Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2005-06-16
Ikrafttreden : 22.09.2005
Dokumentdato : 16.06.2005

Avtale mellom Norge og Sveits om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold

I henhold til kgl.res. av 10. juni 2005 ble avtalen undertegnet 16. juni 2005 og trådte i kraft 22. september 2005 etter noteveksling hhv. 27. juni og 22. august 2005. Avtale mellom Kongeriket Norge og Det sveitsiske edsforbund om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold

       Kongeriket Norge 
       og 
       Det sveitsiske edsforbund,

       heretter kalt avtalepartene, er
       med sikte på å utvikle og fremme samarbeidet mellom avtalepartene,
       innenfor rammen av internasjonalt arbeid for å bekjempe ulovlig innvandring,
       i samsvar med internasjonale traktater og avtaler og
       på gjensidig grunnlag 
       blitt enige om følgende:

I - Tilbaketaking av avtalepartenes statsborgere
Artikkel 1

(1)       

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart, uten formaliteter, ta tilbake til sitt territorium enhver person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de gjeldende vilkår for innreise eller opphold på den anmodende avtaleparts territorium, dersom det fastslås eller sannsynliggjøres at vedkommende er statsborger hos den anmodede avtalepart.  

(2) 

Nr. 1 får anvendelse dersom statsborgerskap fastslås eller sannsynliggjøres på grunnlag av dokumenter nevnt i artikkel 2 i gjennomføringsprotokollen som er vedtatt av avtalepartenes respektive departementer.  

(3) 

Dersom senere undersøkelser viser at personen som er tatt tilbake, ikke var statsborger hos den anmodede avtalepart da han/hun forlot den anmodende avtaleparts territorium, skal den anmodende avtalepart ta vedkommende tilbake igjen på de samme vilkår.  



Artikkel 2

(1)         

Dersom statsborgerskap er sannsynliggjort i samsvar med artikkel 2 nr. 2 i gjennomføringsprotokollen, skal den anmodede avtaleparts diplomatiske eller konsulære myndigheter umiddelbart utstede (nød-) reisedokumenter.  

(2)

Dersom dokumentene som framlegges for å sannsynliggjøre statsborgerskap ikke kan godkjennes, eller dersom det ikke finnes tilgjengelige dokumenter, skal den anmodede avtaleparts diplomatiske eller konsulære myndigheter snarest mulig, og senest innen fem arbeidsdager etter at anmodningen er mottatt, foreta en utspørring av vedkommende person. Utspørringen skal organiseres av den anmodende avtalepart i samråd med den anmodede avtaleparts konsulære stasjon. 

(3)

Dersom det på bakgrunn av utspørringen kan fastslås at vedkommende person er statsborger hos den anmodede avtalepart, skal de diplomatiske eller konsulære myndigheter umiddelbart, og senest innen fire arbeidsdager etter at utspørringen fant sted, utstede (nød-) reisedokument.  



Artikkel 3

(1)     

Hvilke opplysninger anmodningen om tilbaketaking skal inneholde, og hvordan anmodningen skal oversendes, er beskrevet i gjennomføringsprotokollen.  

(2) 

Den anmodende avtalepart skal dekke utgifter til transport av personer som skal tas tilbake fram til den anmodede avtaleparts riksgrense.  



II - Tilbaketaking av tredjelandsborgere
Artikkel 4

(1)    
 

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart, uten formaliteter, ta tilbake til sitt territorium tredjelandsborgere som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de gjeldende vilkår for innreise eller opphold på den anmodende avtaleparts territorium, dersom det fastslås eller sannsynliggjøres at vedkommende personer reiste inn på den anmodende avtaleparts territorium etter å ha oppholdt seg, vært bosatt eller reist gjennom den anmodede avtaleparts territorium i løpet av de siste 6 måneder før anmodningen blir fremmet.  

(2) 

Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart, uten formaliteter, ta tilbake til sitt territorium tredjelandsborgere som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de gjeldende vilkår for innreise eller opphold på den anmodende avtaleparts territorium, dersom disse personene innehar gyldig visum eller en hvilken som helst form for oppholdstillatelse utstedt av den anmodede avtalepart.  



Artikkel 5

       Tilbaketakingsplikten etter artikkel 4 gjelder ikke for:

  • tredjelandsborgere som har fått utstedt visum eller oppholdstillatelse av den anmodende avtalepart, med mindre den anmodede avtalepart har utstedt visum eller oppholdstillatelse med lengre gyldighet;
  • tredjelandsborgere som har oppholdt seg lenger enn ett år på den anmodende avtaleparts territorium, med mindre de innehar gyldig oppholdsdokument utstedt av den anmodede avtalepart;
  • tredjelandsborgere eller personer som den anmodende avtalepart har anerkjent som flyktninger i medhold av Genèvekonvensjonen om flyktningstatus av 28. juli 1951 slik den foreligger i New York-protokollen av 31. januar 1967, eller som statsløse personer i medhold av New York-konvensjonen om status for statsløse personer av 28. september 1954;
  • tredjelandsborgere som er blitt uttransportert av den anmodede avtalepart til sitt opprinnelsesland eller et tredjeland, med mindre de har reist inn på den anmodende avtaleparts territorium etter å ha reist inn, reist gjennom eller oppholdt seg på den anmodede avtaleparts territorium etter uttransporten.

Artikkel 6

(1)      Dersom det kan bevises eller sannsynliggjøres, særskilt på grunnlag av dokumenter eller bevismateriale nevnt i artikkel 4 i gjennomføringsprotokollen, at en tredjelandsborger har reist inn på den anmodede avtaleparts territorium, gjelder artikkel 4 nr. 1.  
(2)

Hvilke opplysninger anmodningen om tilbaketaking skal inneholde, og hvordan anmodningen skal oversendes, er beskrevet i gjennomføringsprotokollen.  

(3) Den anmodende avtalepart skal dekke utgifter til transport av personen som skal tas tilbake fram til den anmodede avtaleparts riksgrense.  


Artikkel 7

(1)     

Dersom senere undersøkelser viser at personer som er tatt tilbake, ikke oppfylte vilkårene i artikkel 4 på det tidspunkt de reiste ut av den anmodende avtaleparts territorium, skal den anmodende avtalepart ta personene tilbake igjen til sitt territorium. 

(2)

Den respektive anmodningen skal oversendes av den anmodede avtalepart så raskt som mulig, og senest innen 9 måneder etter at tilbaketakelsen fant sted.  



III - Transitt
Artikkel
8

(1)      

På anmodning fra en avtalepart skal den annen avtalepart tillate en tredjelandsborger som skal sendes tilbake, eller som nektes innreise hos den anmodende avtalepart, å reise i transitt via dens territorium. Reisen i transitt skal foregå per lufttransport.  

(2)

Den anmodende avtalepart påtar seg fullt ansvar for tredjelandsborgeren under hele reisen fram til bestemmelsesstedet, og skal ta vedkommende tilbake dersom innreise ikke tillates eller retur ikke kan gjennomføres.  

(3)

Den anmodende avtalepart skal informere den anmodede avtalepart dersom personen som reiser i transitt vil bli eskortert av tjenestemenn. Den anmodede avtalepart kan: 

  • stille eskorte selv. I slike tilfeller skal eventuelle utgifter refunderes av den anmodende avtalepart;
  • stille eskorte i samarbeid med den anmodende avtalepart; 
  • tillate den anmodende avtalepart å stille eskorte på dens territorium.  


Artikkel 9

       Anmodning om transittillatelse i forbindelse med tilbaketaking eller nektet innreise, skal oversendes direkte fra en kompetent myndighet til den annen, som beskrevet i gjennomføringsprotokollen.

Artikkel 10

(1)      
 

Dersom reise i transitt gjennomføres med politieskorte, skal den anmodende avtaleparts tjenestemenn være ubevæpnet, kledd i sivil og utstyrt med transittillatelse. 

(2)

Når en transittering gjennomføres, skal eskortens bruk av makt begrenses til selvforsvar. I fravære av en polititjenestemann kan eskorten iverksette rimelige og balanserte tiltak som svar på en umiddelbar og alvorlig trussel, for å forebygge at en tredjelandsborgere unnslipper uttransportering, forvolder skade på seg selv eller på en tredjelandsborger, eller skadeverk på eiendom. Under alle omstendigheter må eskorten overholde den anmodede stats lovgivning. 

(3)

Under reisen i transitt er tjenestemennene ansvarlige for å holde oppsyn med tredjelandsborgeren og sikre at vedkommende går om bord i flyet. Avtalepartene skal sørge for samme sikkerhet og assistanse for de eskorterende tjenestemennene som de gir sine egne tjenestemenn. De eskorterende tjenestemennene utfører sitt oppdrag på vegne av den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter.  

(4)

Den anmodede avtalepart kan om nødvendig ta på seg ansvaret for å holde oppsyn med tredjelandsborgeren og for ombordstigningen i flyet.  

(5)

Den anmodende avtalepart skal gjøre alt for å sikre at tredjelandsborgerens reise i transitt via den anmodede avtaleparts lufthavn skjer så raskt som mulig. 

(6)

Avtalepartene skal utveksle all tilgjengelig informasjon om hendelser i forbindelse med transitten. 



Artikkel 11

       Dersom personen som skal returneres eller som er nektet innreise, blir nektet ombordstigning, eller dersom ombordstigning er umulig, skal den anmodende avtalepart umiddelbart, og senest innen tjuefire timer etter ankomst ved lufthavnen, ta vedkommende tilbake.

Artikkel 12

       Eskorterende tjenestemenn er underlagt gjeldende regler i eget land under utføringen av sine plikter etter denne avtale, særlig regler knyttet til disiplin og ansvar.

Artikkel 13

       Eskorterende tjenestemenn er underlagt den anmodede avtaleparts straffelov under utføringen av sine plikter etter denne avtale når det gjelder kriminelle handlinger begått mot eller av dem. Tjenestemennene skal betraktes som den anmodede avtaleparts tjenestemenn med hensyn til kriminelle handlinger begått mot eller av dem.

Artikkel 14

       Den anmodende avtaleparts eskorterende tjenestemenn må, når de bistår under en reise i transitt via den anmodede avtaleparts territorium, til enhver tid kunne legitimere seg og dokumentere sitt oppdrag og sin offisielle stilling ved å forevise transittillatelse utstedt av den anmodede avtalepart.

Artikkel 15

(1)      
 

Avtalepartene skal gjensidig avstå fra ethvert erstatningskrav etter tap eller skade på eiendom som tilhører dem selv og andre administrative organer dersom skaden er forårsaket av en eskorterende tjenestemann under utførelsen av vedkommendes oppdrag i forbindelse med gjennomføringen av denne avtale.

(2)

Avtalepartene skal gjensidig avstå fra ethvert erstatningskrav etter legemskrenkelse mot en eskorterende tjenestemann dersom krenkelsen har skjedd i forbindelse med utførelsen av vedkommendes oppdrag i forbindelse med gjennomføringen av denne avtale. Erstatningskrav fra tjenestemannen eller hans pårørende berøres ikke av dette.  

(3)

Dersom en avtaleparts eskorterende tjenestemann volder skade mot en tredjeperson på territoriet til den annen avtalepart i forbindelse med utførelsen av sine plikter i forbindelse med gjennomføringen av denne avtale, påhviler ansvaret den avtalepart på hvis territorium skaden skjedde, og skal håndteres som om skaden var forårsaket av en av avtalepartens egne tekniske og lokale kompetente tjenestemenn.  

(4)

Dersom erstatning er betalt til ofre eller deres pårørende, skal den avtalepart hvis tjenestemann forårsaket skaden på den annen avtaleparts territorium, i sin helhet tilbakebetale dette. 

(5)

Avtalepartenes kompetente myndigheter skal samarbeide nært med hverandre om å forenkle eventuelle erstatningsoppgjør. De skal særskilt utveksle all tilgjengelig informasjon i skadesaker i henhold til denne artikkel.  

(6)

Nr. 1 og 2 gjelder ikke dersom skaden er gjort med overlegg eller ved grov uaktsomhet.  



Artikkel 16

       Reise i transitt i forbindelse med retur eller nektet innreise kan avslås:

  • dersom tredjelandsborgeren i bestemmelseslandet risikerer å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe eller politisk ståsted;
  • dersom tredjelandsborgeren risikerer å bli anklaget eller dømt for handlinger begått før reise i transitt.

Artikkel 17

       Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter i forbindelse med reise i transitt fram til bestemmelseslandets riksgrense samt utgifter i forbindelse med en eventuell retur.

IV - Vern av opplysninger
Artikkel 18

(1)     

Personopplysninger som gis i forbindelse med tilbaketaking av personer, skal bare gjelde følgende:  

 

a) personalia for den som skal tas tilbake, og om nødvendig for vedkommendes familiemedlemmer (etternavn, fornavn, eventuelt tidligere navn, kallenavn eller psevdonym, dekknavn, fødselsdato og fødested, kjønn, nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap);

 

b) identitetskort eller pass;

 

c) andre opplysninger som er nødvendige for å identifisere personen som skal tas tilbake, samt

 

d) oppholdssteder og reiseruter.

(2) 

Personopplysninger må bare behandles av kompetente myndigheter med ansvar for gjennomføringen av denne avtale og bare med henblikk på denne avtale. Den avtalepart som formidler opplysningene, skal sikre at de er riktige, nødvendige og ikke mer omfattende enn formålet tilsier. Dersom opplysningene er uriktige eller er formidlet ulovlig, skal den mottakende avtalepart umiddelbart informeres om dette og korrigere eller makulere opplysningene. Den avtalepart som formidler opplysningene, må gi skriftlig samtykke før opplysningene kan videreformidles til andre institusjoner. Oversendte personopplysninger skal ikke oppbevares lenger enn formålet med oversendelsen tilsier.  

(3) 

Hver avtalepart skal på anmodning informere den annen avtalepart om bruken av opplysningene og resultatene av denne. 

(4) 

Hver avtaleparts nasjonale datavernlovgivning skal fortsatt gjelde for behandlingen av personopplysninger og for vedkommendes rettigheter. 



V - Generelle og avsluttende bestemmelser
Artikkel 19

(1)     

Avtalepartenes kompetente myndigheter skal samarbeide og rådføre seg med hverandre så langt det er nødvendig for å gjennomføre denne avtale.  

(2)

Hver avtalepart kan anmode om at det sammenkalles til et møte med eksperter fra begge regjeringer for å avklare eventuelle spørsmål angående gjennomføringen av denne avtale. 



Artikkel 20

(1)     

Gjennomføringsprotokollen, som beskriver prosedyrer for gjennomføringen av denne avtale, regulerer også: 

  • hvilke lufthavner som skal brukes i forbindelse med tilbaketaking og transitt; 
  • tidsfrister for behandling av anmodninger om tilbaketaking og transitt.  
(2)

Ved undertegningen av denne avtale skal avtalepartene utveksle nødvendig informasjon om de myndigheter som er ansvarlige for å motta og behandle anmodninger om tilbaketaking og transitt.  

(3)

Endringer vedrørende kompetente myndigheter skal umiddelbart meddeles den annen avtaleparts kompetente myndigheter.  



Artikkel 21

       Denne avtale berører ikke avtalepartenes plikter etter:

  • Genèvekonvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningstatus slik den foreligger i New York-protokollen av 31. januar 1967;
  • konvensjoner avtalepartene har undertegnet vedrørende beskyttelse av menneskerettighetene;
  • internasjonale konvensjoner om utlevering.

Artikkel 22

       Denne avtale gjelder også for Fyrstedømmet Liechtensteins territorium og dets stasborgere.

Artikkel 23

(1)     

Hver avtalepart skal gjennom diplomatiske kanaler underrette den annen avtalepart skriftlig om at de rettslige prosedyrene som kreves i vedkommendes stat for at denne avtale skal kunne tre i kraft, er fullført. Avtalen trer i kraft 30 dager etter siste underretning. 

(2)

Denne avtale er inngått på ubestemt tid. Hver avtalepart kan når som helst si opp denne avtale med tre måneders varsel; oppsigelsen skal også gjelde Fyrstedømmet Liechtenstein.  



Artikkel 24

(1)     

Hver avtalepart kan suspendere denne avtale av viktige årsaker, nemlig for å beskytte rikets sikkerhet, den offentlige orden og folkehelsen. Den annen avtalepart skal umiddelbart underrettes om suspensjonen. Avtalepartene skal via diplomatiske kanaler umiddelbart varsle hverandre om opphevelsen av slik suspensjon. 

(2)

Suspensjonen trer i kraft første dag i måneden etter at den annen avtalepart har mottatt underretningen.  



       l vitne om dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget, undertegnet denne avtale.

       Utferdiget i Bern den 16. juni 2005 i to originaleksemplarer, hvert på norsk, tysk og engelsk. Ved ulike fortolkninger av avtalen skal den engelske teksten ha forrang.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo