Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Nyheter

Oslo byfogdembete tar til følge begjæring om midlertidig forføyning for å stanse effektuering av avslag på søknad om asyl for hviterussisk ektepar.


Saken gjaldt et hviterussisk ektepar (A og B) som hadde fått avslag på sine søknader om beskyttelse i Norge. Det ble begjært midlertidig forføyning med krav om at Utlendingsnemndas avslag på saksøkernes søknad om asyl ikke skulle effektueres før det forelå en retts kraftig dom i saken om gyldigheten av vedtakene.

Faktum 

A ble registrert som asylsøker i Norge 19.10.2007 med den begrunnelse at han var politisk opposisjonell i Hviterussland og at han risikerte å bli arrestert og drept ved retur til hjemlandet. B søkte om beskyttelse i Norge 15.08.2011 med den begrunnelse at hun fryktet for å bli fengslet i opp til to år i hjemlandet fordi hun har reist fra landet ulovlig og har søkt om politisk asyl i Europa. I tillegg kom at ektemannen A hadde problemer med myndighetene fordi han hadde vært medlem av BPF.

Begge ektefellene fikk avslag på sine søknader om beskyttelse. A begjærte omgjøring av tidligere vedtak på bakgrunn av nye opplysninger. Det ble i omgjøringsbegjæringen opplyst at A hadde vært medlem av Assosiation for Human Rights in Central ASIA (AHRCA) siden 2010 og at Usbekistans etterretning var kjent med hans aktiviteter. Det ble vist til at usbekisk etterretning hadde fremvist bilde av A på flyplassen i Tasjkent for personer som returnerte fra Norge og Sverige til Usbekistan. Etter møtebehandling besluttet Utlendingsnemnda den 28.9.2016 å stadfeste avslaget og la til grunn at As kontakt med usbekere i Norge og hans aktivitet i AHRCA ikke medførte noen velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Hviterussland.

Anførsler

I begjæring av 09.11.2016 fremsatte advokat Olga Halvorsen begjæring om midlertidig forføyning på vegne av A og B med krav om at UNEs vedtak av 28.09.2016 og beslutning av 27.10.2016 ikke skulle effektueres før det forelå rettskraftig dom om gyldigheten av vedtaket. Saksøkerne mente at avslaget på dere søknad om beskyttelse var ugyldig. De anførte videre at A risikerte å bli utlevert til Usbekistan ved en eventuell retur til Hviterussland. Det ble vist til at det var grunn til å tro at det forelå et etterretningssamarbeid mellom Hviterussland og Usbekistan, og at internasjonale forpliktelser ikke var til hinder for at Hviterussland kunne utlevere egne borgere.

Rettens vurderinger

Det var nødvendig for retten å foreta en prejudisiell vurdering av om saksøkerne oppfylte kriteriene for å godkjennes som flyktninger etter utlendingsloven § 28.

Retten la til grunn at A hadde forklart seg troverdig om sin aktivitet som politisk opposisjonell i Hviterussland. Det var ikke bestridt fra statens side at A også hadde spilt en aktiv rolle i AHRCA i Norge. Retten mente også at dette var sannsynlig. Etter vitneuttalelser fra en norsk statsborger med usbekisk bakgrunn, som hadde vært fengslet og torturert i Usbekistan, la retten til grunn at Usbekiske myndigheter hadde vist interesse for A og at de var kjent med hans aktivitet i AHRCA og hans tilknytning til usbekere dømt for antikonstitusjonell virksomhet.

Retten mente det var feil av UNE å kun legge vekt på at A rent faktisk ikke hadde gjort noe som kunne oppfattes truende for regimet i Hviterussland. Retten mente derimot at det avgjørende i denne saken var hvorvidt A kunne tillegges kjennetegne eller oppfatninger som ville føre til forfølgelse jfr. utlendingsloven § 30 andre ledd. Retten la til grunn at også hviterussiske myndigheter måtte være kjent med As aktivitet i Norge.  Retten mente at A risikerte å bli straffeforfulgt og torturert enten i Hviterussland eller Usbekistan hvis han ble returnert. Det ble vist til at det var en ikke helt fjerntliggende mulighet for at hviterussiske myndigheter kunne utlevere A til Usbekistan eller eventuelt straffeforfølge A etter tips eller oppfordring fra Usbekistan.

Da UNE ikke hadde vurdert dette mente retten at beslutningen om ikke å omgjøre avslaget om asyl for A var ugyldig.  

Når det gjaldt B mente retten at UNE hadde lagt til grunn feil faktum når de avslo hennes søknad om asyl. Videre var hennes avslag basert på at ektemannen hadde fått avslag. Når dette avslaget var ugyldig måtte det føre til at vedtak og beslutning om avslag for asyl for B også var ugyldig.

Konklusjon

Retten mente at det forelå risiko for forfølgelse ved retur til Hviterussland for begge saksøkerne. Avslagene på deres søknader om beskyttelse var derfor ugyldige. På det grunnlag tok retten til følge begjæringen om midlertidig forføyning. UNE ble pålagt å ikke effektuere vedtaket av 28.09.2016 og beslutningen 27.10.2016 før det forelå rettskraftig dom i saken om gyldigheten av vedtaket.  

Les hele kjennelsen her (lenke til Lovdata Pro).  

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen