Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Internasjonale konvensjoner og avtaler

2011-09-18
Dokument-ID : 2011-09-18
Ikrafttreden : 10.07.2011
Dokumentdato : 10.07.2011

Memorandum mellom Norges regjering, Den islamske republikk Afghanistan og De forente nasjoners høykommisær for flyktninger (UNCHR)

Red.anm: I henhold til departementsvedtak av 1. juli 2011 ble avtalen fornyet 10. juli 2011 og trådte i kraft ved signering samme dag. 

Kongeriket Norges regjering, Den islamske republikken Afghanistan og UNHCR, heretter kalt 'partene',

a)     som erkjenner at alle borgeres rett til å forlate og vende tilbake til sitt land er en grunnleggende menneskerett, nedfelt i blant annet artikkel 13(2) i Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948 og artikkel 12 i Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966,

b)     som tar i betraktning at avtalen om midlertidige ordninger i Afghanistan i påvente av gjenoppretting av permanente regjeringsinstitusjoner, som ble undertegnet i regi av De forente nasjoner i Bonn 5. desember 2001 (Bonn-avtalen), har lagt grunnlaget for varig fred, nasjonal enhet, forsoning og sosial og økonomisk utvikling i Afghanistan, og som merker seg framgangen som er gjort i denne retning med opprettelsen av Den islamske republikken Afghanistan den 22. juni 2002 etter at kriserådet Loya Jirga i Kabul var avsluttet,

c)     som ser positivt på at et stort antall afghanske borgere allerede har returnert til sitt hjemland fra naboland, og at mange flere er i ferd med å gjøre det,

d)     som ser positivt på at afghanere returnerer, ettersom de bringer med seg verdifulle erfaringer og ferdigheter, også fra land utenfor regionen,

e)     som er besluttet på å samarbeide om å bistå afghanere som nå er i Norge og som velger å dra tilbake, slik at de kan vende hjem i frivillige, trygge og ordnede former og med hell kan bli reintegrert i Afghanistan,

f)     som merker seg partenes ønske om å samarbeide med hverandre om å oppnå full etterlevelse av internasjonale menneskerettigheter og humanitære standarder, særlig slike som gjelder tilbakevending under trygge og verdige forhold for personer som har flyktet fra forfølgelse og væpnet konflikt,

g)     som erkjenner behovet for å etablere rammer for slikt samarbeid, sikre grundig planlegging og bli enige om bestemte prosedyrer og nærmere regler for tilbakevendings-, retur- og reintegreringsprogrammer, eventuelt støttet av andre mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner,

er kommet til enighet om følgende:

Artikkel 1
Virkeområde

Dette memorandum gjelder for enhver afghansk borger, slik dette er definert i afghansk rett, som oppholder seg i Norge, uansett vedkommendes rettsstilling.

Artikkel 2
Formål

Med dette memorandum ønsker partene å legge grunnlaget for en nøye samordnet, trinnvis og human prosess for assistert retur av afghanere i Norge, der frivillighet respekteres som hovedprinsipp og der det tas hensyn til forholdene i Afghanistan, betydningen av trygg, verdig og framtidsrettet retur.

Artikkel 3
Nærmere regler for retur

Partene godtar herved at alle afghanere, forutsatt at bestemmelsene i denne artikkelen fungerer etter hensikten, skal returnere frivillig og på grunnlag av egen kunnskap om situasjonen på stedet de akter å dra til og om eventuelle muligheter for fortsatt opphold i Norge.

I. Afghanere som er innvilget flyktningstatus i Norge, kan vende tilbake til Afghanistan når de fritt gir uttrykk for ønske om det, i samsvar med konvensjonen av 1951 og protokollen av 1967 om flyktninger stilling.

II. Afghanere som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kan vende tilbake til Afghanistan når de fritt gir uttrykk for ønske om det.

III. Afghanere uten beskyttelsesbehov eller tvingende humanitære grunner kan velge frivillig assistert retur inntil fristen med å forlate Norge etter endelig avslag på asylsøknad går ut.

I samsvar med Konvensjon av 1951 om flyktningers status og protokollen til denne av 1967, samt norsk lovgivning, kan alternativer til frivillig retur, når de er anerkjent som akseptable etter folkeretten, undersøkes for afghanere som ikke har behov for beskyttelse eller tvingende humanitære grunner som kvalifiserer til forlenget opphold i Norge, men som fortsatt, etter at det har gått én måned, avslår å benytte seg av den frivillige tilbakevendingsordningen som er beskrevet i dette memorandum. Partene godtar at alternativer til frivillig retur i alle tilfeller skal være en siste utvei. Før slike alternativer utredes for de berørte, skal alle humanitære sider ved deres situasjon være behørig vurdert, det vil bli gitt tilstrekkelig varsel og alle anstrengelser vil bli gjort for å oppmuntre dem til å velge frivillig retur.

Norges regjering vil forvisse seg om at det blir tatt hensyn til utviklingen i Afghanistan og de viktigste utfordringene når det gjelder tilgangen til basistjenester for alle landets borgere.

For afghanere som etter dette ikke blir funnet å ha beskyttelsesbehov eller tvingende humanitære behov, vil returprosessen foregå på en trinnvis, velordnet og human måte og gjennomføres i håndterbare antall.

Alternativer til frivillig retur for personer som omfattes av kategori III i denne artikkelen, vil i prinsippet ikke bli vurdert før det har gått tre måneder etter undertegningen av dette memorandum.

Artikkel 4
Tilbaketaking

Den islamske republikken Afghanistan vil ta tilbake sine statsborgere, og vil om nødvendig bistå med å fastslå, i løpet av kortest mulig tid, hvorvidt personer som akter å benytte seg av bistand etter dette memorandum er afghanske statsborgere. Den islamske republikk Afghanistan og Norges regjering vil samarbeide nært om dette, blant annet for å unngå tilfeller av statsløshet.

Artikkel 5
Forpliktelser etter retur

Den islamske republikken Afghanistan vil, sammen med andre relevante organer, treffe de nødvendige tiltak for å sikre at afghanere i utlandet kan returnere uten frykt for trakassering, skremsler, forfølgelse, diskriminering, rettsforfølgelse eller straffetiltak av noen art. Disse garantiene er ikke til hinder for at Afghanistans kompetente myndigheter kan straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som definert i internasjonale dokumenter, eller for svært alvorlige ordinære forbrytelser med død eller alvorlig legemsskade til følge.

Den islamske republikken Afghanistan minner i denne forbindelse om de garantier som er gitt i Dekret nr. 297 av 13.03.1380 (3. juni 2002) om verdig tilbakevending for afghanske flyktninger, som fullt ut gjelder for afghanere som vender tilbake fra Norge i henhold til dette memorandum. Disse garantiene omfatter også retten til å kreve tilbake løsøre og fast eiendom.

Artikkel 6
Frihet til å velge bestemmelsessted

Den islamske republikk Afghanistan godtar at afghanere som returnerer fra utlandet, fritt kan slå seg ned på sitt tidligere bosted eller hvor de ellers ønsker i Afghanistan.

Artikkel 7
Rettsstilling og ekvivalens

Den islamske republikk Afghanistan går i samsvar med afghansk rett med på å anerkjenne rettsstillingen til afghanere som returnerer fra Norge, også eventuelle endringer i slik rettsstilling, blant annet med hensyn til fødsler, dødsfall, adopsjoner, ekteskap og skilsmisser. Den islamske republikken Afghanistan vil i aktuelle tilfeller også søke å anerkjenne som likeverdige de vitnemål fra akademisk utdanning og yrkesopplæring som afghanere har oppnådd i Norge.

Artikkel 8
UNHCRs rolle

De to andre partene vil fullt ut respektere UNHCRs rolle i arbeidet med å bistå, tilrettelegge og overvåke afghaneres tilbakevending for å sikre at denne foregår i tråd med UNHCRs mandat og med bestemmelsene i dette memorandum. I tillegg til sin virksomhet i Afghanistan vil UNHCR derfor i samarbeid med sine partnere tilby et informasjons-, rådgivnings- og registreringsprogram i Norge.

Artikkel 9
Informasjon og bevisstgjøring

Norges regjering og UNHCR vil samarbeide nært med hverandre, om nødvendig med bistand fra andre relevante ikke-statlige og mellomstatlige organisasjoner, for å sikre at afghanere som omfattes av dette memorandum mottar objektiv og presis informasjon om tilbakevending til og reintegrering i Afghanistan, slik at beslutninger om å vende tilbake kan fattes ut fra fullgod kjennskap til de faktiske forhold. Med sikte på dette vil Norges regjering og UNHCR i samarbeid med andre relevante mellomstatlige eller ikke-statlige organisasjoner gjennomføre en informasjonskampanje rettet mot afghanske miljøer i Norge.

For å legge forholdene til rette for at tilbakevendte kan bli reintegrert i trygge og verdige former, vil Den islamske republikken Afghanistan treffe alle nødvendige tiltak for å bevisstgjøre befolkningen.

Artikkel 10
Rådgivning, registrering og dokumentasjon

I henhold til sitt pålagte ansvar for å sikre at beslutningen om å vende tilbake er av frivillig karakter, vil UNHCR i samråd med Norges regjering legge opp til de mest egnede metoder for rådgivning og registrering av afghanere som vurderer å vende tilbake, om nødvendig med bistand fra andre mellomstatlige eller ikke-statlige organisasjoner.

Korrekt utfylte skjemaer for frivillig tilbakevending (Voluntary Repatriation Forms, VRF), utstedt i Norge av Norges regjerings ansvarlige myndigheter i samarbeid med UNHCR og undertegnet av den enkelte voksne afghanske kvinne eller mann, vil bli anerkjent av partene som gyldig reisedokument for afghanere som returnerer til sine endelige bestemmelsessteder i Afghanistan i henhold til dette memorandum. Et slikt skjema vil bli undertegnet av en representant for UNHCR som bekreftelse på at beslutningen om å returnere er frivillig.

I tilfeller der afghanere som er i ferd med å returnere, ikke innehar dokumenter som fastslår deres identitet, vil Den islamske republikken Afghanistan omgående utstede gyldige reisedokumenter via sin diplomatiske utsending akkreditert til Norge. Norges regjering vil dekke en del av kostnadene med å utstede identitetspapirer til afghanere som returnerer i henhold til dette memorandum.

Artikkel 11
Bevaring av familieenheten

I tilfeller der en hel familie beslutter å vende tilbake til Afghanistan, og alle familiemedlemmer er afghanere som omfattes av dette memorandum, vil Norges regjering i samsvar med prinsippet om familiens enhet og i samarbeid med de øvrige parter gjøre alle anstrengelser for å sikre at familien vender tilbake samlet og at ufrivillig atskillelse unngås. Om dette ikke lykkes, skal det etableres en mekanisme for gjenforening av familien i Afghanistan eller i Norge i samsvar med norsk rett og folkeretten. For å holde familien samlet vil ektefeller og/eller barn av returnerende afghanere som ikke selv er borgere av Afghanistan, bli innvilget innreise og opphold i Afghanistan. Denne forpliktelsen vil også gjelde for ikke-afghanske ektefeller og barn av avdøde afghanere som måtte ønske innreise og opphold i Afghanistan for å sikre bevaring av familiebånd. Følgelig vil Den islamske republikken Afghanistan regulere slike personers innreise og opphold i Afghanistan i samsvar med bestemmelsene i dens nasjonale lovverk angående innreise og opphold for utlendinger, og vil stille seg positive til naturalisering av slike personer. Visa med sikte på dette vil omgående bli utstedt av Afghanistans diplomatiske utsending akkreditert til Norge.

Artikkel 12
Særskilte tiltak for utsatte grupper

Partene vil treffe særskilte tiltak for å sikre at utsatte grupper får tilstrekkelig beskyttelse, bistand og omsorg gjennom hele tilbakevendings- og reintegreringsprosessen. I særdeleshet vil det bli truffet tiltak for å sikre at mindreårige uten ledsager ikke returneres før familiemedlemmer er oppsporet eller uten at spesielle og tilstrekkelige mottaks- og omsorgsordninger er etablert i Afghanistan.

Når det gjøres vedtak om repatriering av enslige mindreårige, vil Norges regjering følge minimumsstandardene fastsatt i dokumentet (aide-mémoire) "Special measures applying to the return of unaccompanied and separated children to Afghanistan", som følger som vedlegg til dette memorandum.

Artikkel 13
Internasjonal kontakt før og etter retur

For å kunne utøve sine internasjonale beskyttelses- og bistandsfunksjoner effektivt og for å lette gjennomføringen av dette memorandum, vil UNHCR i samsvar med nasjonal personvernlovgivning bli gitt fri og uhindret adgang til kontakt med alle afghanere i Norge som faller innenfor virkeområdet til dette memorandum. Likeledes vil UNHCR få fri og uhindret adgang til kontakt med alle returnerte uansett hvor de måtte befinne seg i Afghanistan, herunder på flyplasser, og afghanere får fri og uhindret adgang til kontakt med UNHCR.

Den islamske republikken Afghanistan vil tilby UNHCRs personell sitt fulle samarbeid for at de skal kunne overvåke behandlingen av returnerte personer i samsvar med humanitære standarder og menneskerettighetsstandarder, herunder gjennomføringen av de forpliktelser som framgår av dette memorandum og av Dekret nr. 297 av 13.03.1380 (3. juni 2002).

I denne forbindelse vil Den islamske republikken Afghanistan informere UNHCR om ethvert ekstraordinært tilfelle av arrestasjon, varetekt og straffeforfølgning av returnerte personer i samsvar med afghansk rett. Den vil på anmodning gjøre eventuell relevant rettslig dokumentasjon vedrørende slike saker tilgjengelig, og vil omgående gi UNHCRs personell uhindret adgang til kontakt med slike returnerte personer.

Den adgang til kontakt som er gitt UNHCR i dette avsnitt, vil i aktuelle tilfeller også gjelde for de mellomstatlige eller ikke-statlige organisasjoner som UNHCR i samråd med vedkommende part måtte gjøre avtaler med angående gjennomføringen av ett eller flere elementer i det frivillige returprogrammet som omfattes av dette memorandum.

Artikkel 14
Trygg hjemreise

Ved gjennomføringen av dette memorandum vil Norges regjering være ansvarlig for sikkerheten til afghanere som returnerer frivillig inntil de forlater utreisestedet. Ansvaret for sikkerheten til returnerende personer og deres eiendeler under reisen ligger hos transportøren og eventuelt den internasjonale organisasjonen som forestår reisen. Den islamske republikken Afghanistan er ansvarlig for deres sikkerhet på Afghanistans territorium.

Artikkel 15
Helsemessige forholdsregler

Norges regjering vil se til at alle afghanere som vender tilbake i henhold til dette memorandum, informeres om sin adgang til å få utført en enkel medisinsk undersøkelse før avreise, og at de på anmodning får adgang til medisinsk tilsyn i Norge. Videre vil Norges regjering tilby vaksinering før hjemreisen når Norges regjering finner det nødvendig.

Artikkel 16
Immigrasjons- og tollformaliteter

For å sikre at afghanere og deres eiendeler kommer raskt fram, vil Den islamske republikken Afghanistan og Norges regjering for slike personers vedkommende forenkle og effektivisere sine respektive immigrasjons-, toll-, helse- og andre formaliteter som vanligvis utføres på grensesteder. Personlige eiendeler, herunder husholdningsapparater og elektroniske artikler, hard valuta og matvarer tilhørende returnerte personer vil bli fritatt for alle tollavgifter, gebyrer og tariffer, forutsatt at det ikke er forbudt å eksportere slike eiendeler etter gjeldende norske lover og regler og at det ikke er forbudt å importere dem etter gjeldende afghanske lover og regler. Lister over slike eiendeler vil bli lagt fram av de to partene snarest mulig etter at dette memorandum er undertegnet.

Artikkel 17
Ankomst- og transittordninger ved lufthavn

Partene er enige om at egnet reisemåte ved retur i de fleste tilfeller er med fly, og at ankomst i de fleste tilfeller vil være ved Kabul lufthavn. UNHCR og den organisasjon som eventuelt forestår hjemreisen, gis uhindret adgang til å motta returnerte ved lufthavnen. Med bistand fra de andre partene og med økonomisk støtte fra Norges regjering vil Den islamske republikken Afghanistan sørge for at det er etablert egnede mottaksordninger til å ta imot de som har returnert, særlig personer tilhørende utsatte grupper, som er i transitt til sitt tiltenkte reisemål, i den utstrekning dette anses nødvendig av partene. Når det er nødvendig og aktuelt, kan partene søke tilslutning og godtakelse fra naboland til å la returnerende reise i transitt via deres territorium for å nå sitt opprinnelsessted i Afghanistan via tryggeste og mest direkte reiserute.

Artikkel 18
Minebevissthet

Med økonomisk støtte fra Norges regjering vil partene fortsatt samarbeide om å sikre at afghanere som returnerer blir gjort tilstrekkelig kjent med farene ved miner og udetonerte sprenglegemer.

Artikkel 19
Returprogrammer

I henhold til aktuelle norske ordninger dekker Norges regjering reiseutgiftene og utgiftene med reisegods fram til endelig bestemmelsessted i Afghanistan for afghanere som omfattes av dette memorandum, herunder administrative kostnader med å tilrettelegge reisen.

For å lette reintegreringen vil Norges regjering i tillegg tilby en returpakke til afghanere som returnerer til Afghanistan i henhold til bestemmelsene i dette memorandum. Nærmere regler for utbetaling vil bli bestemt i samråd med de øvrige parter. I bruken av returprogrammene vil det bli lagt særlig vekt på kvinners, barns og andre utsatte gruppers behov. Støttebeløpene vil bli regulert etter de norske returprogrammene.

Artikkel 20
Bistand til reintegrering

For å gjøre det lettere for hjemvendte å skaffe seg et nytt utkomme i Afghanistan, og idet det tas hensyn til Afghanistans mer omfattende gjenoppbyggings- og rehabiliteringsbehov, vil Norges regjering fortsatt stille seg positive til å støtte pågående gjenoppbyggings- og rehabiliteringsprosjekter i områder som afghanere returnerer til.

Artikkel 21
Samordningsmekanismer

I gjennomføringen av dette memorandum forplikter partene seg til tett samordning og samråd med hverandre. Men henblikk på dette vil relevant informasjon - unntatt personopplysninger vedrørende innholdet i asylsøknader - regelmessig bli utvekslet mellom partene, særlig mellom Norges og Den islamske republikken Afghanistans respektive diplomatiske stasjoner, og med UNHCRs kontorer i henholdsvis Stockholm og Kabul og andre aktuelle mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner i begge land.

Utpekte representanter for partene vil danne en arbeidsgruppe for å overvåke og drøfte gjennomføringen av dette memorandum. Arbeidsgruppen vil møtes minst én gang hvert halvår i Oslo, Kabul eller Genève, men kan i tillegg tre sammen når en av partene ber om det. Arbeidsgruppen kan, når den anser det som nyttig og passende, invitere representanter for aktuelle organisasjoner til å delta i drøftelsene i en rådgivende rolle. Vedtak i arbeidsgruppen vil bli fattet på grunnlag av gjensidig tilslutning mellom de utpekte representantene eller deres utpekte stedfortredere.

Artikkel 22
Personell

Norges regjering og Den islamske republikken Afghanistan vil, ved å utstede nødvendige visa i samsvar med sine gjeldende nasjonale innvandringslover, legge til rette for innreise og opphold for hverandres tjenestemenn og personell samt for UNHCR-personell og personell fra organisasjoner som bistår UNHCR i å lette gjennomføringen av dette memorandum.

Artikkel 23
Fortsatt gyldighet av andre avtaler

Dette memorandum påvirker ikke gyldigheten av og griper ikke inn i eventuelle foreliggende dokumenter, avtaler, ordninger eller mekanismer vedrørende samarbeid mellom partene. I den grad det er påkrevd eller passende, kan slike dokumenter, avtaler, ordninger eller mekanismer tas i betraktning eller anvendes som om de inngikk i dette memorandum i arbeidet med å nå målsetningene med dette memorandum, nemlig frivillig retur og reintegrering av afghanere.

Artikkel 24

Dette memorandum og dets gyldighet for overgangsstyret og det permanente styret i Afghanistan og dets institusjoner

Bestemmelsene i dette memorandum vil bli anerkjent og fullt ut respektert av de institusjoner Bonn-avtalen legger opp til, særlig de permanente regjeringsinstitusjoner som forutsettes opprettet etter Bonn-avtalen.

Artikkel 25
Tvisteløsning

Spørsmål som måtte oppstå angående tolkningen eller anvendelsen av dette memorandum, eller som det ikke er gitt uttrykkelige bestemmelser om i dette memorandum, vil bli løst i minnelighet ved samråd mellom partene.

Særskilt sier partene seg villige til å ta opp eventuelle spørsmål om statsløshet med sikte på å unngå at dette forekommer og å søke løsninger for å lette de belastninger det medfører for de berørte.

Artikkel 26
Ikrafttredelse

Dette memorandum trer i kraft når det er undertegnet av partene.

Artikkel 27
Endringer

Dette memorandum kan endres ved skriftlig gjensidig tilslutning fra partene.

Artikkel 28
Avtaleperiode, opphør og oppsigelse

Dette memorandum trer i kraft når det er undertegnet av partene, og gjelder i ett år regnet fra datoen for undertegning. Memorandumet forlenges automatisk hvert år (for ett år av gangen), med mindre en av partene minst 30 kalenderdager før memorandumet utløper, gir skriftlig varsel om at den ikke ønsker en slik automatisk forlengelse.

Enhver part kan si opp dette memorandum ved skriftlig underretning til de øvrige parter gjennom diplomatiske kanaler. Dette memorandum opphører 30 kalenderdager etter at underretningen er overlevert hver av partene.

Til vitne om dette har representantene for partene undertegnet dette memorandum.

UNDERTEGNET i Kabul den 10. juli 2011 i tre originaleksemplarer på henholdsvis engelsk, dari og norsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved ulik tolkning skal den engelske teksten gå foran.

Vedlegg

I artikkel 19 i dette memorandum er det nevnt returprogrammer for afghanske borgere som returnerer til Afghanistan fra Norge. For det første finnes et tilbakevendingsprogram for personer som nevnt i kategori I (personer med flyktningstatus i Norge) og i kategori II (personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag) i artikkel 3. For det andre finnes et program for frivillig retur for personer som nevnt i kategori III i artikkel 3.

I. Tilbakevendingsprogram for personer som er innvilget asyl eller som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag

a) Informasjon og rådgivning fra Utlendingsdirektoratet eller Flyktninghjelpen.

b) Et engangsbeløp på NOK 15.000 per person.

c) Dekning av reise- og bagasjeutgifter fra nærmeste lufthavn til endelig bestemmelsessted i Afghanistan.

Støtten er ikke behovsprøvd og det er ikke fastsatt noe tak for familier. Barn får samme beløp som voksne. Beløpet på NOK 15.000 tilsvarer per 8. juli 2005 USD 2.255. Beløpet er tenkt brukt til å lette reintegreringen i Afghanistan.

Søknader om tilbakevendingsstøtte sendes Utlendingsdirektoratet.

II. Program for frivillig assistert retur for personer som ikke har fått sin asylsøknad behandlet eller har fått avslag på søknaden

a) Informasjon og rådgivning fra Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) angående tilbakevending.

b) Nødvendig bistand til å anskaffe reisedokument.

c) Innenlands transport i Norge, flyreise til Afghanistan og innenlands transport til endelig bestemmelsessted.

d) Bistand ved lufthavn ved avreise, i transitt og ved ankomst.

Søknader fremmes for Den internasjonale organisasjon for migrasjon i Oslo. Før IOM kan bistå søkerne, må saken klareres med Utlendingsdirektoratet og norske politimyndigheter.

Aide-memoire

Special measures applying to the return of
unaccompanied and separated children to Afghanistan

I. BACKGROUND

l. UNHCR and Afghanistan have signed a Tripartite Memorandum of Understanding (MOU) on return to Afghanistan with a number of countries, At the time of their conclusion, expectations were high for the voluntary return of Afghan refugees, including from Europe, and these agreements were primarily intended to faeilitatesueh returns,

2. At present, however, there are few if any voluntary returns of Afghans who have been

Recognized as refugees in Europe or in other countries where asylum applications are reviewed on line individual basis. Where assisted voluntary return takes place from these countries, it generally concerns Afghans who are complying with orders to leave the country after a negative decision has been taken on their asylum applications. As a result, the MoUs now primarily serve to facilitate the compulsory return to Afghanistan of persons who have been found not to need international protection.

3. These agreements contain an article on "Special Measures for Vulnerable Groups" which, although not always identically worded, stipulates that the parties will take special measures to ensure that the special needs of vulnerable persons- including unaccompanied children- are met,

4. The situation of unaccompanied and separated children from Afghanistan has recently received considerable attention in policy debates and the media. Large numbers of such children apply for asylum, in particular in Europe.

The following Tripartite Memorandum of Understanding between a sending country, the Government of the Islamic Republic of

Afghanistan and the Office of the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR) are in place at present (or have expired), in alphabetical order (please note that only countries which review asylum requests on an individual basis have been included) :

a) "Tripartite. Memorandum of Understanding between the Islamic Transitional State 'of Afghanistan, the Government of Denmark and the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)", 18October 2004,(open-ended).

b) 'Tripartite Agreament between the Government of the French Republic, the Government of the Islamic Transitional State of Afghanistan and the United Nations High Commissioner for Refugees", 28Seplember 2002(open-ended);

c) ''Tripartite Memorandum of Understanding (the MoU) between the Government of the Netherlands; the Transitional Islamic State of Afghanistan and the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)", 18 March 2003, (open-ended);

d) ''Tripartite Memorandum of Understanding (the MoU) between the Government of Norway, the Islamic Republic of Afghanistan and the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)", 10 August 2005, extended by addendum of 6 July '2007, 10 August 2009 and 29 December 2oo9. A further extension until 30 June 2011. Was agreed on 11April 2010, subject to the conclusion of special arrangements safeguarding the reintegation of particular, vulnerable groups in accordance with international standards;

e) "Tripartite Memorandum of Understanding between the Government of the Kingdom of Sweden, the Government of the Islamic Republic of Afghanistan and the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)", 26 December 2007, extended by addendum of 18 December 2008 and27 January 2009, (expired 30 April 2009);

f) "Accord tripartite entre le Conseil federal Suisse, le Government de la Republique islamique d'Afghanistan et le Haut Commissariat des Nations Unies pour les refugies (HCR)", 5 October 2006, (open-ended);

g) "Tripartite Memorandum of Understanding (the MoU) between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northen Ireland (the UK Government), the Transitional lslamic Slate of Afghanistan and the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)", 12OCtober 2002,(open-ended);

In addition, the Government of Australia and Finland have expressed interest in exploring the possibility of concluding a Tripartite Memorandum of Understanding with the Government of the Islamic Republic of Afghanistan and UNHCR.

5. In 2009, UNHCR issued Guidelines on International Protection No. 8: Child Asylum Claims under Articles 1(A) 2 and 1(F) of the 1951 Convention and/or 1967 Protocol relating to the Status of Refugees. These are available on UNHCR's website and through Refworld.

6. The European Union has also issued an Action Plan on Unaccompanied Minors (2010-2014).

This represents a significant step towards addressing a number of critical issues and shows an encouraging recognition of the complexity of the problem and the need for case-by-case assessment. In this Action Plan there is considerable focus on reception and care of unaccompanied children, the assessment of their asylum applications and the implementation of durable solutions, taking into account the need to ensure that the best interest of the child remains a primary consideration,

7. UNHCR is aware that in the present context of efforts to determine appropriate durable solutions for Afghan children, some countries are exploring the establishment of "care centers" in Afghanistan, to which children who are found not to be in need of international protection could be returned, in the absence of family members willing and/or able to receive and care for the children, In this connection, UNHCR believes that it is important to set out the necessary safeguards pertaining to the return to Afghanistan of unaccompanied and separated children.

II. UNHCR POSITION ON MINIMUM SAFEGUARDS

8. The paragraphs below spell out the minimum safeguards which UNHCR believes should apply to the return of unaccompanied and separated children to Afghanistan, and on which UNHCR's engagement in such returns would be premised. Moreover, implementing these safeguards would require the commitment of the sending country to secure the cooperation of the Government of Afghanistan in relation to the below measures.

Special measures for unaccompanied and separated children

i) The Government of (sending country) will ensure that unaccompanied and separated children are not returned to Afghanistan, unless return is decided upon in a formal procedure which contains all necessary safeguards, assesses all solutions available to a child, and ensures that the child's best interest is a primary consideration, The child shall be fully informed and consulted at all stages of this process and provided with appropriate counselling and support.

ii) The Government of (sending country), with the cooperation of the Government of Afghanistan, will ensure that genuine efforts are made to trace family members. If family members are successfully traced, the Government of (sending Country) in cooperation with the Government of Afghanistan will ensure through an individual assessment that the family is 'willing and able to receive the child. The outcome of this assessment (where applicable) will inform the decision on return,

iii) Where family tracing is unsuccessful, return to the child-care institution in Afghanistan may be considered as a last resort option. In such a case, full documentation of tracing efforts should be handed over to the caregiver in Afghanistan, to facilitate continuation of tracing efforts after return, The Government of (sending country) will ensure in cooperation with the Government of Afghanistan that specific and adequate reception and care arrangements are put in place prior to return. As a minimum, reception and care arrangements should include:

• Receiving the child at the airport followed by immediate access to appropriate accommodation, support for basic needs, access to education and health care.

• The appointment of a caregiver with appropriate qualifications and training, including in child-protection, who has been formally assigned responsibility for the child and is able to exercise legal capacity where necessary.

• An individual plan for the child's sustainable reintegration, drawn up in collaboration with the child and his/her guardian in (sending country) and which is based on an assessment of access upon return to food, housing, health care, education, vocational training and employment opportunities. The Government of (sending country), working with the Government of Afghanistan, will ensure this plan is formally shared with the above-mentioned caregiver in Afghanistan.

• Adequate and ongoing post-return evaluation.

 

UNHCR
20 August 2010

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen