Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-1996-473
Dokumentdato : 20.03.1996

Identitet - Straffeprosess. Varetektsfengsling. Utlendingsrett.

Fortsatt varetektsfengsling av utlending med oppgitt fødselsdato mai 1978 var ikke i strid med utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 §37 femte ledd, jfr. FN-konvensjonen om barns rettigheter, artikkel 37 (litra) b.
       Saken gjelder videre kjæremål om varetektsfengsling etter utlendingsloven §37 femte ledd.

       A ble ved Drammen forhørsretts kjennelse av 12 desember 1995 fengslet for fire uker i medhold av utlendingsloven §37 femte ledd. Fengslingstiden er senere forlenget, også etter kjæremål til lagmannsretten. Etter begjæring fra Drammen politikammer om fortsatt fengsling avsa forhørsretten 5 mars 1996 kjennelse med slik slutning:

       "Utlending med oppgitt navn A og med oppgitt fødselsdato mai 1978 løslates."

       Politiet påkjærte kjennelsen, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Borgarting lagmannsrett avsa 11 mars 1996 kjennelse med slik slutning:

       "Utenlandsk borger, også kalt A, kan holdes i fortsatt fengslig forvaring i medhold av utlendingsloven §37 femte ledd, dog ikke ut over 2 april 1996."

       Fengslede har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. For lagmannsretten var det anført at videre fengsling er i strid med FN-konvensjonen om barns rettigheter artikkel 37 b hvor det heter at "pågripelse, internering eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som siste utvei for et kortest mulig tidsrom". Lagmannsretten har ikke drøftet dette. Det anføres at fengslede her er et barn, som siden 12 desember 1995 har sittet fullstendig isolert på enecelle. Hans psykiske helsetilstand er påtagelig forverret, slik at han knapt nok er i stand til å føre en samtale. Det anføres som en feil at lagmannsretten ikke har drøftet forholdet til denne konvensjonen. Det anmodes om at fengslede løslates.

       Politiet er kjent med kjæremålet.

       Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.

       Lagmannsretten har i sin begrunnelse gitt uttrykk for at den "i det vesentlige (kan) slutte seg til den begrunnelse som er gitt i lagmannsrettens kjennelse av 8 februar 1996". Forholdet til FNs barnekonvensjon er vurdert i kjennelsen av 8 februar, og også lagmannsrettens siste kjennelse må naturlig forstås slik at man har hatt konvensjonens krav for øye. Lagmannsretten har vurdert om særlige grunner foreligger etter utlendingsloven §37 femte ledd, om inngrepet er uforholdsmessig og herunder den fengsledes psykiske tilstand og utviklingen i denne. Utvalget kan ikke se at det foreligger lovtolkings- eller saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side.

       Kjæremålet må etter dette forkastes.

       Kjennelsen er enstemmig.

      

       Slutning:

       Kjæremålet forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen