Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-1997-84
Dokumentdato : 03.01.1997

Identitet - Straffeprosess. Utlendingsrett. Varetektsfengsling.

Unnvikelsesfare kan være en særlig grunn som kan hjemle bruk av varetekt utover 12 uker, jfr. utlendingsloven §37 femte ledd. Henvisninger: lov-1988-06-24-64-§37 (Utll §37),
       A ble ved Bergen forhørsretts kjennelse av 17 oktober 1996 varetektsfengslet for to uker. Fengslingsperioden er senere forlenget, sist ved Bergen forhørsretts kjennelse av 20 desember 1996 der han i medhold av utlendingsloven §37, jf straffeprosessloven §174 flg ble varetektsfengslet frem til 14 februar 1997.

       A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 20 desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning:

       "Den person som oppgir å hete A, født *.*. 1967, kan holdes i varetekt fram til fredag 17. januar 1997 kl 1500, medmindre annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten."

       A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at lagmannsretten har tolket uttrykket "særlige grunner" i utlendingsloven §37 femte ledd feil. Lagmannsretten har anført som en særlig grunn at det foreligger klar unnvikelsesfare om han løslates. Dette er ikke riktig. A ønsker tvert i mot å ta opphold ved asylmottak i Norge.

       I forhold til utlendinger vil trolig unnvikelsesfaren være den samme, uansett stadium av fengslingssaken. Det er derfor uriktig å påberope unnvikelsesfaren som en særlig grunn som begrunnelse for fengsling i mer enn 12 uker.

       Det synes uklart om lagmannsretten har vurdert om fengsling i sin alminnelighet vil fremstå som et uforholdsmessig inngrep, eller om det gjelder fengsling ut over 12 uker som i tilfelle er påkrevet av særlige grunner.

       Selv om lagmannsretten skulle tatt et riktig lovmessig utgangspunkt, må kjennelsen oppheves fordi det ikke fremgår av kjennelsesgrunnene hvorfor de generelle og spesielle vilkår for fengsling etter utlendingsloven §37 er funnet å være til stede. Det anføres at lagmannsretten må oppfattes slik at det bare begrunnes hvorfor fortsatt fengsling ikke er et uforholdsmessig inngrep.

       A har nedlagt slik påstand:

       "Gulating lagmannsretts kjennelse av 20.12.96, i sak 96-2072, mot A, oppheves og hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten." 
       Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

       Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Det foreligger et videre kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset som angitt i straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.

       For så vidt gjelder lovtolkingen er det anført at lagmannsretten har tolket "særlige grunner" i utlendingsloven §37 femte ledd feil. Det hevdes at unnvikelsesfaren trolig vil være den samme uansett stadium i fengslingssaken, og at unnvikelsesfare således ikke vil være en slik særlig grunn som hjemler fortsatt bruk av varetekt utover 12 uker.

       Kjæremålsutvalget er ikke enig i dette og finner som lagmannsretten at unnvikelsesfare kan være en særlig grunn som nevnt i bestemmelsen. Den konkrete lovanvendelsen kan kjæremålsutvalget ikke prøve.

       Kjæremålsutvalget finner også lagmannsrettens kjennelsesgrunner tilstrekkelige, slik at heller ikke saksbehandlingskjæremålet kan føre fram.Kjæremålet må derfor forkastes.

       Kjennelsen er enstemmig.

 

       Slutning:

       Kjæremålet forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen