Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-2004-1031
Dokumentdato : 17.06.2004

Sivilprosess. Arrest. Utlendingsloven. Utsendelse. Vaktholdkostnader.

Saken gjaldt begjæring om arrest i pengebeløp til dekning av utsendelse, jf utlendingsloven §46 første ledd. En utenlandsk kvinne ville frivillig reise til Frankrike, hvor hun hadde søkt asyl som førsteland, jf Dublinkonvensjonen, og spørsmålet var om hun måtte bære kostnadene for vakthold under reisen. Kjæremålsutvalget uttalte at utlendingsloven §46 annet ledd 2 punktum kun ga anledning til å kreve utgifter dekket ved ufrivillig utreise.
(1)      Saken gjelder begjæring om arrest i pengebeløp til sikring av krav etter utlendingsloven §46 første ledd.  
 
(2)  A ble 19. april 2003 pågrepet mistenkt for menneskesmugling. Ved ransaking av hennes bolig samme dag fant politiet 2 420 euro, som ble beslaglagt. A fikk senere utlevert 150 euro til kjøp av briller. Det straffeprosessuelle beslaget ble opphevet i januar 2004.  
 
(3)  Den 4. februar 2004 fremsatte staten v/ Haugaland og Sunnhordland politidistrikt begjæring om arrest i pengene. Det ble vist til at A hadde fått avslag på sin asylsøknad, at hun etter Dublinkonvensjonen måtte reise tilbake til Frankrike hvor hun søkte asyl som førsteland og til at hun var gitt varsel om utvisning som følge av domfellelse for menneskesmugling. Grunnlaget for statens krav var at A etter utlendingsloven §46 pliktet å dekke kostnadene ved utsendelse, inkludert utgiftene til to ledsagere, og at en senere inndrivelse av kravet ville være umulig uten midlertidig sikring.  
 
(4) 

Haugesund tingrett fant det ikke sannsynliggjort at A ikke ville forlate Norge frivillig, og avsa 12. februar 2004 kjennelse med slik slutning:  

 
     « 1. Begjæringen tas ikke til følge.
 
 
        2. Staten ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt erstatter sakens omkostninger til A v/ advokat John Christian Elden med kr 2480,- inkl. mva - kronertotusenfirehundreogåtti 00/100 - innen 2 - to - uker etter kjennelsens forkynnelse. »
 
(5)  I sitt kjæremål til lagmannsretten fremhevet staten at tingretten hadde lagt uriktig faktum til grunn vedrørende As mulighet til å reise ukontrollert fra Norge. Blant annet ble det hevdet at kontrollert utreise ville være nødvendig i henhold til de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Dublinkonvensjonen, samt av hensyn til franske myndigheter som følge av at A ikke hadde lovlig opphold i Frankrike.  
 
(6)  I sitt tilsvar fremholdt Elden blant annet at A hadde lovlig opphold i Frankrike, og at hun ville og kunne reise frivillig. §46 gir da ikke hjemmel for å kreve A for kostnadene ved en dyr billett eller kostnadene til ledsagere - selv om dette skulle være nødvendig i henhold til statens konvensjonsforpliktelser. Det ble i tillegg vist til at de aktuelle pengene ble overdratt til Elden ved transporterklæring 10. mars 2004, at staten på det tidspunktet ikke var i lovlig besittelse av pengene og at arrest derfor ikke lenger kunne være aktuelt.  
 
(7)  I prosesskrift 26. mars 2004 anførte staten at politiet har en ulovfestet tilbakeholdsrett i penger de er i besittelse av og som tilhører utlending som skal uttransporteres. As eventuelle overdragelse av pengene til advokat Elden er derfor uten betydning for statens mulighet til å ta arrest i pengene.  
 
(8) 

Gulating lagmannsrett avsa 1. april 2004 ( LG-2004-10558) kjennelse med slik slutning:  

 
     « 1. Staten v/ Haugaland og Sunnhordland politidistrikt kan ta arrest i 2270 euro, kverrsett 19. april 2003, tilhøyrande kinesisk statsborgar, A, fødd *.*.1976 for kr 26.159,49, med tillegg av sakskostnader med kr 10.390,- som fastsett i slutninga punkt 2.
 
 
        2. I sakskostnader for tingrett og lagmannsrett betalar A innan 2 - to - veker frå tilseiinga av denne orskurden til Staten v/ Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 10 390 - titusentrehundreognitti - kroner. »
 
(9) 

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet samt prosesskrift 1. mai 2004 har hun i hovedtrekk gjort gjeldende følgende: 

(10)  Det antas at lagmannsretten har sett og lagt vekt på statens prosesskrift av 26. mars 2004. Dette prosesskriftet ble imidlertid ikke oversendt fra retten til advokat Elden, og kjennelsen ble avsagt før han hadde fått anledning og tid til å inngi kommentarer. Dette er et brudd på kontradiksjonsprinsippet og tvistemålsloven §401. Staten brøt også sin edisjonsplikt ved at ikke lagmannsretten ble informert om endringer i faktum. Kjennelsen ble som følge av dette avsagt på feil faktisk grunnlag. Elden fikk heller ikke imøtegått statens anførsel om at politiet har en ulovfestet tilbakeholdsrett i penger de er i besittelse av, men som tilhører en utlending som skal forlate landet.  
 
(11) 

Lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle fordi retten ikke har drøftet spørsmålet om tilbakeholdsrett og betydningen av at pengene var transportert til Elden i tidsrommet mellom opphevelsen av det straffeprosessuelle beslag og lagmannsrettens kjennelse om arrest. Det eksisterer heller ingen slik tilbakeholdsrett, og SEFO har nå innledet etterforskning mot Haugaland og Sunnhordland politidistrikt på bakgrunn av anmeldelse for ulovlig tilbake-holdelse av pengebeløpet. 

(12)  Lagmannsretten har tolket utlendingsloven §46 feil når den har kommet til at det kan kreves at A dekker utgiftene til ledsagere. Slike utgifter kan ifølge §46 første ledd annet punktum kun kreves dekket når utlendingen ikke vil reise frivillig. A ville reise frivillig, og ekstrautgifter som følge av konvensjonsforpliktelser kan ikke belastes henne.  
 
(13) 

Det er nedlagt slik påstand:  

 

« Prinsipalt: Tingrettens kjennelse stadfestes. 

 

Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 

 

I begge tilfelle: A v/ advokat John Christian Elden tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg.  

 

Til saksomkostningene tilkommer lovens rente fra forfall til betaling skjer. »  

(14) 

Staten har i tilsvar og i prosesskrift av 12. mai 2004 i hovedtrekk gjort gjeldende:  

(15)  At prosesskriftet 26. mars 2004 ikke ble oversendt fra retten, innebærer ikke noen saksbehandlingsfeil. Prosesskriftet ble av politiet sendt pr. telefax til Elden fredag 26. mars, og han hadde dermed tid og anledning til å inngi kommentarer før lagmannsretten avsa sin kjennelse torsdag 1. april 2004.  
 
(16)  Lagmannsretten har ikke tolket utlendingsloven §46 feil. Dublinkonvensjonen fastsetter hvordan A skulle uttransporteres til Frankrike, og i henhold til konvensjonen var det nødvendig med kontrollert utreise. Hun kunne ikke forlate landet på egenhånd, og omkostningene i tilknytning til uttransporteringen må kunne kreves dekket av henne på lik linje som når utlendingen ikke vil forlate landet frivillig.  
 
(17) 

Politiet har en ulovfestet tilbakeholdsrett i penger de besitter, og som tilhører en utlending som skal uttransporteres. Den formelle transporten av pengene til Elden har dermed ingen betydning for spørsmålet om arrest. At SEFO har besluttet å etterforske Eldens anmeldelse av tilbakeholdelsen, tjener ikke som bevis for at tilbakeholdelsen var ulovlig. 

(18) 

Det er nedlagt påstand om at kjæremålet forkastes og at staten tilkjennes omkostninger. 

(19) 

 Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: 

(20)  Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404 første ledd.  
 
(21)  Det er gjort gjeldende som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ved å avsi sin kjennelse 1. april 2004, ikke gav As prosessfullmektig tilstrekkelig tid til å kommentere politiets prosesskrift av 26. mars 2004. Utvalget finner at det her ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil. Politiets prosesskrift ble oversendt prosessfullmektigen på telefaks samme dag, slik det også fremgår av prosesskriftet. Han måtte da være forberedt på at det kunne være nødvendig å inngi mulige bemerkninger i løpet av få dager. Hvis han hadde behov for mer tid, burde han ha underrettet lagmannsretten om dette, slik at det kunne vært satt frist for uttalelse.  
 
(22) 

Videre er som saksbehandlingsfeil gjort gjeldende at kjennelsesgrunnene er mangelfulle når det gjelder behandlingen av As anførsel om at det omtvistede pengebeløp var overdratt til advokat Elden før arrestbegjæringen. Om denne anførselen heter det i lagmannsrettens kjennelse: 

 

 « Etter Lagmannsretten si vurdering er det ikkje opplyst noko i saka som tilseier at A ikkje lenger er eigar av pengane. »  

(23)  Det fremgår således ikke noe nærmere om på hvilket grunnlag lagmannsretten har forkastet anførselen, og utvalget finner etter omstendighetene at begrunnelsen ikke er tilstrekkelig til å vise at retten har foretatt en fyllestgjørende vurdering av spørsmålet.  
 
(24) 

Selv om allerede dette leder til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, finner utvalget også grunn til å drøfte kjæremålet over lagmannsrettens lovtolkning. Tolkningsspørsmålet knytter seg til utlendingsloven §46 første ledd, hvor første og annet punktum lyder: 

 

       « Utlending som i medhold av loven føres ut av riket, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendingen skal også betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate riket frivillig. »

     
(25) 

A gjorde for lagmannsretten gjeldende at hun ikke bare var villig til, men ønsket å reise fra Norge til Frankrike umiddelbart etter prøveløslatelsen, og at det da ikke var hjemmel i §46 første ledd annet punktum for å kreve at hun skulle dekke utgifter til vakthold ved utreisen. Om dette uttalte lagmannsretten:  

 

       « A vart i vedtak 18. mars 2004 frå Utlendingsdirektoratet utvist frå Noreg og må i følje vedtaket forlata Schengen-området. Vedtaket er til hinder for at ho kan reisa inn i eit anna Schengen-land med mindre ho har fått særskilt løyve frå vedkomande land. Franske styremakter har godteke å ta A inn i Frankrike for hansaming av søknaden hennar om asyl.  

 

       A gjev uttrykk for at ho ønskjer å reisa til Frankrike, og franske styremakter har sagt seg viljug til å ta i mot henne og handsama søknaden hennar om asyl. Det inneber at A skal reisa i Schengen-området, noko som ho i utgangspunktet ikkje kan gjera straffritt. Når stoda er slik for A sitt vedkomande pliktar norske styremakter å sjå til at transporten ut frå Noreg og inn til Frankrike skjer på ein måte som sikrar omsynet til transitt og mottakarland. Vidare må transportselskapa sine krav til denne type transport følgjast opp frå politiet si side. Dette inneber etter lagmannsretten si vurdering at A ikkje er i ein posisjon der ho sjølv fritt kan velja at ho vil reisa åleine, men at politiet ut frå ei samla vurdering må ta standpunkt til kva for tiltak som er turvande for at transporten skal vera forsvarleg ut frå eigne norske omsyn og ut frå dei pliktene Noreg har som t.d. medlem i Schengensmarbeidet.  

 

       A hadde visum til Frankrike. Visumet gjekk ut 25. november 2003. Det er opplyst at ho skal ha søkt om fornya opphaldsløyve i Frankrike, med ikkje fått svar på søknaden. Ho har såleis etter lagmannsretten si vurdering ikkje visum til Frankrike.  

 

       Politiet har gjort greie for kva kostnadane vert for transport av A med følgje. Det eine alternativet er transport med følgje til ei lufthamn i Paris. Eit anna alternativ er med følgje til København og derfrå vidare med fly beinveges til Paris. Det siste alternativet er avhengig av godkjenning frå flyselskapet. I og med at alternativet med følgje til København er avhengig av særskild godkjenning, legg lagmannsretten til grunn at kravet om kostnadsdekking må kunna gjerast ut frå alternativet med følgje til Paris. Det følgjer av utlendl. §46 at utlending som vert ført ut av riket skal betala kostnadane med transporten. Kostnadane med transporten er utrekna til 26 159,49. »  

(26) 

Lagmannsretten har således ikke tatt standpunkt til om A ville forlate Norge frivillig, og har tydeligvis lagt til grunn at det er tilstrekkelig at utgiftene til vakthold må anses som nødvendige utgifter. Utvalget finner at dette er uriktig lovtolkning. Når §46 annet ledd annet punktum sier at vilkåret for å kreve utgiftene til vakthold dekket av utlendingen er at dette er nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate riket frivillig, kan ikke bestemmelsen forstås slik at utgiftene også kan kreves dekket hvis vakthold er nødvendig av andre grunner, f.eks. konvensjonsforpliktelser, krav fra andre lands politimyndigheter eller vilkår fra transport-selskaper. Ikke bare lovens ordlyd, men også lovforarbeidene viser at lovgiveren har villet begrense utlendingens ansvar for utgifter til vakthold på denne måten, jf. Ot.prp.nr.46 (1986-1987) side 249, hvor det om §46 første ledd annet punktum heter:  

 

       « Dette omfatter både vakthold før utreisen og ledsagelse ut av landet. Det er imidlertid gjort til en uttrykkelig betingelse at vaktholdet må være nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate landet frivillig. Utlendingsmyndighetene må ha klare holdepunkter for at dette er tilfellet. Utlendingen kan for eksempel ha gitt uttrykk for dette selv, eller han kan ha gjort forsøk på å unndra seg gjennomføring av et vedtak som innebærer at han må forlate landet. » 

(27)

Utvalget finner etter dette at også uriktig lovtolkning må lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. 

(28) Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevd saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 19 320 kroner. Kravet tas til følge.  
 
(29)

Kjennelsen er enstemmig.  


       Slutning:

   1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves
   2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/ Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til A v/ advokat John Christian Elden 19.320 - nittentusentrehundreogtjue - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen