Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-2002-476
Dokumentdato : 29.04.2002

Menneskesmugling - Strafferett. Menneskesmugling. Lovanvendelse.

En 30 år gammel mann var dømt for medvirkning til organisert menneskesmugling, jf utlendingsloven §47 tredje, jf fjerde ledd (etter lovendring i 2001 fjerde ledd jf femte ledd). Spørsmålet i saken var om kravet til vinnings hensikt var oppfylt når forsettet kun dekket det at hovedmannen hadde vinnings hensikt. På bakgrunn av hensynet til straffebudets effektivitet fant Høyesterett at dette var tilstrekkelig for å gi bestemmelsen anvendelse.
       Kst. dommer Zimmer: Saken gjelder vilkårene for straff for medvirkning til menneskesmugling etter utlendingsloven og spesielt kravet til vinnings hensikt.

      
       Eidsvoll herredsrett avsa 20. mars 2001 dom med slik domsslutning:

   «1. A født *.*.1971 dømmes for overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd, jfr fjerde ledd og straffeloven §183, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
     2. A dømmes til innen 14 dager å betale deler av det offentliges saksomkostninger med kr 5000 - femtusen.»

       Domfelte anket over rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt domfellelsen etter utlendingsloven §47 tredje jf. fjerde ledd. Eidsivating lagmannsrett avsa 28. august 2001 dom med slik domsslutning:

    «1. A, født *.*.1971 dømmes for overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd, jfr fjerde ledd og det forhold som er rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
     2. Saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten.»

       Domfelte har anket til Høyesterett over rettsanvendelsen under skyldspørsmålet. Han har for det første anført at lagmannsretten har tatt feil når den har antatt at kravet til vinnings hensikt er oppfylt ved at han var klar over at han ved anledningen bisto andre. Det må kreves at han har egen vinnings hensikt, og det foreligger ikke. For det annet har han anført at kravet til at det må foreligge organisert virksomhet, heller ikke er oppfylt for hans del.

       Jeg er kommet til at anken må forkastes.

       Det forholdet A er dømt for, kan sammenfattes slik: A reiste i oktober 1999 fra Oslo til Djibouti. Han hadde med seg et pass utstedt på B. Før avreise hadde han kjøpt to billetter for strekningen Gardermoen - Frankfurt - Dubai og retur. Den ene billetten var utstedt til A, den annen til B. I Djibouti overlot han passet og den ene billetten til C. Denne brukte billetten til å reise til Norge. Fra Dubai til Norge reiste han i følge med A. De ble stoppet i passkontrollen på Gardermoen. Lagmannsretten har lagt til grunn at det for As vedkommende dreide seg om et enkeltstående tilfelle, men at reisen inngikk som ledd i en virksomhet som var organisert av en person ved navn D. 

       A er dømt for medvirkning til organisert menneskesmugling etter utlendingsloven §47 tredje jf. fjerde ledd (etter lovendring i 2001 fjerde jf. femte ledd), som lyder slik:

       « Med bøter eller med fengsel inntil fem år straffes den som i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat.
       Medvirkning straffes på samme måte. »

       Om kravet til vinnings hensikt uttaler lagmannsretten:

       « At A da har handlet i egen vinnings hensikt, er ikke noe straffbarhetsvilkår, hvis han var klar over at han ved anledningen bistod andre, som han var klar over drev en virksomhet med vinnings hensikt. Ved slik medvirkning blir egen vinning et straffutmålingsmoment. »

       Lagmannsretten fant det altså tilstrekkelig at medvirkeren har forsett med hensyn til at hovedmannen har vinnings hensikt. Jeg bemerker her at lagmannsretten heller ikke har stilt noe krav om at medvirkeren må ha til hensikt å berike hovedmannen.

       Jeg er enig i lagmannsrettens forståelse av bestemmelsen. Spørsmålet om kravet til vinnings hensikt også gjelder medvirkeren, beror i prinsippet på tolkning av den enkelte lovbestemmelse. Lovteksten gir i vårt tilfelle liten veiledning og åpner for begge løsninger. Heller ikke forarbeidene tar opp spørsmålet. Avgjørende rettspraksis finnes ikke, men jeg nevner at Høyesterett i dommen i Rt-1995-1663 i bemerkninger til straffutmålingen har forutsatt at det ikke er noe vilkår for domfellelse etter bestemmelsen om menneskesmugling at medvirkeren selv har hatt personlig fortjeneste av sin aktivitet.

       Når jeg er kommet til at lagmannsrettens tolkning av bestemmelsen er riktig, er det først og fremst av hensyn til straffebestemmelsens effektivitet. Menneskesmugling innebærer omfattende organisert kriminalitet, med forgreninger i mange land, der store pengebeløp og mange menneskeskjebner er involvert. Denne typen kriminalitet har hatt en sterk utvikling i de senere år. Jeg henviser om dette til førstvoterendes bemerkninger i Høyesteretts dom av 8. januar 2002 i sak HR-2001-01383. Hovedmennene befinner seg ofte i utlandet, og det er oftest de som står for transporten til Norge, som blir tatt og tiltalt her. Det vil i slike situasjoner ofte være vanskelig å bevise vinnings hensikt hos dem. Hvor bakmennene for eksempel har utnyttet tiltaltes sårbare posisjon for å få dem til å delta, eller hvor de deltar for å hjelpe en person, vil det ikke foreligge vinnings hensikt for dem, og en annen tolkning av medvirkningsbestemmelsen kan få som konsekvens at ingen kan straffes for menneskesmuglingen. Jeg nevner også at nedre strafferamme for lovbestemmelsen er bøter, og det er således fullt mulig å ta hensyn til ulike grader av skyld hos dem som dømmes etter bestemmelsen. Videre nevner jeg at det har vært reist innvendinger mot å ha et krav om vinnings hensikt i bestemmelsen om menneskesmugling overhodet, dvs. også for hovedmannen, se Ot.prp.nr.56 (1998-1999) side 42-43, og et forslag om å ta vilkåret ut, fremmes av Straffelovkommisjonen i NOU 2002:4 side 172-73.

       A har også gjort gjeldende at han må frifinnes fordi han ikke har vært del av den organiserte virksomheten i og med at han bare har utført et enkeltoppdrag. Heller ikke dette kan føre frem. Vilkåret « driver organisert virksomhet » i utlendingsloven §47 tredje (nå fjerde) ledd refererer seg til hovedmannens forhold. Høyesterett har i dom av 8. januar 2002 i sak HR-2001-01476 lagt til grunn at den som har gjennomført et enkeltstående oppdrag knyttet til menneskesmugling, kan dømmes for medvirkning. 

       Jeg stemmer for denne kjennelse:

       Anken forkastes.

       Dommer Coward: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

       Dommer Schei: Likeså.

       Dommer Gjølstad: Likeså.

       Justitiarius Smith: Likeså.

       Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


      
       kjennelse:

       Anken forkastes.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen