Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

EMD sammenfatninger

Application no. 26565/05
Dokument-ID : Application no. 26565/05
Dokumentdato : 27.05.2008

N. v. United Kingdom - Asyl. Utvisning. Helse/AIDS. Uganda (art. 3)

1. Saken gjelder

  • Storbritannias utsendelse av AIDS-syk kvinne fra Uganda til hjemlandet. Relevante bestemmelser: EMK artikkel 3 Forbud mot tortur.
  • Konklusjon: Ikke krenkelse av EMK artikkel 3, storkammeravgjørelse med dissens 14-3. Dommen ble valgt for publisering.
  • Dommen er særlig relevant for asylsaker og utvisningssaker med anførsler om alvorlige helsemessige forhold.
  • EMD avgjørelsen i sin helhet.

2. Hovedpunkter i dommen

  • Utsendelse av alvorlig syke personer vil bare unntaksvis representere ”umenneskelig behandling” og brudd på EMK artikkel 3. EMD refererer særlig til konklusjonen fra St. Kitts-dommen, se punkt 54:
    ” […] in the very exceptional circumstances of this case and given the compelling humanitarian considerations at stake, it must be concluded that the implementation of the decision to remove the applicant would be a violation of Article 3. […] The Court does not exclude that there may be other very exceptional cases where the humanitarian considerations are equally compelling”.
  • Utlendinger som utsendes/vurderes utsendt har ikke rettskrav på medisinsk behandling, sosiale eller økonomiske ytelser som utsendelses-/utvisningsstaten tilbyr sine borgere.
  • Staten skal foreta en helhetlig vurdering av alle relevante momenter i saken for å vurdere om det foreligger eksepsjonelle omstendigheter (”exceptional circumstances”). Domstolen konkluderer med at klagerens omstendigheter i denne saken ikke er eksepsjonelle.               

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1. Faktum

Klageren er en ugandisk borger som ankom Storbritannia under en alias identitet. Hun var alvorlig syk på ankomsttidspunkt, ble innlagt på sykehus og diagnostisert med HIV. Tre dager senere søkte hun om asyl. Hun anførte risiko for å bli drept ved en retur på grunn av tilknytning til ”Lord’s Resistance Army”. Hun viste videre til at hun hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep før hun flyktet fra hjemlandet. Noen måneder senere utviklet klageren en AIDS-relatert komplikasjon (Kaposis Sarkoma). Klagerens advokat fremla en legerapport som påpekte at hun ville dø innen ett år dersom hun ikke fikk tilgang til livsnødvendige medisiner. Det understrekes i rapporten at medisinene er veldig dyre i Uganda, og at det er vanskelig å få tak i slike medisiner på klagerens hjemsted.

Asylsøknaden ble avslått av britiske myndigheter på grunn av at klageren fremsto med svekket troverdighet. Klagen vedrørende asylsaken ble ikke tatt til følge. Klageren ble imidlertid innvilget ”exceptional leave to remain” på grunn av hennes helsetilstand og helsetilbudet i klagerens hjemland. Avgjørelsen ble anket av statssekretæren. Det påpekes i klagen at klageren vil kunne få tilgang til nødvendige medisiner gjennom diverse FN-prosjekter. Staten fikk medhold i ankedomstolen, og klagerens anke ble avslått.

3.2. Klagerens anførsler for domstolen

Klageren anførte krenkelse av EMK artikkel 3. Hun viste til at fem av hennes søsken hadde dødd på grunn av HIV-relaterte sykdommer i Uganda. Hun understreket også at sykehuset på hjemstedet ikke hadde kapasitet til å behandle AIDS-relaterte sykdommer. Hun anførte også krenkelse av artikkel 8 og viste til forhold knyttet til hennes privatliv i Storbritannia. Av relevanshensyn, er ikke disse forholdene utdypet i denne sammenstillingen.

3.3. Statens anførsler for domstolen

Staten anførte hovedsakelig at klagerens omstendigheter ikke var eksepsjonelle. Staten pekte på at klageren ville få tilgang til nødvendige medisiner i hjemlandet til en rimelig pris. Det ble påpekt at klageren var i stand til å foreta reisen til hjemlandet, og at hun hadde familiemedlemmer på hjemstedet. Staten understreket at formålet med EMK er å beskytte sivile og politiske rettigheter, ikke sosiale og økonomiske rettigheter. Staten viste i den forbindelse til at ”retten til helse”, slik den er inkorporert i Det europeiske sosiale charter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale, og kulturelle rettigheter (ØSK) ”were merely aspirational in character and did not provide the individual with a directly enforceable right.”

4. Domstolens vurderinger av EMK artikkel 3

Domstolen bemerker innledningsvis i punkt 42 at siden D. v. United Kingdom (St. Kitts-saken) har domstolen konsekvent anvendt følgende prinsipper om hva som faller innunder ”very exceptional circumstances”:

” In summary, the Court observes that since D. v. the United Kingdom it has consistently applied the following principles.Aliens who are subject to expulsion cannot in principle claim any entitlement to remain in the territory of a Contracting State in order to continue to benefit from medical, social or other forms of assistance and services provided by the expelling State. The fact that the applicant's circumstances, including his life expectancy, would be significantly reduced if he were to be removed from the Contracting State is not sufficient in itself to give rise to breach of Article 3. The decision to remove an alien who is suffering from a serious mental or physical illness to a country where the facilities for the treatment of that illness are inferior to those available in the Contracting State may raise an issue under Article 3, but only in a very exceptional case, where the humanitarian grounds against the removal are compelling.  In the D. case the very exceptional circumstances were that the applicant was critically ill and appeared to be close to death, could not be guaranteed any nursing or medical care in his country of origin and had no family there willing or able to care for him or provide him with even a basic level of food, shelter or social support.”

EMD går gjennom sin praksis og viser til at domstolen etter St. Kitts-saken ikke hadde konkludert med brudd på EMK artikkel 3 i lignende saker, se punkt 43:

“The Court does not exclude that there may be other very exceptional cases where the humanitarian considerations are equally compelling. However, it considers that it should maintain the high threshold set in D. v. the United Kingdom and applied in its subsequent case-law, which it regards as correct in principle, given that in such cases the alleged future harm would emanate not from the intentional acts or omissions of public authorities or non-State bodies, but instead from a naturally occurring illness and the lack of sufficient resources to deal with it in the receiving country.”

EMD viser videre til at artikkel 3 ikke innebærer en positiv forpliktelse for mottakerstaten til å tilby gratis og ubegrenset medisinsk hjelp til personer med ulovlig opphold, se punkt 44:

“Although many of the rights it contains have implications of a social or economic nature, the Convention is essentially directed at the protection of civil and political rights. […] Furthermore, inherent in the whole of the Convention is a search for a fair balance between the demands of the general interest of the community and the requirements of the protection of the individual's fundamental rights […] While it is necessary, given the fundamental importance of Article 3 in the Convention system, for the Court to retain a degree of flexibility to prevent expulsion in very exceptional cases, Article 3 does not place an obligation on the Contracting State to alleviate such disparities through the provision of free and unlimited health care to all aliens without a right to stay within its jurisdiction. A finding to the contrary would place too great a burden on the Contracting States”.

Selv om avgjørelsen i foreliggende sak direkte gjaldt person med HIV/AIDS, uttaler domstolen i punkt 45 at de samme utgangspunkter også vil gjelde ved utsendelse av personer med andre alvorlige helseproblemer:

“Finally, the Court observes that, although the present application, in common with most of those referred to above, is concerned with the expulsion of a person with an HIV and AIDS-related condition, the same principles must apply in relation to the expulsion of any person afflicted with any serious, naturally occurring physical or mental illness which may cause suffering, pain and reduced life expectancy and require specialised medical treatment which may not be so readily available in the applicant's country of origin or which may be available only at substantial cost.”

Domstolens anvendelse av prinsippene i foreliggende sak

I vurderingen av om det i denne saken foreligger spesielle omstendigheter som tilsier at utsendelse av klagerens vil medføre brudd på EMK artikkel 3, viser domstolen i punkt 47 til følgende momenter: klageren hadde utviklet AIDS-relaterte sykdommer; hennes helsetilstand var stabilisert; hun var i stand til å reise; hennes helsetilstand ville forbli uendret så lenge hun tok medisinene hun trengte. Domstolen merket seg at klageren risikerte å dø i mangel av nødvendige medisiner, men la avgjørende vekt på WHO-rapportene som understreket at HIV/AIDS-syke i Uganda får tilgang på anti-retrovirale medisiner.

Retten til helsehjelp – statens positive forpliktelser

Domstolen viser i punkt 49 til at britiske myndigheter hadde betalt for klagerens medisinske behandling i 9 år og påpeker at staten ikke har en forpliktelse til å fortsette å betale for behandlingen. EMD understreker at utlendinger som vurderes utvist/utsendt ikke har rettskrav på medisinsk, sosial eller andre ytelser som utvisningsstaten tilbyr sine borgere. Når det gjelder statens positive forpliktelser etter EMK artikkel 3, påpeker domstolen følgende:

”Article 3 does not place an obligation on the Contracting State to alleviate such disparities through the provision of free and unlimited health care to all aliens without a right to stay within its jurisdiction. A finding to the contrary would place too great a burden on the Contracting States.”

Det faktum at klagerens liv vil kunne forkortes ved en eventuell utsendelse er ikke alene et forhold som vil medføre en overtredelse av EMK artikkel 3. Domstolen aksepterer

“[…]that the quality of the applicant's life, and her life expectancy, would be affected if she were returned to Uganda. The applicant is not, however, at the present time critically ill. The rapidity of the deterioration which she would suffer and the extent to which she would be able to obtain access to medical treatment, support and care, including help from relatives, must involve a certain degree of speculation, particularly in view of the constantly evolving situation as regards the treatment of HIV and AIDS worldwide”. Se punkt 50 i dommen.

Domstolen uttaler i punkt 51 med at foreliggende sak ”does not disclose very exceptional circumstances, such as in D. v. the United Kingdom” og konkluderer med at utsendelse av klageren til Uganda ikke vil innebære brudd på EMK artikkel 3.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen