Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2015-06-01
Ikrafttreden : 01.06.2015
Dokumentdato : 03.12.2014

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Aserbajdsjans regjering om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold

DE HØYE AVTALEPARTER,

REGJERINGENE I

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

og

REPUBLIKKEN ASERBAJDSJAN, heretter kalt «Aserbajdsjan»,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å styrke samarbeidet seg imellom med sikte på en mer effektiv bekjempelse av ulovlig innvandring,

SOM ØNSKER gjennom denne avtale og på gjensidig grunnlag å etablere hurtige og effektive prosedyrer for identifikasjon og trygg og ordnet retur av personer som ikke, eller ikke lenger, oppfyller vilkårene for innreise, opphold eller bosetting på Aserbajdsjans eller Norges territorium, og som i samarbeidets ånd ønsker å lette transitten for slike personer,

SOM UNDERSTREKER at denne avtale ikke berører Norges og Aserbajdsjans rettigheter, forpliktelser eller ansvar i henhold til folkeretten, særlig konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling og den tilhørende protokollen av 31. januar 1967,

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1

Definisjoner

I denne avtale menes med

a) «tilbaketaking»: at en stat på anmodning fra den annen stat tar tilbake en person (egen statsborger, statsborger fra et tredjeland eller statsløs person) som ulovlig har reist inn i, oppholder seg eller er bosatt i den anmodende stat, i samsvar med bestemmelsene i denne avtale,

b) «avtaleparter»: Aserbajdsjan og Norge,

c) «aserbajdsjansk statsborger»: enhver som er statsborger i Aserbajdsjan i henhold til aserbajdsjansk lovgivning,

d) «norsk statsborger»: enhver som er statsborger i Norge i henhold til norsk lovgivning,

e) «tredjelandsborger»: enhver som er statsborger i en annen stat enn Aserbajdsjan eller Norge,

f) «statsløs person»: enhver som ikke er statsborger i noen stat,

g) «oppholdstillatelse»: enhver form for tillatelse som er utstedt av Aserbajdsjan eller Norge, og som gir en person rett til å oppholde seg på vedkommende stats territorium. Dette omfatter ikke midlertidig tillatelse til å oppholde seg på territoriet i forbindelse med behandling av asylsøknad eller søknad om oppholdstillatelse,

h) «visum»: tillatelse som er utstedt eller beslutning som er truffet av Aserbajdsjan eller Norge, og som kreves ved innreise til, opphold på eller transitt gjennom deres respektive territorier. Dette omfatter ikke visum for transitt via lufthavn,

i) «den anmodende stat»: den stat (Aserbajdsjan eller Norge) som fremmer en anmodning om tilbaketaking i henhold til artikkel 6 eller en anmodning om transitt i henhold til artikkel 13 i denne avtale,

j) «den anmodede stat»: den stat (Aserbajdsjan eller Norge) som en anmodning om tilbaketaking i henhold til artikkel 6 eller en anmodning om transitt i henhold til artikkel 13 i denne avtale rettes til,

k) «kompetent myndighet»: enhver nasjonal myndighet i Aserbajdsjan eller i Norge som er gitt i oppgave å gjennomføre denne avtale, i samsvar med avtalens artikkel 18 nr. 1,

l) «transitt»: en tredjelandsborgers eller en statsløs persons reise gjennom den anmodede stats territorium underveis fra den anmodende stat til bestemmelsesstaten.

Artikkel 2

Grunnleggende prinsipper

1. I tillegg til å styrke samarbeidet for å forebygge og bekjempe ulovlig innvandring skal den anmodede og den anmodende stat når de anvender denne avtale på personer som faller inn under avtalens virkeområde, sikre respekt for menneskerettighetene og for forpliktelser og ansvar som følger av relevante internasjonale instrumenter som gjelder for avtalepartene, særlig

- Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948

- den europeiske konvensjon av 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og de tilhørende protokoller

- den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966

- FNs torturkonvensjon av 1984

- Genève-konvensjonen om flyktningers stilling av 1951 og den tilhørende protokollen av 1967.

2. Den anmodede stat skal særlig, og i samsvar med sine forpliktelser etter de internasjonale instrumentene nevnt ovenfor, sikre vern av rettighetene til personer den har tatt tilbake.

3. Den anmodende stat skal prioritere frivillig fremfor tvungen retur dersom det ikke er grunn til å anta at dette vil skade personens retur til den anmodede stat.

DEL I

AVTALEPARTENES TILBAKETAKINGSPLIKTER

Artikkel 3

Tilbaketaking av egne statsborgere

1. Den anmodede stat skal, på anmodning fra den anmodende stat og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise, opphold eller bosetting på den anmodende stats territorium, dersom det fastslås at vedkommende er statsborger i den anmodede stat, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta dette.

2. Den anmodede stat skal også ta tilbake

- ugifte mindreårige barn av personer nevnt i nr. 1, uansett fødested og nasjonalitet, med mindre de har en selvstendig rett til opphold i den anmodende stat,

- ektefeller som er statsløse eller har annet statsborgerskap enn personer nevnt i nr. 1, forutsatt at de har eller gis rett til innreise og opphold på den anmodede stats territorium, med mindre de har en selvstendig rett til opphold i den anmodende stat.

3. Den anmodede stat skal også ta tilbake personer som oppholder seg ulovlig eller bor ulovlig i den anmodende stat, og som etter innreise på den anmodende stats territorium har sagt fra seg sitt statsborgerskap i den anmodede stat i samsvar med denne statens nasjonale lovgivning, med mindre de som et minimum er lovet naturalisasjon av den anmodende stat.

4. Når den anmodede stat har svart bekreftende på tilbaketakingsanmodningen, skal den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon, uten hensyn til om vedkommende ønsker å bli returnert eller ikke, kostnadsfritt og senest innen fem virkedager utstede de reisedokumenter som er nødvendige for at vedkommende skal kunne returneres; dokumentene skal være gyldige i 90 dager. Dersom den anmodede stat ikke har utstedt reisedokumenter innen fem virkedager, skal den anmodede avtalepart anses for å ha godtatt at det benyttes standard reisedokument for utvisning fra den anmodende avtalepart (vedlegg 7 og 8).

5. Dersom vedkommende av juridiske eller faktiske årsaker ikke kan sendes tilbake i løpet av reisedokumentenes opprinnelige gyldighetsperiode, skal den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon kostnadsfritt og innen fem virkedager utstede nye reisedokumenter med samme gyldighet. Dersom den anmodede stat ikke har utstedt reisedokumenter innen fem virkedager, skal den anmodede avtalepart anses for å ha godtatt at det benyttes standard reisedokument for utvisning fra den anmodende avtalepart (vedlegg 7 og 8).

Artikkel 4

Tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer

1. Den anmodede stat skal, på anmodning fra den anmodende stat og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver tredjelandsborger eller statsløs person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise, opphold eller bosetting på den anmodende stats territorium, dersom det fastslås, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta, at de

a) på det tidspunkt tilbaketakingsanmodningen ble fremmet, hadde gyldig visum eller oppholdstillatelse utstedt av den anmodede stat, eller

b) ulovlig har reist direkte inn på den anmodende stats territorium etter å ha oppholdt seg på eller reist i transitt gjennom den anmodede stats territorium.

2. Tilbaketakingsplikten i nr. 1 gjelder ikke

a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen kun har vært i lufthavntransitt på en internasjonal lufthavn i den anmodede stat, eller

b) dersom den anmodende stat har utstedt visum eller oppholdstillatelse til tredjelandsborgeren eller den statsløse personen før eller etter innreise på dens territorium, med mindre vedkommende har visum eller oppholdstillatelse med lengre gyldighet utstedt av den anmodede stat, eller

c) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen har kunnet reise visumfritt inn på den anmodende stats territorium, eller

d) dersom den anmodede stat har utvist tredjelandsborgeren eller den statsløse personen til vedkommendes opprinnelsesstat eller til en tredjestat.

3. Den anmodende stat skal sende tredjelandsborgere som skal returneres, tilbake til deres opprinnelsesland og fremme anmodning om tilbaketaking for den anmodede stat bare dersom retur til opprinnelseslandet ikke anses mulig å gjennomføre.

4. Med unntak av artikkel 5 nr. 2, skal den anmodende avtalepart, etter å ha mottatt positivt svar på tilbaketakingsanmodningen, utstede personen som er akseptert tatt tilbake med sitt standard reisedokument for utvisning (vedlegg 7 og 8).

DEL II

TILBAKETAKINGSPROSEDYRE

Artikkel 5

Prinsipper

1. Med forbehold for nr. 2 forutsetter enhver retur av en person i henhold til en forpliktelse i artikkel 3 og 4 at det fremmes anmodning om tilbaketaking for den anmodede stats kompetente myndighet.

2. Dersom vedkommende som skal tas tilbake, innehar gyldige reisedokumenter og, dersom han eller hun er borger av et tredjeland eller er statsløs, i tillegg har gyldig visum til eller oppholdstillatelse i den anmodede stat, kan vedkommende sendes tilbake uten at den anmodende stat behøver å fremme anmodning om tilbaketaking, og, dersom han eller hun er borger av den anmodede stat, også uten at den anmodede stat gis skriftlig underretning som omtalt i artikkel 10 nr. 1.

3. Dersom en person umiddelbart pågripes på eller i nærheten av grensen mellom de to stater, herunder på grenseovergangssteder i den anmodende stat etter at vedkommende ulovlig har passert grensen direkte fra den anmodede stats territorium, kan den anmodende stat senest to virkedager etter pågripelsen fremme anmodning om tilbaketaking (hurtigprosedyre); dette berører ikke bestemmelsene i nr. 2.

Artikkel 6

Anmodning om tilbaketaking

1. I den grad det er mulig, skal en anmodning om tilbaketaking inneholde følgende opplysninger:

a) nærmere opplysninger om personen som skal tas tilbake (f.eks. fornavn, etternavn, fødselsdato og om mulig fødested samt siste oppholdssted), og eventuelt nærmere opplysninger om ugifte mindreårige barn og/eller ektefelle),

b) for egne statsborgere, angivelse av hvordan dokumentasjon eller prima facie-bevis på statsborgerskap, som angitt i henholdsvis vedlegg 1 og 2, vil bli fremlagt,

c) for tredjelandsborgere og statsløse personer, angivelse av hvordan dokumentasjon eller prima facie-bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer, som angitt i henholdsvis vedlegg 3 og 4, vil bli fremlagt,

d) fotografi av vedkommende som skal tas tilbake.

2. I den grad det er mulig, skal tilbaketakingsanmodningen inneholde også følgende opplysninger:

a) en erklæring om at personen som sendes tilbake, kan trenge hjelp eller pleie, forutsatt at vedkommende uttrykkelig har gitt samtykke til det,

b) annen form for beskyttelse, sikkerhet eller informasjon om vedkommendes helsetilstand som kan være nødvendig i den enkelte tilbaketakingssak.

3. Et felles skjema til bruk ved anmodning om tilbaketaking følger som vedlegg 5 til denne avtale.

4. Anmodning om tilbaketaking kan fremmes ved bruk av enhver form for kommunikasjonsmiddel, herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

Artikkel 7

Bevis på statsborgerskap

1. Dokumentene oppført i vedlegg 1 til denne avtale skal særlig anses som bevis på statsborgerskap i henhold til artikkel 3 nr. 1, selv om dokumentenes gyldighetsperiode utløp for inntil seks måneder siden. Dersom et slikt dokument forevises, skal Aserbajdsjan og Norge gjensidig anerkjenne statsborgerskapet uten ytterligere krav til verifisering. Falske dokumenter kan ikke anses som bevis på statsborgerskap.

2. Dokumentene oppført i vedlegg 2 til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på statsborgerskap i henhold til artikkel 3 nr. 1, selv om dokumentene ikke lenger er gyldige. Dersom et slikt dokument forevises, skal Aserbajdsjan og Norge anse statsborgerskapet for å være fastslått, med mindre de kan motbevise dette. Falske dokumenter kan ikke anses som prima facie-bevis på statsborgerskap.

3. Dersom ingen av dokumentene i vedlegg 1 eller 2 kan forevises, eller dersom de er mangelfulle, skal den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon på den anmodende stats anmodning, som skal vedlegges tilbaketakingsanmodningen, uten ugrunnet opphold og senest innen ti virkedager etter at anmodningen er fremmet, intervjue personen som skal tas tilbake, for å få fastslått vedkommendes statsborgerskap.

4. Dersom den anmodede stat bestrider ektheten av de foreviste dokumentene i vedlegg 1 eller 2, kan den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon innen ti virkedager etter at anmodningen er fremmet, intervjue personen som skal tas tilbake, for å få fastslått vedkommendes statsborgerskap. Dersom den anmodede stat ikke har intervjuet personen innen ti virkedager, skal de foreviste dokumentene anses akseptert som prima facie-bevis på statsborgerskap.

Artikkel 8

Dokumentasjon vedrørende tredjelandsborgere og statsløse personer

1. Dokumentene oppført i vedlegg 3 til denne avtale skal særlig anses som bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer som fastsatt i artikkel 4 nr. 1; falske dokumenter kan ikke anses som bevis. Ethvert slikt bevis skal gjensidig anerkjennes av Aserbajdsjan og Norge uten ytterligere krav til verifisering.

2. Dokumentene oppført i vedlegg 4 til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer som fastsatt i artikkel 4 nr. 1; falske dokumenter kan ikke anses som bevis. Dersom et slikt prima facie-bevis forevises, skal Aserbajdsjan og Norge anse vilkårene for å være oppfylt, med mindre de kan motbevise dette.

3. Ulovlig innreise, opphold eller bosetting fastslås når vedkommende persons reisedokumenter mangler nødvendig visum til eller annen tillatelse til opphold på den anmodende stats territorium. Likeledes skal en erklæring fra den anmodende stat om at vedkommende ikke innehar reisedokumenter, visum eller oppholdstillatelse som påkrevet, anses som prima facie-bevis på ulovlig innreise, opphold eller bosetting.

Artikkel 9

Frister

1. Anmodning om tilbaketaking må fremmes for den anmodede stats kompetente myndighet senest seks måneder etter at den anmodende stats kompetente myndighet er blitt kjent med at en tredjelandsborger eller statsløs person ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise, opphold eller bosetting. Dersom anmodningen ikke kan fremmes i tide grunnet rettslige eller praktiske hindringer, skal fristen forlenges på anmodning fra den anmodende stat, men bare til hindringene ikke lenger er til stede.

2. En anmodning om tilbaketaking skal besvares skriftlig

- innen to virkedager når anmodningen er fremmet etter hurtigprosedyren (artikkel 5 nr. 3),

- innen 18 kalenderdager i alle øvrige tilfeller.

Fristen løper fra den dag anmodningen om tilbaketaking er bekreftet mottatt. Bekreftelsen skal gis umiddelbart og skriftlig. Dersom svar ikke er gitt innen fristen, skal anmodningen anses som akseptert.

Svar på en anmodning om tilbaketaking kan sendes ved bruk av enhver form for kommunikasjonsmiddel, herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

3. Avslag på anmodning om tilbaketaking skal begrunnes skriftlig.

4. Når en anmodning om tilbaketaking er akseptert, eventuelt når fristen fastsatt i nr. 2 er utløpt, skal vedkommende person returneres innen tre måneder. Dersom den anmodende stat ber om det, kan fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne rettslige eller praktiske hindringer for returen.

Artikkel 10

Nærmere regler for retur, og transportmidler

1. Minst tre virkedager før en person sendes tilbake, skal den anmodende stats kompetente myndigheter skriftlig underrette den anmodede stats kompetente myndigheter om dato for tilbaketaking, grenseovergangssted, eventuell eskorte samt andre forhold som berører returen; dette berører ikke bestemmelsene i artikkel 5 nr. 2.

2. Ved retur kan enhver form for transport benyttes, herunder luft- og sjøtransport. Retur med fly skal ikke være begrenset til Aserbajdsjans eller Norges nasjonale luftfartsselskaper, men også rutefly og charterfly kan benyttes. Når det benyttes eskorte, skal denne ikke være begrenset til autorisert personell fra den anmodende stat såfremt Aserbajdsjan eller Norge har godkjent eskortepersonellet.

3. Dersom returen skjer med fly, skal eventuelt eskortepersonell kostnadsfritt utstyres med nødvendig visum i lufthavnen.

Artikkel 11

Tilbaketaking på feilaktig grunnlag

1. Den anmodende stat skal ta tilbake enhver person som den anmodede stat har tatt tilbake, dersom det senest seks måneder etter at vedkommende er returnert, eller tolv måneder dersom han eller hun er borger av et tredjeland eller er statsløs, fastslås at
kravene fastsatt i artikkel 3 og 4 i denne avtale ikke er oppfylt.

2. I dette tilfellet får prosedyrene fastsatt i denne avtale tilsvarende anvendelse, og alle tilgjengelige opplysninger om vedkommendes egentlige identitet og nasjonalitet skal stilles til rådighet.

DEL III

TRANSITT

Artikkel 12

Prinsipper

1. Avtalepartene bør begrense transitt av tredjelandsborgere og statsløse personer til de tilfeller der vedkommende person ikke kan sendes direkte tilbake til bestemmelsesstaten.

2. Dersom den videre reise gjennom eventuelle andre transittstater og innreise i bestemmelsesstaten er sikret, skal Aserbajdsjan på anmodning fra Norge og Norge på anmodning fra Aserbajdsjan tillate tredjelandsborgere og statsløse personer å reise i transitt gjennom sine respektive territorier.

3. Aserbajdsjan eller Norge kan nekte transitt

a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen i bestemmelsesstaten eller i en annen transittstat reelt sett risikerer å bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, risikerer dødsstraff eller risikerer å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en bestemt sosial gruppe eller politisk oppfatning, eller

b) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen vil bli gjenstand for strafferettslige sanksjoner i den anmodede stat eller i en annen transittstat, eller

c) av hensyn til folkehelsen, den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden eller andre nasjonale interesser i den anmodede stat.

4. Aserbajdsjan eller Norge kan trekke tilbake enhver tillatelse dersom det senere oppstår eller avdekkes forhold som nevnt i nr. 3, eller dersom den videre reisen i transitt gjennom andre stater eller innreise i bestemmelsesstaten ikke lenger er sikret. I så fall skal den anmodende stat om nødvendig og uten opphold ta tredjelandsborgeren eller den statsløse personen tilbake.

Artikkel 13

Transittprosedyre

1. Anmodning om transitt må fremmes skriftlig for den anmodede stats kompetente myndighet, og skal inneholde følgende opplysninger:

a) form for transitt (via luft, sjø eller land), eventuelt andre transittstater og endelig bestemmelsesstat,

b) nærmere opplysninger om person som skal transitteres (f.eks. fornavn, etternavn, navn som ugift, andre navn vedkommende benytter, er kjent som eller går under, fødselsdato, kjønn og om mulig fødested, nasjonalitet, språk, reisedokumentets nummer og type),

c) antatt grenseovergangssted, tidspunkt for overføring og eventuell bruk av eskorte,

d) en erklæring om at den anmodende stat anser at kravene i artikkel 12 nr. 2 er oppfylt, og at det ikke kjennes til forhold som gir grunn for avslag i henhold til artikkel 12 nr. 3.

Et felles skjema til bruk ved anmodning om transitt følger som vedlegg 6 til denne avtale.

Anmodning om transitt kan fremmes ved bruk av enhver form for kommunikasjonsmiddel, herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

2. Den anmodede stat skal innen fem virkedager etter at anmodningen er mottatt, skriftlig underrette den anmodende stat om at innreisetillatelse er gitt, samt bekrefte grenseovergangssted og antatt tidspunkt for innreise, alternativt underrette vedkommende stat om at innreiseanmodningen er avslått, og oppgi grunnen til avslaget. Dersom det ikke mottas svar innen fem arbeidsdager skal transitten anses som akseptert.

Svar på en anmodning om transitt kan sendes ved bruk av enhver form for kommunikasjonsmiddel, herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

3. Dersom transitt skjer med fly, skal personen som transitteres, og eventuelt personer i vedkommendes eskorte, være unntatt fra kravet om transittvisum for opphold på lufthavn.

4. Den anmodede stats kompetente myndigheter skal etter konsultasjon mellom partene være behjelpelig under transitten, særlig med tanke på overvåking av vedkommende personer, og skal legge forholdene til rette for dette.

5. Transitt av personene skal finne sted innen 30 dager etter at bekreftelse på innreisetillatelse er mottatt.

DEL IV

KOSTNADER

Artikkel 14

Transport- og transittkostnader

Den anmodende stat skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake eller reise i transitt i henhold til denne avtale, fram til den endelige bestemmelsesstatens grense; dette er ikke til hinder for at kompetente myndigheter kan kreve kostnader forbundet med returen dekket av den som sendes tilbake, eller av tredjemann.

DEL V

VERN AV PERSONOPPLYSNINGER OG FORHOLDET TIL ANDRE INTERNASJONALE FORPLIKTELSER

Artikkel 15

Vern av personopplysninger

Utveksling av personopplysninger skal skje kun dersom det er nødvendig for at de kompetente myndigheter i Aserbajdsjan og i Norge skal kunne gjennomføre denne avtale.

Ved bruk og behandling av personopplysninger i det konkrete tilfellet skal Aserbajdsjans og Norges nasjonale lovgivning gjelde. I tillegg gjelder følgende prinsipper:

a) Personopplysninger skal brukes på redelig og lovformelig vis.

b) Personopplysninger skal innhentes kun for det spesifikke, uttrykkelige og legitime formål å gjennomføre denne avtale, og skal ikke senere brukes av den myndighet som oversender eller mottar dem, i strid med dette formål.

c) Personopplysningene må være tilstrekkelige, relevante og ikke mer omfattende enn nødvendig ut fra formålet de innhentes for og/eller senere brukes til; særlig skal personopplysninger som utveksles, kun omfatte

– nærmere opplysninger om personen som skal sendes tilbake (f.eks. fornavn, etternavn, eventuelle tidligere navn, andre navn vedkommende benytter, er kjent som eller går under, kjønn, sivilstand, fødselsdato og fødested, nåværende og eventuelt tidligere nasjonalitet),

– pass, identitetskort eller førerkort (nummer, utløpsdato, utstedelsesdato og -sted, utstedende myndighet),

– opphold underveis og reiseruter,

– andre opplysninger som kreves for å identifisere vedkommende som skal sendes tilbake, eller for å undersøke om kravene til tilbaketaking i henhold til denne avtale er oppfylt.

d) Personopplysningene må være korrekte, og må om nødvendig ajourføres.

e) Personopplysningene må oppbevares på en slik måte at de ikke bidrar til å identifisere vedkommende lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet opplysningene ble innhentet for eller senere brukt til.

f) Både den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysningene, skal treffe alle rimelige tiltak for å påse at personopplysninger som ikke brukes i tråd med bestemmelsene i denne artikkel, blir korrigert, slettet eller sperret, alt etter omstendighetene, særlig dersom opplysningene ikke er tilstrekkelige, relevante eller korrekte, eller dersom de er mer omfattende enn hva som er nødvendig ut fra formålet. Dette omfatter også melding til den annen avtalepart om enhver korrigering, sletting eller sperring.

g) På anmodning skal den myndighet som mottar opplysningene, underrette den myndighet som har oversendt dem, om hvordan opplysningene er brukt, og hvilke resultater dette har gitt.

h) Personopplysninger skal bare oversendes kompetente myndigheter. Videresending av opplysningene til andre instanser må forhåndsgodkjennes av den myndighet som har oversendt opplysningene.

i) Både den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysningene, plikter å registrere alle oversendte og mottatte personopplysninger skriftlig.

Artikkel 16

Forholdet til andre internasjonale forpliktelser

1. Denne avtale berører ikke Aserbajdsjans og Norges rettigheter, forpliktelser eller ansvar i henhold til folkeretten, herunder internasjonale konvensjoner de er part i, særlig de internasjonale instrumentene oppført i artikkel 2, og

- de internasjonale konvensjonene som fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en fremlagt asylsøknad,

- internasjonale konvensjoner om utlevering og transitt,

- multilaterale internasjonale konvensjoner og avtaler om tilbaketaking av utenlandske statsborgere, som overenskomsten om internasjonal sivil luftfart av 1944.

2. Ingen bestemmelse i denne avtale skal være til hinder for å returnere personer gjennom andre formelle eller uformelle ordninger.

DEL VI

GJENNOMFØRING OG ANVENDELSE

Artikkel 17

Felles tilbaketakingskomité

1. Avtalepartene skal bistå hverandre ved anvendelsen og fortolkningen av denne avtale. For dette formål kan de nedsette en felles tilbaketakingskomité (heretter kalt «komiteen») som særlig skal ha i oppgave

a) å overvåke anvendelsen av denne avtale,

b) å ta opp spørsmål som måtte oppstå om fortolkningen eller anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale,

c) å fastsette gjennomføringsbestemmelser som er nødvendige for en ensartet anvendelse av denne avtale,

d) å foreslå endringer i denne avtale og avtalens vedlegg.

2. Komiteen skal bestå av representanter for Aserbajdsjan og Norge.

3. Komiteen skal tre sammen ved behov, på anmodning fra en av avtalepartene.

4. Komiteen skal fastsette sin egen forretningsorden.

5. Tvister som ikke kan løses av komiteen, skal løses ved konsultasjon mellom avtalepartene.

Artikkel 18

Gjennomføringsbestemmelser

1. Avtalepartene skal senest 30 kalenderdager etter at denne avtale er trådt i kraft, og gjennom diplomatiske kanaler, underrette hverandre om hvem som er kompetente myndigheter, disses kontaktopplysninger og grenseovergangssteder.

2. Avtalepartene skal umiddelbart og gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om eventuelle endringer i oversikten over kompetente myndigheter, disses kontaktopplysninger og grenseovergangssteder som nevnt i nr. 1 ovenfor.

3. All kommunikasjon mellom avtalepartene skal foregå på engelsk.

DEL VII

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 19

Territoriell anvendelse

Denne avtale skal gjelde for Aserbajdsjans og Norges respektive territorier.

Artikkel 20

Ikrafttredelse, gyldighet og oppsigelse

1. Denne avtale skal ratifiseres eller godkjennes av avtalepartene i samsvar med deres respektive prosedyrer.

2. Denne avtale trer i kraft den første dag i den annen måned etter at den siste skriftlige underretningen mellom avtalepartene, om at overnevnte prosedyrer er fullført, er mottatt gjennom diplomatiske kanaler.

3. Forpliktelsene fastsatt i artikkel 4 i denne avtale trer i kraft først tre år etter ikrafttredelse av denne avtale. I denne 3-årsperioden får de anvendelse bare på statsløse personer og statsborgere fra tredjeland som den anmodede avtalepart har inngått bilaterale tilbaketakingsavtaler eller -ordninger med.

4. Denne avtale gjelder på ubestemt tid.

5. En avtalepart kan, ved offisiell underretning til den annen part og etter forutgående konsultasjon i komiteen nevnt i artikkel 17, midlertidig oppheve gjennomføringen av hele eller deler av denne avtale. Den midlertidige opphevingen skal tre i kraft den andre dagen etter at slik underretning er mottatt.

6. En avtalepart kan si opp denne avtale ved offisiell underretning til den annen part. Avtalen opphører 90 dager etter at slik underretning er gitt.

Artikkel 21

Endring av avtalen

Det kan gjøres endringer i eller tilføyelser til denne avtale ved gjensidig samtykke fra avtalepartene. Endringer og tilføyelser skal utformes i egne protokoller, som skal utgjøre en integrert del av denne avtale og tre i kraft i samsvar med fremgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 1 og nr. 2 i denne avtale.

Artikkel 22

Vedlegg

Vedlegg 1–8 utgjør en integrert del av denne avtale.

 

Utferdiget i Baku den 3. desember 2014 i to originaleksemplarer på norsk, aserbajdsjansk, og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved fortolkning av denne avtale skal den engelske teksten benyttes.

 

For Kongeriket Norges regjering                                                          For Republikken Aserbajdsjans regjering

Siste endringer
  • New: 2015-06-01 Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Azerbaijan on the readmission of persons residing without authorisation (27.05.2015)

    Norway has made an agreement with the Republic of Azerbaijan considering the readmission of persons residing without authorisation. The agreement establishes rapid and effective procedures for the identification and safe and orderly return of persons. The entry into force is 1 June 2015.

  • Ny: 2015-06-01 Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Aserbajdsjans regjering om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold (27.05.2015)

    Norge har inngått en avtale med Aserbajdsjan om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold. Avtalen etablerer hurtige og effektive prosedyrer for identifikasjon og trygg og ordnet retur av personer. Avtalen trer i kraft 1. juni 2015.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo