Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-1991-941
Dokumentdato : 06.09.1991

Prøveløslatelse og gjeninnsettelse. Lovanvendelse.

En 30-årig guieneansk borger ble løslatt på prøve under forutsetning av at det ble truffet endelig vedtak om utvisning. Utvisningsvedtaket lot seg ikke gjennomføre på grunn av motstand fra den løslatte, og forhørsretten avsa dom for gjeninnsettelse under henvisning til fengselsloven §40, annet ledd, jfr. straffeloven §54 nr. 2. Forhørsrettens dom ble opphevet da gjennomføring av utvisningsvedtaket ikke kan settes som vilkår for prøveløslatelse. Det ble antatt at fengselsloven §38, jfr. straffeloven §53 nr. 2, 3, 4 og 5, jfr. fengselsreglementet §72.51 er uttømmende. Også uttalelser om utlendingsloven §41 og §47.
       Dommer Holmøy: A ble ved Gulating lagmannsretts dom 8. februar 1990 dømt til fengsel i tre år og seks måneder blant annet for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd. Utlendingsdirektoratet besluttet 22. februar 1991 å utvise ham fra Norge i medhold av utlendingsloven §29 første ledd, bokstav b. A påklaget utvisningsvedtaket til Justisdepartementet. Ved Fengselsstyrets vedtak 8. april, meddelt i brev til direktøren for vedkommende fengselsdistrikt, ble det bestemt at han kunne løslates på prøve i begynnelsen av mai 1991 "Under forutsetning av at det er truffet endelig vedtak om utvisning". Vedtaket inneholdt videre bestemmelse om at "Det nærmere tidspunktet for løslatingen, prøvevilkårene og prøvetidens lengde fastsettes av direktøren". Klagen over utvisningsvedtaket ble forkastet av Justisdepartementet 9. april. Direktøren for Fengselsdistriktet besluttet 29. april prøveløslatelse fra den følgende dag. I den blankett som er brukt for dette vedtak, er det i rubrikken "Særlige betingelser for prøveløslatelse" "anmerket Utvises fra Norge". A har på samme blankett undertegnet en anmerkning om at "Jeg vedtar vilkårene".

      
       Etter forgjeves forsøk på å iverksette utvisningsvedtaket fremsatte Bergen politikammer begjæring overfor Bergen forhørsrett om at det ble avsagt dom for soning av resttid i medhold av fengselsloven §40 annet ledd, jfr. straffeloven §54 nr. 2. Forhørsretten avsa 10. juni 1991 dom med slik domsslutning:

       "A, født *.*. 1961, blir i medhold av fengselsloven §40 annet ledd, jf. straffeloven §54, nr. 2 å undergi soning av resttid, 1 -ett- år og 179 - etthundreogsyttini- dager."

       A har påanket forhørsrettens dom til Høyesterett. Forsvareren for Høyesterett har prinsipalt gjort gjeldende at gjennomføring av et utvisningsvedtak ikke kan settes som vilkår for prøveløslatelse, jfr. begrensningen i fengselsloven §38, loven §40 annet ledd kan derfor ikke anvendes. Subsidiært er hevdet at det i vedtaket om prøveløslatelse heller ikke er satt noe vilkår om at utvisningsvedtaket blir gjennomført. Forutsetningen i Fengselsstyrets vedtak går ut på at det må være truffet endelig vedtak om utvisning, ikke også at vedtaket ble iverksatt.

       Jeg finner at anken må tas til følge på det påberopte prinsipale grunnlag.

       Forhørsretten har i sin begrunnelse uttalt:

       "Retten viser til at A den 30. april 1991 ble prøveløslatt på det vilkår at han utvises fra Norge.

       Det vises for så vidt til sakens dok. nr. 47. A har akseptert løslatelsen og politiet har i tråd med dette ved 2 anledninger søkt A uttransportert til X som er hans hjemland. Ved den første anledningen satte han seg fysisk til motverge slik at man ikke kom med det bestilte flyet. Det vises for så vidt til sakens dokumenter nr. 41 og 42. Ved den andre anledningen ble han avvist av myndighetene i X antakelig på bakgrunn av at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin tilknytning til landet.

       Retten legger til grunn at det er på det rene at det var satt som vilkår for prøveløslatelsen av A den 30. april 1991 at han skulle utvises fra Norge og at det i dette selvsagt lå en forutsetning om at utvisningen skulle effektueres. Videre legger retten til grunn at A har nektet å medvirke til at utvisningen kunne gjennomføres og at han derved har brutt vilkåret for prøveløslatelsen."

       Lovhjemmelen for å sette vilkår for prøveløslatelse finner man i fengselsloven §38. Etter denne bestemmelse kan det settes slike vilkår som nevnt i straffeloven §53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a-f, nr. 4 og nr. 5. Bestemmelsene om prøvevilkår, fengselsreglementets §72.51 svarer til bestemmelsene i straffeloven nr. 3, 4 og 5. Det må antas at fengselsloven §38, jfr. de nevnte bestemmelser i straffeloven og fengselsreglementet, er uttømmende med hensyn til hvilke vilkår som kan stilles, se blant annet uttalelse i NOU 1975:61 109110. Spørsmålet blir da om gjennomføring av et utvisningsvedtak kan settes som vilkår etter disse bestemmelser. Dette spørsmål må etter min mening besvares benektende. Den bestemmelse som etter sin ordlyd kunne dekke et slikt vilkår, måtte være straffeloven §53 nr. 3 bokstav a, som blant annet gir hjemmel for å bestemme "at domfelte overholder bestemmelser om oppholdssted". Utvisning er imidlertid et forhold av en annen karakter enn de oppholdsbegrensninger som det er siktet til i denne bestemmelse. For øvrig peker jeg på at vilkårene etter §53 har sammenheng med domfeltes kriminelle forhold, og innebærer at domfelte stilles overfor et valg: Han må overholde vilkårene, eller han kan risikere å måtte sone straffen.

       At det kan synes å være en naturlig forutsetning for prøveløslatelse i dette tilfelle at domfelte ikke motsetter seg en gjennomføring av utvisningsvedtaket, innebærer ikke at man står overfor vilkår som omfattes av fengselsloven §38, jfr. de nevnte bestemmelser i straffeloven §53. Selv om bestemmelsene om fullbyrding av reststraff ikke kan anvendes overfor en domfelt som motsetter seg iverksetting av et utvisningsvedtak, innebærer ikke dette at man står uten sanksjoner i et slikt tilfelle. Jeg viser til straffebestemmelsen i utlendingsloven §47, se også reglene om iverksetting av vedtak i §41. Hvorvidt det vil være adgang til å omgjøre vedtaket om prøveløslatelse etter forvaltningsrettslige regler, går jeg ikke inn på.

       Jeg finner etter dette at forhørsrettens dom må oppheves.

      
       Jeg stemmer for denne kjennelse:

       Forhørsrettens dom oppheves.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen