Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-1997-1527
Dokumentdato : 05.09.1997

Identitet - Straffeprosess. Varetektsfengsling.

Lagmannsrettens fengslingskjennelse ble opphevet da det i dette tilfelle var en saksbehandlingsfeil at retten ikke hadde forespurt forsvareren om det ville komme bemerkninger til påtalemyndighetens støtteskriv til eget kjæremål.
       Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling.

       A har vært varetektsfengslet i medhold av utlendingsloven siden 9 mai 1997. I sak om forlengelse av fengslingen avsa Oslo forhørsrett 21 august 1997 kjennelse for at han skulle løslates på nærmere bestemte vilkår. Politiet påkjærte kjennelsen og inngav støtteskriv 22 august 1997. Lagmannsretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:

       "A født *.*. 1974 kan holdes varetektsfengslet inntil retten eller politiet bestemmer annerledes, dog ikke utover 18 september 1997."

       A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten å avsi kjennelsen uten å undersøke om han ville imøtegå politiets støtteskriv. Hans forsvarer sendte tilsvar ved telefaks samme dag klokken 18.05. Det antas at lagmannsrettens kjennelse er avsagt uten kjennskap til dette.

       Politiet er kjent med kjæremålet. Lagmannsretten har ikke uttalt seg om anførslene i kjæremålet.

       Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve.

       Påtalemyndigheten påkjærte på stedet forhørsrettens kjennelse av 21 august 1997. Støtteskriv ble sendt lagmannsretten ved telefaks neste dag kl 10.52, og umiddelbart etterpå til forsvareren. Lagmannsretten tok kjæremålet til følge i kjennelse samme dag. Forsvareren innga bemerkninger til støtteskrivet ved telefaks etter vanlig arbeidstid. Da var imidlertid saken allerede avgjort.

       Forholdet i saken er således at støtteskrivet ble meddelt forsvareren på et tidspunkt da hun kunne være opptatt i retten eller på annen måte, slik at hun ikke ville ha mulighet til å komme med bemerkninger straks. Når kjæremålet da ble tatt opp til avgjørelse samme dag, burde lagmannsretten etter utvalgets syn ha gjort en henvendelse til forsvarerens kontor med forespørsel om det ville komme bemerkninger fra henne. Selv om fengslingssaker skal behandles raskt, finner utvalget etter omstendighetene at det var en saksbehandlingsfeil at dette ikke ble gjort. Utvalget er videre kommet til at feilen bør lede til opphevelse, jf straffeprosessloven §343 første ledd. Utvalget viser i denne forbindelse til at støtteskrivet var forholdsvis grundig og til at det gjelder en sak om fengsling utover 12 uker etter utlendingsloven §37 femte ledd.

       Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken behandles på nytt av lagmannsretten. Politiets kjæremålet dit har oppsettende virkning, jf forhørsrettens beslutning.

       Kjennelsen er enstemmig.

 

       Slutning:

       Lagmannsrettens kjennelse oppheves.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen