Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Nyheter

Ny prosessordning i sikkerhetssaker etter utlendingsloven


Fra 1. januar 2014 gjelder det nye regler for hvordan forvaltningen og domstolene skal behandle utlendingssaker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn (sikkerhetssaker).

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at utlendingen må ha mulighet til å imøtegå de bevisene som myndighetene har lagt til grunn i saker som innebærer inngrep i utlendingens rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Dagens regelverk er ikke tilpasset EMDs krav. Formålet med endringene er derfor å etablere regler som gir muligheter for kontradiksjon i saker der opplysninger som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen må hemmeligholdes, og samtidig legge til rette for en effektiv saksbehandling, tilpasset disse sakenes særegne karakter og viktighet.

Regler for behandling av sikkerhetssaker har tidligere vært spredt i ulike lovbestemmelser, men blir nå samlet i nytt kapittel 14 i loven. Den sentrale bestemmelsen er lovens § 126, som er en videreføring av gjeldende § 7, men med visse endringer.

Utfyllende bestemmelser gis i nytt kapittel 19A i utlendingsforskriften. En ny instruks fra departementet vil avløse instruks GI 2001-004 (Instruks om behandling av saker etter utlendingsloven § 76 tredje ledd og utlendingsloven § 35). Som følge av disse endringene vil også flere av UDIs retningslinjer bli endret.

Hva går den nye prosessordningen ut på?

Forvaltningsbehandlingen

For forvaltningsbehandlingen er utgangspunktet at saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn i utgangspunktet skal avgjøres av UDI i første instans.

UDI skal forelegge potensielle sikkerhetssaker for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller Utenriksdepartementet. UDI skal som hovedregel legge til grunn den vurdering som er foretatt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sak om grunnleggende nasjonale interesser, eller av Utenriksdepartementet i sak om utenrikspolitiske hensyn. Det er likevel UDI som har ansvaret som vedtaksorgan, og UDI må derfor alltid foreta en selvstendig og helhetlig vurdering av saken. I tilfeller hvor PST eller Utenriksdepartementet bygger på gradert informasjon som ikke blir forelagt UDI, må imidlertid UDI som utgangspunkt legge vurderingene til grunn uten nærmere prøving.

En eventuell klage over vedtak fattet av UDI i medhold av lovens kapittel 14, skal behandles av Justis- og beredskapsdepartementet.

I tillegg til at departementet skal være klageinstans over vedtak fattet av UDI, følger det av loven at visse saker skal avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet i første instans. Dette gjelder vedtak rettet mot utlending med oppholdstillatelse i Norge.

Endringene innebærer at departementet ikke lenger skal instruere utlendingsmyndighetene om innholdet i vedtaket, men selv treffe vedtak i saken. Departementet kan også beslutte å tre inn som vedtaksorgan i saker hvor UDI har vedtakskompetanse. Begrepet «instruksjonssaker» vil dermed ikke lenger være dekkende. Departementet kan imidlertid fortsatt instruere UDI om å treffe vedtak til utlendingens fordel. Departementet kan også instruere om saksbehandlingen og prosessuelle beslutninger.

I de tilfellene vedtak treffes av Justis- og beredskapsdepartementet som førsteinstans er det ikke adgang til å påklage vedtaket. Endringen innebærer dermed et unntak fra det alminnelige prinsippet om toinstansbehandling i forvaltningssaker. Samtidig legges det opp til at saken kan bringes direkte inn for domstolene uten kostnader for utlendingen.

Klagesaker hvor departementet har gitt instruks om oppholdsstatus for utlending som har fått innreisetillatelse etter lovens § 35 (overføringsflyktninger) skal fortsatt behandles av Kongen i statsråd.

Domstolsbehandlingen

Det kan ikke reises søksmål om gyldigheten av et negativt vedtak fra UDI før dette er prøvd av departementet som klageinstans.

Den største endringen knyttet til domstolsbehandlingen er etableringen av en ordning med en særskilt sikkerhetsklarert advokat, som kan opptre i tillegg til utlendingens ordinære prosessfullmektig. Ordningen med særskilt advokat gjelder kun ved en eventuell domstolsbehandling, ikke ved forvaltningsbehandlingen av saken.

Kongen kan samtykke i at opplysninger som ellers må holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmede stater, kan gjøres kjent for retten og den særskilte advokaten. Selv om opplysningene gjøres kjent for retten, blir de altså ikke gjort kjent for utlendingen eller den ordinære advokaten. En slik ordning vil være i samsvar med EMDs krav til kontradiksjon.

Rettssaker som omfatter graderte opplysninger som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, vil dermed bli gjennomført i to deler:

  • En åpen del hvor utlendingen er representert ved advokat, og hvor saksbehandlingen følger alminnelige regler.
  • En lukket del hvor man behandler det graderte bevismaterialet. Den særskilt sikkerhetsklarerte advokaten representerer utlendingen i denne delen av saken.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo