Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2002-07-17
Ikrafttreden : 24.07.2003
Dokumentdato : 17.07.2002

Avtale mellom Norge og Romania om tilbaketaking av egne statsborgere og utlendinger

Fortale

       Regjeringen i kongeriket Norge og Regjeringen i Romania, heretter kalt avtalepartene,

       Som ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom sine respektive stater med sikte på å oppnå en bedre gjennomføring av bestemmelsene om bevegelighet for personer,

       Som er klar over behovet for å bekjempe ulovlig migrasjon, og som tar sikte på, på grunnlag av gjensidighet, å legge til rette for tilbaketaking av personer som på ulovlig måte reiser inn i eller oppholder seg på territoriet til staten til en avtalepart, er

       I samsvar med de internasjonale traktater og konvensjoner som deres stater er bundet av,

       Blitt enige om følgende:

ARTIKKEL 1
Definisjoner

       I denne avtale menes med

a) «Utlending»: person som ikke har statsborgerskap i staten til en avtalepart;
b) «Visum»: gyldig tillatelse som er utstedt av vedkommende myndigheter i staten til en avtalepart, og som gir en person rett til innreise i og opphold på statens territorium, uten avbrudd, i et fastsatt tidsrom i henhold til gjeldende lovgivning i vedkommende stat;
c) «Oppholdstillatelse»: gyldig tillatelse som er utstedt av vedkommende myndigheter i staten til en avtalepart, og som gir innehaveren rett til gjentatte ganger å reise inn i og oppholde seg på vedkommende stats territorium. Oppholdstillatelsen representerer ikke et visum og kan ikke likestilles med en midlertidig oppholdstillatelse som er utstedt til en person for å tillate at vedkommende oppholder seg på territoriet til staten til en avtalepart i forbindelse med behandling av en asylsøknad eller i påvente av en utvisningsprosedyre.

ARTIKKEL 2
Tilbaketaking av statsborgere i avtalepartenes stater

1. Hver av avtalepartene skal på anmodning fra den annen avtalepart og uten ytterligere formaliteter ta tilbake enhver person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de rettslige kravene for å oppholde seg på territoriet til staten til den anmodende avtalepart, dersom det bevises eller sannsynliggjøres at vedkommende har statsborgerskap i staten til den anmodede avtalepart.
2. Det samme skal gjelde for en person som har mistet statsborgerskapet i staten til den anmodede avtalepart etter at vedkommende reiste inn i territoriet til staten til den anmodende avtalepart, uten at vedkommende har fått garanti for å bli innvilget statsborgerskap av vedkommende myndigheter i staten til den anmodende avtalepart.
3. En anmodende avtalepart skal ta tilbake slike personer igjen på samme vilkår dersom senere undersøkelser viser at de ikke oppfylte vilkårene i nr. 1 eller 2.
4. Ved søknad fra den anmodende avtalepart skal den anmodede avtalepart uten opphold utstede til personen som skal tas tilbake i henhold til bestemmelsene i nr. 1, de reisedokumentene som kreves for at vedkommende skal kunne vende tilbake.

ARTIKKEL 3
Bevise eller sannsynliggjøre statsborgerskap

1. Følgende dokumenter anses som bevis på statsborgerskap dersom de uten tvil kan knyttes til en særskilt person:
a) statsborgerskapsattester;
b) pass av ethvert slag (nasjonale pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og surrogatpass);
c) identitetskort, blant annet midlertidige og foreløpige;
d) offisielle dokumenter som viser statsborgerskapet til vedkommende;
e) sjømenns registreringsbok og skipperes tjenestekort;
f) utvetydige opplysninger gitt av vedkommende myndigheter i en avtaleparts stat.
2. Prima facie-bevis på statsborgerskap kan særlig være følgende:
a) fotokopier av dokumenter nevnt i nr. 1;
b) førerkort;
c) bedriftsidentitetskort, vernepliktsbøker og militære identitetskort;
d) fødselsattester;
e) fotokopier av ovennevnte dokumenter;
f) skriftlige uttalelser fra vitner;
g) skriftlig uttalelse fra vedkommende selv;
h) språket som snakkes av vedkommende, men bare sammen med et dokument av typene nevnt i bokstav a)-f) og i);
i) annet dokument som kan bidra til å fastslå statsborgerskapet til vedkommende.
3. Dersom det framlegges prima facie-bevis på statsborgerskap, skal avtalepartene gjensidig anse statsborgerskapet for å være fastslått med mindre den anmodede avtalepart har tilbakevist det.
4. Dokumentene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel skal være tilstrekkelige som prima facie-bevis på statsborgerskap selv om gyldighetstiden til dokumentene er utløpt.
5. Dersom beviset eller prima facie-beviset nevnt i nr. 1 eller 2 ikke er tilstrekkelig til at statsborgerskap kan bevises eller sannsynliggjøres, skal den anmodede avtaleparts vedkommende diplomatiske eller konsulære stasjon uten opphold avhøre vedkommende med sikte på å fastslå vedkommendes statsborgerskap.

ARTIKKEL 4
Tilbaketaking av utlendinger

1. På anmodning fra en avtalepart skal den annen avtalepart uten ytterligere formaliteter ta tilbake en utlending som har kommet inn på territoriet til staten til den anmodende avtalepart direkte fra territoriet til staten til den anmodede avtalepart og som ikke oppfyller gjeldende vilkår for innreise eller opphold.
2. På anmodning fra en avtalepart skal den annen avtalepart uten ytterligere formaliteter ta tilbake en utlending som oppholder seg ulovlig på territoriet til staten til den anmodende avtalepart, og som har gyldig oppholdstillatelse, gyldig visum eller annet gyldig dokument utstedt av vedkommende myndigheter i staten til den anmodede avtalepart som gir vedkommende rett til innreise til og opphold på territoriet til vedkommende stat.

ARTIKKEL 5
Unntak fra plikten til å ta tilbake utlendinger

1. Tilbaketakingsplikten fastsatt i artikkel 4 skal ikke gjelde med hensyn til utlendinger som ved utreise fra territoriet til staten til den anmodede avtalepart eller ved innreise til territoriet til staten til den anmodende avtalepart har fått gyldig visum eller oppholdstillatelse av vedkommende myndigheter i staten til den anmodende avtalepart.
2. Dersom begge avtalepartene har utstedt innreisevisum eller oppholdstillatelse til en utlending som det er anmodet om tilbaketaking av, skal avtaleparten som har utstedt det innreisevisumet eller den oppholdstillatelsen som løper ut sist, ta tilbake vedkommende utlending.

ARTIKKEL 6
Transitt

1. Hver avtalepart skal tillate en utlending å passere gjennom territoriet til avtalepartens stat i transitt ved tilbakevending på anmodning fra den annen avtalepart. Den anmodende avtalepart kan be den anmodede avtalepart om å sørge for eskorte under transitten på territoriet til vedkommende stat.
2. Den anmodede avtalepart skal gratis gi transittvisum til den eskorterte personen og personer i vedkommendes eskorte.
3. Dersom en utlending som det anmodes om tilbaketaking av, ikke tillates innreise på territoriet til en tredjestat, eller dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den anmodende avtalepart påta seg fullt ansvar for å ta over vedkommende utlending og å umiddelbart bringe vedkommende tilbake til sin stats territorium.
4. Dersom det finnes åpenbare indikasjoner på at personen som det foreligger en transittanmodning for, representerer en trussel mot den offentlige orden, den nasjonale sikkerhet eller folkehelsen, og dersom garantiene som gis i henhold til denne artikkel, ikke anses tilfredsstillende, forbeholder den anmodede avtalepart seg rett til å avslå anmodningen.

ARTIKKEL 7
Frister

1. Hver avtalepart skal uten opphold gi et skriftlig svar på en tilbaketakingsanmodning som inngis til den, og senest tjue dager etter at anmodningen ble mottatt. Tilbaketakingsanmodningen kan inngis til den anmodede avtaleparts vedkommende myndigheter per post, ved direkte levering eller ved bruk av et kommunikasjonsmiddel, herunder ved levering til den anmodede avtaleparts vedkommende diplomatiske eller konsulære stasjon. Avslag på en slik anmodning skal begrunnes.
2. Den anmodede avtalepart skal ta over personen som det anmodes om tilbaketaking av, umiddelbart etter at etterkommelse av tilbaketakingsanmodningen er formidlet, og senest tre måneder etter at anmodningen ble etterkommet. Ved underretning fra den anmodede avtalepart kan denne fristen forlenges med den tiden det tar å klarlegge eventuelle rettslige eller praktiske hindringer som kan forekomme.

ARTIKKEL 8
Bortfall av tilbaketakingsplikten

1. Tilbaketakingsanmodning i henhold til artikkel 4 skal inngis til den anmodede avtalepart innen ett år etter at den anmodende avtalepart har fastslått at utlendingen har reist inn i eller oppholdt seg ulovlig på den anmodende avtaleparts territorium, og i motsatt fall foreligger det ingen plikt til å ta hensyn til anmodningen.

ARTIKKEL 9
Utveksling og vern av opplysninger

1. Med hensyn til gjennomføringen av denne avtale skal opplysninger i enkeltsaker som gis til den annen avtalepart, bare omfatte
a) nærmere opplysninger om personen som skal tas tilbake eller gis tillatelse til innreise for transitt, og, om nødvendig, om vedkommendes familiemedlemmer, for eksempel etternavn, fornavn, eventuelt tidligere navn, kallenavn eller psevdonym;
b) dekknavn, foreldres etternavn og fornavn, fødselsdato og fødselssted, kjønn, nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, nasjonalitet, siste adresse og tidligere adresse(r) på territoriet til staten til den anmodede avtalepart;
c) pass, reisedokument, passérbrev eller annet identitetsdokument (nummer, utstedelsesdato, utstedende myndighet, utstedelsessted, gyldighetstid osv.);
d) andre opplysninger som er nødvendige for å identifisere personen som skal tas tilbake eller gis tillatelse til innreise for transitt;
e) bevismateriale som statsborgerskap kan utledes fra eller sannsynliggjøres på grunnlag av;
f) oppholdstillatelse og/ eller visum utstedt av myndighetene i staten til en avtalepart eller en tredjestat;
g) ruter, steder, billetter eller andre reiseordninger og oppholdstillatelser eller visa utstedt av en avtalepart eller en tredjestat og beskrivelser av slike dersom slike foreligger;
h) alle andre opplysninger på anmodning fra en avtalepart som er nødvendige for å behandle tilbaketakingsanmodningen i henhold til denne avtale.
2. Opplysningene som gis i henhold til nr. 1, og eventuelt andre data som oversendes i henhold til denne avtale, skal oversendes i samsvar med bestemmelsene i gjeldende lovgivning i staten til avtaleparten som sender dem, og i samsvar med Europarådets konvensjon av 28. januar 1981 om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger.
3. Hver avtalepart forplikter seg til å
a) bruke opplysninger mottatt i henhold til denne avtale utelukkende til det formålet de er anmodet for;
b) holde fortrolig opplysninger sendt til den anmodede avtalepart og ikke oversende disse opplysningene til en tredjepart med mindre slik oversendelse godkjennes av den anmodende avtalepart;
c) beskytte disse opplysningene mot tilfeldig tap, ikke-godkjent tilgang, endring eller innsyn;
d) makulere disse opplysningene i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av den anmodende avtalepart og, dersom ingen slike vilkår er fastsatt, så snart som opplysningene ikke lenger trengs til det formålet de er avgitt for.

ARTIKKEL 10
Utgifter

1. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake i henhold til denne avtale, herunder personer i eskorten, så langt som til grensen til staten til den anmodede avtalepart, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap.
2. Samme avtalepart skal også dekke alle transportutgifter i forbindelse med oppfyllelsen av tilbaketakingsforpliktelsen i henhold til artikkel 2 nr. 2.
3. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal gis tillatelse til innreise for transitt i henhold til denne avtale, herunder personer i eskorten, så langt som til bestemmelsesstaten, og dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den også dekke utgiftene med å bringe disse personene tilbake til sin stat, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap.

ARTIKKEL 11
Transport av eiendeler anskaffet på lovlig måte

1. Den anmodende avtalepart skal tillate personen som det anmodes om tilbaketaking av, å transportere til sin bestemmelsesstat alle sine eiendeler som er anskaffet på lovlig måte i henhold til den anmodende avtaleparts gjeldende lovgivning.
2. Den anmodende avtalepart skal ikke ha noen som helst forpliktelse til å dekke kostnadene til transport av slike eiendeler.

ARTIKKEL 12
Gjennomføringsbestemmelser

1. Innen tretti dager etter at denne avtale har trådt i kraft, skal avtalepartene opplyse hverandre gjennom diplomatiske kanaler om hvilke myndigheter som skal gjennomføre den, og om deres adresser eller andre opplysninger som kreves for å lette kommunikasjonen. Avtalepartene skal også opplyse hverandre om endringer som forekommer i forhold til disse myndighetene.
2. Representanter for vedkommende myndigheter skal, når det er nødvendig, møtes for å analysere de nærmere reglene for anvendelsen av denne avtale og skal avtale de praktiske ordningene for gjennomføringen av den.
3. Vedkommende myndigheter skal også avtale andre ordninger som måtte kreves for at avtalen skal kunne gjennomføres, for eksempel
- nærmere regler, dokumenter som underbygger bevis, og tiltak som kreves for å gjennomføre overføringer og transittprosedyrer;
- fastsettelse av grensekryssingspunkt og datoer for tilbaketaking;
- vilkår for transport i transitt for en statsborger i en tredjestat under eskorte av vedkommende myndigheter;
- bevis eller prima facie-bevis som kan utgjøre grunnlag for å bevise eller sannsynliggjøre at utlendingen har reist inn i territoriet til staten til avtaleparten direkte fra territoriet til staten til den annen avtalepart;
- formatet til og innholdet i tilbaketakingsanmodningen, formatet til kortet med vedkommendes personopplysninger, lister over personer det anmodes om tilbaketaking av, arbeidsspråk osv.

ARTIKKEL 13
Forholdet til andre internasjonale avtaler

1. Ikke noe i denne avtale skal berøre avtalepartenes rettigheter og plikter etter andre internasjonale avtaler som er rettslig bindende for deres stater.
2. Denne avtale skal ikke gjelde for personer som er gjenstand for prosedyrer i forbindelse med utlevering, utlevering i transitt eller overføring av domfelte personer slik det er avtalt mellom statene til avtalepartene eller mellom disse og tredjestater.

ARTIKKEL 14
Sluttbestemmelser

1. Denne avtale er inngått på ubestemt tid.
2. Hver avtalepart skal gjennom diplomatiske kanaler underrette den annen avtalepart skriftlig om at de rettslige prosedyrene som kreves i vedkommendes stat for at denne avtale skal kunne tre i kraft, er fullført. Avtalen skal tre i kraft tretti dager etter at den siste av de to underretningene er mottatt.
3. Hver avtalepart kan, med unntak av saker som faller inn under artikkel 2, suspendere gjennomføringen av denne avtale ut fra hensynet til den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden eller folkehelsen ved å gi den annen avtalepart skriftlig underretning. Det skal umiddelbart gis underretning om suspensjonen til den annen avtalepart gjennom diplomatiske kanaler, og suspensjonen skal tre i kraft den dagen som er nevnt i underretningen. Avtalen skal tre i kraft på nytt når den annen avtalepart har blitt underrettet av den anmodende avtalepart om at grunnlaget for suspensjonen ikke lenger er til stede.
4. Hver avtalepart kan på ethvert tidspunkt og i samsvar med sine internrettslige bestemmelser foreslå endringer eller tillegg til denne avtale. Etter at avtalepartene har blitt enige om et slikt forslag og undertegnet dokumentene, skal endringene eller tilleggene tre i kraft som fastsatt i nr. 2 i denne artikkel.
5. Hver avtalepart kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen avtalepart. Oppsigelsen får virkning den første dag i måneden etter det tidspunkt da denne skriftlige underretningen ble mottatt av den annen avtalepart.
6. Denne avtale skal gjelde for alle personer som oppholder seg på territoriet til statene til avtalepartene på det tidspunkt denne avtale trer i kraft, eller senere.

       Utferdiget i Bucuresti den 17 juli 2002 i to originaleksemplarer, hver av dem på norsk, rumensk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved ulike fortolkninger skal den engelske teksten ha forrang.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo