Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : HR-1993-01555s
Dokumentdato : 16.07.1993

Identitet - Utlendingslov §37

Henvisninger: lov-1988-06-24-64-§37 (Utll §37),

       Ved Kristiansand forhørsretts kjennelse av 30 juli 1992 ble asylsøker med oppgitte personalia A, født *.*. 1966, libysk statsborger, varetektsfengslet for 2 uker i medhold av dagjeldende bestemmelse i utlendingsloven §37, fjerde ledd jf straffeprosessloven §175.

       Fengslingen er senere forlenget, sist ved Kristiansand forhørsretts kjennelse av 28 juni 1993 til 23 august 1993. Det er i fengslingsbegjæringen opplyst at den fengsledes navn av politiet nå anses å være B, algirsk statsborger med opprinnelig bopel Skikda i Algerie. Politiet arbeider med å få verifisert opplysningene om hans identitet. Den fengslede er bortvist fra Norge ved Utlendingsdirektoratets vedtak av 14 september 1992 og politiet fremmer forslag for direktoratet om varig utvisning av ham. Vedtakene lar seg imidlertid ikke effektuere sålenge den fengsledes identitet ikke er brakt på det rene og den fengslede ifølge politiet ikke samarbeider for å klarlegge hans identitet.

       Den fengslede påkjærte sistnevnte kjennelse til Agder lagmannsrett. Ved lagmannsrettens kjennelse av 1 juli 1993 ble kjæremålet forkastet.

       Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.

       Fengslede har rettidig påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke nærmere begrunnet utover at forsvareren har vist til støtteskrivet til fengsledes kjæremål til lagmannsretten.

       Politiet er kjent med kjæremålet.

       Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

       Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse avsagt etter kjæremål. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking, jf straffeprosessloven §388. Straffeprosessloven §388 nr 6 ble opphevet ved endringslov 11 juni 1993 nr 80 som trådte i kraft straks.

       Som nevnt er det ikke gitt noen begrunnelse for kjæremålet utover en henvisning til kjæremålet til lagmannsretten. I denne kjæremålserklæring anføres at det ikke foreligger særlige grunner som etter utlendingsloven §37 femte ledd kreves for å holde vedkommende fengslet ut over 12 uker, at inngrepet er uforholdsmessig og at det bør anvendes fengslingssurrogater.

       Spørsmålet om det foreligger "særlige grunner" har lagmannsretten besvart ved å henvise til forhørsrettens begrunnelse. Forhørsretten har lagt til grunn at fengslede bevisst har oppgitt uriktig identitet og derved har hindret at det iverksettes bortvisning. Det er videre vist til at politiet nå mener å ha opplysninger om hvem han er og at det 24 juni 1993 er gjort henvendelse til Interpol med sikte på å få verifisert politiets antagelser. Forhørsretten har lagt til grunn at politiet har gjort og fortsatt kommer til å gjøre det som er nødvendig for å kontrollere identiteten, og det er henvist til den siste henvendelse som er gjort til Interpol. Forhørsretten har under disse omstendigheter antatt at "særlige grunner" må anses å foreligge. Utvalget kan ikke se at forhørsretten bygger på uriktig tolking av lovbestemmelsen, og lagmannsretten har vurdert de anførsler som for øvrig er gjort gjeldende. Den konkrete skjønnsmessige vurdering kan ikke prøves ved videre kjæremål.

       Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

       Kjennelsen er enstemmig.

 

       Slutning:

       Kjæremålet forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo