Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 1998-12-16
Ikrafttreden : 26.09.1999
Dokumentdato : 16.12.1998

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Bulgarias regjering om tilbaketaking av personer

Fortale

       Kongeriket Norges regjering og Republikken Bulgarias regjering, heretter kalt partene,

       som ønsker å lette tilbaketaking av personer som ikke lenger oppfyller kravene for innreise til eller opphold på den annen parts territorium, og transitt for slike personer,

       som, i en samarbeidsånd og på gjensidig grunnlag,

       bekrefter sine forpliktelser i henhold til Konvensjonen av 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, prisippene som er nedfelt i Konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, endret ved protokoll av 31. januar 1967, og i andre gjeldende internasjonale avtaler om tredjelandsborgeres rettslige stilling,

       er blitt enige om følgende:

Artikkel 1
Definisjoner

       I denne avtale gjelder følgende definisjoner:

1.        

En «tredjelandsborger» betyr en person som verken er norsk eller bulgarsk statsborger, 

2. 

En «innreisetillatelse» er et visum, en oppholdstillatelse eller et dokument av annet slag som tillater en tredjelandsborger å reise inn på en parts territorium. 

3. 

En «anmodet part» er en part som har plikt til å ta tilbake enhver person som reiser inn eller oppholder seg uten tillatelse på den annen parts territorium eller gi ham/henne tillatelse til ny innreise på sitt territorium etter anmodning fra den annen part.  

4. 

En «anmodende part» er en part som anmoder den annen part om å ta tilbake personen ved innreise eller når vedkommende oppholder seg ulovlig på dets territorium eller om å gi ham/henne tillatelse til å reise gjennom dets territorium i forbindelse med fullbyrdelsen av et vedtak om utvisning eller bortvisning ved eller etter innreise eller avslag på søknad om opphold.  



Artikkel 2
Tilbaketaking av egne statsborgere

1.        

Forutsatt at det er bevis for eller er rimelig grunn til å anta en persons nasjonalitet, skal hver part uten ekstra formaliteter av noe slag ta tilbake egne statsborgere som reiser inn, er reist inn eller oppholder seg uten tillatelse på den annen parts territorium.  

2. 

Den anmodede part skal, om nødvendig og uten opphold, utstede til den person som skal tas tilbake, de dokumenter som er nødvendige for hans/hennes repatriering.  

3. 

Dersom senere etterforskning gir bevis for at personen som ble tatt tilbake var en tredjelandsborger da han forlot territoriet til den anmodende part og forutsatt at artikkel 3 og 4 i denne avtale ikke kommer til anvendelse, skal den anmodende part uten opphold ta denne personen tilbake igjen.  



Artikkel 3
Tilbaketaking av en tredjelandsborger som er blitt nektet innreise

       Hver part skal uten ekstra formaliteter av noe slag ta tilbake en tredjelandsborger som ved ankomst er blitt nektet innreise på territoriet til den annen part, når det er bevist eller er rimelig grunn til å anta at tredjelandsborgeren er ankommet direkte fra den anmodede parts territorium. Tilbakesendelse av tredjelandsborgeren skal skje uten opphold med første tilgjengelig transportmulighet.

Artikkel 4
Tilbaketaking av en tredjelandsborger av den part som bærer ansvaret for innreisen

1.        

Hver part skal også etter anmodning ta tilbake en tredjelandsborger som ulovlig har reist inn på territoriet til den annen part når det er bevist eller er rimelig grunn til å anta at tredjelandsborgeren er ankommet direkte fra den anmodede parts territorium.  

2. 

Dersom en tredjelandsborger som ankommer territoriet til den anmodende part ikke oppfyller vilkårene for innreise eller opphold, og dersom vedkommende tredjelandsborger er i besittelse av en gyldig innreisetillatelse utstedt av den anmodede part, skal denne part ta tredjelandsborgeren tilbake etter anmodning fra den anmodende part. Dersom begge parter har utstedt en innreisetillatelse, skal ansvaret ligge hos den part hvis innreisetillatelse utløper sist.  

3. 

Hver part skal etter anmodning fra den annen part ta tilbake en statsløs person som reiser inn eller har reist inn på den annen parts territorium med et reisedokument som tillater ham/henne å vende tilbake til den part som har utstedt nevnte reisedokument. Det samme gjelder for en statsløs person som umiddelbart før innreise til den anmodende parts territorium har hatt lovlig opphold på territoriet til den anmodede part.  



Artikkel 5
Fremgangsmåter og tidsfrister ved tilbaketaking

1.        

En anmodet part skal gi svar på en anmodning om tilbaketaking uten opphold og under enhver omstendighet senest innen femten dager.  

2. 

Begge parter har plikt til å gjennomføre tilbaketakingen av en person uten opphold og under enhver omstendighet senest innen én måned etter at det er gitt samtykke til tilbaketaking av denne person. Dersom rettslige eller praktiske problemer skulle oppstå, kan denne fristen forlenges etter anmodning fra den anmodende part.  



Artikkel 6
Frister for opphør av tilbaketakingsplikten

       En anmodning om tilbaketaking i henhold til artikkel 4 skal forelegges den kompetente myndighet i den anmodede part uten opphold og under enhver omstendighet senest innen ett år etter at den kompetente myndighet i den anmodende part har fastslått at tredjelandsborgeren har reist inn eller oppholder seg ulovlig på dets territorium.

Artikkel 7
Transitt

1.        

En part skal etter anmodning tillate transitt på sitt territorium i forbindelse med fullbyrdelse av et vedtak om utvisning eller bortvisning ved eller etter innreise eller avslag på søknad om opphold gjort av en kompetent myndighet i den annen part, forutsatt at innreise i bestemmelsesstaten er sikret. Den anmodede part kan kreve at en representant fra den kompetente myndighet i den anmodende stat er til stede som ledsager under transitten gjennom dets territorium.  

2. 

Den anmodede part skal vederlagsfritt utstede transittvisum, når dette kreves, til den person som ledsages og/eller til ledsager i samsvar med sin nasjonale lovgivning.  



Artikkel 8
Nekting av transitt

       Den anmodede part kan i henhold til denne avtale nekte transitt i forbindelse med utvisning eller bortvisning ved eller etter innreise eller avslag på søknad om opphold for en tredjelandsborger som utgjør en trussel for dens nasjonale sikkerhet, offentlige orden eller helse.

Artikkel 9
Datavern

       Dersom det i forbindelse med anmodninger i henhold til artikkel 2, 4 og 7 må oversendes persondata for å kunne gjennomføre denne avtalen, skal slike opplysninger bare omfatte følgende:

a.        

detaljopplysninger om den person som skal overføres og, om nødvendig, om hans familiemedlemmer, som f.eks etternavn, fornavn, foreldrenes navn, eventuelle tidligere navn, kallenavn eller dekknavn, aliasnavn, fødselsdato og -sted, kjønn, aktuell og tidligere nasjonalitet, 

b. 

pass, reisedokument, passérbrev eller ethvert annet identitetsdokument (nummer, utstedelsesdato, -sted og -myndighet, gyldighetsdato og -område),  

c. 

andre detaljer som er nødvendige for å identifisere den person som skal overføres,  

d. 

reiserute, 

e. 

innreisetillatelser utstedt av en av partene eller en tredjestat, beskrivelse av disse, stoppesteder, billetter, grensekontrollsteder og eventuelt andre reisearrangementer, og  

f. 

behov for medisinsk tilsyn og spesielle opplysninger om personell som ledsager personen dersom ledsager skal skaffes til veie av de kompetente myndigheter i den anmodende part.  



Artikkel 10
Kostnader

1.        

Transportkostnadene for personer som omtalt i artikkel 2, 3 og 4 skal dekkes av den anmodende part fram til grensen til den anmodede part, med mindre kostnadene dekkes av et transportselskap.  

2. 

Kostnadene i forbindelse med transitt i henhold til artikkel 7 skal dekkes av den anmodende part fram til grensen til bestemmelsesstaten og, om nødvendig, for transport tilbake.  



Artikkel 11
Gjennomføring

1.        

Før denne avtale trer i kraft, skal partene underrette hverandre gjennom diplomatiske kanaler om hvilke myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avtale, deres adresse og andre opplysninger som kan lette kommunikasjonen. Avtalepartene skal også underrette hverandre om endringer angående slike myndigheter.  

2. 

De kompetente myndigheter skal komme sammen etter behov og skal treffe beslutning om praktiske tiltak med henblikk på gjennomføringen av denne avtale, f.eks.:  

  • detaljopplysninger, underlagsmateriale og de bevis som er nødvendige for overføring og tiltak for gjennomføring av transitten,
  • fastsettelse av grensepasseringssted og ankomsttider for gjennomføring av tilbaketakingen,
  • vilkårene for transport under transitt av tredjelandsborgere som ledsages av den kompetente myndighet,
  • bevis eller grunner som gjør det mulig å bevise eller med rimelighet å anta at tredjelandsborgeren er kommet direkte fra partens territorium til den annen parts territorium osv.


Artikkel 12
Forholdet til andre internasjonale avtaler

       Ingen bestemmelse i denne avtale skal berøre partenes rettigheter og plikter etter andre internasjonale avtaler som de er part i.

Artikkel 13
Sluttbestemmelser

1.        

Denne avtale skal tre i kraft tretti dager etter datoen for den siste noten som gir underretning til den annen part om at de interne vilkår for at denne avtale skal tre i kraft er oppfylt.  

2. 

Hver part kan midlertidig oppheve helt eller delvis gjennomføringen av denne avtale, med unntak av artikkel 2, av grunner som gjelder beskyttelse av statens sikkerhet, offentlig orden eller offentlig helse, ved å gi underretning til den annen part gjennom diplomatiske kanaler. Opphevelsen kan tre i kraft med øyeblikkelig virkning eller på en senere dato angitt i underretningen. Partene skal underrette hverandre gjennom diplomatiske kanaler om gjenopptakelse av gjennomføringen av denne avtale.  

3. 

Denne avtale skal være i kraft på ubestemt tid. Avtalen kan sies opp av den ene eller den andre part ved skriftlig underretning til den annen part gjennom diplomatiske kanaler. Oppsigelsen får virkning tretti dager etter den dato den annen part har mottatt underretningen.  



       Utferdiget i Oslo den 16. desember 1998 i to originaleksemplarer på norsk, bulgarsk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved uenighet om fortolkning skal den engelske tekst ha forrang.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo