Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a
  • RegulationAttatchment § 1-1. Hovedregel

    For å oppfylle kravet til klarlagt identitet må søkeren framlegge originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.

  • RegulationAttatchment § 1-2. Unntak

    Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:

    1. Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.

    2. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.

    Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

  • RegulationAttatchment § 1-3 Unntak for særlige grupper av søkere

    Dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

    Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

    Dersom søkeren omfattes av § 1-2 første ledd nummer 1 eller 2, kan identiteten etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige. Dette gjelder kun der søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet, og

    a) søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller

    b) søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år.

    Ved beregning av oppholdstid etter tredje ledd, skal perioder uten tillatelse som til sammen overstiger to måneder i ett kalenderår, trekkes fra. Det samme gjelder dersom søkeren har utenlandsopphold som til sammen overstiger to måneder i løpet av ett kalenderår. Oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

Relaterte rettskilder

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen