Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Regelverket på et gitt tidspunkt
Dato:

Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Kapittel 3. Visum
  • RegulationAttatchment Lovens § 9. Visumplikt og visumfrihet
  • RegulationAttatchment § 3-1. Unntak fra visumplikten

    Følgende utlendinger er unntatt fra visumplikten:

    a) nordiske borgere, jf. lovens § 5 annet ledd,

    b) utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen,

    c) familiemedlemmer til utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, når vedkommende har oppholdskort i et annet EØS-land i samsvar med direktiv 2004/38/EF artikkel 10 og artikkel 20,

    d) utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland, og som har gyldig reisedokument, jf. lovens § 9 annet ledd og Schengenkonvensjonen artikkel 21. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på, og retur til, utstederlandets territorium. Utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,

    e) utlendinger som er borgere av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 med vedlegg og med de senere endringer som er gjeldende for Norge, jf. vedlegg 5 til forskriften,

    f) innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det fremgår av reisebeviset at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i, eller gyldig returadgang til, den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959, følger som vedlegg 6 til forskriften,

    g) innehavere av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på skip i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningsjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 7 til forskriften,

    h) innehavere av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 2-9 og for den bruk som der er nevnt,

    i) innehavere av sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185, jf. forskriftens § 2-8 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonene følger som vedlegg 8 til forskriften,

    j) innehaver av filippinsk «Seafarer 's Identification and Record Book» eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på skip i norsk havn,

    k) anerkjente flyktninger og statsløse og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av reisedokument utstedt av dette landet,

    l) visumpliktige skoleelever som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JHA, når disse reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole.

    m) innehaver av gyldig reisedokument som også har gyldig grenseboerbevis jf. § 3–1a, og som passerer landgrensen mellom Norge og Russland på grunnlag av grenseboerbeviset.

  • RegulationAttatchment § 3-1 a. Grenseboerbevis

    En søker skal få utstedt grenseboerbevis med en varighet på inntil tre år, på de vilkår som fremgår av avtale av 2. november 2011 mellom Norge og Russland om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, jf. Europarlaments- og rådsforordning (EF) 1931/2006. Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften. I henhold til avtalen må søkeren:

    a) være i besittelse av gyldig reisedokument,

    b) fremlegge dokumentasjon som bekrefter at vedkommende har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de tre forutgående årene,

    c) underbygge at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen,

    d) ikke anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, og

    e) ikke være innmeldt i Schengen Information System(SIS).

    Grenseboerbevis gir rett til å krysse den norsk-russiske landegrensen og oppholde seg i det angitte grenseområdet i en periode på inntil 15 dager. De rettigheter som følger av innvilget grenseboerbevis er betinget av at utlendingen foreviser gyldig grenseboerbevis ved passering av det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk.

    Norges generalkonsulat i Murmansk avgjør søknad om grenseboerbevis, jf. § 3–14 a.

  • RegulationAttatchment § 3-2. Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet

    Visum utstedt av andre Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, er gyldig for innreise og opphold i Norge i 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 18 som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 2.

  • RegulationAttatchment § 3-3. Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger

    Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. lovens §9 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. §3-1 bokstav m. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland skal ikke tas med ved beregningen av den tillatte oppholdstiden etter denne bestemmelsen.

    For visumpliktige utlendinger vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visumet som er gitt.

  • RegulationAttatchment Lovens § 10. Schengenvisum
  • RegulationAttatchment § 3-4. Visumforordningen (Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009)

    Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen), som endret ved Europaparlaments og rådsforordning (EU) nr. 154/2012 og Europaparlaments og rådsforordning (EU) nr. 610/2013, gjelder som forskrift.

  • RegulationAttatchment § 3-4a. Vilkår for Schengenvisum

    Visum etter lovens § 10 første ledd skal ikke gis dersom det ut fra formålet med oppholdet er et krav om oppholdstillatelse. Visum skal ikke gis når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 av 9. mars 2016 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen).

    Søkeren skal som hovedregel fremlegge dokumentasjon på reise- eller sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengenland og ha en minstedekning på 30 000 Euro. Det kan gjøres unntak fra kravet om forsikring dersom det kan antas at det finnes tilstrekkelig forsikring som følge av søkerens ervervssituasjon eller dersom det kan konstateres at det er umulig å tegne slik forsikring. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det skal anmerkes i visumet dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.

    Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder utover det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. En utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, må ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder utover det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra bestemmelsene i dette leddet.

  • RegulationAttatchment § 3-5. Om kravet til tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise og transitt

    Ved vurderingen av om kravet om tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise etter lovens § 10 første ledd bokstav b er oppfylt, kan det legges vekt på en garanti fra en person bosatt i Norge. Krav etter garantien er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovens § 91 annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om at garantien skal dekke utgifter til vakthold mv. ved uttransportering og om veiledende beløp for tilstrekkelige midler, jf. grenseforordningen artikkel 6 nr. 4.

  • RegulationAttatchment § 3-6. Bankgaranti som betingelse for visum

    Utstedelse av visum kan betinges av at referansepersonen stiller en økonomisk sikkerhet i form av bankgaranti på 50 000 kr. Slik garanti skal bare kreves i tilfeller hvor det ellers er grunn til å tvile på om søkeren vil returnere ved visumtidens utløp. Formålet med kravet om en bankgaranti skal være å øke sannsynligheten for at søkeren forlater Schengenterritoriet ved visumtidens utløp, og å forhindre misbruk av visumet.

    Bankgaranti kan bare kreves når formålet er privatbesøk. Det skal likevel ikke stilles krav om bankgaranti dersom søkeren skal besøke sin nærmeste familie i Norge. Med nærmeste familie menes ektefelle, foreldre og barn, herunder barn over 18 år.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for når en bankgaranti kan kreves, og hvordan slik sikkerhet skal stilles.

  • RegulationAttatchment § 3-7. Forfall av bankgaranti etter § 3-6

    Der det er stilt bankgaranti etter forskriftens § 3-6, forfaller beløpet til betaling hvis utlendingen etter innreisen

    a) oppholder seg uten nødvendig tillatelse i Norge eller et annet Schengenland ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet,

    b) utvises etter reglene i lovens kapittel 8,

    c) søker beskyttelse etter lovens § 28 eller søker om oppholdstillatelse på annet grunnlag i riket uten å ha rett til å fremsette slik søknad etter forskriftens § 10-1, eller

    d) søker beskyttelse i annet Schengenland.

    Hvis forfall skjer etter første ledd bokstav a og oppholdet ikke har vart i mer enn én måned ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet, forfaller halvparten av beløpet til betaling. Det resterende beløpet frigis. Hvis oppholdet varer i mer enn én måned ut over det angitte tidsrom, forfaller hele beløpet til betaling. Beløpet forfaller ikke til betaling dersom utlendingen godtgjør at overskridelsen av visumtiden skyldes omstendigheter som ikke kan legges vedkommende til last.

    Utlendingsdirektoratet kan frafalle kravet dersom sterke rimelighetsgrunner taler for det.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder retningslinjer om krav til dokumentasjon på at utlendingen har forlatt Norge og Schengenområdet i tråd med visumforutsetningene. Utlendingsdirektoratet kan stille krav til meldeplikt ved utenriksstasjonene eller annet egnet sted.

  • RegulationAttatchment § 3-8. Visumpliktig utlending omfattet av EØS avtalen eller EFTA-konvensjonen

    Visumpliktige utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, skal som hovedregel gis Schengenvisum.

  • RegulationAttatchment § 3-9. Varighet og innhold av Schengenvisum

    Schengenvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Lengste varighet beregnes for øvrig etter reglene i lovens § 9 fjerde ledd, jf. lovens § 55 og forskriftens § 3-3.

    I Schengenvisum fastsettes en gyldighetsperiode i forhold til besøkets formål. Gyldighetsperiodens første dag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Som hovedregel skal visum ikke utstedes mer enn tre måneder før første dato i gyldighetsperioden.

    Schengenvisum kan gis for én, to eller flere innreiser. Gyldighetsperioden skal ikke overstige fem år.

    Schengenvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengenland som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvendinger mot utstedelsen, jf. § 3-17 annet ledd, dersom øvrige vilkår er oppfylt, jf. grenseforordningen artikkel 6. Det er en forutsetning at reglene om bortvisning etter lovens § 17 ikke får anvendelse.

  • RegulationAttatchment § 3-10. Opphevet 05.04.2010
  • RegulationAttatchment § 3-11. Lufthavntransittvisum

    Borgere av stater som nevnt i vedlegg 12 til forskriften og innehavere av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to land utenfor Schengenterritoriet, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en flygning mellom to land utenfor Schengenterritoriet.

    Utlendinger som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 13 til forskriften, er unntatt fra kravet om lufthavntransittvisum. Tilsvarende gjelder innehavere av diplomat- og tjenestepass og utlendinger som nevnt i visumforordningen artikkel 3 nr. 5.

    Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har

    a) gyldig pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 8,

    b) returadgang til det landet søkeren oppholder seg i eller til et annet land, og

    c) gyldig billett til annet sted utenfor Schengen som er hovedbestemmelsessted.

    Lufthavntransittvisum kan nektes når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. grenseforordningen artikkel 6.

  • RegulationAttatchment Lovens § 11. Visum av humanitære grunner mv
  • RegulationAttatchment § 3-12. Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum)

    Visum etter lovens § 11 (nasjonalt visum) er bare gyldig for innreise og opphold i Norge, og gir ikke rett til transitt i Schengenområdet. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengenlandene underrettes, jf. § 17-31.

    Bestemmelsene i § 3-9 om varighet og innhold av visum får anvendelse, med unntak av § 3-9 tredje ledd (flerreisevisum) og fjerde ledd første punktum (adgang til innreise og opphold i andre Schengenland).

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for å utstede visum i henhold til lovens § 11.

  • RegulationAttatchment Lovens § 12. Innreisevisum
  • RegulationAttatchment § 3-13. Innreisevisum

    Når en visumpliktig utlending gis oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang, eller Sysselmannen på Svalbard, gi innreisevisum med rett til opphold i inntil 90 dager, jf. lovens § 12.

    Når det er gitt en foreløpig bekreftelse, jf. § 10-4, om at en utlending som er faglært, jf. § 6-1 første ledd, eller som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav c, skal kunne begynne å arbeide i Norge før søknad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjonen utstede visum som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for sjøfolk som søker tillatelse etter § 6-6. Når det er gitt gruppetillatelse etter §§ 6-7 eller 6-15, skal de utlendingene som omfattes av tillatelsen gis innreisevisum som nevnt i første ledd.

    Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, og som har fått et konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge.

    Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en søker som nevnt i § 10-1 første og annet ledd, selv om oppholdstillatelse kreves.

    En utlending som har oppholdstillatelse i Norge som gir rett til ny innreise, kan i særlige tilfeller hvor det foreligger et dokumentert behov, få innreisevisum som nevnt i første ledd.

    En utlending som søker fornyelse av fornybar oppholdstillatelse innen fristen i lovens § 61 sjette ledd annet punktum, eller som søker permanent oppholdstillatelse innen fristen i forskriftens § 11-7, kan få innreisevisum mens søknaden er til behandling.

    Reglene i § 3-9 annet ledd om innreisefrist gjelder tilsvarende.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

  • RegulationAttatchment Lovens § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum
  • RegulationAttatchment § 3-14. Vedtaksmyndighet

    Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 13 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens §§ 10 og 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justisdepartementets godkjenning, bestemme at Sysselmannen på Svalbard skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens §§ 10 og 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justisdepartementets godkjenning, bestemme at politiet skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum på grensen etter forskriftens § 3-18, generelt eller i nærmere angitte tilfeller.

    Når det med hjemmel i lovens § 13 første ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengenland, kan Utlendingsdirektoratet, med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengenland skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10.

    Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 15 til forskriften.

    Søknad om visum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Når det er tvil om visum skal gis, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad om visum fra en utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengeninformasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

    Søknad om forlengelse av visum etter forskriftens § 3-19 første ledd og søknad om visum for ny innreise etter § 3-19 annet ledd, avgjøres av politiet, med unntak av søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet kompetanse til å avslå søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11.

    I saker hvor norsk eller annet lands utenriksstasjon, politiet eller Sysselmannen på Svalbard er gitt kompetanse til å treffe vedtak, kan Utlendingsdirektoratet gi instruks i enkeltsaker og generelle retningslinjer. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 1-8 annet ledd.

  • RegulationAttatchment § 3-14 a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis

    Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. §3-1 a.

  • RegulationAttatchment § 3-15. Utstedelse av visum

    Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet og av Sysselmannen på Svalbard, jf. lovens 13 tredje ledd. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal utstede visum på vegne av norske myndigheter. Utstedelse av nødvisum etter § 3-18 og forlenget visum eller visum for ny innreise etter § 3-19, foretas av politiet.

    Liste over norske stasjoner som har utstedelsesadgang, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har utstedelsesmyndighet følger som vedlegg 15 til forskriften.

    Visum gis ved etikett i pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Dersom norske myndigheter ikke anerkjenner reisedokumentet, kan visum utstedes på løst ark som tilfredsstiller kravene til slikt dokument i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 333/2002. Utlendingsdirektoratet avgjør om slikt dokument skal gis. Dersom ett eller flere Schengenland ikke anerkjenner reisedokumentet eller har innvending mot utstedelsen, jf. § 3-9 fjerde ledd og § 3-17 annet ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.

    For utlendinger med familiepass eller kollektivpass, jf. §§ 2-6 og 2-7, utstedes det ett visum for hver person.

  • RegulationAttatchment § 3-16. Fremgangsmåte ved søknad om visum

    Søknad om visum fremmes på fastsatt Schengenskjema eller ved elektronisk visumsøknad. I løpet av søknadsprosessen skal det innhentes fotografi av søkeren og søkerens underskrift. Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengenterritoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til Sysselmannen på Svalbard. Søknaden kan også rettes til et annet lands utenriksstasjon som er gitt innvilgelsesmyndighet etter § 3-14 annet ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengenterritoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengenlandene som er hovedbestemmelsessted.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for fremgangsmåten ved søknad om visum, og kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknaden fremmes på annen måte enn nevnt i første ledd.

  • RegulationAttatchment § 3-17. Behandling av søknad om visum

    Det skal i utgangspunktet kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.

    Søknad om Schengenvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse når dette følger av Schengenregelverket, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 17-2.

    Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for opphold i vedkommende land.

    Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visumetikett, og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal registreres hvordan søkerens identitet er bekreftet.

    Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av visumets gyldighetsperiode kan medføre utvisning etter lovens § 66, og at utvisning er til hinder for senere innreise. Det samme gjelder en utlending som er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-borger og som kan utvises i medhold av lovens § 122, jf. forskriftens § 19-5.

    Et vedtak om innvilgelse av visum kan inneholde vilkår om at søkeren legger fram bekreftelse på at referansepersonen har stilt en bankgaranti i henhold til § 3-6, før visum utstedes.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for behandling av søknad om visum.

  • RegulationAttatchment § 3-18. Visum på grensen (nødvisum)

    Dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det, kan en visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, gis Schengenvisum på grensen når vilkårene for å utstede slikt visum etter lovens § 10 er oppfylt.

    Selv om vilkårene for å utstede visum etter lovens § 10 ikke er oppfylt, kan det utstedes visum på grensen når særlige rimelighetsgrunner taler for det, og vilkårene for å utstede nasjonalt visum etter lovens § 11, eller innreisevisum etter lovens § 12, jf. forskriftens § 3-13 første ledd (innreisevisum til utlending som er gitt en oppholdstillatelse), er oppfylt.

    Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jf. § 4-17, kan gis visum på grensen.

    En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i lovens kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 kan komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, jf. lovens § 9 første ledd.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om visum på grensen, herunder regler om varighet av slikt visum.

  • RegulationAttatchment § 3-19. Forlengelse av visum og ny innreise

    Et visum kan under utlendingens opphold i riket forlenges til i alt 90 dager når uforutsette forhold, humanitære hensyn eller tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner taler for det. Som hovedregel kan slik forlengelse av visum bare skje på grunnlag av opplysninger som ikke forelå på tidspunktet for visumutstedelsen. Det er en forutsetning at vilkårene for å innvilge og utstede visum fortsatt er til stede.

    På samme vilkår som etter første ledd, kan en utlending som er i Norge med visum, og som skal reise ut av Schengenterritoriet eller Norge, gis visum for ny innreise innenfor tidsperioden i det opprinnelige visumet.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om praktiseringen av første og annet ledd.

  • RegulationAttatchment § 3-20. Opphevet 01.02.2013

Relaterte rettskilder

Bilaterale avtaler

Departementenes rundskriv og instrukser

EU-domstolens rettspraksis

Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

§ 2-6. Familiepass § 2-6 Familiepass(12.12.2009)
§ 2-7. Kollektivpass § 2-7 Kollektivpass(12.12.2009)
§ 3-1. Unntak fra visumplikten § 3-1 Unntak fra visumplikten(29.05.2012)
§ 3-12. Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum) § 3-12 Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum)(12.12.2009)
§ 3-14 a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis (29.05.2012)
§ 3-14. Vedtaksmyndighet § 3-14 Vedtaksmyndighet(12.12.2009)
§ 3-15. Utstedelse av visum § 3-15 Utstedelse av visum(12.12.2009)
§ 3-16. Fremgangsmåte ved søknad om visum § 3-16 Fremgangsmåte ved søknad om visum(12.12.2009)
§ 3-17. Behandling av søknad om visum § 3-17 Behandling av søknad om visum(12.12.2009)
§ 3-18. Visum på grensen (nødvisum) § 3-18 Visum på grensen (nødvisum)(12.12.2009)
§ 3-19. Forlengelse av visum og ny innreise § 3-19 Forlengelse av visum og ny innreise(12.12.2009)
§ 3-6. Bankgaranti som betingelse for visum § 3-6 Bankgaranti som betingelse for visum(12.12.2009)
§ 3-7. Forfall av bankgaranti etter § 3-6 § 3-7 Forfall av bankgaranti etter § 3-6(12.12.2009)
§ 3-9. Varighet og innhold av Schengenvisum § 3-9 Varighet og innhold av Schengenvisum(12.12.2009)
§ 4-17. Kontroll med sjømann som fratrer stilling på skip i norsk havn § 4-17 Kontroll med sjømann som fratrer stilling på skip i norsk havn(29.12.2009)
§ 6-21 Oppholdstillatelse til praktikanter (02.02.2011)
§ 6-29 a Oppholdstillatelse til faglærte arbeidssøkere som ikke trenger visum (14.01.2015)
Vedlegg 12. Liste over stater hvis borgere må ha lufthavntransittvisum (29.12.2009)
Vedlegg 13. Liste over stater med avtale om unntak fra krav om lufthavntransittvisum (29.12.2009)
Vedlegg 14. Utenriksstasjoner med viseringsmyndighet (07.03.2012)
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet (16.12.2011)
Vedlegg 19. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon  (29.05.2012)
Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater (31.03.2011)

Høringer

Internasjonale konvensjoner og avtaler

Lov om norsk statsborgerskap

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Schengen

UDI praksisnotater

UDI rundskriv

RS 2010-001 Innreisevisum - Unntak fra kravet om at første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise - utlendingsforskriften §§ 10-1 annet ledd jf. 3-13 fjerde ledd.(02.12.2009)
RS 2010-037 Visum for spillere i Norway Cup – utlendingsloven § 10(10.03.2010)
RS 2010-046 Innreisevisum til faglært utlending som har fått konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge – utlendingsforskriften § 3-13 tredje ledd, jf. utlendingsloven § 12(26.11.2009)
RS 2010-057 Rundskriv om bankgaranti som betingelse for visum, jf. utlendingsloven § 10, jf. utlendingsforskriften §§ 3-6 og 3-7(10.12.2009)
RS 2010-080 Bortvisningspraksis for borgere fra stater Norge har inngått bilaterale visumfrihetsavtaler med(19.11.2009)
RS 2010-164 Bruk av visumetiketten, jf. utlendingsforskriften § 3-15 tredje ledd første punktum(15.03.2010)
RS 2010-166 Utstedelse av visum på grensen (nødvisum), herunder visum for sjøfolk i transitt– utlendingsforskriften § 3-18(15.03.2010)
RS 2010-168 Forlengelse av visum og visum for ny innreise(14.12.2011)
RS 2010-169 Visumsaker – krav til begrunnelse i vedtak(12.03.2010)
RS 2010-170 Beregning av oppholdstiden ved korttidsopphold i Schengenområdet - utlendingsforskriften §§ 3-3 og 3-9 jf. utlendingsloven §§ 9 fjerde ledd og 10 første ledd (12.03.2010)
RS 2010-172 Visumhåndboken (Handbook for the processing of visa applications and the modification of issued visas)(20.10.2011)
RS 2010-181 Retningslinjer for forberedelse av visumsaker - dokumentasjonskrav(31.03.2011)
RS 2010-191 Reise- eller sykeforsikring for visumsøkere, jf. utlendingsforskriften § 3-4a annet ledd(20.08.2010)
RS 2011-040 Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokument ved søknader om visum og oppholdstillatelse(26.08.2011)
RS 2012-013 Rundskriv om grenseboerbevis(04.06.2012)
RS 2012-017 Garantistillelser ved besøk - utlendingsloven § 10 første ledd bokstav b, jf. utlendingsforskriften § 3-5(16.07.2012)
RS 2013-001 Innreisevisum til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn som ønsker familieinnvandring(22.04.2013)
RS 2013-004 Innreisevisum til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn som ønsker familieinnvandring, når hovedpersonen har oppholdstillatelse som arbeidstaker i Norge(30.01.2013)
RS 2014-003 Saksgangen i utenriksstasjonenes arbeid med overføringsflyktninger(19.02.2014)
RS 2017-006 Forberedelse og behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62(01.09.2017)

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo