Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2005-02-15
Ikrafttreden : 28.05.2005
Ratifikasjonsdato : 15.04.2005
Dokumentdato : 15.02.2005

Avtale mellom Norge og Slovakia om tilbaketaking av personer

I henhold til kgl.res. av 10. desember 2004 ble avtalen undertegnet 15. februar 2005 og trådte i kraft 28. mai 2005 etter noteveksling. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Slovakiske Republikks regjering om tilbaketaking av personer

       Kongeriket Norges regjering
       og
       Den slovakiske republikks regjering

       (heretter kalt avtalepartene), som ønsker å legge til rette for tilbaketaking av personer som ikke eller som ikke lenger oppfyller kravene for å reise inn i eller oppholde seg på den andre avtalepartens stats territorium, og legge til rette for transitt av slike personer,
       som innenfor rammen av samarbeid og på gjensidig grunnlag og
       som er klar over behovet for å bekjempe ulovlig innvandring,
       er blitt enige om følgende:

Artikkel 1
Definisjoner

       I forbindelse med denne avtale skal avtalepartene bruke følgende definisjoner:
a)        

«Tredjelandsborger» er en person som ikke er statsborger av noen av statene som er parter i denne avtale, 

b) 

«Visum» betyr en gyldig tillatelse, utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter, som gir en person rett til innreise i og uavbrutt opphold på statens territorium i et fastsatt tidsrom i henhold til denne statens nasjonale lovgivning,  

c)  «Oppholdstillatelse» betyr en gyldig tillatelse, utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter, som gir innehaveren rett til gjentatte ganger å reise inn i og oppholde seg på vedkommende stats territorium; en oppholdstillatelse er ikke et visum av noe slag og er ikke det samme som en midlertidig oppholdstillatelse utstedt til en person for at vedkommende kan oppholde seg på territoriet til en avtaleparts stat i forbindelse med behandling av en asylsøknad eller i påvente av en bortvisnings- eller utvisningsprosedyre. 

Artikkel 2
Tilbaketaking av avtalepartenes statsborgere

1.        

Hver av avtalepartene skal, på anmodning fra den annen avtalepart og uten ytterligere formaliteter, ta tilbake enhver person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de rettslige kravene for å oppholde seg på territoriet til den anmodende avtaleparts stat, dersom det bevises eller sannsynliggjøres at vedkommende har statsborgerskap i den anmodede avtalepartens stat. Denne plikt omfatter også tilbaketaking av barn som er statsborgere i den anmodede stat, dersom barnet er forlatt av foreldrene i territoriet til den anmodende avtalepart.  

2. 

Det samme skal gjelde for en person som har mistet statsborgerskapet i den anmodede avtalepartens stat etter at vedkommende reiste inn i territoriet til den anmodende avtaleparts stat, uten at vedkommende har fått garanti for å få innvilget statsborgerskap av de kompetente myndigheter i den anmodende avtalepart.  

3. 

En anmodende avtalepart skal ta tilbake slike personer dersom senere undersøkelser viser at de ikke oppfylte vilkårene i nr. 1 eller 2.  

4.  Ved søknad fra den anmodende avtalepart, skal den anmodede avtalepart, uten opphold, utstede til personen som skal tas tilbake i henhold til bestemmelsene i nr. 1, de surrogat-reisedokumentene som kreves for at vedkommende skal kunne returneres.  


Artikkel 3
Bevis eller sannsynliggjøring av statsborgerskap

1.        

Følgende dokumenter anses som bevis på statsborgerskap, dersom de uten tvil kan knyttes til en bestemt person:  

 

a) statsborgerskapsattester,  

 

b) pass av ethvert slag (nasjonale pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og surrogatpass),  

 

c) identitetskort, herunder midlertidige og provisoriske kort,  

 

d) offisielle dokumenter som viser vedkommende persons statsborgerskap,  

 

e) sjømenns registreringsbok og skipperes tjenestekort,  

 

f) utvetydige opplysninger gitt av kompetente myndigheter i en avtaleparts stat.  

2. 

Statsborgerskapet til den personen som skal tas tilbake etter artikkel 2 kan sannsynliggjøres gjennom følgende:  

 

a) dokumenter nevnt i nr. 1 som har utløpt gyldighetstid, 

 

b) fotokopier av dokumenter nevnt i nr. 1, 

 

c) førerkort, 

 

d) bedriftsidentitetskort, vernepliktsbøker og militære identitetskort,  

 

e) fødselsattester,  

 

f) fotokopier av dokumenter nevnt i bokstav a) og c) til e), 

 

g) skriftlige uttalelser fra vitner, 

 

h) skriftlig uttalelse fra vedkommende selv,  

 

i) språket vedkommende snakker dersom det kan knyttes til et av dokumentene nevnt i bokstav b) til g) og j),  

 

j) ethvert annet dokument som kan bidra til å fastslå vedkommende persons statsborgerskap.  

3. 

Dersom det framlegges bevis på statsborgerskap i samsvar med nr. 2, skal avtalepartene gjensidig anse statsborgerskapet for å være fastslått med mindre den anmodede avtalepart har tilbakevist det.  

4. 

Dokumentene nevnt i nr. 2 b) til e) i denne artikkel skal anses som en tilstrekkelig sannsynliggjøring av statsborgerskap selv om dokumentenes gyldighetstid er utløpt.  

5.   Dersom det ikke foreligger bevis i henhold til nr. 1 og/ eller statsborgerskap i henhold til nr. 2 ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort, skal den anmodede avtaleparts kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon, uten opphold, avhøre den berørte person for å fastslå vedkommendes statsborgerskap.  

Artikkel 4
Tilbaketaking av tredjelandsborgere

1.        

Den anmodede avtalepart skal, på anmodning fra den anmodende avtalepart, uten ytterligere formaliteter ta tilbake en tredjelandsborger som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de rettslige kravene for innreise eller opphold, og som har et gyldig visum eller en gyldig oppholdstillatelse utstedt av den anmodede avtalepart, eller som er ankommet direkte fra territoriet til den anmodede avtaleparts stat.  

2. 

Nr. 1 skal ikke gjelde i tilfeller hvor det er utstedt et transittvisum.  



Artikkel 5
Unntak fra plikten til å ta tilbake tredjelandsborgere

1.        

Tilbaketakingsplikten fastsatt i artikkel 4 nr. 1 skal ikke gjelde med hensyn til en tredjelandsborger som var i besittelse av gyldig visum eller oppholdstillatelse utstedt av den anmodende avtalepart når vedkommende reiste inn i denne statens territorium, eller som har fått innvilget oppholdstillatelse av den anmodende avtalepart etter innreise i denne statens territorium.  

2. 

Dersom begge avtalepartene har utstedt visum eller oppholdstillatelse, skal den avtaleparten hvis visum eller oppholdstillatelse utløper sist, ta tilbake vedkommende tredjelandsborger.  

3. 

Avtalepartene skal gjøre sitt ytterste for å prioritere overføring av en tredjelandsborger til hans/hennes opprinnelsesland. 



Artikkel 6
Prosedyrer for tilbaketaking og tidsfrister

1.      

Den anmodede avtalepart skal besvare en tilbaketakingsanmodning fra de kompetente myndigheter i den anmodende avtalepart, uten opphold, og senest innen femten (15) dager. Avslag på en slik anmodning skal begrunnes.  

2. 

Den anmodede avtalepart skal ta over ansvaret for personen som det anmodes om tilbaketaking av, umiddelbart etter mottakelse av underretningen om at tilbaketakingsanmodningen er godtatt og i alle tilfeller senest én måneder etter at anmodningen ble godtatt. Ved underretning kan tidsfristen forlenges med den tiden det tar å finne en løsning på rettslige eller praktiske hindringer.  



Artikkel 7
Bortfall av tilbaketakingsplikten

       En anmodning om tilbaketaking skal framlegges uten opphold, og senest ett (1) år etter at den anmodende avtalepart har fastslått at tredjelandsborgeren ulovlig har reist inn i eller oppholdt seg på avtalepartens stats territorium. Dersom denne tidsfristen ikke overholdes, bortfaller plikten til å ta hensyn til anmodningen.

Artikkel 8
Transitt

1.        

En avtalepart skal, på anmodning fra den annen avtalepart, tillate en tredjelandsborger å reise gjennom sitt territorium i transitt under retur til bestemmelseslandet.  

2. 

Dersom en tredjelandborger i forbindelse med en tilbaketaking nektes adgang til en tredjestats territorium, eller dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den anmodende avtalepart påta seg fullt ansvar for vedkommende og umiddelbart bringe ham/henne tilbake til sin stats territorium.  

3. 

Avtalepartene kan be om at en representant for den annen avtaleparts kompetente myndigheter er til stede som eskorte under transitten.  

4. 

Ved behov skal den anmodede avtalepart gratis gi transittvisum til den eskorterte personen og personer i vedkommendes eskorte, i samsvar med nasjonal lovgivning.  

5. 

Transitt av en tredjelandsborger kan avslås dersom vedkommende representerer en trussel mot den anmodede avtaleparts nasjonale sikkerhet, offentlige orden eller folkehelse.  



Artikkel 9
Utveksling og vern av opplysninger

1.        

I forbindelse med gjennomføringen av denne avtale skal personopplysninger oversendes i samsvar med artikkel 2, 3, 4, 5 og 8. Slike opplysninger kan bare gjelde følgende:  

 

a) personopplysninger om personen som skal tas tilbake eller sendes i transitt, og, om nødvendig, om vedkommendes familiemedlemmer (etternavn, fornavn, eventuelt tidligere navn, kallenavn eller pseudonym, dekknavn, fødselsdato og fødested, kjønn, nåværende og tidligere statsborgerskap),  

 

b) pass, identitetskort eller annet identitetsdokument, reisedokument eller passérbrev,  

 

c) andre detaljer som er nødvendige for å identifisere personen som skal tas tilbake eller sendes i transitt,  

 

d) informasjon om transport av en person,  

 

e) opplysninger om behov for medisinsk eller særskilt behandling og personlige opplysninger om personen som skal tas tilbake, og om hans/hennes eskorter dersom den anmodende avtaleparts kompetente myndigheter sørger for eskorte.  

2. 

Hver avtalepart forplikter seg til å: 

 

a) bruke opplysninger mottatt i henhold til denne avtale utelukkende til det formålet de er mottatt for,  

 

b) holde fortrolig opplysninger sendt til den anmodede avtalepart og ikke sende slike opplysningene videre til en tredjepart, med mindre slik videresendelse er godkjent av den anmodende avtalepart,  

 

c) beskytte disse opplysningene mot tap ved uhell, ikke-autorisert tilgang, endringer eller innsyn, 

 

d) makulere disse opplysningene i samsvar med eventuelle vilkår satt av den anmodende avtalepart og, dersom ingen slike vilkår er satt, så snart opplysningene ikke lenger trengs til det formålet de er avgitt for.  


Artikkel 10
Utgifter

1.        

Den anmodende avtalepart skal dekke transportutgifter fram til grensen til den anmodede avtaleparts stats territorium for personer som skal tas tilbake i henhold til artikkel 2, 4 og 5, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap. 

2. 

Samme avtalepart skal også dekke alle transportutgifter i forbindelse med oppfyllelsen av tilbaketakingsplikten i henhold til artikkel 2 nr. 2. 

3. 

Den anmodende avtalepart skal i samsvar med artikkel 8 dekke utgifter i forbindelse med transitt fram til grensen til bestemmelsesstaten, herunder transportutgifter for personer i eskorten til den personen som skal tas tilbake, og dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den også dekke utgiftene for transport av disse personene tilbake til sin stats territorium, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap. Påløpte utgifter i forbindelse med transitt som er betalt av den anmodede avtalepart skal refunderes innen seksti (60) dager fra faktura er mottatt.  



Artikkel 11
Gjennomføring av avtalen

1.        

Innen tretti dager etter at denne avtale er trådt i kraft, skal avtalepartene informere hverandre, gjennom diplomatiske kanaler, om hvilke kompetente myndigheter som er utpekt til å gjennomføre avtalen, og oppgi deres adresser eller andre opplysninger som er nødvendige for å lette kommunikasjonen. Avtalepartene skal også informere hverandre om eventuelle endringer med hensyn til disse myndighetene. 

2. 

Representanter for de kompetente myndighetene skal ved behov møtes for å analysere de nærmere enkeltheter ved anvendelsen av denne avtale, og skal avtale de praktiske ordningene for gjennomføringen av den.  

3. 

De kompetente myndigheter skal også avtale andre ordninger som måtte være nødvendige for å gjennomføre denne avtale, slik som  

 

a) detaljer, dokumenter som underbygger bevis og nødvendige tiltak for å gjennomføre overføringer og transittprosedyrer,  

 

b)  fastsette grensekryssingssteder og datoer for tilbaketaking,

 

c) vilkår for transport av en tredjelandsborger i transitt som eskorteres av de kompetente myndigheter,  

 

d) bevis eller sannsynliggjøring som kan gi grunnlag for å bevise eller sannsynliggjøre at tredjelandsborgeren har reist inn i territoriet til en avtaleparts stat direkte fra territoriet til den annen avtaleparts stat,  

 

e) tilbaketakingsanmodningens form og innhold, format på individuelle kort med personopplysninger, lister over personer det anmodes om tilbaketaking av, arbeidsspråk osv.  



Artikkel 12

       Ikke noe i denne avtale skal berøre avtalepartenes rettigheter og plikter etter andre internasjonale avtaler som er rettslig bindende.

Artikkel 13
Sluttbestemmelser

1.        

Denne avtale er inngått på ubestemt tid. 

2.  

Hver avtalepart skal, gjennom diplomatiske kanaler, skriftlig underrette den annen avtalepart om at de rettslige prosedyrene som kreves i vedkommende stat for at denne avtale skal kunne tre i kraft, er fullført. Avtalen skal tre i kraft tretti dager etter at den siste av de to underretningene er mottatt.  

3. 

Hver avtalepart kan, med unntak av saker som faller inn under artikkel 2, suspendere gjennomføringen av denne avtale ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen ved å gi den annen avtalepart skriftlig underretning. Slik underretning skal umiddelbart gis til den annen avtalepart gjennom diplomatiske kanaler, og skal tre i kraft den dagen som er angitt i underretningen. Avtalen skal tre i kraft på nytt fra den dagen den annen avtalepart er blitt underrettet av den anmodende avtalepart om at grunnlaget for suspensjonen ikke lenger er til stede.  

4. 

Hver avtalepart kan, på ethvert tidspunkt og i samsvar med sin nasjonale lovgivning, foreslå tillegg til eller endringer i denne avtale. Etter at avtalepartene er blitt enige om et slikt forslag og har undertegnet dokumentene, skal tilleggene eller endringene tre i kraft som fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen.  

5.  

Hver avtalepart kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen avtalepart. Oppsigelsen får virkning fra den første dagen i den andre måneden etter at slik underretningen ble mottatt av den annen avtalepart.  

6. 

Denne avtale skal gjelde for alle personer som oppholder seg på territoriet til avtalepartenes stat på det tidspunkt denne avtale trer i kraft, eller senere.  



       Utferdiget i Bratislava den 15. februar 2005 i to originaleksemplarer, på norsk, slovakisk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved ulik fortolkning skal den engelske teksten ha forrang.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo