Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

2011-11-10
Dokument-ID : 2011-11-10
Ikrafttreden : 25.01.2012
Dokumentdato : 10.11.2011

Avtale mellom Georgias regjering og Kongeriket Norges regjering om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold

Georgias regjering og Kongeriket Norges regjering, heretter kalt «avtalepartene», som 0nsker a bevare og styrke solidaritets- og samarbeidsanden seg imellom,

som er fast bestemt på a treffe tiltak mot ulovlig innvandring,

som i samarbeidets And og pa gjensidig grunnlag 0nsker a Iegge til rette for tilbaketaking av personer uten lovlig opphold,

som har som mal a sikre grunnleggende menneskerettigheter og friheter for personer som skal returneres, srerlig retten til a klage til kompetente myndigheter, i trad med det som er fastsatt i internasjonale avtaler og partenes egen lovgivning,

som tar utgangspunkt i prinsippet om individuell saksbehandling for personer som skal tas tilbake,

er blitt enige om f0lgende:

Artikkel 1
Definisjoner

I denne avtale skal begrepene nedenfor ha følgende betydning:

a) «den anmodende avtalepart» skal bety en avtalepart som fremmer en anmodning for den annen avtalepart om tilbaketaking eller tillatelse til transitt i forbindelse med tilbaketaking,

b) «den anmodede avtalepart» skal bety en avtalepart som en anmodning om tilbaketaking eller transitt i forbindelse med tilbaketaking rettes til,

c) «person uten lovlig opphold» skal bety en person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller de rettslige krav til innreise eller opphold på en avtaleparts territorium,

d) «tredjelandsborger» skal bety en person som ikke er statsborger i noen av avtalepartenes stater, samt statsl0se personer.

Artikkel 2
Tilbaketaking av egne statsborgere

  1. En avtalepart skal på anmodning fra den annen avtalepart og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver person uten lovlig opphold dersom det kan fastslås eller sannsynliggjøres at vedkommende er, eller ved innreise på den anmodende avtaleparts territorium var, statsborger i den anmodede avtaleparts stat. Det samme gjelder for personer som etter innreise på den anmodende avtaleparts territorium har mistet sitt statsborgerskap uten a ha ervervet statsborgerskap i den anmodende avtaleparts stat eller annen stat og som ikke er sikret statsborgerskap i en annen stat.

  2. Den anmodede avtalepart skal på anmodning fra den anmodende avtalepart uten opphold utstyre personen som skal tas tilbake, med nødvendige reisedokumenter med 3 (tre) måneders gyldighet uten hensyn til om vedkommende samtykker i det eller ikke.

  3. Dersom senere unders0kelser viser at kravene til tilbaketaking fastsatt i denne artikkel ikke er oppfylt, skal den anmodende avtalepart ta personen tilbake igjen til sitt territorium pa samme vilkår.

Artikkel 3
Bevis på eller sannsynliggjøring av statsborgerskap

  1. Statsborgerskap anses for a være fastslått dersom det kan fremlegges gyldig pass eller gyldige legitimasjonspapirer som den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter utsteder til egne borgere, sa fremt dokumentene åpenbart kan knyttes til ihendehaveren. Dersom et slikt dokument forevises, skal den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter anerkjenne vedkommendes statsborgerskap, og overf0ringen kan finne sted etter at det er gitt underretning.
  2. Statsborgerskap kan sannsynliggjøres på grunnlag av et av dokumentene nedenfor, selv om dokumentet ikke lenger er gyldig:

    a) militært identitetskort, vernepliktsbok eller fotokopi av slikt identitetskort eller vernepliktsbok,
    b) sjømenns registreringsbok eller fotokopi av slik registreringsbok,
    c) førerkort eller fotokopi av førerkort,
    d) fødselsattest eller fotokopi av f0dselsattest,
    e) bekreftelse utstedt av statlig myndighet eller fotokopi av slik bekreftelse,
    f) fotokopi av identitetskort eller pass,
    g) skriftlig bekreftelse som viser vedkommendes identitet.

    Statsborgerskap kan ikke fastslås eller sannsynliggj0res ved hjelp av falske dokumenter.

     

  3. Med henvisning til nr. 2 i denne artikkel forutsetter tilbaketaking av en person at det fremmes anmodning om tilbaketaking for den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter.
  4. Dersom en persons statsborgerskap ikke kan fastslas eller sannsynliggj0res pa grunnlag av dokumentene angitt i nr 1. og 2, skal den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter S0rge for at vedkommende blir intervjuet, for a fa fastslatt hans eller hennes statsborgerskap.
    Alle utgifter i forbindelse med et slikt intervju skal dekkes av anmodende avtalepart.
  5. Ved anvendelse av nr. 2 ovenfor skal dokumentasjonen anses for a være akseptert dersom den stadfestes av den anmodede avtalepart.

Artikkel 4
Tilbaketaking av tredjelandsborgere

  1. En avtalepart skal på anmodning fra den annen avtalepart og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake en tredjelandsborger uten lovlig opphold dersom vedkommende har gyldig visum og/eller oppholdstillatelse utstedt av den anmodede avtalepart og har reist direkte fra den anmodede inn på den anmodende avtaleparts territorium.
  2. Tilbaketakingsplikten etter denne artikkel far ikke anvendelse på

    a) tredjelandsborgere fra en stat som har eller, på det tidspunkt tredjelandsborgeren reiste inn pa den anmodende avtaleparts territorium, hadde inngått en ordning med visumfri reise med den anmodende avtalepart,

    b) tredjelandsborgere som etter utreise fra den anmodede eller innreise pa den anmodende avtaleparts territorium har fatt utstedt visum eller oppholdstillatelse av denne part,

    c) tredjelandsborgere som er innvilget flyktningstatus av den anmodende avtalepart etter konvensjonen om flyktningers stilling (Geneve, 28. juli 1951) og den reviderte protokollen om flyktningers stilling (New York, 31. januar 1967),

    d) tredjelandsborgere som er utvist fra den anmodede avtaleparts territorium til sitt opprinnelsesland eller et tredjeland,

    e) tredjelandsborgere fra en stat som har inngått tilbaketakingsavtale med den anmodende avtalepart.

  3. Dersom det er tilstrekkelig grunnlag for å anta at dokumentasjonen angitt i nr. 1 er gyldig, skal den anses for a være akseptert dersom den stadfestes av den anmodede avtalepart.
  4. Når den anmodede avtalepart har akseptert tilbaketakingsanmodningen, skal den anmodende avtalepart uten opphold utstyre personen som skal tas tilbake, med nødvendige reisedokumenter med 3 (tre) måneders gyldighet uten hensyn til om vedkommende samtykker i det eller ikke.
  5. Den anmodende avtalepart skal senere ta tilbake igjen til sitt territorium enhver tredjelandsborger som ikke oppfyller kravene til tilbaketaking fastsatt i nr. 1.
  6. Fm en avtalepart fremmer anmodning om tilbaketaking for den annen avtalepart, skal den gj0re alt den kan for a returnere tredjelandsborgeren til vedkommendes opprinnelsesland.

Artikkel 5
Frister

  1. Den anmodede avtalepart skal besvare en tilbaketakingsanmodning uten opphold og senest innen 30 (tretti) dager etter at anmodningen er mottatt. Avslag på anmodning om tilbaketaking skal begrunnes ved underretning til den anmodende avtalepart.

  2. Anmodning om tilbaketaking skal anses som akseptert dersom den ikke er besvart innen fristen angitt i nr. 1

  3. Den anmodende avtalepart skal snarest mulig returnere personen som tas tilbake. For vedkommende sendes tilbake, skal den anmodende avtaleparts kompetente myndigheter underrette den annen avtalepart skriftlig om endelig dato for tilbaketaking.

Artikkel 6
Transitt

  1. Dersom den videre reise gjennom andre transittstater og innreise i den endelige bestemmelsesstaten er sikret, skal en avtalepart pa anmodning fra den annen avtalepart tillate tredjelandsborgere a reise i transitt gjennom sitt territorium under tilsyn fra kompetente myndigheter. Et felles skjema for anmodning om transitt f0lger som vedlegg til denne avtale.
  2. Den anmodede avtalepart kan nekte transitt av tredjelandsborgere dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til a anta at vedkommende person i transittstaten eller iden endelige bestemmelsesstaten risikerer a bli utsatt for umenneskelig behandling eller risikerer d0dsstraff, eller dersom vedkommendes liv eller frihet kan settes i fare på grunn av hans eller hennes
    asjonalitet, religion, rase eller politiske overbevisning.
  3. Selv om den anmodende avtalepart mottar bekreftende svar pa sin anmodning om transitt, kan enhver person som har fatt tillatelse til a reise i transitt gjennom en avtaleparts territorium, sendes tilbake dersom senere unders0kelser viser at vilkårene angitt i nr. 1 og 2 i denne artikkel ikke er oppfylt. I sa fall skal den anmodende avtalepart ta vedkommende tilbake igjen.

 

Artikkel 7
Utveksling og vern av personopplysninger

Innhenting, bruk og vern av personopplysninger som utveksles med henblikk på a gjennomf0re denne avtale, skal skje i henhold til de respektive staters nasjonale lovgivning og til folkeretten, særlig konvensjonen om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger (28. januar 1981).

Artikkel 8
Kostnader

  1. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake eller reise i transitt, fram til den anmodede avtaleparts eller bestemmelsesstatens grense, samt utgifter til transport av personer som skal returneres i henhold til artikkel 2 nr. 3, artikkel4 nr.5 og artikkel6 nr. 3 i denne avtale.
  2. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter som pal0per for a få fastslått vedkommendes statsborgerskap, i samsvar med artikkel 3 i denne avtale.

Artikkel 9
Gjennomforingsbestemmelser

Nærmere opplysninger f0lger som vedlegg til denne avtale.

Artikkel 10
Samarbeidsprinsipper

  1. Avtalepartene skal bistå hverandre ved anvendelsen og fortolkningen av denne avtale. De skal jevnlig utveksle informasjon om krav til innreise og opphold.
  2. Eventuelle tvister som oppstår i forbindelse med fortolkningen og gjennomf0ringen av denne avtale, skal l0ses ved konsultasjoner og forhandlinger mellom avtalepartenes kompetente myndigheter.
  3. En avtalepart kan be om at det kalles sammen et møte med eksperter fra begge avtaleparter med sikte på a l0se eventuelle problemer som angår fortolkningen eller gjennomf0ringen av denne avtale.
  4. Avtalepartene skal, i den grad de har kapasitet og ressurser til det, gj0re sitt beste for a samarbeide om a reintegrere personer som tas tilbake pa den annen avtaleparts territorium.

Artikkel 11
Øvrige forpliktelser

Denne avtale skal ikke berøre avtalepartenes øvrige forpliktelser etter internasjonale avtaler, særlig:

a) den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (16. desember1966) og den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (4. november 1950) samt tilh0rende protokoller som far anvendelse for begge avtaleparter,

b) konvensjon om flyktningers stilling (Genève, 28. juli 1951),

c) protokoll om flyktningers stilling (New York, 31. januar 1967), og

d) internasjonale avtaler om utlevering.

Artikkel 12
Midlertidig oppheving

  1. En avtalepart kan av hensyn til den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden eller folkehelsen midlertidig oppheve gjennomf0ringen av hele eller deler av bestemmelsene i denne avtale. Denne bestemmelse far ikke anvendelse på artikkel 2 i avtalen.
  2. En avtalepart skal omgående underrette den annen avtalepart skriftlig om at den har opphevet avtalen midlertidig eller har trukket opphevingen tilbake. En midlertidig oppheving av avtalen eller tilbaketrekking av opphevingen skal tre i kraft dagen etter at underretning om dette er mottatt.

Artikkel 13
Endringer og tillegg

Avtalepartene kan, etter felles overenskomst, vedta tillegg til eller endringer i denne avtale; slike tillegg og endringer skal utformes i en egen protokoll og utgjøre en integrert del av denne avtale, og skal tre i kraft i samsvar med artikkel14 nr. 1 i avtalen.

Artikkel 14
Sluttbestemmelser

  1. Denne avtale gjelder på ubestemt tid og skal tre i kraft 30 (tretti) dager etter mottak av den siste skriftlige underretningen der avtalepartene meddeler hverandre at de har fullført de interne prosedyrer som kreves for at avtalen skal tre i kraft.
  2. En avtalepart kan når som heist si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen part. I dette tilfelle opphører avtalen 30 (tretti) dager etter at slik underretning er mottatt.

Utferdiget i ........... den .............. 2011 i to originaleksemplarer på georgisk, norsk og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved uenighet om fortolkningen skal den engelske teksten ga foran.

 

For Georgias regjering                         For Kongeriket Norges regjering

 

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo