Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2005-01-24
Ikrafttreden : 30.07.2005
Dokumentdato : 24.01.2005

Avtale mellom Norge og Kroatia om tilbaketaking av personer med ulovlig innreise og/ eller opphold

I henhold til kgl.res. av 17. desember 2004 ble avtalen undertegnet 24. januar 2005 og trådte i kraft 30. juli 2005 etter noteveksling. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Kroatias regjering om tilbaketaking av personer med ulovlig innreise og/eller opphold

       Kongeriket Norges regjering og Republikken Kroatias regjering (heretter kalt avtalepartene),

       som ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom de to avtalepartene med sikte på å sikre bedre gjennomføring av gjeldende nasjonal lovgivning vedrørende bevegelse av personer, samtidig som de respekterer de rettigheter og garantier som er gitt i avtalepartenes lover og forskrifter,

       som er oppmerksomme på behovet for å bekjempe ulovlig innvandring og som på gjensidig grunnlag ønsker å forenkle tilbaketaking av personer med ulovlig innreise eller opphold,

       som handler i samsvar med de internasjonale avtaler og konvensjoner som avtalepartene er bundet av,

       er blitt enige om følgende:

Artikkel 1
Definisjoner

       I forbindelse med denne avtale har begrepene nedenfor følgende betydning:

a)      

«tredjelandsborger» betyr en person som ikke er statsborger hos noen av avtalepartene. Dette omfatter også statsløse personer;  

b)

«visum» betyr en gyldig tillatelse utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter som gir en person rett til innreise og opphold på partsstatens territorium for et bestemt tidsrom i henhold til dens gjeldende lovgivning; 

c) «oppholdstillatelse» betyr en gyldig tillatelse utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter som gir innehaveren rett til gjentatt innreise og opphold på den aktuelle avtaleparts territorium. Oppholdstillatelsen er ikke et visum, og kan ikke sidestilles med lovlig oppholdstillatelse utstedt til en asylsøker i påvente av at innlevert søknad om asyl på en avtaleparts territorium skal bli avgjort, eller i påvente av bortvisningssak.  


Artikkel 2
Fastslåing av statsborgerskap

1.      

Statsborgerskapet til en person som skal tas tilbake, fastslås på grunnlag av følgende offentlige dokumenter:  

 

a) For Republikken Kroatia:

  • statsborgersertifikat («Domovnica») med vedlagt dokument der identiteten kan fastslås (f.eks. identitetskort);
  • personlig identitetskort;
  • reisedokument utstedt av kompetent myndighet (pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og passérbrev);
  • militær tjenestebok;
  • gyldig registreringsbok for sjømenn
 

b) For Kongeriket Norge:

  • borgerbrev
  • pass av ethvert slag (nasjonale pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og midlertidige pass);
  • offisielle dokumenter som angir vedkommendes statsborgerskap;
  • sjømenns registreringsbok og skipperes tjenestekort;
  • entydige opplysninger gitt av kompetente myndigheter.
2.

Statsborgerskap kan sannsynliggjøres på grunnlag av: 

 

a) For Republikken Kroatia:

  • dokumenter nevnt i nr. 1 med utløpt gyldighetstid når dokumentene er utstedt av kompetente myndigheter etter 8. oktober 1991;
  • dokumenter som viser vedkommendes identitet (f.eks. førerkort) utstedt av kompetente myndigheter etter 8. oktober 1991;
  • fotokopier av ethvert dokument utstedt etter 8. oktober 1991 som er nevnt i nr. 1 og verifisert av den anmodede avtalepart;
  • forklaringer som vedkommende har avgitt og som befinner seg i arkivene til den anmodende avtaleparts forvaltnings- eller rettsmyndigheter, sammen med den anmodede avtaleparts bekreftelse av opplysningene;
  • forklaringer fra troverdig vitner nedtegnet i protokoller, sammen med den anmodede avtaleparts bekreftelse av opplysningene.
 

b) For Kongeriket Norge:

  • dokumenter nevnt i nr. 1 med utløpt gyldighetstid;
  • førerkort
  • tjenestebok og militært identitetskort;
  • fødselsattest;
  • bekreftede fotokopier av dokumenter nevnt i relevante strekpunkter;
  • skriftlige erklæringer fra vitner;
  • skriftlige erklæringer fra de berørte personer;
  • språket vedkommende snakker, men bare sammen med ett av dokumentene som er oppført i relevante strekpunkter;
  • ethvert annet dokument som kan bidra til å fastslå borgerskapet til den aktuelle person.
3.

Dersom statsborgerskap er sannsynliggjort, men dokumenter nevnt i artikkel 2 nr. 2 i denne avtale ikke eksisterer eller kan bestrides, kan statsborgerskap på anmodning fra den anmodende avtalepart fastslås med bistand fra den anmodede avtaleparts kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon.  



Artikkel 3
Tilbaketaking av avtalepartenes statsborgere

1.      

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart, uten ytterligere formaliteter, ta tilbake til sitt territorium enhver person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de gjeldende vilkår for innreise eller opphold på territoriet til den anmodende avtalepart, dersom det fastslås eller sannsynliggjøres at han/hun er borger av den anmodede avtalepart. 

2.

Det samme gjelder for personer som etter innreise på territoriet til den anmodende avtalepart har mistet sitt statsborgerskap i den anmodede avtalepart uten at vedkommende har fått garanti for å bli innvilget statsborgerskap av kompetente myndigheter i den anmodende avtalepart. 

3.

Dersom senere undersøkelser viser at personen som er tatt tilbake, ikke oppfyller vilkårene i nr. 1 eller nr. 2, skal den anmodende avtalepart ta personen tilbake igjen på de samme vilkår. 

4.

På anmodning fra den anmodende avtalepart skal den anmodede avtalepart uten opphold utstyre vedkommende som skal tas tilbake i henhold til bestemmelsene i nr. 1 med de reisedokumenter som kreves for at han/hun skal kunne returneres.  



Artikkel 4
Tilbaketaking av tredjelandsborgere eller statsløse personer

1.      

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart, uten ytterligere formaliteter, ta tilbake en tredjelandsborger eller en statsløs person som er ankommet territoriet til den anmodende avtalepart direkte fra territoriet til den anmodede avtalepart og som ikke oppfyller de innreisevilkår som gjelder på den anmodende avtaleparts territorium.  

2.

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart, uten ytterligere formaliteter, ta tilbake en tredjelandsborger eller en statsløs person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de innreise- eller oppholdsvilkår som gjelder på territoriet til den anmodende avtalepart, dersom vedkommende er i besittelse av gyldig visum eller oppholdstillatelse utstedt av den anmodede avtaleparts kompetente myndighet som gir vedkommende rett til å reise inn eller oppholde seg på territoriet til denne avtalepart.  



Artikkel 5
Unntak fra plikten til å ta tilbake tredjelandsborgere eller statsløse personer

1.      

Tilbaketakingsplikten som er fastsatt i artikkel 4 i denne avtale, gjelder ikke for tredjelandsborgere eller statsløse personer som ved utreise fra territoriet til den anmodede avtalepart eller ved innreise på territoriet til den anmodende avtalepart, har fått gyldig visum eller oppholdstillatelse av denne avtalepart.  

2.

Dersom begge avtaleparter har utstedt visum eller oppholdstillatelse til en tredjelandsborger eller en statsløs person som er gjenstand for anmodning om retur eller tilbaketaking, skal avtaleparten som har utstedt det visum eller den oppholdstillatelse som utløper sist, ta vedkommende tilbake.  



Artikkel 6
Transitt

1.      

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart tillate transitt via sitt territorium for tredjelandsborgere eller statsløse personer som bortvises fra territoriet til den anmodende avtalepart. Den anmodende avtalepart kan be om at den anmodede avtalepart sikrer eskorte under transitt via dens territorium.  

2.

Den anmodede avtalepart skal gi gratis transittvisum til de eskorterte personer og til deres ledsagere. 

3.

Dersom en tredjelandsborger eller en statsløs person som det anmodes om tilbaketaking av, nektes adgang til et tredjelands territorium, eller dersom reisen uansett av hvilken grunn ikke kan fortsette, skal den anmodende avtalepart påta seg fullt ansvar for vedkommende og umiddelbart bringe ham/henne tilbake til sitt territorium.  

4.

Dersom det finnes klare indikasjoner på at personen det anmodes om transitt for, kan representere en trussel mot den anmodede avtaleparts offentlige orden, nasjonale sikkerhet eller folkehelse, eller dersom garantiene etter denne artikkel ikke anses for å være tilfredsstillende, kan den anmodede avtalepart avslå anmodningen. 



Artikkel 7
Frister

1.      

Den anmodede avtalepart skal besvare en tilbaketakingsanmodning uten opphold og senest innen tjue (20) dager etter at anmodningen er mottatt. Tilbaketakingsanmodningen skal rettes til den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter. Alle avslag på slik anmodning skal begrunnes.  

2. 

Den anmodede avtalepart skal motta personene som det anmodes om tilbaketaking av uten opphold, og ikke under noen omstendighet senere enn én måned etter at anmodningen ble etterkommet. På anmodning fra den anmodende avtalepart kan fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne rettslige eller praktiske hindringer.  



Artikkel 8
Bortfall av tilbaketakingsplikten

       Anmodning om tilbaketaking av en person i henhold til artikkel 4 skal fremsettes innen ett (1) år etter at den anmodende avtalepart har fastslått at nevnte tredjelandsborger eller statsløse person ulovlig har reist inn eller oppholdt seg på den anmodende avtaleparts territorium; i motsatt fall bortfaller plikten til å ta hensyn til anmodningen.

Artikkel 9
Utveksling og vern av opplysninger

1.      

Opplysninger som i det enkelte tilfelle må oversendes til den annen avtalepart for at denne avtale skal kunne gjennomføres, skal bare omfatte følgende: 

 

a) personlige opplysninger om den som skal tas tilbake eller mottas i transitt, og om nødvendig om vedkommendes familiemedlemmer (fornavn, etternavn, tidligere navn, kallenavn eller pseudonym, foreldres etternavn og fornavn, fødselsdato og fødested, kjønn, nåværende og tidligere statsborgerskap, siste adresse og tidligere adresse(r) på den anmodede avtaleparts territorium);

 

b) pass, reisedokument, passérbrev eller annet identitetsdokument (nummer, utstedelsesdato, utstedende myndighet, sted for utstedelse, varighet, osv.);

 

c) andre detaljer som er nødvendige for å identifisere den som skal tas tilbake eller mottas i transitt;

 

d) dokumentasjon som kan bevise eller sannsynliggjøre statsborgerskap;

 

e) oppholdstillatelse og/eller visum utstedt av avtalepartenes kompetente myndigheter eller av et tredjeland;

 

f) informasjon om reiserute, steder, billetter eller andre reisearrangement samt oppholdstillatelser eller visum utstedt av en av avtalepartene eller et tredjeland, samt beskrivelse av disse hvis mulig;

 

g) all annen informasjon som en avtalepart måtte anmode om for å kunne behandle en anmodning om tilbaketaking etter denne avtale.

2.

Hver avtalepart forplikter seg til å:  

 

a) bruke opplysninger mottatt i henhold til denne avtale utelukkende til det formål de er mottatt for;

 

b) holde fortrolig opplysninger som er oversendt til anmodede avtalepart og ikke gjøre disse opplysningene kjent for en tredjepart med mindre den anmodende avtalepart har gitt fullmakt til dette;  

 

c) beskytte disse opplysningene mot uforvarende tap, ubemyndiget tilgang, endring eller innsyn;  

 

d) makulere disse opplysningene i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av den anmodende avtalepart, og, dersom ingen slike vilkår er fastsatt, så snart opplysningene ikke lenger trengs til det formålet de er oversendt for.



Artikkel 10
Utgifter

1.      

Den anmodende avtalepart skal dekke transportutgiftene fram til grensen til den anmodede avtaleparts territorium for personer som skal tas tilbake i henhold til denne avtale og for deres ledsagere, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap. 

2.

Den anmodende avtalepart skal dekke alle transportutgifter i forbindelse med oppfylling av tilbaketakingsplikten i henhold til artikkel 3 nr. 2.  

3.

Den anmodende avtalepart skal dekke alle transportutgifter for personer som skal mottas i transitt i henhold til denne avtale og for deres ledsagere; dersom reisen uansett av hvilken grunn ikke kan fortsette, skal den også dekke utgiftene med å bringe disse personene tilbake til sin stat, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap. 



Artikkel 11
Gjennomføringsbestemmelser

1.      

Innen tretti dager etter at denne avtale har trådt i kraft, skal avtalepartene via diplomatiske kanaler underrette hverandre om hvilke myndigheter som har kompetanse til å gjennomføre denne avtale og om deres adresser eller andre opplysninger som kreves for å lette kommunikasjonen. Avtalepartene skal også opplyse hverandre om endringer som måtte forekomme med hensyn til disse myndighetene.  

2. 

Representanter for de kompetente myndigheter skal, når det er nødvendig, møtes for å analysere de nærmere reglene for gjennomføring av denne avtale, og skal bli enige om de praktiske ordningene for gjennomføringen av avtalen. 

3. 

De kompetente myndigheter skal også bli enige om andre ordninger som måtte kreves for å gjennomføre denne avtale, for eksempel 

  • om informasjon, dokumenter som underbygger bevis og tiltak som kreves ved tilbaketaking og for å gjennomføre transitt;
  • om fastsetting av grensekryssingspunkt og datoer for tilbaketaking; 
  • om vilkår for transport i transitt av tredjelandsborgere ledsaget av kompetente myndigheter; 
  • om bevis som kan danne grunnlag for å godtgjøre eller sannsynliggjøre at tredjelandsborgeren har reist inn på territoriet til en avtalepart direkte fra territoriet til den annen avtalepart;
  • om tilbaketakingsanmodningens format og innhold, format på kortet med vedkommendes personopplysninger, lister over personer det anmodes om tilbaketaking av, arbeidsspråk osv.   


Artikkel 12
Sluttbestemmelser

1.      

Denne avtale trer i kraft tretti (30) dager etter datoen da siste skriftlige varsel er mottatt via diplomatiske kanaler om at alle forutsetninger som kreves etter avtalepartenes nasjonale lovgivning for at denne avtale skal tre i kraft, er oppfylt. 

2.

Hver avtalepart kan midlertidig helt eller delvis suspendere denne avtale, med unntak av dens artikkel 3, ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen ved å gi den annen avtalepart skriftlig underretning via diplomatiske kanaler. Den annen avtalepart skal umiddelbart underrettes om suspensjonen via diplomatiske kanaler, og suspensjonen skal tre i kraft på den dagen som er nevnt i underretningen. Avtalen skal tre i kraft på nytt fra den dagen den annen avtalepart er underrettet av den anmodende avtalepart om at grunnlaget for suspensjonen ikke lenger er til stede.  

3.

Hver avtalepart kan på ethvert tidspunkt, i samsvar med bestemmelsene i sin nasjonale lovgivning, foreslå tillegg til eller endringer i denne avtale. Etter at avtalepartene er blitt enige om et slikt forslag og har undertegnet dokumentene, skal tilleggene eller endringene tre i kraft som fastsatt i nr. 2 i denne artikkel.  

4.

Denne avtale er inngått på ubestemt tid. Hver avtalepart kan når som helst si opp denne avtale ved skriftlig underretning via diplomatiske kanaler til den annen avtalepart. Oppsigelsen får virkning fra første dag i annen måned etter måneden da underretningen ble mottatt av den annen avtalepart.  

5.

Denne avtale gjelder for alle personer som oppholder seg på territoriet til avtalepartene på det tidspunkt denne avtale trer i kraft, eller senere.  



       Utferdiget i Zagreb den 24. januar 2005 i to originaleksemplarer, hvert på norsk, kroatisk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved ulike fortolkninger skal den engelske teksten ha forrang.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo