Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

EMD sammenfatninger

Application no. 8687/08
Dokument-ID : Application no. 8687/08
Dokumentdato : 05.04.2011

Rahimi v. Greece (art. 3, 5 og 13)

1. Saken gjelder

  • Retur av en enslig mindreårig asylsøker fra Hellas til Afghanistan og internering i forvaringssenter (centre de rétention de Pagani) i Hellas. Domstolen finner at forholdene i interneringssenteret og det at myndighetene unnlot å ta ansvar for klageren, nådde en alvorlighetsgrad som må kategoriseres som umenneskelig behandling.
  • Konklusjon: krenkelse av EMK artikkel 13 og artikkel 5(1) og 5(2) og 5(4), enstemmig kammeravgjørelse.
  • Avgjørelsen er særlig relevant for fastsettelse av standard ved asylmottak/interneringssentre, og for vurdering av situasjonen i mottakerland i Dublin-saker.
  • EMD avgjørelsen i sin helhet. (Kun tilgjengelig på fransk.)

2. Hovedpunkter i dommen

  • Domstolen viste særlig til at greske myndigheter brukte standardtekst i utvisningsordrer vedrørende enslige mindreårige asylsøkere.
  • Det forelå brudd på EMK artikkel 3 og EMK artikkel 13 på grunn av forholdene under interneringen samt greske myndigheters unnlatelser av å ta ansvar for en enslig mindreårig.
  • Manglende tilgang til å klage på vedtak om frihetsberøvelsen og manglende tilgang til advokat utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 5 (2) og 5 (4).

3. Nærmere om dommen og domstolens vurderinger

3.1 Faktum i saken

Klageren var en mindreårig afghansk asylsøker som søkte asyl i Hellas. Ved ankomst til Hellas den 19. juli 2007 ble klageren internert i interneringssenteret i Pagani. Han ble løslatt 21. juli 2007. Greske myndigheter fattet deretter et utvisningsvedtak som påla klageren å forlate Hellas. Klagerens søknad om asyl ble avslått i september 2007. Hans klage på asylvedtaket var til behandling i Hellas på tidspunktet EMD behandlet saken.

3.2 Klagerens anførsler for domstolen

Hellas hadde krenket EMK artikkel 3 (forbud mot tortur) og EMK artikkel 13 (retten til effektivt rettsmiddel). Han viste til det totale fraværet av støttetiltak og ordninger tilpasset mindreårige asylsøkere. Han anførte videre at han ikke hadde ledsager da han ble arrestert og plassert i interneringssenteret, og heller ikke etter at han ble løslatt. Han anførte at han ble plassert i et interneringssenter sammen med voksne asylsøkere. Han anførte at leveforholdene i Pagani-interneringssenteret krenket EMK artikkel 3. Han anførte videre en krenkelse av EMK artikkel 5(1) og 5(4) (retten til frihet og sikkerhet). Han viste til at greske myndigheter ignorerte fullstendig hans status som mindreårig asylsøker uten lovlig opphold i Hellas. Han påpekte at han ikke ble informert om arrestasjonsgrunnene eller klagemuligheter vedrørende frihetsberøvelsen.

3.3 Statens argumenter

Greske myndigheters hovedargument i saken var at klageren ikke kunne anses å være enslig asylsøker siden han kom til Hellas ledsaget av en fetter. I tillegg argumenterte greske myndigheter for at klageren ikke hadde uttømt alle nasjonale rettsmidler vedrørende fengselsforholdene. Staten hevdet at klageren hadde blitt informert om alle tilgjengelige rettsmidler for å kunne klage på frihetsberøvelsen. I den forbindelse viste Hellas til at klageren ble gitt informasjon om klagemulighetene i form av en brosjyre skrevet på arabisk.

3.4 Domstolens vurderinger av EMK artikkel 3

Domstolen vurderte først om klageren var å anses som enslig mindreårig asylsøker. Domstolen avviste statens argumenter om at klageren kom til Hellas ledsaget av en fetter. I vurderingen la domstolen særlig vekt på at greske myndigheter brukte standardtekst i utvisningsordrer vedrørende enslige mindreårige asylsøkere om at den mindreårige har en følgeperson som angis som fetter/familiemedlem i.e.: ”il accompagne son cousin mineur”. Under henvisning til rapporter fra UNHCR i Athen uttalte domstolen at den var kjent med at greske myndigheter brukte en slik standardtekst i utvisningsordrene for å definere den mindreårige som ledsaget (”accompagnés”), og ikke som enslig mindreårig, jf. punkt 70 i dommen:

”70. La Cour accorde aussi une importance particulière au fait que la mention « il accompagne son cousin mineur » apparaît comme un texte standard sur l’ordonnance d’expulsion. Elle rappelle que le Bureau d’Athènes du Haut-Commissariat des Nations Unies pour les réfugiés a déjà relevé l’existence d’un texte standard sur les ordonnances d’expulsion, employé par les autorités grecques pour qualifier d’accompagnés des migrants mineurs qui étaient en fait non accompagnés."

Statens argumentasjon om at klageren ikke hadde uttømt alle nasjonale rettsmidler vedrørende hans frihetsberøvelse ble avvist av domstolen. I vurderingen la domstolen særlig vekt på at klageren var en enslig mindreårig uten juridisk representant. I tillegg har klageren ikke kunnet forstå innholdet i den arabiske brosjyren han ble tildelt av greske myndigheter, siden han hadde farsi som morsmål, se punkt 79-80 i dommen.

Klageren ble etter løslatelsen overlatt til seg selv jf. rapporter fremlagt for domstolen. Greske myndigheters likegyldighet overfor klageren måtte ha forårsaket ham en dyp angst og bekymring, spesielt fra tidspunktet han ble løslatt til han fikk støtte av organisasjonen ”Arsis" jf. opplysninger fremlagt av "Arsis" hvor det fremgikk at klageren etter løslatelsen hadde vanskeligheter med å sove uten lys og å snakke, samt at han hadde et raskt vekttap, se punkt 92 i dommen:

“92.  Il ressort des éléments précédents que le requérant a été abandonné à lui-même après sa mise en liberté par  les autorités grecques. Son hébergement et, en général, sa prise en charge ont été assurés uniquement par des organisations non gouvernementales locales à Lesbos ou à Athènes qui se sont penchées sur son cas avant et après son arrivée à Athènes. La Cour considère qu’en raison du comportement des autorités qui ont fait preuve d’indifférence à l’égard du requérant, celui-ci a dû subir une angoisse et une inquiétude profondes, notamment au moment de sa remise en liberté jusqu’en sa prise en charge par l’organisation « Arsis ». Sur ce point, la Cour prend note des affirmations de l’organisation « Arsis », selon lesquelles le requérant, lors de son admission au centre d’hébergement pour mineurs, avait du mal à s’endormir sans lumière, parlait avec difficulté et présentait un fort amaigrissement.”

Under henvisning til blant annet Mubanzila Mayeka-dommen (punkt 87) og M.S.S.-dommen (punkt 93 og 94 i dommen) samt vurderingene ovenfor, konkluderte domstolen med at det forelå brudd på EMK artikkel 3 og EMK artikkel 13 på grunn av forholdene under interneringen samt greske myndigheters unnlatelser av å ta ansvar for en enslig mindreårig, se punkt 95-96 i dommen:

“95. Au vu de ce qui précède, la Cour considère que tant les conditions de détention auxquelles le requérant a été soumis au sein du centre de Pagani que les omissions des autorités de le prendre en charge, en tant que mineur non accompagné, suite à sa remise en liberté, équivalent à un traitement dégradant. Partant, il y a eu violation de l’article 3 de la Convention.

96.  En outre, compte tenu des considérations ci-dessus au regard de la question de l’épuisement des voies de recours internes, la Cour conclut que l’Etat a aussi manqué à ses obligations découlant de l’article 13 de la Convention.”

Det forelå også en krenkelse av EMK artikkel 5(1), 5(2) og 5(4). Domstolen viste først til at frihetsberøvelsen av klageren ikke ble foretatt med hensyn til utsendelse til hjemlandet slik artikkel 5(1) foreskriver. Det at klageren ikke fikk tilgang til å klage på vedtaket om frihetsberøvelsen og tilgang til advokat utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 5(2) og 5(4).

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen