Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 1997-05-15

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Latvias regjering om tilbaketaking av personer

Fortale

       Kongeriket Norges regjering og Republikken Latvias regjering, heretter kalt partene,

       som ønsker å lette tilbaketaking av personer som oppholder seg uten tillatelse på den annen parts territorium, og transitt for slike personer,

       som, i en samarbeidsånd og på gjensidig grunnlag,

       tar i betraktning Konvensjonen av 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter,

       tar i betraktning prinsippene som er nedfelt i Konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, endret ved protokoll av 31. januar 1967, samt i andre gjeldende internasjonale avtaler om utlendingers rettslige stilling,

       er blitt enige om følgende:

Artikkel 1
Definisjoner

         I denne avtale gjelder følgende definisjoner:

1.

En « utlending » betyr en person som verken er latvisk eller norsk statsborger.

 

2.

En « innreisetillatelse » er et visum, en oppholdstillatelse eller et dokument av annet slag som tillater en utlending å reise inn på en parts territorium.

 

3.

En « anmodet part » er en part som har plikt til å ta tilbake enhver person som oppholder seg uten tillatelse på den annen parts territorium eller gi ham/henne tillatelse til ny innreise på sitt territorium etter anmodning fra den annen part.

 

4.

En « anmodende part » er en part som anmoder den annen part om å ta tilbake en person som oppholder seg ulovlig på sitt territorium, eller om å gi ham/henne tillatelse til ny innreise eller til å reise gjennom dens territorium etter anmodning fra den annen part.

 

Artikkel 2
Tilbaketaking av statsborgere

1.

Forutsatt at det er bevis for eller er rimelig grunn til å anta en persons statsborgerskap, skal hver part uten ekstra formaliteter av noe slag ta tilbake egne statsborgere som er reist inn eller oppholder seg uten tillatelse på den annen parts territorium.

 

2.

Forutsatt at den tilbaketatte person er en utlending og at bestemmelsene i artikkel 3 og 4 i denne avtale ikke kommer til anvendelse overfor ham/henne, skal den annen part ta denne person tilbake uten opphold.

 

Artikkel 3
Tilbaketaking av en utlending som er blitt nektet innreise

1.

Hver part skal uten ekstra formaliteter av noe slag ta tilbake en utlending som ved ankomst er blitt nektet innreise på territoriet til den annen part, når det er bevist eller er rimelig grunn til å anta at utlendingen er ankommet direkte fra den anmodede parts territorium. Tilbakesendelse av utlendingen skal skje uten opphold med første tilgjengelige transportmulighet.

 

2.

Hver part skal likeledes, når det søkes om det, ta tilbake en utlending som ulovlig har tatt seg inn på den annen parts territorium, når det er bevist eller er rimelig grunn til å anta at utlendingen er ankommet direkte fra den anmodede parts territorium.

 

Artikkel 4
Tilbaketaking av en utlending av den part som bærer ansvaret for innreisen

1.

Dersom en utlending som ankommer territoriet til den anmodende part ikke oppfyller gjeldende vilkår for innreise eller opphold, og dersom vedkommende utlending er i besittelse av en gyldig innreisetillatelse utstedt av den anmodede part, skal denne part ta utlendingen tilbake etter søknad fra den anmodende part. Dersom begge parter har utstedt en innreisetillatelse, skal ansvaret ligge hos den part hvis innreisetillatelse utløper sist.

 

2.

Hver part skal etter anmodning fra den annen part ta tilbake en statsløs utlending som ankommer den annen parts territorium med et reisedokument som tillater en statsløs utlending å vende tilbake til den part som har utstedt nevnte reisedokument. Det samme gjelder for en statsløs utlending som umiddelbart før ankomst til den anmodende parts territorium har hatt lovlig opphold på territoriet til den anmodede part.

 

Artikkel 5
Tidsfrister

1.

En anmodet part skal gi svar på en anmodning om tilbaketaking uten opphold, og under enhver omstendighet senest innen femten dager.

 

2.

Den anmodede part skal uten opphold og under enhver omstendighet senest innen en måned overta ansvaret for en person etter å ha gitt samtykke til tilbaketaking av denne person. Dersom rettslige eller praktiske problemer skulle oppstå, kan denne fristen forlenges etter søknad fra den anmodende part.

 

Artikkel 6
Frister for opphør av tilbaketakingsplikten

       En anmodning om tilbaketaking skal forelegges den anmodede part innen ett år etter at den anmodende part har fastslått at en utlending har reist inn eller oppholder seg ulovlig på dens territorium.

Artikkel 7
Transitt

1.

En part skal tillate en utlending å reise gjennom sitt territorium i forbindelse med håndheving av et vedtak om nekting av innreise eller utvisning gjort av en kompetent myndighet hos den annen part, forutsatt at den videre reisen til bestemmelsesstaten er sikret. Den anmodede part kan kreve at en representant for en kompetent myndighet hos den annen part eskorterer utlendingen under transitt gjennom sitt territorium.

 

2.

Den anmodede part skal uten omkostninger utstede transittvisum, når dette er nødvendig, for utlendingen og, i tilfelle, for eskorten i samsvar med sin nasjonale lovgivning.

 

Artikkel 8
Datavern

       Dersom persondata må oversendes for å kunne gjennomføre denne avtalen, skal slike opplysninger bare omfatte følgende:

a.

detaljopplysninger om den person som skal overføres og, om nødvendig, om hans familiemedlemmer, som f.eks. etternavn, fornavn, eventuelle tidligere navn, kallenavn eller dekknavn, aliasnavn, fødselsdato og -sted, kjønn, aktuelt og tidligere statsborgerskap,

 

b.

pass, reisedokument, passérbrev eller ethvert annet identitetsdokument,

 

c.

andre detaljer som er nødvendige for å identifisere den person som overføres,

 

d.

reiserute, og

 

e.

innreisetillatelser utstedt av en av partene eller en tredjestat, beskrivelse av disse.

 

Artikkel 9
Kostnader

1.

Transportkostnadene for en person omtalt i artikkel 2, 3 og 4 skal dekkes av den anmodende part fram til grensen til den anmodede part, med mindre kostnadene dekkes av et transportselskap.

 

2.

Kostnadene for transitt i henhold til artikkel 7 skal dekkes av den anmodende part fram til grensen til bestemmelsesstaten, og om nødvendig for transport tilbake.

 

Artikkel 10
Gjennomføring

1.

Partene skal underrette hverandre gjennom diplomatiske kanaler om hvilke myndigheter og kontaktpersoner som har ansvaret for gjennomføringen av denne avtale. Partene skal også underrette hverandre om endringer angående slike myndigheter eller kontaktpersoner.

 

2.

De kompetente myndigheter skal komme sammen etter behov og treffe beslutning om praktiske tiltak med henblikk på gjennomføringen av denne avtale.

 

Artikkel 11
Forholdet til andre internasjonale avtaler

       Ingen bestemmelse i denne avtale skal berøre partenes rettigheter og plikter etter andre internasjonale avtaler som de er part i.  

Artikkel 12
Sluttbestemmelser

1.

Denne avtale skal tre i kraft 1. juli 1997.

 

2.

Hver part kan midlertidig oppheve helt eller delvis gjennomføringen av denne avtale, med unntak av artikkel 2, av grunner som gjelder statens sikkerhet, offentlig orden eller offentlig helse, ved å gi skriftlig underretning til den annen part. Opphevelsen kan tre i kraft med øyeblikkelig virkning.

 

3.

Denne avtale kan sies opp av den ene eller den andre part ved skriftlig underretning; oppsigelsen får virkning én måned etter datoen for underretningen.

      

Utferdiget i Tromsø den 15. mai 1997 i to originaleksemplarer på norsk, latvisk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved uenighet om fortolkningen skal den engelske tekst ha forrang.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo