Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI internmeldinger

IM 2015-010
Dokument-ID : IM 2015-010
Saksnummer : 15/05451
Sist endret : 04.09.2018
Dokumentdato : 15.10.2015
Mottakere :

Asylavdelingen
Oppholdsavdelingen

Bruk av sosiale medier for undersøkelser i UDI


1. Innledning

2. Rettslig grunnlag

2.1 Rettslige grunnlag for søk i sosiale medier

2.2 Utlendingens rett til innsyn og uttalelse

2.2.1. Partsinnsyn

2.2.2 Utlendingens rett til å uttale seg

3. Når skal vi foreta søk i sosiale medier?

3.1 Innledning

3.2 Sannsynlighet for å gjøre funn av betydning for saken

3.3 Tidspunktet for søk

4. Hvordan bruke opplysningene fra sosiale medier i saksbehandlingen?

4.1. Generelt om bruk av opplysninger fra sosiale medier

4.2 Dokumentering av søk

4.2.1 Dokumentering av søk som ikke har gitt funn

4.2.2 Overskuddsinformasjon

4.2.3 Dokumentering av søk som har gitt funn

5. Sikker bruk av søkerprofiler

1. Innledning

Denne internmeldingen gir retningslinjer for bruk av sosiale medier for undersøkelser i saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet (UDI). Undersøkelsene kan ha betydning i saker som Oppholdsavdelingen (OPA) og Asylavdelingen (ASA) behandler, slik som asylsaker, oppholdssaker, statsborgerskapssaker, utvisning- og tilbakekallssaker. Søk i sosiale medier kan underbygge utlendingens forklaring, men også avdekke at hun eller han har gitt uriktige opplysninger.

Punkt 3.2.1, deler av 3.3 og 4.2.3, hele 5.1 og 5.2, samt vedlegg til denne internmeldingen er unntatt offentlighet av hensyn til direktoratets behov for kontroll i enkeltsaker.

2. Rettslig grunnlag

2.1 Rettslige grunnlag for søk i sosiale medier

UDI skal utrede alle saker «så godt som mulig» før vi fatter vedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 17. Utredningsplikten i fvl. § 17 er videre understreket i utlendingsloven (utl.) § 93 fjerde ledd, som pålegger UDI et selvstendig ansvar for å innhente nødvendige og tilgjengelige opplysninger i asylsaker. Bestemmelsene utgjør det rettslige grunnlaget for å innhente opplysninger fra sosiale medier til bruk i saksbehandlingen. Opplysninger offentliggjort på sosiale medier må anses som allment tilgjengelige. På lik linje med andre relevante opplysninger, kan opplysninger i sosiale medier bidra til at saken opplyses så godt som mulig. I utgangspunktet har ikke UDI plikt til å innhente opplysninger fra sosiale medier. Det må derimot legges til grunn at vi har lov til å innhente informasjonen så lenge denne er offentlig.

God forvaltningsskikk og personvernlovgivningen stiller krav til at innhenting av opplysninger skal være nødvendig og relevant for saken som er til behandling. Dersom det er sannsynlig at undersøkelser i sosiale medier kan gi opplysninger av betydning for vedtaket, faller slike undersøkelser normalt innenfor formålet om å utrede saken så godt som mulig. Så lenge det er relevant for opplysning av utlendings- eller statsborgersaken, er det også adgang til å foreta søk på utlendingens referansepersoner og relasjoners profiler i åpne sosiale medier.

Utlendingen har også en selvstendig plikt til å opplyse saken sin, jf. utl. § 83 første og annet ledd, § 93 fjerde ledd og statsborgerloven (sbl.) § 29 første og annet ledd. UDI kan ikke pålegge utlendingen å utlevere påloggingsinformasjon til en lukket profil på sosiale medier. Vi kan derimot oppfordre utlendingen til å hente ut og fremlegge relevant informasjon.

2.2 Utlendingens rett til innsyn og uttalelse

2.2.1. Partsinnsyn

Dokumenter som inneholder opplysninger av betydning for avgjørelsen skal som hovedregel gjøres tilgjengelige for utlendingen, jf. fvl. § 18. UDI har imidlertid adgang til å gjøre unntak fra innsyn i enkelte tilfeller, jf. fvl. § 18 bokstav a og b. Unntaket gjelder blant annet for organinterne dokumenter. Utlendingen har likevel rett til å gjøre seg kjent med «faktiske opplysninger» som UDI har behandlet i saksdokumentene, dersom opplysningene har betydning for vedtaket, og de ikke finnes i noe annet dokument som utlendingen har tilgang til, jf. fvl. § 18 bokstav c. Med «faktiske opplysninger» menes den informasjonen som er hentet fra sosiale medier, ikke UDIs foreløpige vurdering av opplysningenes betydning for avgjørelse av saken. I praksis vil dette si at utlendingen har rett til innsyn i alle opplysninger vi finner på sosiale medier som bidrar til opplysning av saken.

Unntak fra innsynsretten er hjemlet i fvl. § 19. For eksempel kan følgende unntas partsinnsyn: «opplysninger som har betydning for utenrikspolitiske interesser, eller nasjonale forsvars- eller sikkerhetsinteresser», jf. forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav a» og «opplysninger som gjelder en annen persons helseforhold», jf. forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav a. Det skal heller ikke gis innsyn i opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt til mindreårig under 15 år jf. fvl. § 18 første ledd tredje punktum. I slike tilfeller er det den som ivaretar den mindreåriges rettslige interesser som skal gis innsyn i opplysningene.

Det er kun opplysningene som er underlagt taushetsplikt det er adgang til å unnta partsinnsyn, ikke nødvendigvis hele dokumentet i seg selv.

Dersom hensynet til å få saken avklart tilsier det, kan saksbehandleren utsette utlendingens adgang til dokumentene i medhold av fvl. § 20 første ledd andre punktum. UDI har bare adgang til å begrense partens innsyn etter denne hjemmelen «så lenge undersøkelser pågår». Det vil si at når saken er ferdig utredet, og senest på vedtakstidspunktet, må søker sikres fullt innsyn i sin sak etter fvl. §§ 17 og 18.

2.2.2 Utlendingens rett til å uttale seg

Dersom utlendingen har rett til innsyn i opplysningene, skal opplysningene også bli forelagt han eller henne til uttalelse, jf. fvl. § 17 annet ledd første punktum. Dette gjelder likevel ikke dersom funnene bekrefter utlendingens opplysninger, ikke har avgjørende betydning for vedtaket, eller andre hensyn i fvl. § 17 annet ledd, bokstav a-c gjør seg gjeldende.

Ved funn i sosiale medier som står i motstrid til søkerens forklaring på en slik måte at opplysningene kan få betydning for vedtaket, har derfor utlendingen som hovedregel rett til å uttale seg. På hvilket tidspunkt opplysningene skal gjøres kjent for parten, må vurderes opp mot kontrollhensynet. Kravet til kontradiksjon forutsetter at utlendingen gis anledning til å uttale seg om opplysninger av betydning for saken før vedtak fattes jf. fvl § 17 første ledd.

I de tilfellene hvor det gjort funn i sosiale medier som styrker utlendingens øvrige opplysninger trenger vi derimot ikke å forelegge opplysningene til uttalelse. Utlendingen vil i alle tilfelle ha innsyn i funnene som er gjort, når disse er samlet i et saksdokument.

3. Når skal vi foreta søk i sosiale medier?

3.1 Innledning

UDI må vekte forvaltningslovens krav til at saken skal utredes «så godt som mulig» opp mot hensynet til effektiv saksbehandling og forsvarlig bruk av forvaltningens ressurser. Gevinstene av søk vil variere mellom sakstyper og landporteføljer over tid og må vurderes konkret. I likhet med andre typer undersøkelser, ligger ansvaret for å vurdere om det er hensiktsmessig å benytte søk i sosiale medier ligge hos lederne for de ulike saks- og landporteføljene.

3.2 Sannsynlighet for å gjøre funn av betydning for saken

Den generelle erfaringen i UDI med undersøkelser i sosiale medier er at dette kan være et  nyttig verktøy i noen sakstyper. Ved vurdering av om det er sannsynlig at søk kan gi informasjon som er av betydning for å fatte riktig vedtak i den aktuelle saken, skal det ses hen til tidligere erfaringer med søk i den aktuelle porteføljen. Det er derfor viktig at ASA og OPA jevnlig vurderer relevansen av slike søk og deler sine erfaringer på tvers av avdelingene og områdene i UDI, spesielt i tilfeller hvor man avdekker modus for bestemte søkergrupper som kan være av betydning for saksbehandlingen.

Ved vurderingen av ressursbruken i den enkelte sak vil det være relevant å se hen til resultatet av eventuelle søk foretatt av politiet og UDI i forbindelse med tidligere søknader om oppholdstillatelse. Det er viktig å være oppmerksom på at informasjonen som er tilgjengelig på sosiale medier kan ha endret seg siden forrige søk ble foretatt.

3.3 Tidspunktet for søk

Behovet for avklaring og hensiktsmessig saksflyt taler derfor for å utføre søk så tidlig som mulig. Hvorvidt UDI skal gjennomføre søk også etter at dette er foretatt av politiet må vurderes konkret. Normalt sett vil det ikke være behov for at UDI gjør søk dersom politiet nylig har foretatt søk. Her vil det naturlig være ulikt behov i ulike sakstyper og porteføljer. Det kan om nødvendig utarbeides rutinebeskrivelser for søk i de ulike sakstyper og landporteføljer.

4. Hvordan bruke opplysningene fra sosiale medier i saksbehandlingen?

4.1. Generelt om bruk av opplysninger fra sosiale medier

Mange av funnene vi gjør i sosiale medier bekrefter  opplysningene gitt av søkeren og støtter utlendingens forklaring. Samtidig gjøres det også funn som svekker utlendingens fremstilling i noen saker.

Opplysninger i sosiale medier er imidlertid ikke en forklaring gitt av utlendingen til utlendingsforvaltningen. Det betyr at opplysningene er avgitt uten noen krav om sannhet eller seriøsitet. Det er vanskelig å angi bevisverdien for ulike funn i sosiale medier på forhånd. Hvilken vekt funn i sosiale medier skal tillegges, må vurderes i tråd med alminnelige bevisteoretiske prinsipper. Det vil si at funn i sosiale medier, som andre faktaopplysninger i en sak, vurderes konkret og holdt opp mot de andre bevisene i saken. Som den klare hovedregel skal opplysninger hentet fra sosiale medier underbygges av andre opplysninger i saken, dersom de skal vektlegges i utlendingens disfavør. Funn som består i fravær av opplysninger skal gjennomgående behandles med større varsomhet enn positive funn. Troverdigheten av utlendingens forklaring rundt funnene vi har gjort skal også alltid vurderes.

4.2 Dokumentering av søk

Søk og funn skal dokumenteres elektronisk i våre fagsystem. Det er utarbeidet standard rapportmaler for søk i åpne kilder, som kan brukes for å dokumentere funn fra sosiale medier, se vedlegg. Videre kan søk lagres i interne merknader. Se nærmere for praktisk veiledning i vedlegg. 

4.2.1 Dokumentering av søk som ikke har gitt funn

I tilfeller der det er søkt men ikke gjort funn, skal søket dokumenteres i et forvaltningsinternt dokument. Dette gjøres enten i vedtaksmerknader, eller i egen forvaltningsintern rapport, avhengig av hvor i saksflyten søket er gjort.

4.2.2 Overskuddsinformasjon

Etter personvernreglenes krav til formålsbestemthet og relevans ved innhenting og lagring av personopplysninger, skal det ikke lagres overskuddsinformasjon. Opplysninger uten betydning for vedtaket de er innhentet for, skal derfor slettes når saken er ferdigbehandlet. Dette gjelder også opplysninger som på vedtakstidspunktet kan tenkes å være nyttig å lagre med tanke på kontroll i senere utlendings- eller statsborgerskapssaker. Saksbehandler må foreta en konkret vurdering av hvilke opplysninger som inngår i sakens faktum og bevisvurdering, og hvilke opplysninger som faller utenfor. Det er grunn til å være særlig påpasselig med å slette overskuddsinformasjon som faller inn under kategoriene «særlige personopplysninger» (tidligere sensitive personopplysninger), se lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 9 jf. Europaparlamentets- og Rådsforordning (EU) 2016/679 (personvernforordningen), samt opplysninger som omhandler tredjepersoner.

4.2.3 Dokumentering av søk som har gitt funn

I tilfeller hvor det blir gjort funn som er relevante for saken, skal funnene dokumenteres i en rapport som er åpen for partsinnsyn senest før vedtaket fattes, se også pkt. 2.2.1 over. Også fravær av forventede funn etter søk i sosiale medier, kan i enkelte tilfeller være et «funn» av betydning for bevisvurderingen.

Dersom fravær av forventede opplysninger i sosiale medier vektlegges i utlendingens disfavør, skal utlendingen gis anledning til å uttale seg på samme måte som når det gjøres funn av faktiske opplysninger, jf.pkt. 2.2.2 over.

Personvernlovgivningen åpner kun for å innhente og lagre relevante og nødvendige opplysninger. Dette betyr at opplysninger, bilder eller annet som det ikke er behov for skal slettes eller sladdes fra dokumentene som lagres. Et eksempel på dette er navn eller bilder på andre personer (f.eks. vennelister). Hvordan vi setter informasjon om tredjeperson i sammenheng med utlendingen berører også personvernet til tredjeperson.

Bilder eller navn på personer som ikke belyser et slikt poeng skal slettes eller sladdes. Generelt er det slik at jo mer sensitive opplysningene er, desto strengere krav er det for å behandle opplysningene.

5. Sikker bruk av søkerprofiler

Bruk av sosiale medier etterlater elektroniske spor, som kan bli gjenfunnet av andre. Ansatte i UDI må derfor påse at taushetsbelagte opplysninger, for eksempel at søkeren er asylsøker, ikke blir kjent for uvedkommende.

Saksbehandlere som gjennomfører søk i sosiale medier har selv et ansvar for at søkene gjennomføres i tråd med de til enhver gjeldende rutinene for sikre søk.

 

Dag Bærvahr
fagsjef Asylavdelingen

Nikos Rippis
fagsjef Oppholdsavdelingen

 

Kontakt: Asylavdelingen fagstab

Siste endringer
  • Endret: IM 2015-010 Bruk av sosiale medier for undersøkelser i UDI (04.09.2018)

    Internmelding som regulerer bruk av sosiale medier i saksbehandlingen i UDI. Inneholder rettslige vurderinger når det gjelder innhenting, lagring, sletting og bevisvekting av opplysninger hentet fra sosiale medier. Denne versjonen er en revisjon av en tidligere internmelding som var unntatt offentlighet. Hoveddelen av ny internmelding er nå gjort offentlig tilgjengelig. Enkelte deler er likevel unntatt offenltighet av hensyn til UDI sitt behov for kontroll i enkeltsaker jf. offentleglova § 24 første ledd.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo