkere som har fått vedtak fra kommunen om fritak fra krav til opplæring og/eller prøver, skal legge ved dokumentasjon på fritak.

Søkere som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk er også fritatt fra prøve i norsk muntlig.

Søkere som er fritatt fra opplæring i samfunnskunnskap er fritatt fra kravet om å bestå prøven i samfunnskunnskap.

8. Permanent oppholdstillatelse til barn

Barn født i Norge av foreldre som oppholder seg i Norge kan på visse vilkår innvilges permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid, jf. utf. § 11-1 annet ledd første punktum. Foreldrene må ha fremsatt søknad om permanent oppholdstillatelse innen barnets første leveår, og begge foreldrene må enten ha eller ha søkt og fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Dersom en av foreldrene har forelderansvaret alene er det kun denne forelderen som må fylle vilkårene eller ha permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

Annet punktum i utf. § 11-1 annet ledd gjelder adoptivbarn, og retningslinjer for nærmere praktisering av denne bestemmelsen er gitt i RS 2010-002.

9. Når kan politiet fornye en midlertidig oppholdstillatelse?

Når politiet ikke har vedtaksmyndighet skal søknaden om permanent oppholdstillatelse sendes UDI for behandling.

I saker der vilkårene for permanent oppholdstillatelse ikke er oppfylt, men søknaden om permanent oppholdstillatelse er fremmet innen to måneder etter utløpet av tidligere tillatelse, kan politiet fatte vedtak om fornyelse av den tidligere oppholdstillatelsen. Dette forutsetter at vilkårene for fornyelse av tillatelsen forøvrig er oppfylt.

Politiet skal ikke fornye søknader fra personer som er omfattet av GI-14/2016 - revidert instruks om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Se eget rundskriv RS 2016-002 om politiets oversendelse av søknader om permanent oppholdstillatelse der grunnlaget for beskyttelse er bortfalt.

Fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen skal gjøres i saken om permanent oppholdstillatelse.

Det skal fremgå av vedtaket om fornyet oppholdstillatelse at søknad om permanent oppholdstillatelse avgjøres av UDI. Den fornyede oppholdstillatelsen gis fra vedtaksdato. Politiet skal skrive følgende tekst inn i vedtaket om fornyelse:

"Søknad om permanent oppholdstillatelse er innlevert etter utløpet av den tidligere tillatelsen. Dette kan få betydning for når søknaden om permanent oppholdstillatelse kan innvilges."

Politiet skal gi søkeren en kopi av vedtaket om fornyelse. Etter at politiet har fattet vedtak om fornyelse, sendes søknaden om permanent oppholdstillatelse til UDI for behandling.

9.1 Fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse og spørsmålet om gebyr

Politiet skal ikke ta gebyr for første fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen. Dersom søkeren har behov for enda en fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen i påvente av vedtak om permanent oppholdstillatelse, skal det opprettes en ny sak i DUF. Søkeren skal betale gebyr for denne fornyelsen.

I tilfeller hvor søknaden om permanent oppholdstillatelse må berostilles fordi søkeren er mistenkt eller siktet for straffbart forhold, skal søkerens midlertidige oppholdstillatelse fornyes dersom vilkårene for fornyelse er oppfylt. Det skal ikke tas gebyr for fornyelsen. Dersom søkeren har behov for å fornye den midlertidige oppholdstillatelsen flere ganger i påvente av at søknaden om permanent oppholdstillatelse kan avgjøres, skal søkeren betale gebyr for disse fornyelsene.

10. Innvilgelse av permanent oppholdstillatelse: Oppholdskort

Når permanent oppholdstillatelse innvilges, skal det utstedes oppholdskort til søkeren. Det skal ikke utstedes oppholdskort dersom søkeren er borger av et EU/EØS-land. Personer som har permanent oppholdstillatelse gis oppholdskort for to år av gangen, og må derfor etter to år bestille nytt oppholdskort i Søknadsportalen. Ved innvilgelse av permanent oppholdstillatelse skal søkeren informeres om at kortet må fornyes etter to år, og at det er politiet som fornyer oppholdskort. Personer som har etikett i passet og som ønsker oppholdskort må også bestille dette gjennom Søknadsportalen. Det politiet som utsteder oppholdskort. Se RS 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort med elektronisk lagret biometri som gir retningslinjer for oppholdskort og gebyr.

Ved senere fornyelser av oppholdskortet, må politiet kontrollere at utlendingen ikke har hatt så mye utenlandsopphold at den permanente oppholdstillatelsen er bortfalt, jf. utf. § 11-8 første ledd og RS 2010-045 Bortfall av permanent oppholdstillatelse – utlendingsloven § 62 sjette ledd, jf. utlendingsforskriften § 11-8. I tilfeller hvor politiet vurderer at tillatelsen kan være bortfalt, skal politiet fornye oppholdskortet før saken oversendes UDI for vurdering. Den permanente oppholdstillatelsen er i behold inntil det fattes endelig vedtak om bortfall av den permanente oppholdstillatelsen.

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for permanent oppholdstillatelse, reisedokument og statsborgerskap

Siste endringer
  • Opphevet: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (01.09.2017)

    Rundskrivet oppheves etter å ha blitt slått sammen med RS 2011-043 og deler av RS 2012-008 til nytt RS 2017-006 Forberedelse og behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62.

  • Endret: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (22.02.2017)

    Punkt 7.3 er oppdatert som følge av at "Statsborgerprøven" ikke lenger godkjennes som dokumentasjon på krav om bestått prøve i samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse.

  • Endret: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (01.01.2017)

    Rundskrivets punkt 7 er oppdatert i tråd med nye krav til prøver i norsk og samfunnskunnskap. Også punkt 6 er oppdatert med regler for beregning av tilleggstid. Endringene trer i kraft 1. januar 2017, og gjelder for søknader fremmet 17. desember 2016 eller senere.

  • Endret: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (01.10.2016)

    Endringer i retningslinjer grunnet Innstramninger II og nytt vilkår i utlendingsloven § 62 andre ledd: En søknad om permanent oppholdstillatelse kan avslås dersom det foreligger tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn, herunder at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet. Nytt vilkår innebærer også at utl. § 62 nåværende annet til sjette ledd blir tredje til syvende ledd. I revidert RS er hjemler oppdatert og det er lagt til et nytt punkt 3.3 som gjelder det nye vilkåret.

  • Endret: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (01.01.2016)

    Rundskrivet er endret i tråd med endringer i utlendingsloven §§ 17, 27b, 66, 67 og 68, som følge av endrede strafferammer i straffeloven av 2005. Det er gjort endringer i form av hjemmelsoppdateringer.

  • Endret: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (29.09.2014)

    Rundskrivet som gjelder for UDI og politiet er revidert. Informasjonen om politiets vedtaksmyndighet er flyttet fra punkt 9 til punkt 2, og perioden politiet har vedtakskompetanse i saker der søknaden om permanent oppholdstillatelse er fremmet for sent, er utvidet fra to til tre måneder etter utløpet av den midlertidige oppholdstillatelsen, se punkt 2. Videre er punkt 6.1 endret, og det er tatt inn et nytt punkt 9.1 om gebyr, og et nytt punkt 10 om oppholdskort i forbindelse med innvilgelse av permanent oppholdstillatelse.

  • Endret: RS 2010-062 Retningslinjer for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse (06.09.2013)

    Rundskrivet er revidert med blant annet retningslinjer for vurdering av kravet om gjennomført norskopplæring etter introduksjonsloven. Det har også fått et punkt 8 om permanent oppholdstillatelse til barn, og mer utfyllende retningslinjer for beregning av tilleggstid etter utf. § 11-5.

    Rundskrivet er også endret slik at politiet kan innvilge søknader om permanent oppholdstillatelse som er fremmet mindre enn to måneder etter utløpet av tidligere tillatelse.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen