Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 1999-10-22
Ikrafttreden : 06.03.2000
Dokumentdato : 22.10.1999

Avtale mellom regjeringen i kongeriket Norge og regjeringen i republikken Filippinene om skipsfart

DATO: TRA-1999-10-22-1
DEPARTEMENT: UD (Utenriksdepartementet)
PUBLISERT: Overenskomster 2000 224
IKRAFTTREDELSE: 2000-03-06
SIST ENDRET:
GJELDER FOR: Norge, Filippinene
MERKNAD: I henhold til kgl.res. av 16. juli 1999 ble avtalen undertegnet i Manila 22. oktober 1999. Avtalen, som har vært midlertidig anvendt fra undertegningstidspunktet, trådte i kraft 6. mars 2000 etter noteveksling hhv. 31. januar 2000 og 6. mars 2000.
KORTTITTEL: Skipsfartsavtale - Filippinene  

Avtale mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Republikken Filippinene om skipsfart

Fortale

       Regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Republikken Filippinene,

       som ønsker å videreutvikle de vennskapelige forbindelser mellom de to land og styrke samarbeidet innen skipsfart,

       som tar hensyn til at det er ønskelig med en effektiv organisering av internasjonal skipsfart,

       som tar tilbørlig hensyn til prinsippene om likhet og gjensidig fordel,

       ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel I
Definisjon av uttrykk

       I denne avtale skal uttrykket « fartøy tilhørende den annen avtalepart » bety handelsfartøyer som fører den annen avtaleparts nasjonalflagg og som er i besittelse av nasjonalitetsbevis som er behørig utstedt av kompetente myndigheter i samsvar med dens nasjonale lover og forskrifter.

har vært ansatt for å utføre arbeid om bord et fartøy tilhørende avtalepartene og borgere av avtalepartene som faktisk er ansatt for å utføre arbeid om bord på fartøyer tilhørende en tredjestat i forbindelse med fartøyets drift eller tjeneste, og som er oppført på mannskapsfortegnelsen.

       Uttrykket « lovovertredelse » omfatter alle handlinger som behandles etter strafferetten i den avtalepart der et fartøy er registrert.

       Uttrykket « den kompetente myndighet » betyr en avtaleparts utpekte statlige organ eller organer.

       Uttrykket « havn » skal bety et sted der fartøyene kan ankre opp eller fortøyes for å søke ly, for reparasjon, lasting eller lossing av last, eller annen virksomhet knyttet til handel med varer fraktet på skip, og som omfatter hele området på land og på vann samt byggverk, utstyr og bekvemmeligheter i tilknytning til disse funksjonene.

Artikkel II
Allmenne prinsipper

       Avtalepartene skal samarbeide på grunnlag av like rettigheter, gjensidig fordel og ut fra prinsippet om fri skipsfart for handelsskip med det siktemål å utvikle forbindelsene mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Filippinenes regjering på områdene skipsfart, ansettelse av sjøfolk og maritim opplæring.

Artikkel III
Adgang til bekvemmeligheter

       En avtalepart skal ikke gi fartøyer tilhørende den annen avtalepart diskriminerende behandling i sine havner.

       Dette gjelder tollbehandling, oppkreving av skatter og havneavgifter, fri adgang til og benyttelse av havner samt alle bekvemmeligheter for skipsfart og handelstransaksjoner med hensyn til fartøyer, deres mannskaper, passasjerer og last. Dette gjelder særlig tildeling av plass ved kai, laste- og losseanlegg og havnetjenester.

       Avtalepartene skal treffe alle egnede tiltak for å tillempe i størst mulig grad tollbehandling og utføring av andre nødvendige formaliteter i havner.

Artikkel IV
Anvendelse av nasjonal lovgivning

       En avtaleparts fartøyer og mannskaper skal rette seg etter den annen avtaleparts relevante lover og forskrifter under deres opphold på den sistnevntes territorium.

       Kompetente myndigheter i en avtalepart skal ikke utøve jurisdiksjon over eller gripe inn i interne forhold på et fartøy tilhørende den annen part under opphold i havnene, unntatt

(a)

når dette skjer på amodning av eller med samtykke fra den annen avtaleparts diplomatiske eller konsulære myndigheter,

 

(b)

når ro, offentlig orden eller offentlig sikkerhet er blitt forstyrret ved en hendelse om bord på fartøyet eller som en følge av dette,

 

(c)

når de som er innblandet i saken ikke tilhører mannskapet på et slikt fartøy.

 

Artikkel V
Fartøyenes nasjonalitet

       Avtalepartene skal anerkjenne nasjonaliteten på fartøyer tilhørende den annen avtalepart på grunnlag av nasjonalitetsbevis som er behørig utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter i samsvar med partens relevante lover og forskrifter.

behørig utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter, eller skipspapirer som er anerkjent av en avtalepart og som den annen avtalepart ikke har gjort innsigelser mot, uten at det foretas ny oppmåling av det berørte fartøy. Alle havneavgifter og -gebyrer skal oppkreves på grunnlag av disse dokumentene.

Artikkel VI
Ansettelsesvilkår

       Når en avtalepart tar inn mannskap fra den annen avtalepart på sine fartøyer, skal dette skje i samsvar med internasjonale konvensjoner som begge avtaleparter har undertegnet. Hver avtalepart skal respektere og godta ansettelsesvilkårene for mannskap på et fartøy tilhørende en avtalepart, slik de er fastsatt i hyrekontrakter, kollektive tariffavtaler, trygdestandarder og arbeidsvilkår eller regler som gjelder for mannskap om bord på registrerte fartøyer tilhørende en avtalepart.

Artikkel VII
Sjømenns kvalifikasjoner

       Avtalepartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at mannskap som søker tjeneste om bord på et fartøy som fører den annen avtalepartens flagg, oppfyller kravene om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk vedtatt i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og som er godtatt av begge avtaleparter.

       Avtalepartene skal utveksle opplysninger om maritim opplæring, utdanning, sertifikater, forskrifter og rutiner og skal gi behørig underretning om alle viktige endringer i ordningene.

       Avtalepartene skal oppmuntre til samarbeid innen maritim opplæring mellom vedkommende institusjoner og myndigheter.

Artikkel VIII
Bistand ved sjøulykker

       Dersom et fartøy tilhørende en avtalepart lider skipsbrudd, grunnstøter eller blir utsatt for annen ulykke eller fare utenfor den annen avtaleparts kyst, skal fartøyet og dets last på den sistnevnte parts territorium nyte godt av de samme fordeler og privilegier og akseptere det samme ansvar som gis til et fartøy tilhørende denne avtalepart og dets last. Skipsføreren, mannskapet og passasjerene, samt fartøyet selv og dets last, skal til enhver tid gis hjelp og bistand i samme utstrekning og på samme vilkår som for nasjonale fartøyer.

       Hver avtalepart skal øyeblikkelig underrette konsulære tjenestemenn, eller i deres fravær, diplomatiske representanter av den annen avtalepart når et fartøy tilhørende den annen avtalepart er berørt av en sjøulykke og mannskapet synes å være ute av stand til å etablere den nødvendige kontakt for å redde og beskytte mannskapet, passasjerene, fartøyet, lasten og forsyningene.

       Når last og andre eiendeler fra et fartøy som er berørt av en sjøulykke må oppbevares midlertidig på den annen avtaleparts territorium, skal slik last og slike eiendeler være unntatt alle skatter, såfremt de ikke blir solgt til forbruk eller bruk på den annen avtaleparts territorium.

Artikkel IX
Gyldige dokumenter for sjømenn

       En avtalepart skal ikke treffe diskriminerende tiltak mot mannskaper fra den annen avtalepart under deres opphold i avtalepartens havner eller på dens territorium.

       Gyldige identitetsdokumenter for mannskap som er behørig utstedt av kompetente myndigheter i en avtalepart, skal anerkjennes av den annen avtalepart. Disse dokumentene er:

(a)

For Filippinenes vedkommende « Sjømanns identitets- og registreringsbok » og/eller « filippinsk pass », og

 

(b)

For Norges vedkommende, « Pass » og/eller « Sjømanns identitetsbevis »

       Avtalepartene kan be hverandre om eksempler på gyldige identitetsdokumenter for sjømenn.

       For borgere av tredjeland som arbeider om bord på fartøy tilhørende en av avtalepartene, er identitetsdokumentene de dokumenter som utstedes av kompetente myndigheter i tredjelandet.

Artikkel X
Mannskapers adgang til den annen avtaleparts territorium

       Under iakttakelse av en avtaleparts lover om innvandring, skal et medlem av mannskap fra en avtalepart som innehar identitetsdokumenter som nevnt i artikkel IX:

(a)

gis adgang til den annen avtaleparts territorium for midlertidig landlov når fartøyet som vedkommende er ansatt på som mannskap, befinner seg i en havn tilhørende denne avtalepart, forutsatt at mannskapsfortegnelsen er forelagt passkontroll- eller innvandringsmyndighetene,

 

(b)

gis tillatelse til å forlate den annen avtaleparts territorium ved opphør av vedkommendes hyrekontrakt som mannskap på et fartøy, når dette inntreffer i en havn tilhørende denne avtaleparten,

 

(c)

gis adgang til territoriet i den annen avtalepart for å tiltre tjeneste om bord på et fartøy som mannskap, forutsatt at vedkommende er i besittelse av en skriftlig erklæring fra rederiet eller dets befrakter om at han skal gå om bord i et bestemt fartøy i en havn tilhørende denne avtaleparten.

       Dersom et medlem av mannskapet trenger medisinsk observasjon eller behandling for sykdom på territoriet til den annen avtalepart, skal denne partens vedkommende myndigheter gi ham oppholdstillatelse på det nevnte territorium for det nødvendige tidsrom. Avtaleparten skal gi medisinsk bistand i samsvar med nasjonal lovgivning.

       Under anløp av fartøyer tilhørende en avtalepart i havner tilhørende den annen avtalepart, skal mannskaper gis adgang til å sette seg i kontakt med sine respektive diplomatiske tjenestemenn eller deres representanter.

       Intet i denne artikkel skal tolkes slik at det begrenser avtalepartenes rett til å nekte en hvilken som helst person innreise eller opphold på sitt territorium.

Artikkel XI
Regler om arbeidstvister

       Vilkårene for ansettelse av en borger fra en avtalepart som medlem av mannskapet på et fartøy tilhørende den annen avtalepart, skal angis i hyrekontrakten.

       Enhver tvist eller ethvert krav, herunder krav for skader som følger av eller er knyttet til hyrekontrakten eller forhold mellom en skipsreder fra en avtalepart og et medlem av mannskap fra den annen avtalepart, herunder men ikke begrenset til, lønnskrav og erstatningskrav som følge av sykdom, personskade eller ødsfall som gjelder et medlem av mannskap, skal med sikte på avgjørelse og løsning kun henvises til vedkommende domstolers eller myndigheters eksklusive kompetanse, avhengig av det enkelte tilfelle, i den avtalepart der fartøyet er registrert eller i den annen avtalepart som klager er borger av. Avtalepartene vil sørge for egnede mekanismer for behandling av slike saker når de reises.

Artikkel XII
Lovovertredelser begått av mannskap om bord på fartøyet

       Når en lovovertredelse kan ha funnet sted eller et medlem av mannskapet er mistenkt for å ha begått en lovovertredelse om bord på et fartøy og etter loven i den avtalepart der et fartøy er registrert, kan denne avtalepart anmode den annen avtalepart om å innhente bevis og innlede rettergangsskritt i saken.

       Kompetente myndigheter i den anmodede avtalepart skal behandle anmodningen som er fremsatt, og skal i samsvar med sin egen lovgivning avgjøre hvilke skritt som skal treffes.

       Dersom den anmodede avtalepart mener at opplysningene som er gitt av den annen avtalepart ikke er tilstrekkelige, skal den be om de nødvendige tilleggsopplysninger.

       Rettergangsskritt kan ikke innledes av den anmodede avtalepart med mindre lovovertredelsen som ligger til grunn for anmodningen om rettergangsskritt, ville ha vært en lovovertredelse dersom den var begått på dens eget territorium og når overtrederen under de aktuelle omstendigheter også kan straffes etter partens egen lovgivning.

       Den anmodede avtalepart skal straks meddele sin avgjørelse angående anmodningen til den annen avtalepart, og skal likeledes underrette den anmodende avtalepart om eventuelle rettergangsskritt som er utført eller tiltak som er truffet.

       Alle anmodninger og meddelelser mellom avtalepartene angitt i denne artikkel skal oversendes gjennom diplomatiske noter.

Artikkel XIII
Endringer i avtalen

       Dersom en av avtalepartene mener det er ønskelig å endre vilkårene i denne avtale, kan den til enhver tid med skriftlig varsel be om konsultasjoner med den annen avtalepart for det formål å endre denne avtale.

       Enhver endring i eller revidering av avtaleteksten skal skje etter gjensidig enighet mellom avtalepartene. Den endrede avtalen skal tre i kraft i samsvar med artikkel XIV.

Artikkel XIV
Ikrafttredelse

       Denne avtale skal tre i kraft på datoen for den siste underretningen fra den ene eller den andre avtalepart, gjennom diplomatiske kanaler, som meddeler at de nasjonale krav for at avtalen skal tre i kraft, er oppfylt. I påvente av slik ikrafttredelse, skal denne avtale gis midlertidig anvendelse av partene med virkning fra undertegningsdatoen. I alle tilfeller skal den midlertidig anvendelse opphøre innen fem (5) år.

       Denne avtale skal være gyldig i et tidsrom på fem (5) år, og fornyes automatisk for etterfølgende perioder av samme varighet, med mindre den sies opp tidligere av en av avtalepartene med skriftlig varsel, gjennom diplomatiske kanaler, om at den akter å si opp avtalen, senest seks (6) måneder før den dato avtalen skal opphøre.

       SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som av sine respektive regjeringer har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtale.

       Utferdiget i to eksemplarer i Metro Manila den 22. oktober 1999.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo