Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Internasjonale konvensjoner og avtaler

Dokument-ID : 1957-11-23
Ikrafttreden : 27.12.1961
Ratifikasjonsdato : 28.05.1959
Dokumentdato : 23.11.1957

Overenskomst om flyktningesjømenn

1957 Nov 23  M Haag

Oversettelse

Innledning

Regjeringene i Belgia, Danmark, Frankrike, Forbundsrepublikken Tysk­land, Storbritannia Nederland, Norge og Sverige, stater som er parter i Konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, som ønsker å gjøre videre fremskritt mot en løsning, i art. 11’s ånd, av det problem som flyktningesjømenn innebærer, og å fortsette samarbeidet med de Forente Nasjoners Høykommissær for Flyktninger i utøvelsen av hans funksjoner, særlig under hensyn til oven­nevnte konvensjons art. 35, er blitt enig om følgende:

Kap. I

Art. 1

For denne overenskomst formål skal

a)  betegnelsen «Konvensjon» gjelde Konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling,

b)  betegnelsen «flyktningesjømenn» få anvendelse på hvilken som helst person som er flyktning i henhold til definisjonen i Konvensjonens artikkel 1 og den erklæring eller notifikasjon som er avgitt av vedkommende kontraherende part i samsvar med den nevnte artikkels avsnitt B, og som tjenestegjør som sjømann i hvilken som helst egenskap på et handelsskip eller sedvanemessig lever av sitt arbeid som sjømann på et slikt skip.

Kap. II

Art. 2

En flyktningesjømann som ikke lovlig bor innen noen stats territo­rium, og som ikke er berettiget til inn­reise til noen stats territorium for å bo der bortsett fra en stat hvor han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, har rett til anse, for så vidt angår Konvensjonens art. 28, for lovlig å bo innen territoriet ‑

a)  til den kontraherende part under hvis flagg han, mens han var flyktning, har tjenestegjort som sjømann i alt 600 dager i løpet av de tre år som ligger forut for anvendelsen av denne overens­komst på hans tilfelle, på skip som minst to ganger årlig anløper havner in­nen vedkommende stats territorium, dog således at det ikke skal tas hensyn til tjeneste utført mens eller før han hadde fast bopel innen en annen stats territo­rium;

eller, hvis det ikke er noen slik kontraherende part,

b)  til den kontraherende part hvor han, mens han var flyktning, hadde sin siste lovlig bopel i de tre år som gikk forut for anvendelsen av denne overenskomst på hans tilfelle, forutsatt at han ikke i mellomtiden har hatt fast bopel innen en annen stats territorium.

Art. 3

En flyktningesjømann som på datoen for denne overenskomsts ikraft­treden

1)  ikke lovlig bor innen noen stats ter­ritorium, og ikke er berettiget til inn­reise til noen stats territorium for lovlig å bo der bortsett fra en stat hvor han med rette frykter for forfølgelse på grunn av religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og

2)  ikke i samsvar med artikkel 2 i denne overenskomst anses for lovlig å bo innen en kontraherende parts terri­torium, har rett til, for så vidt angår Konven­sjonens artikkel 28, å anses for lovlig å bo innen territoriet -

a)  til den kontraherende part, som etter 31. desember 1945, og før denne overenskomsts ikrafttreden, sist har utstedt til, utvidet eller fornyet for ham, mens han var flyktning, et reisedoku­ment gyldig for tilbakereise til vedkommende territorium, uansett om doku­mentet fremdeles er gyldig, eller, hvis det ikke er noen slik kontraherende part,

b)  til den kontraherende part, hvor han, mens han var flyktning, etter 31. desember 1945 og før denne overenskomst ikrafttreden sist lovlig bodde,

eller, hvis det ikke er noen slik kontraherende part,

c)  til den kontraherende part under hvis flagg han, mens han var flyktning, etter 31. desember 1945 og før denne overenskomsts ikrafttreden, sist har tje­nestegjort som sjømann i ialt 600 dager i løpet av hvilken som helst treårsperiode på skip som minst to ganger årlig har anløpt havner innen vedkommende territorium.

Art. 4

Hvis intet annet er bestemt av vedkommende kontraherende part, opphører en flyktningesjømann å anses for lovlig å bo innen en kontraherende parts territorium når han etter den dato han i samsvar med artikkel 2 eller 3 i denne overenskomst sist ble berettiget til å anses for lovlig å bo der ‑

a)  har tatt fast bopel innen en annen stats territorium, eller

b)  i løpet av hvilken som helst periode på seks år etter den nevnte dato har tjenestegjort i ialt 1350 dager på skip under en annen stats flagg, eller

c)  i løpet av hvilken som helst periode på tre år etter den nevnte dato, hverken har tjenestegjort minst 30 dager sammenlagt som sjømann på skip som seiler under den kontraherende parts flagg og som minst to ganger årlig anløper havner innen dens territorium, eller har oppholdt seg minst ti dager sammenlagt innen dens territorium.

Art. 5

For å forbedre stillingen til et størst mulig antall flyktningesjømenn skal en kontraherende part velvillig overveie å la de fordeler som følger av denne overenskomst også komme flyktningesjømenn til gode, som i henhold til dens bestemmelser ikke omfattes av disse fordeler.

Kap. III

Art. 6

En kontraherende part skal gi en flyktningesjømann som er i besittelse av et reisedokument utstedt av en annen kontraherende part og gyldig for tilbakereise til den annen kontraherende parts territorium samme behandling når det gjelder innreise til dens territorium i henhold til en forutseende avtale om tjenestegjøring på et skip eller når det gjelder landlov, som blir gitt av sjømenn som er borgere av sistnevnte part, eller iallfall ikke dårligere behandling enn den som gis utenlandske sjømenn i alminnelighet.

Art.7

En kontraherende part skal med velvilje overveie en anmodning fra en flyktningesjømann om midlertidig adgang til dens territorium når sjømannen er i besittelse av et reisedokument gyldig for tilbakereise til en annen kontraherende parts territorium, for å gjøre det lettere for ham å ta fast bopel i en annen stat eller når andre gode grunner taler for det.

Art. 8

En kontraherende part skal søke å sørge for at hvilken som helst flyktningesjømann som tjenestegjør un­der dens flagg og som ikke kan få et gyldig reisedokument, blir utstyrt med  identifikasjonspapirer.

Art. 9

Sålangt det er i de kontraherende parters makt skal ingen flykt­ningesjømann tvinges til å bli ombord på et skip hvis hans fysiske eller psykis­ke helse derved ville bli satt i alvorlig fare.

Art. 10

Sålangt det er i de kontraherende parters makt skal ingen flyktningesjømann tvinges til å bli ombord på et skip som skal gå til en havn eller seile gjennom farvann hvor sjømannen med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe, eller på grunn av hans politiske oppfat­ning.

Art. 11

Den kontraherende part, in­nen hvis territorium flyktningesjømannen lovlig bor eller hvor han etter denne overenskomst anses for lovlig å bo i relasjon til Konvensjonens artikkel 28, skal gi ham adgang til sitt territorium, hvis den kontraherende part, innen hvis ter­ritorium sjømannen befinner seg, anmo­der om det.

Art. 12

Intet i denne overenskomst skal anses å innskrenke rettigheter eller fordeler som en kontraherende part har gitt flyktningesjømenn utenom denne overenskomst.

Art. 13

1)  En kontraherende part kan, av grunner som er tvingende for den nasjonale sikkerhet eller offentlig orden, anse seg løst fra de forpliktelser overfor en flyktningesjømann som påhviler den under denne overenskomst. Angjeldende flyktningesjømann skal gis en under omstendighetene rimelig frist til å fremlegge for vedkommende myn­dighet bevis som kan renvaske ham, unntagen når det er rimelig grunn til å anse angjeldende flyktningesjømann som en fare for det lands sikkerhet hvor han oppholder seg.

2)  En avgjørelse trukket i samsvar med punkt 1 i denne artikkel fritar imidlertid ikke den angjeldende kontraherende part for dens forplik­telser etter artikkel 11 i denne over­enskomst når det gjelder en flykt­ningesjømann til hvem den har ut­stedt et reisedokument, medmindre anmodningen om tillatelse til innreise til dens territorium er fremsatt for den­ne part av en annen kontraherende part mer enn 120 dager etter utløpet av ved­kommende reisedokument.

Kap. IV

Art. 14

Enhver tvist mellom de kontraherende parter med hensyn til for­tolkning eller anvendelsen av denne overenskomst, som ikke kan bilegges på andre måter skal henvises til den Inter­nasjonale Domstol på anmodning av en av partene i tvisten.

Art. 15

Denne overenskomst skal rati­fiseres. Ratifikasjonsdokumenter skal oppbevares av den nederlandske regje­ring.

Art.16

Denne overenskomst skal tre i kraft den 90. dag etter deponeringen av det åttende ratifikasjonsdokument.

Art. 17

1)  Enhver regjering som påtar seg forpliktelser overfor flyktningesjømenn etter Konvensjonens art. 28, eller tilsvarende forpliktelser kan tiltre denne overenskomst.

2)  Tiltredelsesdokumenter skal depo­neres hos den nederlandske regjering.

3)  Denne overenskomst skal tre i kraft overfor hver tiltredende regjering den 90. dag etter deponeringen av dens tiltredelsesdokument, men ikke før ikrafttredelsesdatoen som bestemt i art. 16.

Art. 18

1)   Enhver regjering  kan, samtidig med ratifikasjon eller tiltre­delse eller når som helst deretter, erklære at denne overenskomst skal gjel­de for hvilket som helst territorium eller

    hvilke som helst territorier, hvis inter­nasjonale forbindelser den er ansvarlig for, forutsatt at den for slikt territorium eller slike territorier har påtatt seg de forpliktelser som er nevnt i art. 17,  punkt 1.

2)  En slik utvidelse skal foretas ved underretning til den nederlandske re­gjering.

3)  Utvidelsen skal få virkning på den 90. dag etter at den nederlandske re­gjeringen har mottatt underretningen, men ikke før ikrafttredelsesdagen som be­stemt i art. 16.

Art. 19

1)  En kontraherende part kan når som helst si opp denne overenskomst ved underretning til den nederlandske regjering.

2)  Oppsigelsen får virkning ett år fra den dag underretningen er blitt mottatt av den nederlandske regjering. Hvis overenskomsten er sagt opp av en kontraherende part, kan enhver kontraherende part etter å ha konsultert de gjenværende parter, oppsi overenskomsten med virkning fra samme dag, dog slik at ikke mindre enn seks måneders varsel må være gitt.

Art. 20

1)  En kontraherende part som har gitt underretning i medhold av art. 18, kan når som helst deretter ved underretning til den nederlandske regjering erklære at overenskomsten skal opphøre å gjelde for det territorium eller de territorier som er angitt i underret­ningen.

2)  Overenskomsten opphører å gjelde for det angjeldende territorium ett år fra den dag underretningen ble mottatt av den nederlandske regjering.

Art. 21

Den nederlandske regjering skal underrette de regjeringer som er nevnt i Innledningen og alle regjeringer som har tiltrådt denne overenskomst om deponeringer og underretninger gjort i samsvar med art. 15, 17, 18, 19 og 20.

Til bekreftelse herav,  har de undertegnede befullmektigede undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i Haag den treogtyvende november 1957, i ett eksemplar, hvis engelske og franske tekst har samme gyldighet, og som skal deponeres i den nederlandske regjerings arkiv, og hvor­av bekreftede kopier skal tilstilles de regjeringer som er nevnt i Innledningen, samt alle regjeringer som har tiltrådt overenskomsten.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen