Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-1996-1582
Dokumentdato : 19.11.1996

Identitet - Straffeprosess. Varetektsfengsling. Utlendingsrett.

Det var ingen lovanvendelsesfeil at lagmannsretten på grunn av siktedes manglende samarbeidsvilje hadde vurdert saken slik at fengslingssurrogater ikke var noe alternativ til varetektsfengsling, jf. utlendingsloven §37 femte ledd.
       A ble ved Stavanger forhørsretts kjennelse av 30 september 1996 varetektsfengslet for fire uker i medhold av utlendingsloven §37 femte ledd. Fengslingsperioden ble forlenget da Stavangers forhørsrett 28 oktober 1995 avsa kjennelse med slik slutning:

       A, født *.*..1966, kan fortsatt holdes i varetekt, dog ikke utover mandag 25.11.1996 kl 14.00"

       A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 29 oktober 1996 avsa kjennelse med slik slutning:

       "Kjæremålet forkastes."

       A har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at det foreligger feil ved lagmannsrettens tolking av utlendingsloven §37 femte ledd.

       Fengsling kan bare skje dersom fengslingssurrogater finnes åpenbart utilstrekkelige. A er blitt boende på X asylmottak etter at han fikk forkynt departementets vedtak i mai. Han kunne da ha benyttet muligheten til å holde seg skjult for norske myndigheter, men gjorde det ikke. Dette taler for at meldeplikt for politiet er et tilstrekketlig tiltak. Det er feil av lagmannsretten å holde A fengslet fordi han berettiget frykter hjemsendelse til Algeri.

       Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

       "A løslates mot meldeplikt."

       Stavanger politikammer er kjent med kjæremålet, men har ikke kommet med nye bemerkninger.

       Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

       Det foreligger et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.

       Den kjærende part har anført at lagmannsretten har tolket utlendingsloven §37 femte ledd feil ved at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på at fengling bare kan anvendes når bruk av fengslingssurrogater anses åpenbart utilstrekkelig.

       På bakgrunn av siktedes manglende samarbeidsvilje, har lagmannsretten vurdert saken slik at fengslingssurrogater ikke er et alternativ. Det er for øvrig vist til forhørsrettens kjennelse, hvor det blandt annet uttales at det er fare for at A vil unnvike med sikte på å unngå et eventuellt effektueringsvedtak.

       Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten ved dette har gitt uttrykk for noen uriktig lovforståelse. Lagmannsrettens konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.

       Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

       Kjennelsen er enstemmig.

 

       Slutning :

       Kjæremålet forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo