Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

2010-06-26
Dokument-ID : 2010-06-26
Ikrafttreden : 26.06.2010
Ratifikasjonsdato : 28.02.2010
Dokumentdato : 28.02.2010

Avtale mellom Norge og Armenia om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold

AVTALE
MELLOM
REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE
OG
REGJERINGEN I REPUBLIKKEN ARMENIA
OM TILBAKETAKING AV PERSONER
UTEN LOVLIG OPPHOLD

REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE og REGJERINGEN I REPUBLIKKEN ARMENIA (heretter kalt “avtalepartene”),

som er fast bestemt på å styrke samarbeidet mellom de to land, for å kunne bekjempe ulovlig migrasjon mer effektivt,

som ønsker å legge til rette for tilbaketaking og transitt av personer som oppholder seg uten tillatelse på den andre avtalepartens territorium,

som tar i betraktning Europarådets konvensjon av 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de fundamentale friheter, med tilleggsprotokoller, De forente nasjoners konvensjon av 28. juli 1951 om flyktningers status, med endringer gjort i protokoll av 31. januar 1967, og De forente nasjoners konvensjon av 30. august 1961 om begrensning av statsløshet,

som handler i en atmosfære av samarbeid og på grunnlag av gjensidighet,

som respekterer internasjonale forpliktelser, og særlig den forpliktelsen de har etter folkeretten til å ta tilbake sine egne borgere,

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1
Definisjoner

(1) Med TREDJELANDSBORGER menes en person som ikke har statsborgerskap i noen av avtalepartene;

(2) Med STATSLØS PERSON menes en person som ikke har statsborgerskap i noe land;

(3) En PERSON UTEN LOVLIG OPPHOLD er en person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller de rettslige kravene for å kunne reise inn, oppholde seg eller bosette seg på territoriet til en av avtalepartene;

(4) Den ANMODENDE AVTALEPART er den part som fremmer en anmodning om tilbaketaking av eller tillatelse til transitt for en person som oppholder seg uten tillatelse på vedkommende avtaleparts territorium, i henhold til bestemmelsene i denne avtale;

(5) Den ANMODEDE AVTALEPART er den part som mottar en anmodning om tilbaketaking av eller tillatelse til transitt for en person som oppholder seg uten tillatelse på den anmodende avtaleparts territorium, i henhold til bestemmelsene i denne avtale;

(6) De KOMPETENTE MYNDIGHETER er de myndigheter hos avtale­partene som prosedyren for tilbaketaking eller transitt effektueres gjennom;

(7) En INNREISETILLATELSE er et visum som gjelder for gjentatte innreiser, en oppholdstillatelse eller et annet dokument som gir en person rett til å reise inn på en avtaleparts territorium.

Artikkel 2
Tilbaketaking av egne borgere

(1) En avtalepart skal uten formaliteter ta tilbake en person som oppholder seg uten tillatelse på den andre avtalepartens territorium, forutsatt at det er bevist at han eller hun er borger av førstnevnte avtalepart. Den tilbaketakende avtalepart skal på forhånd underrettes om tilbakesendingen.

(2) Den anmodede avtalepart skal, etter anmodning fra den anmodende avtalepart, og uten andre formaliteter enn de som er spesifisert i denne avtale, ta tilbake en person som oppholder seg uten tillatelse på den anmodende avtaleparts territorium, forutsatt at det er berettiget grunn til å anta at han eller hun er borger av den anmodede avtalepart. Det samme skal gjelde for en person som har mistet sitt statsborgerskap hos den anmodede avtalepart etter at vedkommende ankom den anmodende avtaleparts territorium, uten at han eller hun har fått noen garanti om å bli innvilget statsborgerskap fra de kompetente myndigheter i den anmodende avtalepart.

(3) Den anmodende avtalepart skal ta tilbake igjen den personen som er nevnt i nr. (1) og (2) i denne artikkel, dersom senere undersøkelser viser at han eller hun likevel ikke var borger av den anmodede avtalepart på det tidspunkt han eller hun forlot territoriet til den anmodende avtalepart, med mindre artikkel 3 kommer til anvendelse.

(4) Dersom det ikke lar seg gjøre å fastslå en persons statsborgerskap og identitet med sikkerhet, kan den anmodende avtalepart be den anmodede avtalepart om hjelp til å få vedkommendes statsborgerskap og identitet verifisert. Denne hjelpen skal bl.a. bestå av et intervju som den anmodede avtalepart skal foreta av vedkommende person så snart som mulig etter at anmodningen om hjelp er mottatt.

Artikkel 3
Tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer

(1) Den anmodede avtalepart skal, etter anmodning fra den anmodende avtalepart, og uten andre formaliteter enn de som er spesifisert i denne avtale, ta tilbake alle tredjelandsborgere og statsløse personer som oppholder seg uten tillatelse på den anmodende avtalepartens territorium, forutsatt at det er bevist eller kan sannsynliggjøres at vedkommende personer på det tidspunkt de ble oppdaget av myndighetene i den anmodende avtalepart, hadde innreisetillatelse utstedt av den anmodede avtalepart.

(2) Den anmodende avtalepart skal ta tilbake igjen den personen som er nevnt i nr. (1) i denne artikkel, dersom senere undersøkelser viser at han eller hun likevel ikke hadde innreisetillatelse utstedt av den anmodede avtalepart på det tidspunkt han eller hun ble oppdaget av myndighetene i den anmodende avtalepart.

(3) En avtalepart skal også uten formaliteter ta tilbake en tredjelandsborger eller en statsløs person som

(a) er kommet til grensen til den andre avtaleparten uten innreisetillatelse, eller

(b) har reist ulovlig inn på den andre avtalepartens territorium mindre enn seks måneder tidligere, forutsatt at det er bevist eller kan sannsynliggjøres at den personen som er nevnt i nr. (1) i denne artikkel er kommet direkte fra territoriet til førstnevnte avtalepart. Personen skal sendes tilbake omgående, med første tilgjengelige transportmiddel.

Artikkel 4
Utstedelse av reisedokumenter

Etter å ha gitt bekreftende svar på en anmodning om tilbaketaking, skal den anmodede avtalepart på anmodning fra den anmodende avtalepart om nødvendig og så snart som mulig, og senest innen 7 dager, utstede et reisedokument med minst 60 dagers gyldighet for personen som skal tas tilbake. Dersom vedkommende person av juridiske eller praktiske årsaker ikke kan overføres innen gyldighetsfristen for det opprinnelig utstedte reisedokumentet, skal den anmodede avtalepart, så snart som mulig og senest innen 7 dager, utstede et nytt reisedokument med samme gyldighetstid.

Artikkel 5
Tidsfrister

(1) Den anmodede avtalepart skal svare på en anmodning om tilbaketaking omgående og senest innen 30 dager. Dersom en slik anmodning blir avslått, skal avslaget begrunnes.

(2) Den anmodede avtalepart skal omgående og senest innen en måned ta imot en person som den har samtykket i å ta tilbake. Denne tidsfristen kan forlenges, etter anmodning fra den anmodende avtalepart, dersom det oppstår juridiske eller praktiske problemer.

(3) Anmodningen om tilbaketaking må legges fram for den anmodede avtaleparts kompetente myndighet senest innen 6 måneder etter at den anmodende avtaleparts kompetente myndighet har fått kjennskap til at en tredjelandsborger eller en statsløs person oppholder seg ulovlig. Tidsfristen skal etter anmodning forlenges dersom det oppstår juridiske eller praktiske problemer.

Artikkel 6
Prinsipper for transitt

(1) En avtalepart skal tillate at en tredjelandsborger eller en statsløs person passerer gjennom dens territorium, i forbindelse med iverksettelsen av et vedtak om bortvisning eller utvisning fra en kompetent myndighet hos den andre avtaleparten, forutsatt at videre transport til bestemmelseslandet er sikret.

(2) Avtalepartene skal gjøre sitt beste for å begrense transitten av tredjelandsborgere og statsløse personer til tilfeller der disse personene ikke kan returneres direkte til bestemmelseslandet.

(3) Den anmodede avtalepart kan nekte transitt av hensyn til forhold som angår folkehelsen, den nasjonale sikkerhet eller den offentlige orden.

(4) Avtalepartene kan trekke tilbake en innvilget transitt-tillatelse dersom det i ettertid oppstår eller kommer for en dag slike forhold som er nevnt i nr. (3) i denne artikkel, og disse står i veien for transittoperasjonen, eller dersom videre transport til bestemmelseslandet ikke lenger er sikret.

Artikkel 7
Transportutgifter og utgifter til transitt

(1) Utgiftene til transport av en person som nevnt i artikkel 2 og artikkel 3 til grensen til den anmodede avtalepart skal bæres av den anmodende avtalepart, med mindre utgiftene blir dekket av et transportselskap. Den anmodende avtalepart skal også bære utgiftene til returtransport, dersom det blir behov for det.

(2) Utgiftene til transitt, i samsvar med artikkel 6, til grensen til bestemmelses­landet, og tilbake igjen dersom det blir behov for det, skal bæres av den anmodende avtalepart.

Artikkel 8
Beskyttelse av opplysninger

(1) I den grad det er nødvendig å utveksle personopplysninger for å gjennomføre denne avtale, skal disse opplysningene bare dreie seg om følgende:

(a) opplysninger om personen som skal overføres, og om nødvendig opplysninger om vedkommendes familiemedlemmer, som f.eks. etternavn, fornavn, farsnavn (dersom dette er tilgjengelig), eventuelle tidligere navn, kallenavn eller pseudonym, alias, fødselsdato og fødested, kjønn, nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap og nåværende og tidligere adresser;

(b) pass, reisedokument, passerbrev, eller eventuelle andre identitetsdokument utstedt av en av avtalepartene eller av den kompetente myndighet i et tredjeland;

(c) andre opplysninger som er nødvendige for å identifisere vedkommende person som skal overføres;

(d) reiseruter; og

(e) beskrivelse av eventuell innreisetillatelse utstedt av en av avtalepartene eller av et tredjeland.

(2) Hver avtalepart forplikter seg til å:

(a) bruke alle opplysninger som er mottatt innenfor rammen av denne avtale kun til det tiltenkte formål;

(b) behandle konfidensielt alle slike opplysninger som er oversendt til den anmodede avtalepart, og ikke utlevere dem til tredjeland, med mindre utleveringen er godkjent av den anmodende avtalepart;

(c) beskytte slike opplysninger mot tilfeldig tap, uberettiget tilgang, endringer og offentliggjøring;

(d) tilintetgjøre slike opplysninger i samsvar med eventuelle vilkår som den anmodende avtalepart har satt, og, dersom det ikke er satt slike vilkår, så snart opplysningene ikke lenger trengs for det formål de ble oversendt for.

Artikkel 9
Gjennomføring

(1) Avtalepartene skal underrette hverandre, gjennom diplomatiske kanaler, om kompetente myndigheter og kontaktpersoner. Avtalepartene skal også underrette hverandre om endringer vedrørende slike myndigheter eller kontaktpersoner.

(2) Hver avtalepart skal i god tro vurdere det bevismateriale som er lagt fram av den andre avtaleparten, og treffe en beslutning vedrørende tilbaketaking som er i samsvar med denne avtale.

(3) De kompetente myndigheter skal møtes når det er behov for det, for å bli enige om det praktiske opplegget for gjennomføringen av denne avtale. For dette formål kan avtalepartene oppnevne en ekspertkomité.

Artikkel 10
Forholdet til andre avtaler

(1) Ikke noe i denne avtale skal ha innvirkning på de rettigheter og forpliktelser som avtalepartene har i henhold til bestemmelser i andre internasjonale avtaler som de er part i.

(2) Ikke noe i denne avtale skal være til hinder for retur av en person på grunnlag av andre formelle eller uformelle avtaler, særlig ikke dersom det dreier seg om tilfeller der vedkommende returnerer frivillig.

Artikkel 11
Sluttbestemmelser

(1) Denne avtale skal tre i kraft 30 dager etter at avtalepartene har mottatt underretning gjennom diplomatiske kanaler om at de nasjonale forutsetningene for at avtalen kan tre i kraft, er oppfylt.

(2) Denne avtale skal gjelde på ubestemt tid.

(3) Avtalepartene kan hver for seg helt eller delvis suspendere gjennomføringen av denne avtale midlertidig, med unntak av artikkel 2, av hensyn til folkehelsen, den nasjonale sikkerhet eller den offentlige orden, ved hjelp av en skriftlig underretning til den andre avtaleparten. Suspensjonen kan tre i kraft umiddelbart.

(4) Denne avtale kan sies opp av avtalepartene gjennom en skriftlig underretning, og oppsigelsen skal da tre i kraft 3 måneder etter datoen for underretningen.

 

Utferdiget i ................................... den ..................................... i to originaleksemplarer, hvert av dem på norsk, armensk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekstene. Dersom det oppstår uoverensstemmelser om fortolkningen av avtalen, skal den engelske versjonen gå foran.

FOR REGJERINGEN I

KONGERIKET NORGE

FOR REGJERINGEN I

REPUBLIKKEN ARMENIA

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo