Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Internasjonale konvensjoner og avtaler

Dokument-ID : 1967-04-24
Ikrafttreden : 26.04.1968
Ratifikasjonsdato : 13.01.1972
Dokumentdato : 24.04.1967

Europeisk konvensjon om adopsjon av barn

Norges forbehold

Artikkel 12, paragraf 3 skal ikke være bindende for Norge.

Oversettelse

Preambel

Europarådets medlemsstater som har undertegnet denne konvensjon, og som tar i betraktning

at Europarådets målsetting er å oppå større enhet mellom medlemslandene, blant annet med det formål å legge forholden til rette for deres sosiale fremgang,

at selv om adopsjonsinstituttet finnes i alle Europarådets medlemsstater, er det i disse stater forskjellige syn på spørsmålet om hvilke prinsipper som bør legges til grunn for adopsjonsreglene og når det gjelder adopsjonsprosedyren og adopsjonens rettslige følger, og

at vedtagelse av felles prinsipper og innarbeidelse av ensartet praksis når det gjelder adopsjon av barn, vil bidra til å minske de vanskeligheter som slike ulikheter volder og samtidig fremme velferden for de barn som adopteres,

er blitt enige om følgende:

DEL I

Forpliktelser og anvendelsesområde

Art. 1

Enhver Kontraherende Part forplikter seg til å påse at det er samsvar mellom dens rettsregler og bestemmelsene i del II i denne konvensjon og til å gi Europarådets generalsekretær melding om de tiltak som treffes med dette for øye.

Art. 2.

Enhver Kontraherende Part forplikter seg til å overveie bestemmelsene i del III i denne konvensjon, og til, dersom den iverksetter noen av disse bestemmelser, eller etter å ha iverksatt en slik bestemmelse, opphever den, å gi Europarådets generalsekretær melding om dette.

Art. 3.

Denne konvensjonen får bare anvendelse på lovformelig adopsjon av barn som på det tidspunkt adoptanten søker om å adoptere det, ennå ikke har fylt 18 år, som ikke er eller har vært gift og som ikke har nådd myndighetsalderen.

DEL II

Grunnleggende bestemmelser

Art. 4.

En adopsjon skal bare være gyldig når den er gitt av en rettslig eller administrativ myndighet (nedenfor kalt ”den kompetente myndighet”).

Art. 5.

1. Bortsett fra det som følger av paragrafene 2 – 4 i denne artikkel, skal adopsjonsbevilling ikke gis dersom samtykke ikke – uten senere å være tilbakekalt – er gitt fra

(a)   moren og, hvis barnet er født i ekteskap, faren, eller, hvis barnet hver har mor eller far som kan samtykke, den person eller den myndighet som måtte ha rett til i deres sted å utøve foreldremyndigheten i denne henseende,

(b)   adoptantens ektefelle.

2. Den kompetente myndighet skal ikke

(c)   unnlate å kreve samtykke fra noen av de personer som er nevnt i paragraf 1 i denne artikkel, eller

(d)   se bort fra et avslag som noen person eller myndighet som er nevnt i paragraf 1, har gitt på en forespørsel og samtykke,

unntatt av særlige grunner som måtte være fastsatt ved lov.

3. Er foreldremyndigheten, eller spesielt retten til å samtykke til adopsjon, fratatt faren eller moren, kan loven gå ut på at samtykke fra vedkommende ikke er nødvendig. 

4. Samtykke fra en mor til adopsjon av barnet hennes skal ikke anerkjennes med mindre det er gitt etter utløpet av en lovbestemt frist som ikke skal være kortere enn seks uker, eller om det ikke er fastsatt en slik frist, til slik tid at moren etter vedkommende myndighets mening har kunnet komme seg tilstrekkelig etter fødselen.

5. Med ”far” og ”mor” forstår man i denne artikkel de personer som etter loven er barnets foreldre.

Art. 6.

1. Loven skal bare tillate at et barn blir adoptert enten av to personer som er gift med hverandre, ved samtidig eller etterfølgende adopsjon, eller av én person.

 2. Loven skal bare tillate ny adopsjon av samme barn i tilfelle der en eller flere av følgende omstendigheter foreligger:

a.     der barnet er adoptert av adoptantens ektefelle,

b.     der den tidligere adoptant er død,  

c.     der den tidligere adopsjon er kjent ugyldig,

d.     der den tidligere adopsjon er opphørt.

Art. 7.

1. Et barn kan bare adopteres hvis adoptanten har nådd den minstealder som loven krever for dette formål, denne alderen kan ikke settes lavere enn 21 år og ikke høyere enn 35 år.

2. Loven kan likevel gå ut på at kravet om minstealder kan fravikes

(a)   hvis adoptanten er barnets far eller mor, eller

(b)   på grunn av særlige omstendigheter.

Art. 8.

1. Den kompetente myndighet skal ikke gi adopsjonsbevilling med mindre den er

overbevist om at adopsjon vil være til barnets beste.

2. Den kompetente myndighet skal i hvert enkelt tilfelle legge særlig vekt på betydningen av at adopsjonen skaffer barnet et stabilt og harmonisk hjem.

3. Den kompetente myndighet skal i alminnelighet ikke anse de foranstående betingelser oppfylt hvis aldersforskjellen mellom adoptanten og barnet er mindre enn den normale alderforskjell mellom foreldre og deres barn.

Art. 9.

1. Den kompetente myndighet skal ikke gi adopsjonsbevilling før passende undersøkelser er gjort angående adoptanten, barnet og adoptantens familie.

2. Undersøkelsene skal, i den utstrekning det er rimelig i det enkelte tilfelle, blant annet omfatte følgende forhold:

(a)   adoptantens personlighet, helse, økonomiske forhold, familieforhold, hjem og evne til å oppdra barnet,

(b)   hvorfor adoptanten ønsker å adoptere barnet,

(c)   der bare en av to ektefeller søker om å adoptere et barn, hvorfor den annen ektefelle ikke søker,

(d)   hvordan barnet og adoptanten passer sammen og hvor lenge barnet har vært i adoptantens omsorg og varetekt,

(e)   barnets personlighet, helse og, hvis ikke loven er til hinder for det, dets avstamning,

(f)   barnets syn på den foreslåtte adopsjon,

(g)   adoptantens og barnets eventuelle religiøse overbevisning.

3. Disse undersøkelsene skal utføres av en person eller en myndighet som er godkjent for dette formål ved lov, eller av en rettslig eller administrativ myndighet. I den utstrekning det er mulig, skal de utføres av sosialarbeidere som er egnet til det enten på grunn av sin utdannelse eller sin erfaring.

4. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke den kompetente myndighets rett eller plikt til – innenfor eller utenfor rammen av disse undersøkelser – å skaffe seg opplysninger eller det bevis som den mener kan være til nytte.

Art. 10.

1. Adopsjonen gir adoptanten alle de rettigheter og forpliktelser av enhver art overfor den adopterte som en far eller mor har overfor sitt barn født i ekteskap. 
    Adopsjonen gir den adopterte alle de rettigheter og forpliktelser av enhver art overfor adoptanten som et barn født i ekteskap har overfor sin far eller mor.

2. Når de rettigheter og forpliktelser som er nevnt i paragraf 1 i denne artikkel oppstår, bortfaller rettigheter og forpliktelser av samme art som består mellom den adopterte og hans far eller mor eller enhver annen person. Loven kan dog bestemme at adoptantens ektefelle beholder sine rettigheter og forpliktelser overfor barnet hvis dette er hans barn født i eller utenfor ekteskap eller hans adoptivbarn.

Loven kan dessuten opprettholde foreldrenes forpliktelse til å gi barnet underhold, hjelp til å sette i gang med et erverv eller medgift, i tilfelle der adoptanten ikke oppfyller noen forpliktelser til dette.

3. Den adopterte skal som regel få anledning til å erverve adoptantens slektsnavn enten i stedet for eller i tillegg til sitt eget.

4. I tilfelle der foreldrene til et barn født i ekteskap har rett til å utnytte barnets eiendom, kan adoptantens rett til å utnytte den adoptertes eiendom begrenses ved lov uten hinder av paragraf 1 i denne artikkel.

5. I den utstrekning arvelovgivningen gir et barn født i ekteskap rett til del i boet etter sin far eller mor, skal den adopterte i arvesaker behandles som om han var adoptantens barn født i ekteskap.

Art. 11.

1. Når den adopterte i tilfelle hvor én enkelt person adopterer, ikke har det samme statsborgerskap som adoptanten, eller i tilfelle hvor et ektepar adopterer, ektefellenes felles statsborgerskap, skal den Kontraherende Part som adoptanten eller adoptantene er borgere av, lette barnets erverv av dens statsborgerskap.

2. Tap av statsborgerskap som kunne følge av adopsjon skal være betinget av at barnet har eller erverver statsborgerskap i en annen stat.

Art. 12.

1. Det antall barn som en adoptant kan adoptere, skal ikke være begrenset av loven.

2. En person som har eller som kan få barn i ekteskap, skal ikke av den grunn være forhindret av loven fra å adoptere et barn.

3. Hvis adopsjon kan forbedre et barns rettslige stilling, skal en person ikke ved lov forbys å adoptere sitt eget barn født utenfor ekteskap

Art. 13.

1. Før en adoptert person har nådd myndighetsalderen, kan adopsjonen bare oppheves av en rettslig eller administrativ myndighet når tungtveiende hensyn tilsier dette og bare dersom loven tillater oppheving på dette grunnlag.

2. Paragrafen foran skal ikke berøre tilfelle der

(a)   adopsjonen er ugyldig,

(b)   adopsjonen opphører ved at den adopterte tilkjennes status som adoptantens eget barn født i ekteskap.

Art. 14.

I tilfelle der undersøkelser etter artiklene 8 og 9 i denne konvensjon gjelder

personer som bor eller har bodd på en annen Kontraherende Parts territorium, skal denne Kontraherende Part hvis den blir anmodet om å gi opplysninger, straks søke å sikre at de utbedte opplysninger skaffes. Myndighetene skal kunne henvende seg direkte til hverandre for dette formål.

Art. 15.

Det skal innføres bestemmelser for å hindre at noen trekker utilbørlig økonomisk

fordel av adopsjon av et barn.

Art. 16.

Enhver Kontraherende Part beholder sin rett til å gi regler som er fordelaktigere for det adopterte barn.

DEL III

Tilleggsbestemmelser

Art. 17.

Adopsjonsbevilling skal ikke gis før adoptantene har hatt omsorg for barnet i et så langt tidsrom at den kompetente myndighet har grunnlag for å foreta en skikkelig vurdering av hvordan forholdet mellom den adopterte og adoptantene kan ventes å utvikle seg dersom adopsjonsbevilling gis.

Art. 18.

Myndighetene skal fremme opprettelse og forsvarlig drift av offentlige eller private organer som kan gi hjelp og råd til dem som ønsker å adoptere eller adoptere bort et barn.

Art. 19.

De sosiale og rettslige sider ved adopsjon skal tas med i pensum for utdannelse av sosialarbeidere.

Art. 20.

1. Det skal treffes bestemmelser slik at adopsjon kan gjennomføres uten at adoptantens identitet blir kjent for barnets familie.

2. Det skal treffes bestemmelser slik at behandlingen av adopsjonssaker skal eller kan foregå for lukkede dører.

3. Adoptanten og den adopterte skal kunne skaffe seg et dokument med utdrag av offentlige registre som attesterer den adoptertes fødsel samt datoen og stedet for fødselen, men som ikke uttrykkelig oppgir adopsjonen eller identiteten av den adoptertes tidligere foreldre.

4. De offentlige registre skal føres og deres innhold gjengis på en slik måte at personer som ikke har legitim interesse i det, ikke får vite at en person er adoptert, eller hvis dette er kjent, identiteten til den adoptertes tidligere foreldre.

DEL IV

Slutningsbestemmelser

Art. 21.

1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av alle Europarådets medlemsstater. Den skal ratifiseres eller godkjennes. Ratifikasjons- eller godkjennings-dokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.

2. Konvensjonen trer i kraft i tre måneder etter datoen for deponeringen av tredje ratifikasjons-eller godkjenningsdokument.

3. I forhold til en signatarstat som ratifiserer eller godkjenner konvensjonen senere, skal konvensjonen tre i kraft tre måneder etter datoen for deponeringen av dens ratifikasjons- eller godkjenningsdokument.

Art. 22.

1. Etter konvensjonen er trådt i kraft, kan Europarådets ministerkomité invitere enhver stat som ikke er medlem, til å tiltre konvensjonen.

2. Slik tiltredelse til konvensjonen skjer ved deponering av et tiltredelsesdokument hos Europarådets generalsekretær, og tiltredelsen får virkning tre måneder etter deponeringen.

Art. 23.

1. Enhver Kontraherende Part kan enten ved undertegning eller ved deponeringen av dens ratifikasjons-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument angi det territorium eller de territorier hvor konvensjonen får anvendelse.

2. Enhver Kontraherende Part kan ved deponeringen av dens godkjennings- eller tiltredelses-dokument eller på et hvilket som helst senere tidspunkt ved en erklæring til Europarådets generalsekretær utvide anvendelsen av denne konvensjonen til andre territorier angitt i erklæringen som den er bemyndiget til å forplikte eller som den er internasjonalt ansvarlig for.

3. En erklæring som nevnt i paragrafen foran kan med virkning for territorier som er nevnt i erklæringen, trekkes tilbake overensstemmende med den fremgangsmåte som er fastsatt i denne konvensjonens artikkel 27.

Art. 24.

1. Enhver Kontraherende Part som etter loven har mer enn én form for adopsjon, har rett til å anvende reglene i konvensjonens artikkel 10, paragraf 1, 2, 3 og 4 og artikkel 12, paragraf 2 og 3 på bare én av disse former.

2. Den Kontraherende Part som benytter denne rett, skal ved undertegningen eller ved deponeringen av dens ratifikasjons-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument eller ved angivelse av en erklæring etter denne konvensjons artikkel 23 paragraf 2, gi Europarådets generalsekretær melding om dette og angi hvordan retten utøves.

3. En slik Kontraherende Part kan slutte å benytte denne rett og skal i tilfelle gi Europarådets generalsekretær melding om dette.

Art. 25.

1. Enhver Kontraherende Part kan ved undertegningen eller ved deponeringen av dens ratifikasjons-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument eller ved avgivelsen av en erklæring etter denne konvensjons artikkel 23 paragraf 2 ta ikke mer enn to reservasjoner overfor bestemmelsene i konvensjonens del 11.

Reservasjoner av generell art er ikke tillatt. Hver reservasjon kan ikke gjelde mer enn én bestemmelse.

En reservasjon er gyldig i fem år fra konvensjonens ikrafttreden i forhold til vedkommende Kontraherende Part. Den kan fornyes for etterfølgende femårsperioder ved en erklæring til Europarådets generalsekretær før utløpet av hver periode.

2. Enhver Kontraherende Part kan helt eller delvis trekke tilbake en reservasjon som den har tatt etter paragrafen foran ved en erklæring til Europarådets generalsekretær. Erklæringen har virkning fra mottakelsesdatoen.

Art. 26.

Enhver Kontraherende Part skal gi Europarådets generalsekretær melding om navn og adresse for de myndigheter som anmodninger etter artikkel 14 rettes til.

Art. 27.

1. Konvensjonens varighet er ikke tidsbegrenset.

2. Enhver Kontraherende Part kan for sitt vedkommende si opp konvensjonen ved melding til Europarådets generalsekretær.

3. En slik oppsigelse får virkning seks måneder etter den dag da Europarådets generalsekretær

mottok meldingen.

Art. 28.

Europarådets generalsekretær skal gi Europarådets medlemsstater og enhver stat som har tiltrådt denne konvensjonen meddelelse om:

(a)   undertegninger,

(b)   deponeringer av ratifikasjons-, godkjennings- og tiltredelsesdokumenter,

(c)   dato for ikrafttreden overensstemmende med konvensjonens artikkel 21,

(d)   meldinger mottatt etter reglene i artikkel 1,

(e)   meldinger mottatt etter reglene i artikkel 2,

(f)   erklæringer mottatt etter reglene i artikkel 23 paragraf 2 og 3,

(g)   informasjoner mottatt etter reglene i artikkel 24, paragraf 2 og 3,

(h)   reservasjoner mottatt etter reglene i artikkel 25 paragraf 1,

(i)    fornyelser av reservasjoner etter reglene i artikkel 25 paragraf 1,

(j)    tilbaketrekninger av reservasjoner etter reglene i artikkel 25 paragraf 2,

(k)   meldinger mottatt etter reglene i artikkel 26,

(l)    meldinger mottatt etter reglene i artikkel 27 og datoer når oppsigelser får virkning.

      Til bekreftelse herav har undertegnede befullmektigede, som er behørig bemyndiget, undertegnet denne konvensjon.

      Utferdiget i Strasbourg denne tjuefjerde dag i april nittenhundre og sekstisju, i engelsk og fransk tekst som begge har samme gyldighet, i ett eksemplar som skal forbli deponert i Europa-rådets arkiv. Europarådets generalsekretær skal sende bekreftede kopier til hver av signatarstatene og til hver av de tiltredende stater.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen