Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Attention Opphevede og utdaterte dokumenter

UDI rundskriv

RS 2010-141
Dokument-ID : RS 2010-141
Saksnummer : 09/5404
Dokumentdato : 04.01.2010
Mottakere :

Politimestrene
Utenriksstasjonene
Alle i Utlendingsdirektoratet

Oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for rundskrivet

1.2 Formål med rundskrivet

1.3 Definisjon av menneskehandel

2. Rettslig utgangspunkt

3. Realitetsbehandling

4. Felles kriterier for innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3

4.1 Søkeren kan ikke ha lovlig opphold i landet

4.2 Unntak fra kravet om at søkeren ikke kan ha lovlig opphold i landet

4.3 Særlig om utlendinger som søker beskyttelse i Norge

4.4 Utlending som har visum eller oppholdstillatelse utstedt av norske utlendingsmyndigheter

4.5 Utlending som er utvist eller det er grunnlag for å vurdere vedkommende utvist

4.5.1 Dersom det er grunnlag for å vurdere utlendingen utvist

4.5.2 Dersom utlendingen er utvist

4.6 Unntak fra kravet om dokumentert og sannsynliggjort identitet

4.7 Registrert adresse for personer som søker oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3

5. Spesielle kriterier for å få refleksjonsperiode – seks måneders tillatelse uten rett til fornyelse

5.1 Utgangspunkt

5.2 Holdepunkter for at utlendingen må antas være utsatt for menneskehandel

5.3 Holdepunkter for at utlendingen i løpet av refleksjonsperioden er innstilt på å motta hjelp og følge opp tiltak som tilbys

5.4 Tillatelsens innhold

6. Spesielle kriterier for å få midlertidig oppholdstillatelse – ett års tillatelse med mulighet for fornyelse

6.1 Utgangspunkt

6.2 Kriterier for oppholdstillatelsen

6.3 Tillatelsens innhold

6.4 Fornyelse

7. Etter utløpet av oppholdstillatelsen

8. Tillatelse til å returnere etter utenlandsopphold

8.1 Utlending uten gyldig reisedokument

8.2 Utlending med gyldig reisedokument

9. Familieinnvandring

9.1 Særlig om barn som oppholder seg i hjemlandet

10. Tilbakekall

11. Saksbehandlingen

11.1 Saksforberedelse hos politiet

11.2 Saksopprettelse og oversendelse av sak fra politiet

11.3 Vedtaksmyndighet og ansvar for behandling av søknader etter utlendingsforskriften § 8-3

11.4 Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

12. Statistikk og rapportering

1. Innledning

Dette rundskrivet omhandler personer som antas å være utsatt for menneskehandel og som ikke har lovlig opphold i Norge. Rundskrivet omhandler ikke personer som søker beskyttelse og vitner i sak om menneskehandel[1].

I henhold til regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009 vil personer som er utsatt for menneskehandel kunne tilbys bistand og beskyttelse fra ulike etater. Slike tilbud vil ikke bli omtalt i dette rundskrivet.

1.1 Bakgrunn for rundskrivet

Regjeringen la frem en handlingsplan mot menneskehandel ”Stopp menneskehandelen” for perioden 2006 til 2009. Denne handlingsplanen var en videreføring av handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003-2005. Et av tiltakene i handlingsplanen var å utvide ordningen med såkalt refleksjonsperiode for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel og som ikke har lovlig opphold i Norge.

Ny utlendingslov, lov av 15. mai 2008 (utlendingsloven), og ny utlendingsforskrift, forskrift av 23. oktober 2009 (utlendingsforskriften), trådte i kraft 1. januar 2010. I den forbindelse har Arbeids- og inkluderingsdepartementet i utlendingsforskriftens § 8-3 gitt en ny bestemmelse som regulerer adgangen til å innvilge oppholdstillatelser for ofre for menneskehandel.

Bestemmelsen regulerer rettstilstanden i samsvar med praksis[2] etter instruks om midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel, AI 2006-010 [3].

Instruksens formål var å tilrettelegge for at personer som antas å være utsatt for menneskehandel skulle bryte med miljøet bak menneskehandelen. Videre var intensjonen å tilrettelegge for at bakmenn skulle kunne straffeforfølges.

Instruksen skilte mellom midlertidig tillatelse som gis for seks måneder og som ikke kan fornyes, og midlertidig tillatelse som gis med varighet inntil ett år av gangen som kan fornyes. I rundskrivet skilles disse tillatelsene ved at den første tillatelsen viderefører navnet refleksjonsperiode, mens tillatelsen som gis for opptil ett år blir omtalt som midlertidig oppholdstillatelse. Målgruppen for begge tillatelsene er personer som antas å være utsatt for menneskehandel, der fokus er å yte god bistand og beskyttelse.

Begge tillatelsestypene er midlertidige og av begrenset art. Når vedkommende ikke lenger har krav på tillatelse i medhold av forskriftens § 8-3, skal det etter søknad vurderes hvorvidt vedkommende bør innvilges oppholdstillatelse etter utlendingslovens alminnelige regler.

1.2 Formål med rundskrivet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i utlendingsforskriftens § 8-3 første og annet ledd gitt Utlendingsdirektoratet (UDI) hjemmel til å gi retningslinjer for når en utlending kan innvilges en refleksjonsperiode, oppholdstillatelse eller en fornyelse av tillatelser.

Formålet med dette rundskrivet er å klargjøre forskriftbestemmelsens innhold og de særskilte saksbehandlingsrutiner som skal følges ved søknad om refleksjonsperiode og midlertidig oppholdstillatelse i medhold av forskriften. Videre er det et formål med rundskrivet å sikre effektiv saksflyt og rask behandling av søknader etter utlendingsforskriftens § 8-3.

1.3 Definisjon av menneskehandel

Definisjonen på menneskehandel fremgår av straffeloven § 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, og tilleggsprotokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (2000), også kalt Palermo-protokollen.

Etter denne definisjonen foreligger det menneskehandel når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter noen til

  1. prostitusjon eller andre seksuelle formål
  2. tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging
  3. krigstjeneste i fremmed land eller 
  4. fjerning av vedkommendes organer, eller forleder noen til å la seg bruke til slike formål.

Utnyttig eller forledelse av personer under 18 år til de angitte formål anses som menneskehandel uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt, jf. Palermo-protokollen artikkel 3 bokstav c.

Menneskesmugling og menneskehandel er ofte tett knyttet opp mot hverandre. Begrepene omhandler imidlertid to forskjellige forhold som i denne sammenheng må holdes fra hverandre. Der intensjonen med menneskesmugling begrenser seg til ulovlig grensepassering, er formålet med menneskehandel at ofrene skal utnyttes etter ankomst til det stedet de føres til. Menneskehandel krever heller ikke en grensepassering, men kan finne sted innenfor et lands grenser. Menneskehandel finner ofte sted i forbindelse med irregulær migrasjon.

2. Rettslig utgangspunkt

Dersom en utlending søker oppholdstillatelse etter forskriftens § 8-3 skal det foretas en vurdering av om vedkommende kan få en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d, jf. utlendingsforskriften § 8-3. Vilkåret for en slik tillatelse er at det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.

I denne vurderingen skal det legges avgjørende vekt på om vedkommende fyller vilkårene i utlendingsforskriften § 8-3, som er nærmere presisert i dette rundskrivet.

3. Realitetsbehandling

Alle søknader om refleksjonsperiode, midlertidig oppholdstillatelse eller familieinnvandring med barn skal realitetsbehandles i medhold av unntaksregelen i utlendingsloven § 56 tredje ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-1 fjerde ledd.

4. Felles kriterier for innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3

4.1 Søkeren kan ikke ha lovlig opphold i landet

Følgende grupper har lovlig opphold i henhold til dette rundskrivet og omfattes således ikke av forskriften:

  • Personer som har gyldig tillatelse til opphold i Norge utstedt av norske myndigheter (se likevel punkt 4.2).
  • Personer som har søkt om beskyttelse og som har lovlig opphold i påvente av endelig avgjørelse i saken. Dette betyr at utlendingen enten avventer Utlendingsdirektoratets behandling av saken eller har fått utsatt iverksettelse i påvente av at Utlendingsnemnda skal behandle en klage eller omgjøringsbegjæring (se likevel punkt 4.3).

4.2 Unntak fra kravet om at søkeren ikke kan ha lovlig opphold i landet

EU/EØS-borgere med lovlig opphold og utlendinger med oppholdstillatelse utstedt av et annet Schengen-land omfattes av utlendingsforskriften § 8-3.

4.3 Særlig om utlendinger som søker beskyttelse i Norge

Personer som har lovlig opphold i landet i påvente av behandlingen av søknad om beskyttelse, omfattes i utgangspunktet ikke av ordningen med oppholdstillatelse (refleksjonsperiode) eller midlertidig oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse kan imidlertid innvilges i medhold av utlendingsforskriften § 8-3 dersom søknad om beskyttelse trekkes og de spesielle kriteriene for tillatelsen foreligger, se punkt 5 og punkt 6. Søknad om beskyttelse kan senere gjenopptas.

Personer som har fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og fyller de spesielle kriteriene for oppholdstillatelsen, har som utgangspunkt ikke tilgang til en tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3. Dette gjelder imidlertid ikke dersom opplysningene om menneskehandel ikke forelå under søknadsbehandlingen, og søkeren ikke kan klandres for at disse opplysningene ikke er fremkommet tidligere. Eksempel på dette kan være at søkeren anfører å ha blitt tvunget til å søke beskyttelse på annet grunnlag av sine bakmenn for å få lovlig opphold i Norge, eller har vært så truet av nettverket bak menneskehandelen at vedkommende ikke har lagt frem opplysningene om menneskehandel tidligere.

4.4 Utlending som har visum eller oppholdstillatelse utstedt av norske utlendingsmyndigheter

Dersom en person oppholder seg i landet på visum eller andre oppholdstillatelser utstedt av norske utlendingsmyndigheter, og ønsker en tillatelse etter forskriftens § 8-3, må den opprinnelige tillatelsen bli tilbakekalt.

Dette gjøres ved at utlendingen i forbindelse med søknad om refleksjonsperiode eller midlertidig oppholdstillatelse, legger ved et skriv der det tydelig fremgår at han/hun ønsker at den opprinnelige tillatelsen skal tilbakekalles.

4.5 Utlending som er utvist eller det er grunnlag for å vurdere vedkommende utvist

4.5.1 Dersom det er grunnlag for å vurdere utlendingen utvist

En utlending som søker tillatelse etter forskriftens § 8-3, kan ha brutt utlendingsloven eller blitt ilagt straff for forhold som antas å ha sammenheng med omstendigheter knyttet til menneskehandelsituasjonen. Dette vil typisk være ulovlig grensepassering, fremvisning av uriktig identitetspapirer eller straffbare handlinger begått for å unnslippe tvangssituasjonen og bakmenn.

Dersom det er sammenheng mellom utvisningsgrunnlaget og menneskehandelssituasjonen, skal utvisningssaken vurderes henlagt og tillatelse innvilges forutsatt at kriteriene etter forskriften er oppfylt, jf. Europarådskonvensjonen[4] art 26.

4.5.2 Dersom utlendingen er utvist

Dersom utlendingen er utvist og vedkommende søker refleksjonsperiode, skal utvisningsvedtaket ikke iverksettes mens utlendingen oppholder seg i Norge i tillatelsesperioden, dersom grunnlaget for tillatelse etter forskriften foreligger, jf. Europarådskonvensjonen art. 13 nr 1.

4.6 Unntak fra kravet om dokumentert og sannsynliggjort identitet

For å få innvilget en tillatelse etter utlendingsforskriftens § 8-3 stilles ikke krav om dokumentert eller sannsynliggjort identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12 annet ledd.

Utlendingsdirektoratet må i tråd med gjeldende retningslinjer[5] allikevel avgjøre om det er sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er korrekte.

Hvorvidt søkerens identitet skal anses sannsynliggjort, beror på en konkret helhetsvurdering av framlagte dokumenter i saken og øvrige opplysninger.

4.7 Registrert adresse for personer som søker oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3

En utlending som har søknad om oppholdstillatelse under behandling plikter å oppgi adressen vedkommende faktisk er bosatt på til norske utlendingsmyndigheter, jf. utlendingsloven § 19 annet ledd første punktum, jf. utlendingsforskriften § 4-23.

Det er viktig at utlendingen til enhver tid står registrert med riktig og reell adresse. Det vises her til at registrering av riktig adresse er ansett som viktig for utsending av automatiske meldinger, oppsporingsarbeid i forbindelse med retur, kontrollhensyn for utlendingsmyndighetene og av hensyn til effektiviteten i utlendingsforvaltningen.

En adresse skal ikke inneholde opplysninger som strider mot personopplysningsloven, jf. personopplysningslovens § 2 punkt 8. Dette innebærer at det for eksempel ikke skal registreres i DUF (Datasystem for utlendings- og flyktningsaker) at personen har adresse ved et angitt fengsel eller en institusjon.

Registrering av adresse i DUF er nærmere regulert i gjeldende retningslinjer for slike registreringer.[6]

5. Spesielle kriterier for å få refleksjonsperiode – seks måneders tillatelse uten rett til fornyelse

5.1 Utgangspunkt

Det skal alltid foretas en konkret helhetsvurdering innenfor rammen av utlendingsforskriftens § 8-3 første ledd.

Intensjonen med tillatelsen etter denne bestemmelsen er at det skal tilrettelegges for at søkeren på sikt skal kunne bryte med miljøet bak menneskehandelen. Ved vurderingen av om søkeren oppfyller kriteriene for å få innvilget refleksjonsperiode, skal det legges avgjørende vekt på om det foreligger holdepunkter for at vedkommende er utsatt for menneskehandel og at vedkommende er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys.

5.2 Holdepunkter for at utlendingen må antas være utsatt for menneskehandel

Et kriterium for å innvilge tillatelse er at det foreligger holdepunkter for at vedkommende er utsatt for menneskehandel.

Dersom det foreligger en rapport fra andre offentlige organer eller hjelpeapparat som mener at vedkommende er utsatt for menneskehandel, skal denne rapporten som hovedregel legges til grunn som tilstrekkelig for å anse vedkommende som utsatt for menneskehandel.

Dersom søkeren anser seg som utsatt for menneskehandel, og det ikke foreligger holdepunkter for det motsatte, skal dette legges til grunn som tilstrekkelig for å anse vedkommende som utsatt for menneskehandel. Dette gjelder selv om det ikke foreligger rapport fra andre offentlige organer eller hjelpeapparat.

5.3 Holdepunkter for at utlendingen i løpet av refleksjonsperioden er innstilt på å motta hjelp og følge opp tiltak som tilbys

Det er videre et kriterium for å innvilge tillatelse at det foreligger holdepunkter for at vedkommende i løpet av refleksjonsperioden er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys.

Med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for at vedkommende ikke vil motta den hjelp og følge opp de tiltak[7] som tilbys, skal det legges til grunn at søkeren oppfyller dette kriteriet.

Det er ikke et krav at utlendingen har vært i kontakt med andre offentlige organer eller hjelpeapparat forut for søknaden.

5.4 Tillatelsens innhold

Refleksjonsperiode innvilges i medhold av utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d, jf. utlendingsforskriften § 8-3 første ledd. Det gjøres unntak fra kravet til underhold og bolig, jf. utlendingsloven § 58, jf utlendingsforskriften § 10-7 flg.

En refleksjonsperiode kan ikke fornyes eller danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-22. Refleksjonsperiode danner heller ikke grunnlag for familieinnvandring med unntak av mindreårige barn under visse forutsetninger, se punkt 9.

Tillatelsen skal begrenses til kun å gjelde Norge. Tillatelsen vil således ikke gi rett til å reise inn i andre Schengen-land, jf. utlendingsforskriften § 8-3 tredje ledd første punktum.

6. Spesielle kriterier for å få midlertidig oppholdstillatelse – ett års tillatelse med mulighet for fornyelse

6.1 Utgangspunkt

Det skal alltid foretas en konkret helhetsvurdering innenfor rammen av utlendingsforskriftens § 8-3 annet ledd.

Formålet med tillatelsen etter dette punktet er særlig å tilrettelegge for at straffeforfølgning av bakmenn kan finne sted. Etter en konkret vurdering kan Utlendingsdirektoratet innvilge en tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d, jf. utlendingsforskriften § 8-3 annet ledd første eller annet punktum.

6.2 Kriterier for oppholdstillatelsen

Ved vurderingen av om søkeren oppfyller kriteriene for midlertidig oppholdstillatelse, skal det særlig legges vekt på om følgende kriterier er oppfylt:

  • Utlendingen må ha brutt med miljøet bak menneskehandelen
  • Utlendingen må ha politianmeldt bakmennene for menneskehandelen
  • Politiet etterforsker saken eller de har innledet straffeforfølging mot bakmenn i saken
  • Politi eller påtalemyndighet anser utlendingens tilstedeværelse i Norge som nødvendig for å gjennomføre etterforskningen eller straffesaken.

Kriteriene er kumulative.

Det er en forutsetning av opplysningene er bekreftet av politiet. Det må derfor foreligge en rapport fra politiet hvor det fremgår at ovennevnte kriterier er oppfylt. Dersom kriteriene ikke er oppfylt, skal det fremgå hvilke kriterier som ikke er oppfylt og hvorfor. Foreligger det forhold som tilsier at tillatelsen bør gis med kortere gyldighetstid enn 12 måneder, må også dette fremgå av rapporten. Se om saksforberedelse hos politiet i punkt 11.1.

6.3 Tillatelsens innhold

Midlertidig oppholdstillatelse innvilges i medhold av utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d, jf. utlendingsforskriften § 8-3 annet ledd første eller annet punktum. Det gjøres unntak fra kravet til underhold og bolig, jf. utlendingsloven § 58, jf utlendingsforskriften § 10-7 flg.

Tillatelsen kan fornyes, men danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-22. Tillatelsen danner heller ikke grunnlag for familieinnvandring med unntak av mindreårige barn under visse forutsetninger, se punkt 9.

Tillatelsen skal begrenses til kun å gjelde Norge. Tillatelsen vil således ikke gi rett til å reise inn i andre Schengen-land, jf. utlendingsforskriften § 8-3 tredje ledd første punktum.

6.4 Fornyelse

Tillatelsen etter utlendingsforskriften § 8-3 annet ledd kan fornyes inntil et år av gangen. Søknad om fornyelse skal fremmes ved det politidistrikt hvor anmeldelse er levert inn eller der hvor det er reist straffesak, med mindre dette vil medføre uforholdsmessig store belastninger for søker, jf. punkt 11.1 første avsnitt.

Politidistriktet oversender saken til Utlendingsdirektoratet slik som beskrevet i punkt 11.1.

En utlending som søker fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen har rett til opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort, dersom søknaden leveres inn senest en måned før utløpet av tillatelsen, jf. utlendingsloven § 61 sjette ledd.

7. Etter utløpet av oppholdstillatelsen

Dersom vedkommende ikke lenger fyller kriteriene til tillatelse etter utlendingsforskriften, skal søknaden avslås. Utlendingen henvises til å søke oppholdstillatelse etter lovens alminnelige regler.

8. Tillatelse til å returnere etter utenlandsopphold

En oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 gir kun rett til opphold i Norge, jf. § 8-3 tredje ledd første punktum. Det er således en forutsetning at utlendingen oppholder seg i Norge i tillatelsesperioden. Se punkt 5.4 og 6.3.

Dersom utlendingen ønsker å reise ut av Norge i tillatelsesperioden må vedkommende fremme søknad om dette, jf. § 8-3 tredje ledd annet punktum.

For at oppholdet i utlandet ikke skal danne grunnlag for tilbakekall av tillatelsen, må direktoratet på forhånd ha gitt utlendingen et samtykke til utreisen. Søknad om et slikt samtykke må begrunnes og fremmes overfor politiet, jf. § 8-3 fjerde ledd.

Tillatelse til å reise ut av Norge mens utlendingen har en fortsatt gjeldende refleksjonsperiode eller midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, skal gis kun unntaksvis og når tungtveiende årsaker taler for det. Et eksempel kan være i forbindelse med begravelse til nære familiemedlemmer.

8.1 Utlending uten gyldig reisedokument

Dersom utlendingen har fått samtykke til å reise ut av Norge under tillatelsesperioden og ikke har reisedokument eller nasjonalitetspass, må vedkommende via politiet fremme en søknad om utlendingspass for en enkeltreise.

Vilkårene for å få innvilget utlendingspass er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd.

Dersom det er tvil om utlendingens identitet skal søknad om utlendingspass som hovedregel avslås. Dersom utlendingens identitet ikke er sannsynliggjort, jf. punkt 4.5, kan utlendingspass allikevel innvilges når ”særlige grunner” tilsier dette, for eksempel hvis det foreligger særlig sterke velferdsgrunner for at utlendingen skal kunne foreta en enkeltstående reise.

8.2 Utlending med gyldig reisedokument

Dersom utlendingen har fått samtykke til å reise ut av Norge under tillatelsesperioden og har gyldig reisedokument eller nasjonalitetspass, må vedkommende få utstedt et visum i forkant av innreisen dersom det er behov for det. Visum utstedes etter søknad ved utenriksstasjon.

9. Familieinnvandring

Innvilgelse av tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 danner i utgangspunktet ikke grunnlag for familieinnvandring. Det åpnes imidlertid for at mindreårige barn av utlendingen på ellers vanlige vilkår kan gis familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 42, jf. utlendingsforskriften § 9-6 tredje ledd.

Det gjøres unntak fra kravet til underhold og bolig, jf. utlendingsloven § 58, jf. utlendingsforskriften § 10-7 flg.

Barnets tillatelse vil gjelde så lenge forelderens tillatelse løper og med de samme begrensninger som forelderens tillatelse.

Tillatelsen kan fornyes for maksimalt ett år av gangen når forelderens grunnlag for tillatelse etter forskriftens § 8-3 fremdeles foreligger.

Ved opprettelse, oversendelse og behandling av søknad om familieinnvandring for mindreårige barn av en utlending med tillatelse i medhold av forskriftens § 8-3, skal de saksbehandlingsrutiner som er beskrevet i punkt 11 gjelde.

9.1 Særlig om barn som oppholder seg i hjemlandet

Kriteriene for å få innvilget tillatelse til familieinnvandring er at politiet mener det er en konkret og alvorlig fare for barnets sikkerhet i hjemlandet, og det ikke kan forventes at barnet vil få nødvendig hjelp i hjemlandet. Denne vurderingen må politiet nedtegne i en rapport som vedlegges saken.

Barn som oppholder seg i hjemlandet kan gis familieinnvandring på ellers vanlige vilkår, jf. punkt 9.

Utgangspunktet er at søknaden om familieinnvandring skal fremmes via norsk utenriksstasjon i det land barnet er borger av.

I enkelte tilfeller kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at den som har tillatelse etter forskriften søker på vegne av barnet og fremmer søknaden fra Norge. Vilkårene for dette er nærmere regulert i gjeldende retningslinjer.[8]

10. Tilbakekall

Dersom det er åpenbart at vilkårene for tillatelsen ikke foreligger, bør det vurderes om tillatelsen skal trekkes tilbake. Dette innebærer at det må foreligge klare holdepunkter for at vedkommende ikke er utsatt for menneskehandel og/eller ikke er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys. En midlertidig oppholdstillatelse kan også vurderes å bli trukket tilbake dersom det fremkommer opplysninger om at utlendingen ikke har brutt med miljøet bak menneskehandelen.

Det samme gjelder dersom det foreligger indikasjoner på misbruk av tillatelsen. Opphold utenfor Norge i den perioden tillatelsen gjelder, vil kunne anses som en indikasjon på misbruk av tillatelsen. Det samme vil kunne gjelde dersom vedkommende i refleksjonsperioden for eksempel har utnyttet andre i prostitusjon.

Ved vurdering av tilbakekall av en tillatelse etter forskriftens § 8-3 forutsettes at politi/ påtalemyndighet på forhånd er konferert slik at tilbakekallet ikke vil være til hinder for etterforskningen eller straffeforfølging i saken. Se punkt 6.2.

11. Saksbehandlingen

11.1 Saksforberedelse hos politiet

Søknad om refleksjonsperiode leveres inn ved det politistrikt hvor utlendingen oppholder seg. Søknad om midlertidig oppholdstillatelse skal i utgangspunkt leveres ved det politidistrikt hvor anmeldelse er levert inn, eller der hvor det er reist straffesak. Dersom dette vil medføre uforholdsmessig store belastninger for søker, kan vedkommende levere søknad ved det politidistrikt hvor utlendingen oppholder seg.

Utlendingen må selv, eventuelt med bistand fra en hjelpeorganisasjon eller advokat fremme og signere søknaden. Det bør fremkomme hvem som har bistått i søknadsprosessen.

Søknaden fylles ut på ordinær søknadsblankett. Det må fremkomme av søknaden om det gjelder søknad om refleksjonsperiode, midlertidig oppholdstillatelse, fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse eller familieinnvandring med en som har tillatelse etter forskriften.

Dersom utlendingen ikke kan dokumentere sin identitet som nevnt i punkt 4.5, skal politiet ta fingeravtrykk av vedkommende, jf. utlendingsloven § 100, jf. utlendingsforskriften § 18-1 og foreta relevante søk opp mot tilgjengelige registre.

Politiet må undersøke om vedkommende faller inn under noen av kategoriene som er oppstilt i rundskrivet punkt 4. Dersom utlendingen har søkt eller allerede har visum eller annen oppholdstillatelse utstedt av norske utlendingsmyndigheter og ønsker oppholdstillatelse etter utlendingsforskriftens § 8-3, må vedkommende legge ved et skriv i forbindelse med søknaden der det fremgår at søknaden eller den opprinnelige tillatelsen ønskes trukket tilbake. Dette er en forutsetning for å få søknaden vurdert etter utlendingsforskriftens § 8-3, jf. punkt 4.1.

Dersom politiet har opplysninger som ikke fremkommer av søknaden, skal politiet nedtegne disse i en rapport som vedlegges søknaden. I forbindelse med søknad om refleksjonsperiode er det ikke et vilkår at politiet foretar avhør av søkeren. I de tilfellene der det ikke foreligger rapport fra offentlige organisasjoner eller hjelpeapparat, skal politiet påse at det fremkommer av søknaden hvorfor utlendingen anser seg som utsatt for menneskehandel og hvorfor vedkommende ikke har vært i kontakt med offentlige organisasjoner eller hjelpeapparat.

Gjelder søknaden midlertidig oppholdstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse, skal politiet skrive en rapport hvor det fremgår om kriteriene er oppfylt, jf. punkt 6.2. Dersom kriteriene ikke er oppfylt skal det skrives en rapport om hvilke kriterier som ikke er oppfylt og eventuelt hvorfor.

Dersom det foreligger forhold som tilsier at midlertidig oppholdstillatelse bør gis med kortere gyldighetstid enn 12 måneder, må politiet informere Utlendingsdirektoratet om dette i forbindelse med rapporten som vedlegges søknaden.

Før saken oversendes Utlendingsdirektoratet, skal politiet sørge for at den er forberedt som nevnt i dette punkt og at den er tilstrekkelig opplyst.

11.2 Saksopprettelse og oversendelse av sak fra politiet

Når politiet mottar en søknad fra en person som ønsker å søke en tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, må politiet opprette sak i DUF. Saken registreres med tillatelseskoden MOTORDBEGR både i forbindelse med søknad om refleksjonsperiode med hjemmel utlendingsforskriften § 8-3 første ledd, og i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse med hjemmel i utlendingsforskriftens § 8-3 andre ledd.

Ved søknad om utlendingspass, jf. punkt 8, skal politiet opprette sak i DUF med tillatelseskoden RDOKUPSÆRLGRog benytte hjemmelen utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. Saken skal fysisk merkes med ”Søknad om UP – HAST”. Teksten skal understrekes med rød penn. Saken ekspederes deretter til Utlendingsdirektoratet.

Når politiet oversender saken til Utlendingsdirektoratet er det viktig at det kommer tydelig frem at dette er en sak som haster, slik at saken lett kan skilles fra de øvrige saker i Utlendingsdirektoratet.

Politiet skal fysisk merke saken med ”Midlertidig oppholdstillatelse – HAST jf. RS 2010-141”. Teksten skal understrekes med rød penn. Saken ekspederes deretter til Utlendingsdirektoratet.

Ved oversendelse av sak skal politiet samtidig sende en e-post til refleksjonsperiode@udi.no. I denne e-posten skal det i emnefeltet stå: ”Søknad etter RS 2010-141”. Videre skal det av e-posten fremkomme hvilket politidistrikt som har oversendt saken.

En e-post skal ikke inneholde opplysninger som strider mot personopplysningsloven, jf. personopplysningslovens § 2 punkt 8. Dette innebærer at det for eksempel ikke skal registreres saksnummer i DUF på personen som søker om en tillatelse etter utlendingsforskriftens § 8-3.

11.3 Vedtaksmyndighet og ansvar for behandling av søknader etter utlendingsforskriften § 8-3

Utlendingsdirektoratet ved Oppholdsavdelingen, Område for utvisning, har kompetanse og er ansvarlige for behandling av søknader om refleksjonsperiode og midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3.

Utlendingsdirektoratet ved Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker, har kompetanse og er ansvarlige for behandling av søknader om familieinnvandring.

Utlendingsdirektoratet ved Oppholdsavdelingen, Område for statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse og reisedokumenter, har kompetanse og er ansvarlige for behandling av søknader om utlendingspass.

Utlendingsdirektoratet ved Oppholdsavdelingen, Område for visum, arbeidstillatelser og studiesaker, har kompetanse og er ansvarlige for behandling av søknader om visum.

Vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda.

11.4 Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

Så snart saken kommer til Utlendingsdirektoratet, skal arkivet umiddelbart registrere saken og deretter ekspedere den til ansvarlig enhet.

I saker som omhandler menneskehandel, skal tilgangsbegrensinger i DUF vurderes. Skjerming kan være aktuelt dersom saken er spesielt medieutsatt eller fordi personen er volds- eller trusselutsatt.

Vurdering av hvorvidt tilgangsbegrensinger skal iverksettes og eventuell iverksettelse av slike tilgangsbegrensinger skal foretas i samsvar med rutiner for skjerming av personer i DUF nedfelt i gjeldende retningslinjer. [9]

Saksbehandlingen av søknader om refleksjonsperiode og midlertidig oppholdstillatelse skal påbegynnes i løpet av 5 arbeidsdager etter at saken er registrert mottatt hos enheten. Det må så raskt som mulig avklares om alle nødvendige opplysninger og dokumentasjon ligger i saken. Skal politiet innhente flere opplysninger, ekspederes saken til aktuelt politidistrikt uten mappe. Politiet sender de nye opplysningen til Oppholdsavdelingen ved ansvarlig enhet.

Ved innvilgelse av tillatelse, skal det samtidig skrives en bekreftelse på at det er innvilget tillatelse og for hvilken periode tillatelsen gjelder. Kopi av vedtak og bekreftelsen sendes per brev til utlendingen, utlendingens advokat eller den som representerer vedkommende. Saken ekspederes med mappe til aktuelt politidistrikt.

Ved avslag må det fremkomme at avslaget innebærer at utlendingen plikter å forlate Norge. Dette må også registreres i DUF. Saken ekspederes til politidistriktet uten mappe. Saksbehandleren beholder saksmappen i påvente av eventuell begjæring om utsatt iverksettelse og klage. Dersom det er aktuelt å yte særlige returtiltak, skal Utlendingsdirektoratet samordne dette med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

12. Statistikk og rapportering

Oppholdsavdelingen skal føre oversikt over antall søknader og vedtak om midlertidig opphold til personer antatt å være utsatt for menneskehandel. I oversikten skal også søkerens alder, kjønn og opprinnelsesland registreres, samt hvilken form for menneskehandel søkeren anfører. Det skal også fremgå om søkeren tidligere har søkt om beskyttelse. Informasjonen skal ikke identifiseres med den aktuelle søkeren.

Oppholdsavdelingen skal hver måned rapportere om antall menneskehandelsaker til Enhet for statistikk og analyse per e-post (statistikk@udi.no). Når avdelingen lagrer opplysningene om saker, skal sakene anonymiseres.

Utlendingsdirektoratet rapporterer til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om oppholdssaker der menneskehandel gjør seg gjeldene.

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for utvisningssaker



[1] Se utlendingsforskriften § 8-4.
[2] Se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 158 første spalte.
[3] Instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12.12.06, opphevet fra 1. januar 2010. Instruksen avløste instruks KRD 2004-03-08.
[4] Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel (St.prp. nr. 2 (2007-2008))
[5] Se RS 2009-021
[6] Se RS 2006-011
[7] Se Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel art. 12 (St.prp. nr. 2 (2007-2008))
[8] RS 2010-015
[9] Se RS 2012-014

Siste endringer
  • Opphevet: RS 2010-141 Oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel (06.11.2013)
    Erstattes av:  RS 2013-014 Oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel (refleksjonsperiode mv.)

    Opphevet som følge av nytt rundskriv.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo