Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-2002-8
Dokumentdato : 08.01.2002

Menneskesmugling - Strafferett. Fremmedrett. Menneskesmugling. Straffutmåling.

Saken gjaldt straff for menneskesmugling, jf utlendingsloven §47. En 30 år gammel asylsøker fra Moldova, var funnet skyldig å ha deltatt i et organisert opplegg for å få brakt fem moldovere over grensen til Norge. Moldoverne ble pågrepet på finsk side av grensen. Høyesterett fant at det forelå en fullbyrdet overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd, idet straffebudet ikke krever at utlendinger bringes inn i riket. Selv om en anke over lagmannsrettens lovanvendelse var nektet fremmet av kjæremålsutvalget, fant Høyesterett å ha kompetanse til å behandle spørsmålet.
       Dommer Bruzelius: Saken gjelder straff for menneskesmugling, jf. utlendingsloven §47 tredje - nå fjerde - ledd.

       Tana og Varanger herredsrett avsa 27. april 2001 dom med denne domsslutning:

    «1. A, født *.*.1971, dømmes for overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd jf. straffeloven §49, til en straff av fengsel i 1 - ett - år, 
hvorav 90 - nitti - dager gjøres betinget etter straffeloven §§52-54, med en prøvetid på 2 - to - år. Ved soningen gjøres det fradrag for 49 - førtini - dager for utholdt varetektsfengsel.
     2. A dømmes til å tåle inndragning av 1.625 - ettusensekshundredeogtjuefem - amerikanske dollar, jf. straffeloven §34.
     3. A dømmes til å betale saksomkostninger med 3.000 - tretusen - kroner.»

       A anket til Hålogaland lagmannsrett over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble henvist til ankeforhandling, og lagmannsretten avsa 24. oktober 2001 dom med denne domsslutning:

    «1. A, født *.*.1971, dømmes for overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd jf straffeloven §49 til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 49 - førtini - dager for utholdt varetekt.
     2. Han frifinnes for kravet om inndragning.»

       Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.

       Domfelte har anket dommen til Høyesterett. Som ankegrunner ble anført lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har tillatt anken over straffutmålingen fremmet, mens anken over lovanvendelsen ikke er tillatt fremmet.

       Saken er i Høyesterett behandlet sammen med sak nr. 2001/1383 ( HR-2001-01383) mot påtalemyndigheten.

       Domfelte, som er asylsøker fra Moldova, er funnet skyldig i å ha deltatt i et organisert opplegg for å få brakt fem moldovere over grensen til Norge. Han reiste fra X til Y og tok seg derfra over grensen inn i Finland, hvor han møtte de nevnte fem personene og deres russiske sjåfør på en parkeringsplass ved en bensinstasjon/kafé. Herfra ledet han de fem frem til brua over grenseelva Z, hvor de ble stoppet på finsk side av den finske grensevaktstyrken. Domfelte, som hadde kommet seg over brua, ble pågrepet på norsk side.

       Lagmannsretten har lagt til grunn at domfelte hadde vinnings hensikt, og at han kjente til at handlingen var ledd i en organisert kriminell virksomhet.

       Domfellelsen gjelder overtredelse av dagjeldende §47 tredje ledd i utlendingsloven, som rettet seg mot « den som i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat ». Da de fem moldoverne ble pågrepet på finsk side av grensen, er A dømt for forsøk på overtredelse av dette straffebudet. Aktor har utenfor anken reist spørsmål om ikke handlingen er en fullbyrdet overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd, idet straffebudet ikke krever at utlendingen bringes inn i riket. Jeg enig i dette, jf. Rt-1992-1258 om det tilsvarende spørsmålet ved ran.

       Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet, som nevnt, fremme av domfeltes anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Anførselen her gjaldt at det ikke var bevist at domfelte hadde vinnings hensikt. Det spørsmål som er tatt opp utenom anken, er et annet enn det som ble prosedert for utvalget, og etter mitt syn har Høyesterett kompetanse til å behandle dette. I Rt-1994-1564 og Rt-2000-15 på side 18-19 er det riktignok slått fast at Høyesterett normalt er avskåret fra å behandle en påstått saksbehandlingsfeil som kjæremålsutvalget ikke har tillatt fremmet. Disse avgjørelsene kan ikke være avgjørende i vår sak.

       Etter det aktuelle straffebudet kreves det at vedkommende skal drive organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig innreise. Om bakgrunnen for det aktuelle straffebud heter det i Ot.prp.nr.46 (1986-1987) side 185 at:

       « Departementet mener dessuten at det er behov for en egen straffebestemmelse som rammer organisert virksomhet som drives i vinnings hensikt og som går ut på mot betaling å hjelpe utlendinger til å komme til Norge. »

       Bestemmelsen ble i 1988 vedtatt som §47 annet ledd bokstav d i utlendingsloven. Ved endringslov 10. januar 1997 nr. 5 ble bestemmelsen skilt ut i et nytt tredje ledd, og strafferammen ble økt fra 2 til 5 år. I Ot.prp.nr.38 (1995-1996) på side 35 begrunnes dette med at den dagjeldende strafferamme ikke var « tilstrekkelig i forhold til bakmenn og andre som utfører alvorligere former for - eller omfattende - menneskesmugling ». Ved lovrevisjonen ble dessuten kravet « mot betaling » fjernet.

       Slik jeg ser det, er det vanskelig å si at den som dømmes for menneskesmugling ved én anledning, driver slik virksomhet med mindre det foreligger bevis for at vedkommende er involvert i virksomheten. På den annen side mener jeg ut fra det lagmannsretten har funnet bevist i vår sak, at A har medvirket til overtredelse av bestemmelsen i tredje ledd, og at han derfor blir å dømme for medvirkning til overtredelse av den, jf. dagjeldende utlendingslov §47 fjerde ledd. Aktor og forsvarer har fått anledning til også å uttale seg om denne endringen.

       Det fremgår av lagmannsrettens premisser at det ved utmålingen av straffens lengde er tatt hensyn til at dommen gjelder straff for forsøk. Jeg kan ikke se at den endring jeg foretar av den strafferettslige rubrisering av den straffbare handlingen, får betydning for straffutmålingen.

       Jeg går så over til straffutmålingen, og viser til Høyesteretts kjennelse av i dag i sak nr. 2001/1383 ( HR-2001-01383) mot Den offentlige påtalemyndighet når det gjelder de generelle hensyn som gjør seg gjeldende i saker av denne art, og som jeg er enig i. I sak nr. 2001/1383 var det tale om i alt 18 forskjellige turer, hvor det totalt ble smuglet inn 45 personer. Vår sak gjelder derimot ett tilfelle med fem personer. Men også i et slikt tilfelle må det reageres med en streng straff. Det dreier seg om organisert virksomhet og As handling var et nødvendig ledd i denne. Jeg mener likevel at straffen har blitt noe for streng, og at den ut fra en totalvurdering kan settes til fengsel i 10 måneder.

       Jeg stemmer for denne dom:

       A, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd, jf. fjerde ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. I straffen fragår 49 - førtini - dager for varetektsfengsel. 

       Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

       Dommer Matningsdal: Likeså.

       Dommer Stabel: Likeså.

       Justitiarius Smith: Likeså.

       Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

 

       dom:

       A, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av utlendingsloven §47 tredje ledd, jf. fjerde ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. I straffen fragår 49 - førtini - dager for varetektsfengsel.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen