Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-1994-1426
Dokumentdato : 11.11.1994

Falsk forklaring. Straffutmåling. Utlendingsrett.

22-årig, tidligere ustraffet mann ble idømt 18 dager betinget fengsel for overtredelse av straffeloven §166, første ledd. I forbindelse med en søknad fra en tyrkisk statsborger om turistvisum til Norge hadde han uriktig oppgitt til politiet at han var gift med søkerens søster. - §47 i utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 kunne vært anvendt, men utelukker ikke anvendelse av straffeloven §166.
       Dommer Hellesylt: Midhordland herredsrett avsa 30 august 1994 dom med denne domsslutning:

      
       "A, født .. april 1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §166, første ledd til en straff av fengsel i 18 - atten - dager."

       Domfelte er dømt for, i forbindelse med en søknad fra en tyrkisk statsborger om turistvisum til Norge, uriktig å ha oppgitt til politiet at han var gift med søkerens søster. Om det nærmere saksforhold og om domfeltes personlige forhold viser jeg til dommen. Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener at fengselsstraffen burde ha vært betinget. Utenom anken har forsvareren for Høyesterett tatt opp lovanvendelsen og gjort gjeldende at forholdet ikke rammes av straffeloven §166. Forsvareren har anført at alternativet i §166 "var bestemt til å avgi bevis" begrenser seg til å gjelde tilfelle hvor forklaringen er avgitt til bruk for en strafferettslig eller annen rettslig behandling av en sak, og således ikke rammer tilfelle hvor forklaringen er til bruk for en forvaltningsmessig saksbehandling slik som her. Etter mitt syn følger det imidlertid ikke noen slik begrensning av lovens ordlyd og det foreligger også praksis for at loven anvendes etter sin ordlyd på dette punkt. Jeg tilføyer at det i forbindelse med lovanvendelsen kan reises spørsmål om utlendingsloven §47, som har straffebestemmelser som rammer et forhold som det foreliggende, kan utelukke at forholdet straffes etter straffeloven §166. I forarbeidene til utlendingsloven, NOU 1983:47 side 371 og Ot.prp.nr.46 (1986-87) side 251, er det imidlertid forutsatt at utlendingloven §47 ikke utelukker anvendelse av straffeloven §166.

       Etter dette finner jeg at lovanvendelsen er riktig.

       Straffutmålingsanken finner jeg bør tas til følge.

       For falsk forklaring tilsier allmennpreventive hensyn at det som regel idømmes ubetinget fengselsstraff, dette gjelder utvilsomt også ved falske forklaringer i tilknytning til søknader om visum. Denne saken har imidlertid spesielle trekk, som tilsier at fengselsstraffen bør kunne gjøres betinget. Det er tale om søknad om turistvisum, den usanne opplysning må ha hatt perifer betydning for vurderingen av søknaden og - dette legger jeg særlig vekt på - domfelte ble da han møtte for å forklare seg, ikke gjort oppmerksom på ansvaret forbundet med en usann forklaring for politiet.

      
       Jeg stemmer for denne dom:

       I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo