Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2006-09-25
Ikrafttreden : 21.06.2007
Dokumentdato : 25.09.2006

Avtale mellom Norge og Makedonia om tilbaketaking av personer som oppholder seg ulovlig på deres respektive territorier


I henhold til kgl.res. av 5. mai 2006 ble avtalen undertegnet 25. september 2006. Avtalen trådte i kraft 21. juni 2007 etter noteveksling.

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Makedonias regjering om tilbaketaking av personer som oppholder seg ulovlig på deres respektive territorier 

Kongeriket Norges regjering og Republikken Makedonias regjering, heretter kalt «avtalepartene», 

som ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom sine respektive stater for å sikre bedre gjennomføring av bestemmelsene om bevegelsesfrihet for personer, 

som er oppmerksomme på behovet for bekjempe ulovlig migrasjon, og som på gjensidig grunnlag ønsker å legge til rette for tilbaketaking av personer som ulovlig reiser inn eller oppholder seg på en avtaleparts statsterritorium, 

som handler i samsvar med de internasjonale traktater og konvensjoner som deres stater er bundet av, 

har inngått følgende avtale: 

ARTIKKEL 1
Definisjoner 

I denne avtale gjelder følgende definisjoner: 

  1. «tredjelandsborger» betyr en person som ikke er statsborger hos noen av avtalepartene, 
  2. «statsløs person» betyr en person uten statsborgerskap i noe land, 
  3. «visum» betyr en gyldig tillatelse utstedt av de kompetente myndigheter i en avtaleparts stat som gir en person rett til å reise inn og oppholde seg uavbrutt på dens statsterritorium i et fast-satt tidsrom i samsvar med statens gjeldende lovgivning, 
  4. «transittvisum» betyr en gyldig tillatelse utstedt av de kompetente myndigheter i en avtaleparts stat som gir en person rett til å reise i direkte transitt via dens statsterritorium, 
  5. «oppholdstillatelse» betyr en gyldig tillatelse utstedt av de kompetente myndigheter i en avtaleparts stat som gir innehaveren rett til gjentatte ganger å reise inn og oppholde seg på den-ne stats territorium. Oppholdstillatelsen er ikke et visum, og kan ikke sidestilles med en midler-tidig oppholdstillatelse som en person innvilges for å kunne oppholde seg på en avtaleparts statsterritorium i forbindelse med behandling av asylsøknad eller i påvente av bortvisningssak.  

ARTIKKEL 2
Tilbaketaking av avtalepartenes statsborgere 

  1. Hver avtalepart skal, når den annen avtalepart anmoder om det, uten videre formaliteter ta tilbake enhver person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller de rettslige kravene til innreise og opphold på den anmodende avtaleparts statsterritorium, forutsatt at det bevist eller sannsynlig-gjort at vedkommende er borger av den anmodede avtaleparts stat. Denne forpliktelse omfatter tilbaketaking av barn som er den anmodede avtaleparts statsborgere, når barnet (under 18 år) er forlatt av sine foreldre på den anmodende avtaleparts territorium. 
  2. Forpliktelsen etter nr. 1 i denne artikkel gjelder ikke for en person som har mistet sitt statsbor-gerskap hos den anmodede avtalepart etter å ha reist inn på territoriet til den anmodende avta-lepart uten å ha fått garanti om å bli innvilget statsborgerskap av de kompetente myndigheter i den anmodende avtaleparts stat. 
  3. En anmodende avtalepart skal ta slike personer tilbake igjen på de samme vilkår dersom etterfølgende kontroller innen seks måneder etter tilbaketakingsdatoen viser at de på tilbaketa-kingstidspunktet ikke oppfylte vilkårene i nr. 1 eller 2 i denne artikkel. 
  4. Etter søknad fra den anmodende avtalepart skal den anmodede avtalepart innen syv arbeidsdager utstyre vedkommende som skal tas tilbake i henhold til bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel, med de reisedokumenter vedkommende trenger for å returnere. 

ARTIKKEL 3
Påvisning eller sannsynliggjøring av statsborgerskap 

  1. Statsborgerskapet til den som skal tas tilbake, fastslås på grunnlag av gyldig dokumentasjon:

    1. For borgere av Republikken Makedonia:
      • pass (personlig pass, diplomatpass, offisielt pass eller nødpass), 
      • personlig identitetskort, 
      • statsborgerskapsattest i kombinasjon med annet identitetspapir med fotografi. 
    2. For borgere av Kongeriket Norge:
      • - statsborgerskapsattest,
      • pass av ethvert slag (nasjonalt pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og nød-pass),
      • offisielle dokumenter som viser vedkommendes statsborgerskap,
      • sjømenns registreringsbok og skipperes tjenestekort,
      • entydige opplysninger gitt av en avtaleparts kompetente myndigheter. 

  2. Statsborgerskapet til den som skal tas tilbake i henhold til artikkel 2, kan anses som sannsynlig-gjort på en av følgende måter:
     
    1. For borgere av Republikken Makedonia: 
      • kopi av ett av dokumentene som er nevnt i nr. 1a) i denne artikkel, 
      • kriftlig erklæring som den som skal tas tilbake har avgitt og som er protokollført av kompetente administrative eller rettslige instanser hos den anmodende avtale-part, 
      • skriftlig erklæring som vitner har avgitt og som er protokollført av kompetente ad-ministrative eller rettslige instanser hos den anmodende avtalepart,
      • offisielle dokumenter som viser vedkommendes statsborgerskap, 
      • entydige opplysninger gitt av en avtaleparts kompetente myndigheter. 
    2. For borgere av Kongeriket Norge: 
      • fotokopi av ethvert dokument som er nevnt i nr. 1b) i denne artikkel, 
      • førerkort, 
      • bedriftsidentitetskort, tjenestebøker og militære identitetskort, 
      • fødselsattester, 
      • skriftlige erklæringer avgitt av vitner, 
      • skriftlig erklæring avgitt av vedkommende selv, 
      • språket vedkommende snakker, men bare i kombinasjon med ett av de punkter som er nevnt i artikkel 1 b), 
      • ethvert annet dokument som kan bidra til å fastslå vedkommendes statsborgerskap, 
      • fotokopier av dokumenter nevnt i nr. 2b) i denne artikkel. 

  3. Når dokumentasjon på statsborgerskap er forelagt i samsvar med nr. 2 i denne artikkel, skal avtalepartene gjensidig anse statsborgerskapet som fastslått med mindre den anmodede avtalepart har gjendrevet slik dokumentasjon. 
  4. Dokumentene som er nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel, skal være tilstrekkelige til å bevise eller sannsynliggjøre statsborgerskap selv om gyldighetstiden er utløpt. 
  5. Dersom materialet som er nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel ikke er tilstrekkelige til å bevise eller sannsynliggjøre statsborgerskapet, skal den anmodede avtaleparts kompetente diplomatiske stasjon eller konsulære kontor innen syv arbeidsdager intervjue angjeldende person for å fastslå vedkommendes statsborgerskap. 

ARTIKKEL 4
Tilbaketaking av tredjelands statsborgere 

  1. Når en avtalepart anmoder om det, skal den annen avtalepart uten videre formaliteter ta tilbake en tredjelandsborger som er ankommet den anmodende avtaleparts statsterritorium direkte fra den anmodede avtaleparts statsterritorium og som ikke oppfyller gjeldende vilkår for innreise eller opphold. 
  2. Når en avtalepart anmoder om det, skal den annen avtalepart uten videre formaliteter ta tilbake en tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig på den anmodende avtaleparts statsterritorium og som er i besittelse av gyldig oppholdstillatelse, gyldig visum eller annet gyldig reisedokument utstedt av de kompetente myndigheter i den anmodede avtaleparts stat som gir vedkommende rett til å reise inn og oppholde seg på sistnevnte stats territorium. 
  3. En anmodende avtalepart skal ta slike personer tilbake igjen på de samme vilkår dersom etterfølgende kontroller, innen et tidsrom på tretti dager fra tilbaketakingsdatoen, viser at de på tilbaketakingstidspunktet ikke oppfylte vilkårene i nr. 1 og 2 i denne artikkel. 

ARTIKKEL 5
Unntak fra plikt til å ta tilbake tredjelandsborgere 

  1. Tilbaketakingsplikten som er fastsatt i artikkel 4, gjelder ikke for tredjelandsborgere som etter å ha reist ut fra den anmodede avtaleparts statsterritorium eller ved innreise på den anmodende avtaleparts statsterritorium har mottatt gyldig visum eller oppholdstillatelse fra den anmodende avtalepart. 
  2. Skulle begge avtaleparter ha utstedt innreisevisum eller oppholdstillatelse til en tredjelandsbor-ger som kreves tatt tilbake, skal den avtaleparten som har utstedt det innreisevisumet eller den oppholdstillatelsen som utløper sist, ta vedkommende tredjelandsborger tilbake. 
  3. Tilbaketakingsplikten i henhold til artikkel 4 gjelder ikke når tredjelandsborgeren er borger av et land som har felles grense med den anmodende avtalepart. 

ARTIKKEL 6
Transitt 

  1. Hver avtalepart skal tillate en tredjelandsborger å reise i transitt via dens statsterritorium ved tilbakereise etter anmodning fra den annen avtalepart. Den anmodende avtalepart kan be den anmodede avtalepart sørge for eskorte under transitten via dens statsterritorium. 
  2. Den anmodede avtalepart skal gratis gi transittvisum til den eskorterte og til eskorten. 
  3. Dersom tredjelandsborgeren som kreves tatt tilbake, ikke tillates innreise på en tredjestats territorium, eller dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den anmoden-de avtalepart ta det fulle ansvar for å overta slik tredjelandsborger og omgående å bringe ved-kommende tilbake til sin stats territorium. 
  4. Dersom det synes åpenbart at den det anmodes om transitt for, kan utgjøre en trussel mot den offentlig orden, den nasjonale sikkerhet eller folkehelsen, og dersom garantiene som det er gitt bestemmelser om i denne artikkel ikke anses som tilfredsstillende, har den anmodede avtalepart rett til å avslå slik anmodning. 

ARTIKKEL 7
Frister 

  1. En avtalepart skal omgående svare skriftlig på en tilbaketakingsanmodning som rettes til den, og senest fjorten dager etter datoen da slik anmodning er mottatt. Tilbaketakingsanmodningen kan overbringes til den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter via post, ved direkte overlevering eller ved bruk av enhver annen overføringsmetode, også ved at anmodningen de-poneres hos den anmodede avtaleparts kompetente diplomatiske stasjon eller konsulære kontor. Avslag på slik anmodning skal grunngis. 
  2. Umiddelbart etter at det er meddelt at tilbaketakingsanmodningen er godkjent, og senest tre måneder etter godkjenningsdatoen, skal den anmodede avtalepart overta vedkommende som kreves tatt tilbake. På anmodning fra en av avtalepartene kan denne fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne eventuelle rettslige eller praktiske hindringer. 

ARTIKKEL 8
Bortfall av tilbaketakingsplikt 

  1. En anmodning om tilbaketaking etter artikkel 4 i denne avtale skal forelegges den anmodede avtalepart innen en frist på ett år etter at den anmodende avtalepart har fastslått at tredjelandsborgeren ulovlig har reist inn eller oppholder på dens territorium. Etter fristens utløp vil anmodningen ikke lenger bli etterkommet. 

ARTIKKEL 9
Utveksling og beskyttelse av personopplysninger 

  1. Personopplysninger som kreves for å gjennomføre denne avtale, skal bare omfatte følgende: 

    1. personopplysninger om den som kreves tatt tilbake og opplysninger om medlemmer av vedkommendes familie (fornavn, etternavn, eventuelle tidligere navn, kallenavn eller alias, fødselsdato eller fødested, kjønn, nåværende eller tidligere statsborgerskap),
    2. opplysninger om dokumenter som viser vedkommendes identitet (nummer, gyldighet, utstedelsesdato, kompetent utstedende myndighet, utstedelsessted og annet), 
    3. andre opplysninger som er nødvendige for å identifisere den som skal tas tilbake eller tillates å reise i transitt, 
    4. oppholdssteder og reiserute, 
    5. utstedte oppholdstillatelser eller visa, 
    6. annen identifikasjon som kan tjene til å fastslå at tilbaketakingsvilkårene i henhold til denne avtale er oppfylt. 

  2. Opplysninger som blir gitt i forbindelse med denne avtale, skal overføres i samsvar med de respektive avtaleparters nasjonale lovgivning. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 

    1. avtaleparten som mottar opplysningene, skal bare bruke dem til det formål som er fastsatt i denne avtale og på de vilkår som er beskrevet av den kompetente myndighet som gir opplysningene, 
    2. på anmodning fra myndigheten som gir opplysningene, skal avtaleparten som mottar dem, orientere avtaleparten som har gitt opplysningene om bruken av slike opplysninger og om de resultater som oppnås, 
    3. personopplysninger kan bare gis til avtalepartenes kompetente myndigheter; utlevering til andre myndigheter må bare skje etter samtykke fra avtaleparten som gir slike opplys-ninger, 
    4. avtalepartenes kompetente myndigheter er ansvarlige for at slike opplysninger er nøyak-tige og relevante, og at de er nødvendige og tjener sitt formål. Myndighetene skal respek-tere de forbud mot utlevering av opplysninger som følger av avtalepartenes gjeldende lovgivning, 
    5. dersom det sendes uriktige opplysninger eller opplysninger som ikke skulle ha vært utle-vert, skal avtaleparten som har mottatt opplysningene omgående varsles. Avtaleparten som mottar opplysningene, er forpliktet til å foreta de nødvendige rettelser eller tilintet-gjøre de mottatte opplysningene, 
    6. opplysninger som blir tilintetgjort av avtaleparten som har utlevert dem, skal innen seks måneder også tilintetgjøres av avtaleparten som har mottatt dem, 
    7. avtalepartene plikter å beskytte de utleverte opplysningene effektivt mot tap, ulovlig tilgang, ulovlig endring og offentliggjøring, 
    8. opplysninger som mottas i henhold til denne avtale, skal tilintetgjøres i samsvar med de vilkår den anmodende avtalepart måtte fastsette, og i fravær av slike vilkår så snart opp-lysningene ikke lenger trengs til det opprinnelige formål.

ARTIKKEL 10
Utgifter 

  1. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake i samsvar med denne avtale, og for deres eskorte, fram til den anmodede avtaleparts statsgrense, med mindre utgiftene skal dekkes av et transportselskap. 
  2. Den anmodende avtalepart skal også dekke alle transport- og eskorteutgifter som kan henføres til oppfyllelsen av tilbaketakingsplikten etter artikkel 2 nr. 3 og artikkel 4 nr. 3 i denne avtale. 
  3. Den anmodende avtalepart skal dekke utgiftene til transport av personer som skal mottas i transitt i henhold til denne avtale, og for deres eskorte, fram til bestemmelsesstaten; dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den også dekke utgiftene med å bringe disse personene tilbake til sin stat med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap.  

ARTIKKEL 11
Transport av lovlig anskaffede eiendeler 

  1. Den anmodende avtalepart skal tillate den som kreves tatt tilbake å transportere til sin bestemmelsesstat alle eiendeler som er lovlig anskaffet ifølge den anmodende avtaleparts gjel-dende lovgivning. Den som skal tas tilbake, er ansvarlig for å oppfylle de rettslige kravene til overføring og frakt av personlige eiendeler til destinasjonslandets territorium i samsvar med dette lands nasjonale lovgivning. 
  2. Avtalepartene har ingen plikt til å dekke utgiftene til frakt av slike eiendeler som nevnt i nr. 1 i denne artikkel.  

ARTIKKEL 12
Gjennomføringsbestemmelser 

  1. Avtalepartene skal via diplomatiske kanaler informere hverandre om endringer som skjer med hensyn til de myndigheter, som nevnt i artikkel 14, som er utpekt til å gjennomføre denne avta-le, og om deres adresser eller annet som er nødvendig for å lette kommunikasjonen. 
  2. Representantene for de kompetente myndigheter skal møtes etter behov for å analysere de nærmere regler for anvendelsen av denne avtale, og skal bli enige om de praktiske ordningene for gjennomføringen av avtalen. 
  3. De kompetente myndigheter skal også bli enige om andre ordninger som måtte være nødvendi-ge for å gjennomføre denne avtale, blant annet: 
    1. enkeltheter, dokumenter som underbygger bevismateriale og tiltak som er nødvendige for å utføre overførings- og transittprosedyrer, 
    2. fastsettelse av datoer for tilbaketaking, 
    3. transportvilkår ved transitt av borger av tredjeland som eskorteres av de kompetente myndigheter, 
    4. bevis eller prima facie-bevis som kan danne grunnlag for å påvise eller sannsynliggjøre at tredjelandsborgeren har reist inn på avtalepartens statsterritorium direkte fra den annen avtaleparts statsterritorium, 
    5. tilbaketakingsanmodningens format og innhold, format på det individuelle mikrokortet med personopplysninger, register over personer som kreves tatt tilbake, arbeidsspråk osv.  

ARTIKKEL 13
Forhold til andre internasjonale avtaler 

  1.   Intet i denne avtale skal røre ved avtalepartenes plikter og rettigheter etter andre internasjonale avtaler som deres stater er rettslig bundet av. 
  2.   Denne avtale gjelder ikke for personer som er gjenstand for prosedyrer som relaterer seg til utlevering, utlevering i transitt eller overføring av domfelte slik dette er avtalt mellom avtale-partenes stater eller mellom disse og tredjestater. 

ARTIKKEL 14
Bemyndigede institusjoner 

Institusjoner med myndighet til å gjennomføre denne avtale: 

For Kongeriket Norge: 

Utlendingsdirektoratet på vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Adresse: Postboks 8108 Dep, 0032 Oslo. 
Tel: 23 35 15 00 
Telefaks: 23 35 15 01. 
E-post: udi@udi.no 
Politiets Utlendingsenhet på vegne av Justis- og politidepartementet. 
Adresse: Postboks 9277 Grønland, 0134 Oslo. 
Tel: 22 34 24 00 
Telefaks: 22 34 24 80. 
E-post: politiets.utlendingsenhet@politiet.no 

For Republikken Makedonia: 

Innenriksministeriet: 

Byrå for offentlig sikkerhet – sentrale polititjenester, 
avdeling for sivile saker – utlendingsavsnittet 
Adresse: Dimce Mircev bb, 1000 Skopje, Republic of Macedonia 
Tel: + 389 2 311 6731 
+ 389 2 314 2368 
Telefaks: + 389 2 314 3408 
E-post: zlatko_nikoloski@moi.gov.mk  

Følgende grensekryssingspunkter skal brukes ved gjennomføringen av denne avtale: 

For Kongeriket Norge: 

Oslo lufthavn Gardermoen 

For Republikken Makedonia: 

Skopje internasjonale lufthavn 

ARTIKKEL 15
Sluttbestemmelser 

  1. Denne avtale gjelder på ubestemt tid. 
  2. Hver avtalepart skal skriftlig via diplomatiske kanaler underrette den annen avtalepart om at de rettslige prosedyrer som er nødvendige i dens stat for at denne avtale skal tre i kraft, er fullført. Avtalen trer i kraft den trettiende dagen etter at siste underretning er mottatt. 
  3. Hver avtalepart kan, med unntak av de saker som faller inn under artikkel 2, ved skriftlig underretning til den andre avtalepart suspendere gjennomføringen av denne avtale av hensyn til den nasjonale sikkerhet, den offentlig orden eller folkehelsen. Den annen avtalepart skal omgående underrettes om suspensjonen via diplomatiske kanaler, og suspensjonen får virkning fra og med underretningsdatoen. Avtalen skal tre i kraft på ny når en av partene er blitt underrettet av den annen avtalepart om at grunnlaget for suspensjonen lenger er til stede. 
  4. Hver avtalepart kan når som helst, i samsvar med rettslige bestemmelser som omfattes av dens nasjonale lovgivning, foreslå endringer eller tilføyelser i denne avtale. Etter at avtalepartene er blitt enige om slikt forslag og har undertegnet dokumentene, trer endringene eller tilføyelsene i kraft i samsvar med nr. 2 i denne artikkel. 
  5. Hver avtalepart kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen avtalepart. Oppsigelsen får virkning og avtalen opphører å gjelde fra og med første dag i måneden som følger etter måneden da slik skriftlig underretning er mottatt av den annen avtalepart.  

Utferdiget i Skopje den 25. september 2006 i to originaleksemplarer, hvert på makedonsk, norsk og engelsk, hvorav alle tekster har samme gyldighet. Ved avvikende tolkning har engelsk tekst forrang.   

Siste endringer
  • Ny: 2006-09-25 Avtale mellom Norge og Makedonia om tilbaketaking av personer som oppholder seg ulovlig på deres respektive territorier (02.05.2014)

    Tilbaketakelsesavtalen mellon Norge og Makedonia som trådte i kraft i 2007, er nå tilgjengelig på portalen.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo