Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Høyesterettsavgjørelser

Dokument-ID : Rt-2014-727
Dokumentdato : 18.07.2014

Fengsling etter utlendingsloven. Forholdsmessighetsbegrensning i utl § 99. EMK art. 5.

Utvist utlending hadde vært varetektsfengslet etter utlendingsloven § 106 siden mars 2013, i påvente av avklaring av hans identitet. I forbindelse med hans anke over siste fengslingsforlengelse viste ankeutvalget til at forholdsmessighetsbegrensningen i utlendingsloven § 99 første ledd må ses i sammenheng med EMK artikkel 5, slik at det går en grense for hvor lenge fengslingen kan forlenges. Det ble også vist til tingrettens uttalelse om at det ved en eventuell fengslingsforlengelse burde foreligge noen resultater fra de tiltak som var iverksatt for å avklare identiteten, og at politiet da måtte forventes å kunne presentere disse resultatene sammen med en realistisk prognose for videre fremdrift. Anken ble forkastet.

(1) Saken gjelder spørsmål om fortsatt fengsling etter utlendingsloven § 106 utgjør et uforholdsmessig inngrep, jf. utlendingsloven § 99 første ledd.

(2) A ble ved Jæren tingretts kjennelse 11. mars 2013 varetektsfengslet i åtte uker i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav a og b, jf. tredje ledd, jf. § 106a, jf. § 99.

(3) Politiets fengslingsbegjæring var begrunnet i at fengsling var nødvendig for å hindre at A unndrar seg utvisning fra riket, samt at han ikke samarbeidet med politiet om å klarlegge sin identitet. A har fått endelig avslag på oppholdstillatelse ved Utlendingsnemndas vedtak av 11. september 2009, og han er varig utvist fra Norge ved Utlendingsdirektoratets vedtak av 28. april 2009. A er i alt domfelt fire ganger i Norge i perioden 2005 til 2013. Senest ved Stavanger tingretts dom 11. februar 2013.

(4) Fengslingen er senere forlenget flere ganger i påvente av at politiets etterforskning endelig skal avklare As identitet med sikte på utsendelse. Norske myndigheter har i denne forbindelse blant annet bedt om bistand fra algeriske og spanske myndigheter.

(5) Jæren tingrett avsa den 23. juni 2014 kjennelse med følgende slutning:

«A, født 0.0.1979, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke utover 18. august 2014 kl. 17.00.»

(6) A anket til Gulating lagmannsrett som ved kjennelse 1. juli 2014 forkastet anken.

(7) A har anket til Høyesterett, og gjør gjeldende at lagmannsrettens forholdsmessighetsvurdering etter utlendingsloven § 99 første ledd bygger på uriktig lovtolkning. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har stilt for lave krav til fremdriften i politiets etterforskning ettersom politiet fortsatt ikke har fremkommet med en realistisk prognose for når etterforskningen for å avklare As identitet kan forventes å være ferdig. Fremdriften i politiets arbeid er heller ikke tilfredsstillende, sett i lys av at A har vært fengslet siden mars 2013.

(8) Påtalemyndigheten har ikke hatt særskilte merknader til anken.

(9) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388, jf. Rt-2009-797 avsnitt 8.

(10) I utlendingsloven § 106 fjerde ledd heter det:

«Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner. Fengsling for å forberede eller gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen ikke samarbeider om gjennomføring av utsendelsen eller det er forsinkelser med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter. Fengsling kan ikke overstige 18 måneder, med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon.»

(11) Det er i forarbeidene lagt til grunn som en forutsetning at det pågår en «aktiv prosess» med henblikk på utsendelse, jf. Prop. 138 L (2010-2011) side 60, jf. side 45. I motsatt fall kan det ikke fengsles. Fengsling må heller ikke være et uforholdsmessig inngrep, jf. den generelle begrensningen i utlendingsloven § 99 første ledd:

«Et tvangsmiddel kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmiddelet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.»

(12) Forholdsmessighetsbegrensningen må ses i sammenheng med EMK artikkel 5, jf. Rt-2009-797 avsnitt 12. Den innebærer blant annet at det går en grense for hvor lenge fengslingen kan forlenges, jf. Prop. 138 L (2010-2011) side 45. Dette gjelder også i situasjoner der ikke loven gir noen fast grense, og vil - der grunnlaget er straff - blant annet bero på arten og omfanget av de straffbare handlinger som begrunner utvisningen. Om det nærmere innholdet i forholdsmessighetsvurderingen, heter det i Rt-2009-797 avsnitt 16:

«Utvalget legger til grunn at etter hvert som fengslingstiden blir lang, må domstolene også stille tiltagende krav til grunnlaget for fortsatt fengsling, til innsatsen og til fremdriften fra utlendingsmyndighetenes side, til dokumentasjon for gjennomførte tiltak, og til oversikt med hensyn til gjenstående undersøkelser. Det er også vesentlig at domstolene bygger på realistiske prognoser om samlet varetektsfengsling, som grunnlag for forholdsmessighetsvurderingen, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 10. februar 1993 (HR-1993-359-S). Det kan imidlertid ikke stilles krav om sikker angivelse av når man regner med å ha identifisert vedkommende, eller om at identifisering kan påregnes innenfor den fastsatte fengslingstidens lengde, jf. Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse i Rt-1999-1460.»

(13) Tingretten - som lagmannsretten i stor utstrekning har vist til - har bygget på en forståelse av utlendingsloven § 106 fjerde ledd, jf. § 99 som er i tråd med dette. Det er også i samsvar med loven når tingretten, i tilknytning til den aktuelle saken og forholdene i den, har gitt uttrykk for «at det ved en eventuell fenslingsforlengelse bør foreligge noen resultater fra de ulike tiltak ... for å avklare utlendingens identitet, og at politiet da må forventes å kunne presentere disse sammen med en realistisk prognose for en videre fremdrift.»

(14) Anken blir etter dette å forkaste.

(15) Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken forkastes.

Siste endringer
  • Ny: Rt-2014-727 Fengsling etter utlendingsloven. Forholdsmessighetsbegrensning i utl § 99. EMK art. 5. (17.03.2015)

    Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken fra en utlending som hadde vært varetektsfengslet i ett år og fire måneder i påvente av avklaring av identiteten hans. Han hadde fått endelig avslag på oppholdstillatelse og var varig utvist. Forholdsmessighetsbegrensningen må ses i sammenheng med EMK artikkel 5, og den innebærer blant annet at det går en grense for hvor lenge fengslingen kan forlenges. Politiet må vise til resultater fra tiltak som blir iverksatt for å avklare utlendingens identitet sammen med en realistisk prognose for videre fremdrift for arbeidet ved fengslingsforlengelse.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen