Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Internasjonale konvensjoner og avtaler

1963-09-14
Dokument-ID : 1963-09-14
Ikrafttreden : 04.12.1969
Ratifikasjonsdato : 17.01.1967
Dokumentdato : 14.09.1963

Konvensjon om forbrytelser og visse andre handlinger begått om bord i luftfartøyer

 De stater som er parter i denne konvensjon er blitt enige om følgende:

Kapittel I

Omfanget av Konvensjonen

Artikkel 1


Denne Konvensjon skal gjelde:

a) Brudd på straffelovgivningen,
b) Handlinger som, enten de er straffbare eller ikke, kan sette eller setter sikkerheten til luftfartøyet eller til de personer eller det gods som der befinner seg, i fare, eller som hindrer opprettholdelsen av god orden og disiplin om bord.

  1. Bortsett fra bestemmelsene i kapittel III, skal denne Konvensjon gjelde straffbare handlinger eller andre handlinger utført av en person om bord i et hvilket som helst luftfartøy som er registrert i en kontraherende stat, mens dette luftfartøy er i flukt eller befinner seg på overflaten av det frie hav eller hvilket som helst annet område utenfor noen stats territorium.
  2. For denne Konvensjons formål blir et luftfartøy ansett å være i flukt fra det øyeblikk da motorkraft blir anvendt i den hensikt å ta av, til det øyeblikk da landingskjøringen er avsluttet.
  3. Denne Konvensjon skal ikke gjelde luftfartøyer som brukes i militær-, toll- eller polititjeneste.

Artikkel 2

           Med reservasjon for bestemmelsene i artikkel 4 og unntatt når sikkerheten til luftfartøyet eller til personer eller gods om bord gjør det nødvendig, skal ingen av bestemmelsene i denne Konvensjon kunne tolkes som bemyndigelse til eller krav om tiltak i anledning av brudd på straffelovgivning som har en politisk karakter eller som bygger på rasemessig eller religiøs diskriminering.

Kapittel II

Jurisdiksjon

Artikkel 3

  1. Den stat hvor luftfartøyet er registrert, er kompetent til å utøve jurisdiksjon overfor straffbare handlinger og andre handlinger foretatt om bord.
  2. Hver av de kontraherende stater skal treffe de tiltak som måtte være nødvendige for at den kan utøve sin jurisdiksjon som registreringsstat overfor straffbare handlinger foretatt om bord i luftfartøyer registrert i vedkommende stat.
  3. Denne Konvensjon utelukker ikke noen strafferettslig jurisdiksjon som utøves i samsvar med nasjonal lov.

Artikkel 4

           En kontraherende stat som ikke er den stat hvor registreringen er foretatt, kan ikke gripe inn overfor et luftfartøy i flukt for å håndheve sin strafferettslige jurisdiksjon overfor en straffbar handling foretatt om bord unntatt i de følgende tilfelle:

a) handlingen har virkninger på vedkommende stats territorium;
b) handlingen er foretatt av eller mot en statsborger eller en person fast bosatt i vedkommende stat;
c) handlingen truer vedkommende stats sikkerhet;
d) handlingen innebærer et brudd på regler eller forskrifter vedrørende luftfart eller manøvrering av luftfartøy som gjelder i vedkommende stat;
e) utøvelsen av jurisdiksjon er nødvendig for overholdelsen av forplikter som vedkommende stat har påtatt seg under en multilateral internasjonal avtale.

Kapittel III

Fartøysjefens myndighet

Artikkel 5

  1. Bestemmelsene i dette kapittel skal ikke gjelde straffbare handlinger og andre handlinger som noen person har foretatt eller skal til å foreta om bord i et luftfartøy i flukt i luftområdet til registreringsstaten eller over det frie hav eller over annet område utenfor noen stats territorium, med mindre det siste startsted eller det neste sted for planlagt landing befinner seg i en stat som ikke er registreringsstaten, eller luftfartøyet etterpå flyr i luftrommet til en stat som ikke er registreringsstaten, med vedkommende person fremdeles om bord.
  2. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 1 paragraf 3, skal et luftfartøy for så vidt angår anvendelsen av dette kapittel, anses for å være i flukt på et hvilket som helst tidspunkt fra det øyeblikk da alle dets ytre dører er lukket etter ombordstigningen, til det øyeblikk da en slik dør blir åpnet for avstigning. I tilfelle av nødlanding, skal bestemmelsene i dette kapittel fortsatt gjelde med hensyn til straffbare handlinger og andre handlinger begått om bord, inntil kompetente statsmyndigheter overtar ansvaret for luftfartøyet og for personer og gods om bord.

Artikkel 6

Fartøysjefen kan, når han har rimelig grunn til å tro at en person har foretatt eller skal til å foreta om bord i luftfartøyet en straffbar handling eller annen handling som omtalt i artikkel 1 paragraf 1, iverksette overfor vedkommende person rimelige tiltak, heri innbefattet  tvangstiltak, som er nødvendige:

a) for å beskytte luftfartøyets sikkerhet, eller sikkerheten til personer eller gods om bord; eller
b) for å opprettholde god orden og disiplin om bord; eller
c) for å gjøre det mulig for ham å overlevere vedkommende person til kompetente myndigheter eller landsette ham i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.

  1. Fartøysjefen kan beordre eller bemyndige andre medlemmer av besetningen til å bistå ved tvangstiltak overfor enhver person som han er berettiget til å bruke tvang mot, og han kan anmode eller bemyndige passasjerer, men ikke beordre dem, til å gjøre det samme. Ethvert medlem av besetningen og enhver passasjer kan også uten slik bemyndigelse ta rimelige avvergningstiltak, når han har rimelig grunn til å tro at et slikt tiltak er øyeblikkelig nødvendig for å beskytte luftfartøyets sikkerhet eller sikkerheten til personer eller gods om bord i dette.

Artikkel 7

  1. Tvangstiltak som treffes overfor en person i henhold til artikkel 6, skal ikke opprettholdes utover noe punkt hvor luftfartøyet lander, unntatt når:

a) dette punkt befinner seg på territoriet til en ikke-kontraherende stat og dennes myndighet nekter å tillate landsetning av vedkommende person, eller når tvangstiltakene er blitt truffet i henhold til artikkel 6 paragraf 1 (c) for å muliggjøre overlevering til kompetente myndigheter;
b) luftfartøyet foretar nødlanding og fartøysjefen ikke er i stand til å overlevere vedkommende person til de kompetente myndigheter; eller
c) vedkommende person går med på å fortsette reisen under tvangsforvaring.

  1. Fartøysjefen skal så snart det lar seg gjøre, og om mulig før landing på en stats territorium med en person om bord som er tatt i forvaring i henhold til bestemmelsene i artikkel 6, underrette denne stats myndigheter om det forhold at en person om bord befinner seg under tvang, og om grunnene til dette.

Artikkel 8

  1. Fartøysjefen kan, i den utstrekning dette er nødvendig for anvendelsen av bestemmelsene i underparagraf (a) eller (b) i paragraf 1 i artikkel 6, landsette på territoriet til en hvilken som helst stat hvor luftfartøyet lander, enhver person som han har rimelig grunn til å tro har foretatt eller skal til å foreta om bord i luftfartøyet en handling som omtalt i artikkel 1 paragraf 1 (b).
  2. Fartøysjefen skal underrette myndighetene i den stat hvor han landsetter noen person i samsvar med denne artikkel, om landsettingen og om grunnene til den.

Artikkel 9

  1. Fartøysjefen kan overlevere til de kompetente myndigheter i en kontraherende stat på hvis territorium luftfartøyet lander, enhver person som han har rimelig grunn til å tro har foretatt om bord i luftfartøyet en handling som etter hans oppfatning er en alvorlig forbrytelse etter straffelovgivningen i den stat hvor luftfartøyet er registrert.
  2. Fartøysjefen skal så snart det lar seg gjøre, og om mulig før landing på en kontraherende stats territorium med en person om bord som luftfartøyets fører har til hensikt å overlevere i henhold til den foregående paragraf, underrette myndighetene i vedkommende stat om at han har til hensikt å overlevere vedkommende person, og om grunnene til dette.
  3. Fartøysjefen skal meddele de myndigheter som en mistenkt forbryter blir overlevert til i henhold til bestemmelsene i denne artikkel, de bevis og opplysninger som ifølge lovgivningen i den stat hvor luftfartøyet er registrert, er lovlig i hans besittelse.

Artikkel 10

           For tiltak som er truffet i henhold til denne Konvensjon, skal verken fartøysjefen, noe annet medlem av besetningen, noen passasjerer, fartøyets eier eller bruker eller den på hvis vegne reisen ble foretatt, kunne holdes ansvarlig i noe saksanlegg på grunn av den behandling som den person ble utsatt for, som disse tiltak ble truffet mot.

Kapittel IV

Ulovlig bemektigelse av luftfartøy

Artikkel 11

  1. Når en person om bord under anvendelse av makt eller trusler om dette, ulovlig har foretatt en handling med sikte på innblanding eller overtakelse av eller annen rettsstridig utøvelse av kontroll over et luftfartøy i flukt, eller når en slik handling skal til å bli begått, skal de kontraherende stater treffe alle passende tiltak for å gjenopprette eller opprettholde den lovlige fartøysjefs kontroll over luftfartøyet.
  2. I de tilfelle som er omtalt i den foregående paragraf, skal den kontraherende stat som luftfartøyet lander i, tillate dettes passasjerer og besetning å fortsette deres reise så snart som mulig, og skal tilbakelevere luftfartøyet og dets last til de personer som har lovmessig krav på besittelsen.

Kapittel V

Statenes rettigheter og plikter

Artikkel 12

           Enhver kontraherende stat skal tillate fartøysjefen på et luftfartøy som er registrert i en annen kontraherende stat å landsette en hvilken som helst person i henhold til artikkel 8 paragraf 1.

Artikkel 13

  1. Enhver kontraherende stat har plikt til å ta imot en hvilken som helst person som luftfartøyets fører overleverer i henhold til artikkel 9 paragraf 1.
  2. Etter å ha forvisset seg om at forholdene gjør det berettiget, skal enhver kontraherende stat anvende varetektsarrest eller andre tiltak for å sikre tilstedeværelsen av enhver person som er mistenkt for en handling som omtalt i artikkel 11 paragraf 1, og av enhver person som den har fått overlevert. Varetektsarresten og andre tiltak skal være i samsvar med lovgivningen til denne stat, men kan bare opprettholdes for så lang tid som med rimelighet må anses nødvendig for at straffesak eller utleveringssak kan reises.
  3. Enhver person som holdes i varetektsarrest i henhold til den foregående paragraf, skal få hjelp til å komme i øyeblikkelig forbindelse med den nærmeste skikkede representant for den stat som han er statsborger i.
  4. Enhver kontraherende stat som får overlevert en person i henhold til artikkel 9 paragraf 1, eller på hvis territorium det lander et luftfartøy etter at en handling som omtalt i artikkel 11 paragraf 1 er foretatt, skal uten opphold foreta en foreløpig undersøkelse av saksforholdet.
  5. Når en stat i henhold til denne artikkel har satt en person i varetektsarrest, skal den straks underrette den stat hvor luftfartøyet er registrert og den stat hvor den tilbakeholdte person er statsborger, og, dersom den finner det tilrådelig, andre interesserte stater om at vedkommende person holdes i varetekt, og om de forhold som berettiget tilbakeholdelsen av ham. Den stat som foretar den forløpige undersøkelse som er omtalt i denne artikkels paragraf 4, skal straks meddele undersøkelsens resultat til de nevnte stater og skal opplyse om den har til hensikt å utøve sin jurisdiksjon.

Artikkel 14

  1. Når en person er blitt ilandsatt i overensstemmelse med artikkel 8 paragraf 1 eller overlevert i overensstemmelse med artikkel 9 paragraf 1 eller har gått i land etter å ha foretatt en handling som omtalt i artikkel 11 paragraf 1, og når vedkommende person ikke kan eller ikke ønsker å fortsette sin reise og den stat hvor landing er foretatt nekter å gi ham adgang til landet, kan denne stat, hvis vedkommende person ikke er statsborger av eller har fast bopel i denne stat, tilbakesende ham til den stats territorium hvor han er statsborger eller har fast bopel, eller til den stats territorium hvor han begynte sin flyreise.
  2. Hverken ilandsetting, overlevering eller varetektsarrest eller andre tiltak som omtalt i artikkel 13 paragraf 2 eller tilbakesendelse av vedkommende person skal anses som innrømmelse av adgang til vedkommende kontraherende stats territorium for så vidt angår dennes lovgivning om personers innreise eller adgang til landet, og intet i denne Konvensjon skal ha innvirkning på en kontraherende stats lovgivning om utvisning av personer fra dens territorium.

Artikkel 15

  1. Med reservasjon for bestemmelsen i artikkel 14, skal enhver person som er blitt ilandsatt i overensstemmelse med artikkel 8 paragraf 1 eller overlevert i overensstemmelse med artikkel 9 paragraf 1 eller er gått i land etter å ha foretatt en handling som omtalt i artikkel 11 paragraf 1, og som ønsker å fortsette sin reise, så snart det er gjørlig kunne fortsette til ethvert bestemmelsessted som han måtte ønske, med mindre hans tilstedeværelse nødvendiggjøres av lovgivningen i landingsstaten med henblikk på utlevering eller strafferettslig forføyning.
  2. Med reservasjon for dens lovgivning for så vidt angår innreise og adgang til og utlevering og utvisning fra dens territorium, skal en kontraherende stat på hvis territorium en person er blitt ilandsatt i overensstemmelse med artikkel 8 paragraf 1 eller overlevert i overensstemmelse med artikkel 9 paragraf 1, eller hvor han er gått i land og er mistenkt for å ha foretatt en handling som omtalt i artikkel 11 paragraf 1, gi vedkommende person en behandling som ikke er mindre gunstig for hans beskyttelse og sikkerhet enn den behandling som vedkommende stat gir sine egne statsborgere under tilsvarende forhold.

Kapittel VI

Andre bestemmelser

Artikkel 16

  1. Straffbare handlinger foretatt om bord i luftfartøyer som er registrert i en kontraherende stat, skal behandles for så vidt angår spørsmålet om utlevering, som om de var blitt foretatt ikke bare der hvor de fant sted, men også på territoriet til den stat hvor luftfartøyet er registrert.
  2. Med reservasjon for bestemmelsene i den foregående paragraf skal intet i denne Konvensjon anses å skape en plikt til å innrømme utlevering.

Artikkel 17

           Når de treffer tiltak for undersøkelse eller arrest eller for på annen måte å utøve jurisdiksjon i forbindelse med en straffbar handling foretatt om bord i et luftfartøy, skal de kontraherende stater ta tilbørlig hensyn til sikkerheten og andre luftfartsinteresser og skal sørge for å unngå unødvendig forsinkelse av luftfartøyet, passasjerene, besetningen eller lasten.

Artikkel 18

           Dersom kontraherende stater oppretter felles lufttransportorganisasjoner eller internasjonale operative organer som nytter luftfartøy som ikke er registrert i noen bestemt stat, skal disse stater på grunnlag av omstendighetene i vedkommende tilfelle utpeke den stat blant dem som, for så vidt angår denne Konvensjons anvendelse, skal betraktes som registreringsstaten, og de skal om dette underrette Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart som skal videreformidle meddelelsen til alle stater som er parter i denne Konvensjon.

Kapittel VII

Avsluttende bestemmelser

Artikkel 19

Fram til den dato da denne Konvensjon trer i kraft i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 21, skal den forbli åpen for undertegning på vegne av alle stater som på denne dato er medlem av De forente nasjoner eller av en av De forente nasjoners særorganisasjoner.

Artikkel 20

  1. Denne Konvensjon skal gjøres til gjenstand for ratifikasjon av signatarstatene i overensstemmelse med deres konstitusjonelle fremgangsmåter.
  2. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart.

Artikkel 21

Så snart tolv av signatarstatene har deponert sine ratifikasjonsdokumenter til denne Konvensjon, skal den tre i kraft mellom dem på den nittiende dag etter datoen for deponeringen av det tolvte ratifikasjonsdokument. Den skal tre i kraft for hver enkelt stat som deretter ratifiserer den, på den nittiende dag etter deponeringen av denne stats ratifikasjonsdokument.

  1. Så snart Konvensjonen trer i kraft, skal den registreres hos Generalsekretæren for De forente nasjoner av Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart.

Artikkel 22

  1. Denne Konvensjon skal, etter at den har trådt i kraft, være åpen for tiltredelse for stater som er medlem av De forente nasjoner eller av De forente nasjoners særorganisasjoner.
  2. En stats tiltredelse skal foretas ved deponering av et tiltredelsesdokument hos Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart og skal ha virkning fra den nittiende dag etter at slik deponering er foretatt.

Artikkel 23

  1. Enhver kontraherende stat kan oppsi denne Konvensjon ved meddelelse adressert til Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart.
  2. Oppsigelsen får virkning seks måneder etter den dato da Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart mottok meddelelsen om oppsigelse.

Artikkel 24

  1. Enhver tvist mellom to eller flere kontraherende stater angående fortolkning eller anvendelse av denne Konvensjon som ikke kan løses gjennom forhandlinger, skal på anmodning av en av dem underkastes voldgift. Dersom partene i løpet av seks måneder fra den dato da anmodningen om voldgift ble fremmet, ikke er i stand til å bli enige om organiseringen av voldgiften, kan en hvilken som helst av disse parter henvise tvisten til den Internasjonale Domstol gjennom en anmodning i samsvar med Domstolens vedtekter.
  2. Enhver stat kan på tidspunktet for undertegning eller ratifikasjon av denne Konvensjon eller ved tiltredelse til denne, erklære at den ikke anser seg bundet av den foregående paragraf. De andre kontraherende stater skal ikke være bundet av den foregående paragraf overfor en kontraherende stat som har tatt et slikt forbehold.
  3. Enhver kontraherende stat som har tatt et forbehold i overensstemmelse med den foregående paragraf, kan på ethvert tidspunkt trekke tilbake dette forbehold gjennom en meddelelse til Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart.

Artikkel 25

           Med unntak av det som er bestemt i artikkel 24, kan det ikke tas noe forbehold til denne Konvensjon.

Artikkel 26

           Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart skal gi underretning til alle stater som er medlemmer av De forente nasjoner eller av noen av særorganisasjonene:

a) om enhver undertegning av denne Konvensjon og datoene for disse;
b) om deponering av alle ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter og om datoen for deponeringen;
c) om den dato fra hvilken denne Konvensjon trer i kraft i overensstemmelse med artikkel 21 paragraf 1;
d) om mottakelse av meddelelser om oppsigelse og om datoen for mottakelsen; og
e) om mottakelse av erklæring eller meddelelse foretatt i henhold til artikkel 24 og datoen for mottakelsen.

TIL BEKREFTELSE HERAV har nedenstående befullmektigede, som er utstyrt med de nødvendige fullmakter, undertegnet denne Konvensjon.

UTFERDIGET i Tokyo den 14. september 1963 i tre autentiske tekster i det engelske, franske og spanske språk.

Denne Konvensjon skal deponeres hos Organisasjonen for Internasjonal Sivil Luftfart hvor den i overensstemmelse med artikkel 19 skal forbli åpen for undertegning, og den nevnte organisasjon skal sende bekreftede kopier av Konvensjonen til alle medlemsstater i De forente nasjoner eller i De forente nasjoners særorganisasjoner.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen