Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 14 
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI internmeldinger

IM 2017-003
Dokument-ID : IM 2017-003
Saksnummer : 16/04926-16
Dokumentdato : 20.08.2017
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet

UDIs oppgaver i tilbakekallssaker


1 Innledning

1.1 Hva handler internmeldingen om?

1.2 Hvem gjelder internmeldingen for?

1.3 Formålet med internmeldingen

1.4 Hva er tilbakekall?

1.5 Forholdet mellom tilbakekall og utvisning

1.6 Hvorfor er det viktig å kalle tilbake?

1.7 Ansvar og kontaktinformasjon til tilbakekallsenhetene

1.7.1 Ansvar og kontaktinformasjon til asylavdelingen (ASA)

1.7.2 Ansvar og kontaktinformasjon til oppholdsavdelingen (OPA)

1.8 Partsinnsyn i tilbakekallssaker

1.9 Illustrasjon av saksgangen i tilbakekallssaker

2 UDI skal identifisere mulige tilbakekallssaker

2.1 UDIs ansvar for å identifisere mulige tilbakekallssaker

2.2 Når skal UDI vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak?

2.3 Regelverket for tilbakekall

2.3.1 Tilbakekall etter utlendingsloven § 63

2.3.2 Tilbakekall etter utlendingsloven § 37

2.3.3 Tilbakekall etter utlendingsloven § 31

2.4 Modus og momenter som kan tale for at saken kan være en tilbakekallssak

2.4.1 Om punktet

2.4.2 Identitet

2.4.3 Opplysninger som personen har gitt

2.4.4 Reiser, opphold i- og tilknytning til andre land

2.4.5 Relasjoner

2.4.6 Behov for beskyttelse

2.4.7 Språk

2.4.8 Endringer i situasjonen til personen eller referansepersonen

2.4.9 Utlendingsmyndighetenes vedtak

2.4.10 Søknader

2.4.11 Arbeid

2.4.12 Selvstendig næringsdrivende

2.4.13 Studier

2.4.14 Au pair

2.4.15 Utvist fra et annet Schengen-land

2.4.16 Utvisning der personen har beskyttelse

3 UDI skal forberede tilbakekallssaker

3.1 UDI skal forberede tilbakekallssaker

3.2 UDI skal opprette tilbakekallssak og registrere informasjonen i DUF

3.2.1 Oppretting av tilbakekallssak og registrering av informasjon

3.2.2 Ansvarsdeling mellom saksbehandler som identifiserer saken og tilbakekallsenhetene

3.3 UDI skal vurdere å anmelde saken

3.4 Hva kan UDI innhente informasjon om?

3.5 Hvordan skal UDI innhente informasjon og forberede saken?

3.5.1 Om punktet

3.5.2 DUF og sosiale medier

3.5.3 Informasjon fra personen eller advokaten

3.5.4 Undersøke dokumenter

3.5.5 DNA-analyse

3.5.6 Verifisering

3.5.7 Be politiet om å forberede saken

3.5.8 Innhente informasjon fra andre offentlige myndigheter

3.6 UDI skal identifisere saker som skal følges opp

3.6.1 Saker som angår grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn

3.6.2 Varsling mellom asylmottak og UDI ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser

3.6.3 Menneskehandel

4 Henleggelse

4.1 Når skal UDI henlegge?

4.2 Hvem skal være mottaker av vedtaket om henleggelse?

4.2.1 Politiet

4.2.2 Personen og politiet

5 Forhåndsvarsel

5.1 UDI skriver forhåndsvarsel om tilbakekall

5.2 Hva skal stå i forhåndsvarselet?

5.3 UDI skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning

5.4 Underretting om UDIs forhåndsvarsel

5.4.1 Hvis personen har advokat

5.4.2 Hvis personen ikke har advokat

5.4.2.1 Når kan personen underrettes i brev?

5.4.2.2 Når skal forhåndsvarselet sendes til politiet for underretting?

6 UDI fatter vedtak om tilbakekall

6.1 Hva skal vedtaket om tilbakekall inneholde?

6.2 UDI vurderer om vilkårene for tilbakekall etter utlendingsloven § 63 er oppfylt

6.2.1 Om utlendingsloven § 63

6.2.2 § 63 første ledd første alternativ: Personen har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold

6.2.2.1 Hva er vilkårene?

6.2.2.2 Vilkår 1: Gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold

6.2.2.3 Vilkår 2: Personen har gjort dette «mot bedre vitende»

6.2.2.4 Vilkår 3: «Av vesentlig betydning for vedtaket»

6.2.3 § 63 første ledd andre alternativ: Tilbakekall på grunn av alminnelige forvaltningsrettslige regler (forvaltningsloven § 35)

6.2.3.1 Hva er vilkårene?

6.2.3.2 Forvaltningsloven § 35(1)a):Tilbakekall fordi tilbakekall ikke er til skade for personen eller noen vedtaket retter seg direkte mot

6.2.3.3 Forvaltningsloven § 35(1)b):Tilbakekall fordi personen ikke er underrettet om vedtaket

6.2.3.4 Forvaltningsloven § 35(1)c):Tilbakekall fordi vedtaket er ugyldig

6.2.3.4.1 Vilkår 2: Vedtaket er ikke likevel gyldig (se forvaltningsloven § 41)

6.2.3.4.2 Vilkår 3: Vedtaket er ikke likevel gyldig (ulovfestede regler)

6.2.3.5 § 63 tredje alternativ: Tilbakekall på grunn av bristende forutsetninger

6.2.4 § 63 annet ledd: Tilbakekall fordi personen er utvist fra annet Schengenland

6.3 UDI vurderer om vilkårene for tilbakekall etter utlendingsloven § 37 er oppfylt

6.3.1 Om utlendingsloven § 37

6.3.2 Personen har fått beskyttelse fra hjemlandet (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav a)

6.3.3 Personen har fått tilbake statsborgerskapet sitt (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav b))

6.3.4 Personen har fått nytt statsborgerskap (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav c))

6.3.5 Personen bor i hjemlandet (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav d)

6.3.6 Endringer i hjemlandet eller i personlige forhold (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e) og f))

6.3.6.1 Vilkårene

6.3.6.2 Endringer i hjemlandet

6.3.6.3 Endringer i personlige forhold

6.3.6.4 Unntak for tvingende grunner

6.3.7 Tilbakekall etter § 37 når personen har avledet beskyttelse

6.4 UDI vurderer om vilkårene for tilbakekall etter utlendingsloven § 31 er oppfylt

6.4.1 Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten (se utlendingsloven § 31 fjerde ledd jamfør første ledd bokstav a) og b))

6.4.2 Særlig alvorlige forbrytelser (se utlendingsloven § 31 fjerde ledd jamfør andre ledd)

6.5 UDI vurderer om vedtaket er forholdsmessig

6.6 UDI vurderer virkningstidspunktet for tilbakekallsvedtaket

6.6.1 Hva er virkningstidspunktet?

6.6.2 Alle tidligere tillatelser kalles tilbake

6.6.3 Virkning fra UDI fatter vedtak

6.6.4 Virkning av tilbakekall av flyktningstatus

6.7 UDI vurderer om personen skal få en ny tillatelse

6.7.1 Når skal UDI vurdere om personen skal innvilges en ny tillatelse?

6.7.2 UDI vurderer om personen har behov for beskyttelse nå

6.7.3 UDI skal vurdere utlendingsloven § 38

6.7.3.1 Vurdering av § 38

6.7.3.2 Vurdering av § 38 når saken berører barn

6.7.3.3 Vurdering av § 38 ved åpen sak om utvisning

6.7.3.4 Vurdering av § 38 hvis personen er utvist

6.7.4 Utlendingsloven § 73

6.8 UDI vurderer å inndra de norske reisedokumentene til personen

6.9 UDI setter utreisefrist

6.9.1 Utreisefrist hvis personen ikke har gyldig tillatelse i Norge lenger

6.9.2 Utreisefrist hvis personen får en ny tillatelse

6.10 UDI fatter vedtak om identitetsendring

6.11 Underretting om UDIs vedtak om tilbakekall

6.11.1 Hvis personen har advokat

6.11.2 Hvis personen ikke har advokat

6.11.2.1 Når kan personen underrettes i brev?

6.11.2.2 Når skal vedtaket sendes til politiet for underretting?

7 Vedtak om ikke tilbakekall

7.1 Når skal UDI fatte vedtak om ikke tilbakekall?

7.2 Hvem skal være mottaker av vedtaket om ikke tilbakekall?

8 Klage

8.1 Personen har rett til å klage

8.2 UDI beslutter når vedtaket kan iverksettes

8.3 Personen har rett til bistand fra advokat

8.4 Utvisningssaken sendes til utvisningsenheten

8.5 Rettsvirkninger av vedtak om tilbakekall

 

1 Innledning

1.1 Hva handler internmeldingen om?

Denne internmeldingen gir retningslinjer for UDIs oppgaver i forbindelse med tilbakekall av tillatelser som er gitt etter utlendingsloven.

1.2 Hvem gjelder internmeldingen for?

Internmeldingen gjelder for UDI. For politiets oppgaver i tilbakekallssaker, se RS 2017-001.

1.3 Formålet med internmeldingen

Formålet med internmeldingen er å gi saksbehandlerne i UDI praktisk veiledning i hvordan de skal identifisere, forberede og behandle tilbakekallssaker.

Internmeldingen skal bidra til at

  • tilbakekallssaker blir identifisert
  • ellers like saker blir identifisert, forberedt og behandlet likt
  • saksbehandlingstiden i tilbakekallssakene går ned fordi saksbehandlerne vet hva de skal gjøre og det er klare prosedyrer for håndtering av sakene

1.4 Hva er tilbakekall?

Tilbakekall vil si at UDI fatter vedtak om at tillatelsen eller flyktningstatusen som utlendingen har eller har hatt i Norge, ikke skal gjelde lenger.

UDI kan fatte vedtak om tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser etter reglene i utlendingsloven § 63.

Hvis personen har flyktningstatus eller midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 28 eller 34, kan UDI også kalle tilbake utlendingens status som flyktning og oppholdstillatelse etter §§ 28 og 34 etter reglene i utlendingsloven § 37 og utlendingsloven § 31.

1.5 Forholdet mellom tilbakekall og utvisning

Tilbakekall medfører ikke innreiseforbud. Hvis UDI oppretter tilbakekallssak mot en person vil UDI ofte også opprette utvisningssak mot personen, for eksempel der personen har oppgitt uriktig identitet. Vedtak om utvisning medfører innreiseforbud. Hvis det er opprettet utvisningssak og tilbakekallssak mot en person er det viktig at sakene samordnes slik at personen for eksempel blir underrettet om utvisning og tilbakekall på samme tid.

1.6 Hvorfor er det viktig å kalle tilbake?

Det er viktig å kalle tilbake fordi

  • utlendingsforvaltningen i Norge i stor grad er tillitsbasert. Utlendinger har opplysningsplikt i alle saker etter utlendingsloven (se utlendingsloven § 83) og vedtakene bygger i stor grad på de opplysningene som personene selv gir. Uriktige opplysninger bryter dette tillitsforholdet. Sterke allmennpreventive hensyn taler for at UDI kaller tilbake personens tillatelse hvis han eller hun har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake viktige opplysninger.
  • det bør få konsekvenser hvis personen har oppgitt uriktige opplysninger. Tillatelser som for eksempel er gitt på et grunnlag, men som åpenbart benyttes til noe annet bør kalles tilbake.
  • muligheten for tilbakekall kan føre til at flere gir riktige opplysninger første gang de søker om en tillatelse.
  • det er viktig at vi vet hvem som er i Norge, og viktig at vi kaller tilbake tillatelsen til personer som har oppgitt uriktig identitet. Dette er viktig for sikkerheten i Norge og for kontroll med de som er i Norge.
  • like saker skal behandles likt. Derfor bør vi kalle tilbake tillatelsen til en person hvis vedtaket er gjort på uriktig grunnlag.
  • oppholdstillatelse i Norge gir rettigheter, for eksempel rett til å arbeide, rett til å studere, rettigheter etter folketrygden og rett til støtte fra Lånekassen. Det er viktig at bare de som fyller vilkårene skal få disse rettighetene.
  • I saker om beskyttelse: Det er bare de som har behov for beskyttelse som skal ha beskyttelse. Hvis en person har gitt uriktige opplysninger for å få beskyttelse er det viktig at tillatelsen kalles tilbake. På denne måten bidrar tilbakekall vern om asylinstituttet. UDI kan også kalle tilbake i tilfeller der situasjonen i hjemlandet er vesentlig endret en person ikke lenger har behov for beskyttelse.  

1.7 Ansvar og kontaktinformasjon til tilbakekallsenhetene

1.7.1 Ansvar og kontaktinformasjon til asylavdelingen (ASA)

Asylavdelingen (ASA) har ansvaret for tilbakekall av alle midlertidige og permanente oppholdstillatelse som bygger på en søknad om beskyttelse, unntatt

  • saker der personen har en åpen søknad om statsborgerskap, eller
  • hvis noen i den nærmeste familien til personen er norske statsborgere

ASA har også ansvaret for tilbakekall i saker hvor personen har familiegjenforening, men hvor hovedpersonen har tillatelse etter søknad om beskyttelse eller permanent oppholdstillatelse som bygger på en slik tillatelse. 

1.7.2 Ansvar og kontaktinformasjon til oppholdsavdelingen (OPA)

Oppholdsavdelingen (OPA) har ansvaret for tilbakekall av alle andre tillatelser etter utlendingsloven og norsk statsborgerskap etter statsborgerloven.

1.8 Partsinnsyn i tilbakekallssaker

I saker der politiet og/eller UDI identifiserer, forbereder og vurderer tilbakekall, er det viktig at personen ikke får kjennskap til at vi arbeider med saken før vi har gjort de nødvendige undersøkelsene i saken. Det er fare for bevisforspillelse, for eksempel ved at utlendingen i en sak om identitetstvil ødelegger sine riktige identitetsdokumenter, eller ved at utlendingen forsvinner fra kjent adresse.

Hvis partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart, kan UDI eller politiet beslutte at parten ikke skal ha adgang til dokumentene så lenge undersøkelsene pågår (se forvaltningsloven § 20 første ledd andre punktum og RS 2014-010 "Partsinnsyn - partens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i egen sak etter forvaltningsloven §§ 17 – 21" punkt 4.6 siste avsnitt).

Politiet eller UDI kan også unnta opplysninger fra partsinnsyn av «særlige grunner» (se forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b). Hensyn til kontroll og etterforskning kan betegnes som «særlige grunner» (se RS 2014-010 punkt 5.2.4.2). UDI og politiet må vurdere konkret om opplysningene kan unntas fra partsinnsyn av «særlige grunner». I vurderingen vil faren for bevisforspillelse være sentral, og hensynet til kontroll og etterforskning må veies opp mot partens mulighet til å ivareta sine interesser (se RS 2014-010 punkt 5.2.4.2).

UDI eller politiet kan ta stilling til partsinnsyn. Hvis politiet nekter partsinnsyn, er det UDI som er klageinstans (se RS 2014-010 punkt 7.3.1).

1.9 Illustrasjon av saksgangen i tilbakekallssaker

 

Politiets oppgaver

UDIs oppgaver

Identifisering

  • Identifisere mulige tilbakekallssaker
  • Identifisere mulige tilbakekallssaker

Saksforberedelse

  • Forbereder tilbakekallssaken
  • Hvis UDI ber om det – ytterligere forberedelser av saken
  • Vurdere inndragning av norske reisedokumenter
  • Vurdere beslag av andre reise- og identitetsdokumenter
  • Søk i registre
  •  Forbereder tilbakekallssaken

Forhåndsvarsel / henleggelse

  • Politiet kan skrive forhåndsvarsel i noen saker
  • Politiet underretter om forhåndsvarsel om tilbakekall (hvis ikke personen/ advokaten underrettes direkte)
  • Samordnes evt. med forhåndsvarsel om utvisning
  • Skriver forhåndsvarsel om tilbakekall, samordner med evt. forhåndsvarsel om utvisning
  • Henlegger saken

Vedtak

  • Politiet underretter om UDIs vedtak (hvis ikke personen/ advokaten underrettes direkte)
  • Vurderer tilbakekall etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31
  • Vurderer evt. ny tillatelse etter utlendingsloven §§ 28, 38 og 73
  • Vedtak om inndragning av norske reisedokumenter

Klage

  • Politiet underretter om UNEs vedtak (hvis ikke personen/ advokaten underrettes direkte)
  • Vurderer klagen
  • Sender klagen til UNE for behandling

2 UDI skal identifisere mulige tilbakekallssaker 

2.1 UDIs ansvar for å identifisere mulige tilbakekallssaker 

UDI skal identifisere mulige tilbakekallsaker. Saksbehandleren i UDI skal gjøre en selvstendig vurdering av om saken er en mulig tilbakekallssak etter reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31.

I punkt 2.3 nedenfor står det kort om regelverket for tilbakekall, og punkt 2.4 nedenfor inneholder en liste med modus og momenter som kan tale for at saken er en mulig tilbakekallssak. Momentlisten er ikke uttømmende, og UDI må gjøre en vurdering i hver enkelt sak av om saken er en mulig tilbakekallssak etter reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31.

Saksbehandleren i UDI skal foreta en selvstendig og konkret vurdering av sakens opplysninger, og om saken kan omfattes av utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31.  

Hvis saksbehandleren er i tvil om det kan være grunnlag for tilbakekall i en sak, skal saksbehandleren kontakte riktig tilbakekallsenhet (se punkt 1.7 ovenfor).

2.2 Når skal UDI vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak?

UDI skal vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31 når UDI behandler søknad om

  • fornyelse av en midlertidig tillatelse
  • søknad om oppholdstillatelse på nytt grunnlag
  • reisedokumenter
  • oppholdstillatelse i familieinnvandring
  • permanent oppholdstillatelse
  • statsborgerskap

UDI skal også vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31 hvis personen legger frem dokumenter med nye identitetsopplysninger.

UDI kan vurdere om saken omfattes av indikatorlistene når

  • det kommer frem informasjon i saken i forbindelse med behandling av søknaden
  • det kommer frem informasjon i andre saker som UDI behandler
    • for eksempel nå personen er referanse i en sak om familiegjenforening
  • personen legger frem dokumenter
    • for eksempel hjemlandets pass, reisedokumenter eller andre dokumenter fra hjemlandets myndigheter (uten nye identitetsopplysninger)
  • UDI er i kontakt med personen
    • for eksempel via telefon eller e-post
  • UDI får informasjon fra politiet
  • det kommer inn tips i en sak
    • for eksempel informasjon fra relasjoner
  • det kommer inn informasjon fra andre offentlige organ
    • for eksempel Tollvesenet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet eller Nav

2.3 Regelverket for tilbakekall

2.3.1 Tilbakekall etter utlendingsloven § 63

UDI kan kalle tilbake den midlertidige eller permanente oppholdstillatelsen til en person hvis personen har «gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket» eller det «følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler» (se utlendingsloven § 63). Når UDI vurderer om personen har «fortiet forhold» ser vi hen til at personen har opplysningsplikt i saken sin (se utlendingsloven § 83). For saker som gjelder beskyttelse gjelder også utlendingsloven § 93 og utlendingsforskriften § 17-7).

UDI bruker utlendingsloven § 63 for eksempel til å kalle tilbake tillatelsen til personer som har oppgitt uriktig identitet. Da har de både gitt uriktige opplysninger om identiteten sin og holdt tilbake opplysninger om den riktige identiteten sin. Identitet er et sett med kjennetegn som til sammen definerer en unik referanse til en bestemt person. Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til personer som er i Norge, særlig av hensyn til kontroll og sikkerhet. Personen skal medvirke til å oppklare identiteten sin (se utlendingsloven § 83 andre ledd). Se mer om identitet i RS 2012-009 «Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven»

UDI bruker utlendingsloven § 63 for eksempel til å kalle tilbake tillatelser som er gitt etter ekteskap som var inngått hovedsakelig for å oppnå opphold i Norge (se PN 2012-004 «Retningslinjer for tilbakekall av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap på grunn av proforma […]»).

Utlendingsloven § 63 viser til «alminnelige forvaltningsrettslige regler». Det vil si at UDI kan kalle tilbake tillatelsen til en person hvis vedtaket kan omgjøres etter reglene i forvaltningsloven (se forvaltningsloven § 35), det vil si hvis

  • «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a)
  • «underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav b)
  • «vedtaket må anses ugyldig» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c)

Etter «alminnelige forvaltningsrettslige regler» kan vedtaket være ugyldig hvis det er mangler med den prosessuelle, personelle eller materielle kompetansen. Det vi si at vedtaket kan være ugyldig hvis det er fattet på feil måte eller av feil person eller hvis forvaltningen har brukt reglene feil eller lagt feil faktum til grunn. Vedtaket kan også være ugyldig hvis det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, for eksempel hvis vilkårene for tillatelsen er brutt.

En midlertidig eller permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles hvis en person som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (se utlendingsloven § 63 annet ledd og utlendingsloven § 126 annet ledd).

2.3.2 Tilbakekall etter utlendingsloven § 37

UDI kan kalle tilbake den midlertidige oppholdstillatelsen eller flyktningstatusen til en person hvis personen av ulike grunner ikke lenger har behov for beskyttelse (se utlendingsloven § 37). UDI kan ikke bruke § 37 til å kalle den permanente oppholdstillatelsen til en person. Tilbakekall etter utlendingsloven § 37 kalles også «opphør». UDI kan kalle tilbake tillatelsen til en person hvis

2.3.3 Tilbakekall etter utlendingsloven § 31

UDI kan kalle tilbake den midlertidige oppholdstillatelsen til en person hvis tillatelsen er gitt etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b og personen har begått alvorlige kriminelle handlinger og derfor utgjør en fare for samfunnet (se utlendingsloven § 31).

2.4 Modus og momenter som kan tale for at saken kan være en tilbakekallssak

2.4.1 Om punktet

I punktet her er det tatt inn beskrivelser av ulike typer modus og momenter som kan tyde på at det kan være grunnlag for tilbakekall i en sak. Punktet er ikke uttømmende. UDI må gjøre en selvstendig vurdering av om saken er en mulig tilbakekallssak basert på reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 og 31. Hvis saksbehandler i UDI er i tvil om saken er en mulig tilbakekallssak, skal saksbehandleren kontakte tilbakekallsenhetene i UDI (se punkt 1.7 ovenfor).

2.4.2 Identitet

Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om identiteten sin? Se RS 2012-009 "Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven" punkt 2.3.

Har personen lagt frem dokumenter med en annen identitet, fødselsdato eller nasjonalitet enn den som er registrert i DUF eller DSF?

Har det kommet frem andre identitetsopplysninger om personen ved fingeravtrykksøk?

Har personen lagt frem falske identitetsdokumenter?

Har personen gjort endringer i Folkeregisteret som samlet utgjør en endring av identiteten til personen?

Har personen oppgitt eller har det på annen måte kommet frem en annen identitet, fødselsdato eller nasjonalitet enn den som er registrert i DUF eller Folkeregisteret?

2.4.3 Opplysninger som personen har gitt

Er det grunn til å anta at personen har fortiet forhold eller gitt uriktige opplysninger som er av vesentlig betydning for saken sin?

2.4.4 Reiser, opphold i- og tilknytning til andre land

Har personen hatt mange eller lengre opphold i land personen ikke kommer fra og ikke har oppgitt tilknytning til?

Hvis personen har beskyttelse: Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i et Dublin-land før han eller hun kom til Norge?

Hvis personen har beskyttelse: Er det grunn til å anta at personen har eller har hatt lovlig opphold i et EØS-land?

Hvis personen har beskyttelse: Er det grunn til å anta at personen har blitt statsborger av et nytt land?

Hvis personen har beskyttelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av utlendingsloven §§ 28 eller 34: Er det alminnelig sannsynlighetsovervekt for at personen har vært i hjemlandet? Det kreves ikke særlig skriftlig bevis for at utlendingen faktisk har vært i hjemlandet.

Hvis personen har beskyttelse: Har personen fått hjemlandets reisedokumenter eller på annen måte fått bistand fra hjemlandets myndigheter?

For personer som har oppholdstillatelse i familieinnvandring for to eller tre år: Er det grunn til å anta at personen oppholdt seg i utlandet

  • sammenhengende i over seks måneder og/eller
  • til sammen over halvparten av tiden

For personer som har oppholdstillatelse i familieinnvandring for ett år: Er det grunn til å anta at personen oppholdt seg i utlandet i til sammen seks måneder eller mer?

2.4.5 Relasjoner

Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om relasjoner som var relevante for UDIs vurdering av personens behov for beskyttelse?

2.4.6 Behov for beskyttelse

Er det konkrete indikasjoner som tyder på at beskyttelsesbehovet til personen har falt bort?

Ved søknad om permanent oppholdstillatelse: Omfattes saken av RS 2016-002 "Oversendelse av søknader om permanent oppholdstillatelse der UDI skal vurdere tilbakekall av beskyttelse jf. GI-14/2016"?

2.4.7 Språk

Snakker personen et språk som ikke er forenlig med det landet personen har oppgitt å komme fra?

2.4.8 Endringer i situasjonen til personen eller referansepersonen

Hvis underhold er en forutsetning for en tillatelse: Er kravet til underhold fortsatt oppfylt?

  • Eksempel: Referansepersonen har mistet arbeidsinntekt
  • Eksempel: Referansepersonen har oppgitt et fiktivt arbeidsforhold

Hvis personen har oppholdstillatelse i familiegjenforening med ektefelle eller samboer: Er det grunn til å anta at ekteskapet er oppløst, og/eller partene ikke bor sammen?

Hvis personen har oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle: Er det grunn til å anta at ekteskapet var proforma?

2.4.9 Utlendingsmyndighetenes vedtak

Er det grunn til å anta at utlendingsmyndighetene har fattet vedtak i strid med loven eller brukt loven feil?

  • Eksempel: Utlendingsmyndighetene har feilaktig trodd at det ikke gjelder krav om fire års opphold i Norge og krav til underhold i saker om oppholdstillatelse i familieinnvandring. Utlendingsmyndighetene har derfor innvilget en tillatelse i familieinnvandring selv om fireårskravet og underholdskravet ikke er oppfylt.

Er det grunn til å anta at utlendingsmyndighetene har lagt feil faktum til grunn i saken?

  • Eksempel: Utlendingsmyndighetene har ikke lagt til grunn riktig statsborgerskap for personen.
  • Eksempel: Utlendingsmyndighetene har lagt til grunn at to ektefeller inngikk ekteskap før referansepersonen reiste inn til Norge slik at det ikke gjaldt noe fireårskrav eller underholdskrav i saken. Ekteskapet ble inngått etter at referansepersonen reiste inn til Norge.

Er det grunn til å anta at feil instans har fattet vedtak i saken?

  • Eksempel: Politiet kan fatte vedtak om noen førstegangstillatelser, fornyelser og permanente oppholdstillatelser (se utlendingsforskriften §§ 13-1, 13-2 og §13-3). Politiets kompetanse er begrenset til saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Hvis politiet fatter vedtak selv om det er tvil om vilkårene er oppfylt, kan vedtaket være ugyldig på grunn av manglende kompetanse.

2.4.10 Søknader

Søker personen om opphold på nytt grunnlag samtidig som han eller hun har en gjeldende tillatelse i Norge og den nye søknaden gir grunn til å tro at vilkårene for den gitte tillatelsen ikke lenger er oppfylt?

2.4.11 Arbeid

Hvis personen har oppholdstillatelse for arbeid (se utlendingsforskriftens kapittel 6): Er det grunn til å anta at

  • kravet til lønns- eller arbeidsvilkår ikke er oppfylt, og/eller
  • personen har arbeidet i lavere stillingsprosent enn det som er fastsatt i vedtaket, og/eller
  • personen har utført en annen type arbeid enn det som er fastsatt i vedtaket om oppholdstillatelse, og/eller
  • personen har arbeidet for annen arbeidsgiver enn det som er fastsatt i vedtaket om oppholdstillatelse, og/eller
  • personen har arbeidet for flere arbeidsgivere enn det som er fastsatt i vedtaket om oppholdstillatelse, og/eller
  • personens arbeidsforhold har opphørt?

Hvis personen har oppholdstillatelse etter § 6-1 første ledd og har meldt seg til politiet som nevnt i § 6-11 annet ledd, kan det ikke påbegynnes tilbakekallssak på grunn av arbeidsforholdets opphør før utløpet av arbeidssøkerperioden på 6 måneder.

2.4.12 Selvstendig næringsdrivende

Hvis personen har oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende (se utlendingsforskriften § 6-18 første ledd): Er det grunn til å anta at

  • kravet til underhold ikke er oppfylt, og/eller
  • personen ikke driver personlig næringsvirksomhet som forutsatt i vedtaket om oppholdstillatelse?

2.4.13 Studier

Hvis personen har en oppholdstillatelse for studier (se utlendingsforskriften § 6-19): Er det grunn til å anta at

  • personen ikke studerer/ikke har studieprogresjon, og/eller
  • personen arbeider mer enn det tillatelsen gir adgang til og/eller
  • personen tar studier som ikke krever tilstedeværelse (bosted annet sted enn studiestedet)?

2.4.14 Au pair

Hvis personen har en oppholdstillatelse som au pair (se utlendingsforskriften § 6-19): Er det grunn til å anta at

  • personen endret vertsfamilie eller au pair-oppholdet er avsluttet?
  • personen har arbeidet for andre enn vertsfamilien?
  • vilkårene i au pair-kontrakten er brutt?

2.4.15 Utvist fra et annet Schengen-land

Har et Schengen-land besluttet at personen skal sendes ut på grunnlag av en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (se utlendingsloven § 63 (2) og § 126 (2))?

2.4.16 Utvisning der personen har beskyttelse

Personer som har beskyttelse kan ikke utvises (se Flyktningkonvensjonen artikkel 32 og 33) med mindre det skjer av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller den offentlige orden. Derfor må utvisningssaker sendes til asylavdelingen for vurdering av tilbakekall hvis det er opprettet en utvisningssak mot en person som har beskyttelse eller permanent opphold som bygger på beskyttelse. Se også IM 2010-007 «Utvisningssaker - kompetansedeling mellom Oppholdsavdelingen og Asylavdelingen – rutiner for vurdering av vernet etter utlendingsloven § 73 når Oppholdsavdelingen behandler utvisningssaken», særlig punkt 4.

3 UDI skal forberede tilbakekallssaker  

3.1 UDI skal forberede tilbakekallssaker

UDI skal forberede mulige tilbakekallssaker som UDI identifiserer. UDIs forberedelse av saken skal bidra til at saken er «så godt opplyst som mulig» før UDI fattervedtak i saken (se forvaltningsloven § 17).

3.2 UDI skal opprette tilbakekallssak og registrere informasjonen i DUF

3.2.1 Oppretting av tilbakekallssak og registrering av informasjon

Hvis saksbehandler i UDI etter en selvstendig vurdering av basert på reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 og 31 kommer til at saken er en mulig tilbakekallssak, skal saksbehandleren opprette tilbakekallssak i DUF.

Saksbehandleren skal legge inn alle relevante dokumenter, funn, observasjoner og undersøkelser i tilbakekallssaken i DUF. Hvis saksbehandleren finner opplysninger på internett eller i sosiale medier, skal saksbehandleren ta skjermbilde av alle relevante sider og lime dette inn i et dokument som legges inn i DUF. Hvis saken er en papirsak skal dokumentene skrives ut og legges i saksmappen.

3.2.2 Ansvarsdeling mellom saksbehandler som identifiserer saken og tilbakekallsenhetene

Hvis saken er en mulig tilbakekallssak, skal saksbehandleren som identifiserer tilbakekallssaken opprette tilbakekallssak, legge ved all relevant informasjon i en korrespondanse og ekspedere saken til rett tilbakekallsenhet i UDI (se punkt 1.7 ovenfor). Det skal fremgå av saken hvorfor saksbehandleren mener at saken er en mulig tilbakekallssak. Saksbehandleren kan kontakte tilbakekallsenhetene ved spørsmål (se punkt 1.7 ovenfor). 

Hvis saken er en papir-sak, skal saksbehandleren sende papir-dokumentene som saksbehandleren har til tilbakekallsenheten.

3.3 UDI skal vurdere å anmelde saken  

UDI skal anmelde personen for brudd på utlendingsloven hvis vilkårene for anmeldelse er oppfylt, se RS 2010-021 «Politianmeldelse ved grovt brudd på utlendingsloven», særlig punkt 4.2 om UDIs ansvar for å anmelde.

Etter utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav a) er det straffbart å forsettlig eller grovt uaktsomt overtre utlendingsloven § 83 første og annet ledd og § 93 første ledd annet punktum. Det er også straffbart å forsettlig eller grovt uaktsomt gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav c.

3.4 Hva kan UDI innhente informasjon om?

Når UDI forbereder en tilbakekallssak, kan UDI innhente informasjon om det som er relevant av følgende momenter:

  • identitet
  • pass, reisedokumenter
  • andre ID-dokumenter, for eksempel nasjonalt ID-kort og underlagsdokumenter for utstedelse av pass
  • reisevirksomhet
  • tilknytning til andre land
    • langvarige opphold i utlandet
    • næringsvirksomhet i utlandet
    • eiendommer i utlandet
    • arbeidsforhold i utlandet
    • familie i andre land
  • relasjoner
    • inkludert om ekteskapet hvis det er mistanke om proformaekteskap
  • språk
  • bruk av sosiale medier
  • inntekt

Hvis personen har barn i Norge, skal UDI kartlegge informasjon som er relevant for vurderingen av barnets beste og barnets tilknytning til Norge.

Hvis personen er et barn, er informasjon om barnets tilknytning til Norge relevant (se utlendingsforskriften § 8-5). I vurderingen er det relevant med for eksempel informasjon om

  • barnets behov for stabilitet og kontinuitet
  • hvilke språk barnet snakker
  • barnets psykiske og fysiske helsesituasjon
  • barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet
  • barnets omsorgssituasjon i Norge
  • barnets omsorgssituasjon ved retur

I saker der personen eller personens barn kan være utsatt for kjønnslemlestelse har UDI en selvstendig plikt til å utrede dette (se instruks GI-03/2012«Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema»).

3.5 Hvordan skal UDI innhente informasjon og forberede saken?

3.5.1 Om punktet

Punktet her er ikke uttømmende, men gir noe veiledning på hvordan UDI skal innhente informasjon og forberede saken. UDI må ta en vurdering i hver enkelt sak av hvilken innhenting av informasjon som er tilstrekkelig for å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst for å vurdere om det er grunnlag for tilbakekall etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31, samt for å vurdere om personen har krav på videre tillatelse i Norge.

3.5.2 DUF og sosiale medier

Saksbehandler skal gå gjennom saken i DUF for å få oversikt over saken.

3.5.3 Informasjon fra personen eller advokaten

UDI kan be personen om informasjon og dokumentasjon i saken. Hvis personen har advokat, kan UDI be advokaten om å innhente informasjon i saken.

UDI kan pålegge personen ulike tiltak for å bidra til å avklare identiteten sin (se utlendingsloven § 83 og utlendingsforskriften § 17-7).

UDI kan kalle personen inn til intervju i saken hvis intervjuet hovedsakelig vil dreie seg om mulige uriktige opplysninger i en søknad om beskyttelse eller om hvorvidt personen fortsatt er vernet mot retur.

3.5.4 Undersøke dokumenter

Saksbehandler i UDI kan be Nasjonalt ID-senter (NID) eller Politiets utlendingsenhet (PU) om å undersøke dokumentene til personen.

3.5.5 DNA-analyse

Hvis det er aktuelt i saken, kan UDI tilby DNA-analyse i saken (se RS 2010-035 «Retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring og søknader om beskyttelse i Norge – utlendingsloven § 87»).

3.5.6 Verifisering

UDI kan sende saken til verifisering hvis kriteriene for å sende en sak til verifisering er oppfylt (se RS 2010-155 «Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker» punkt 2.1).

3.5.7 Be politiet om å forberede saken 

Politiet er utlendingsforvaltningens førstelinje i tilbakekallssaker. Hvis det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig opplysning av saken kan UDI be politiet om å gjennomføre undersøkelser i saken (se RS 2017-001).

UDI kan be politiet om å gjennomføre intervju av personen, eventuelt kryssintervju med familiemedlemmer.

UDI kan be politiet om å vurdere å beslaglegge personens utenlandske reisedokumenter, men det er opp til politiet å vurdere om vilkårene for beslag oppfylt (se utlendingsloven § 104).

UDI kan be politiet om å søke i registre, men det er opp til politiet å vurdere om vilkårene for å foreta søk er oppfylt. Aktuelle registre er for eksempel Eurodac (se utlendingsloven § 101) og VIS (se utlendingsloven § 102c).

UDI kan be politiet om å vurdere å bruke tvangsmidler (se utlendingsloven kapittel 12) i saken. Det er politiet som vurderer om vilkårene for å bruke tvangsmidler er oppfylt. Politiet kan for eksempel

3.5.8 Innhente informasjon fra andre offentlige myndigheter

UDI kan innhente informasjon fra andre offentlige myndigheter (se utlendingsloven § 84).

Dette gjelder

3.6 UDI skal identifisere saker som skal følges opp

3.6.1 Saker som angår grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn

UDI skal vurdere om opplysningene i saken tilsier at saken kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn (se utlendingsloven § 126 og GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket). Saksbehandlerne i UDI må særlig være oppmerksomme på indikatorlisten i instruksens punkt 5.

I asylavdelingen (ASA) skal saker som kan omfattes av GI-08/2018 oversendes til F1.

3.6.2 Varsling mellom asylmottak og UDI ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser

Hvis personen bor på asylmottak og er involvert i kriminalitet, uro eller alvorlige hendelser, skal saksbehandleren følge prosedyrene i RS 2017-005 «Varsling mellom regionkontorene i UDI/asylmottak og Asylavdelingen i UDI ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser».

3.6.3 Menneskehandel

Hvis det kommer frem opplysninger som kan tyde på at personen er utsatt for menneskehandel, kan det være aktuelt å innvilge refleksjonsperiode (se utlendingsforskriften § 8-3 og RS 2011-007 «Utlendingsforvaltningens ansvar for å legge til rette for å identifisere og gi oppfølging til mulige ofre for menneskehandel» og RS 2013-014 «Oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel (refleksjonsperiode mv)».

4 Henleggelse

4.1 Når skal UDI henlegge?

Hvis opplysningene i saken tilsier vilkårene for å kalle tilbake personens tillatelse ikke er oppfylt, skal UDI henlegge saken hvis personen ikke er forhåndsvarslet om tilbakekall. Hvis personen er forhåndsvarslet om tilbakekall skal UDI fatte vedtak om ikke tilbakekall hvis vilkårene for tilbakekall likevel ikke er oppfylt.

4.2 Hvem skal være mottaker av vedtaket om henleggelse?

4.2.1 Politiet   

Hvis tilbakekallssaken blir henlagt før personen er forhåndsvarslet om tilbakekall, skal UDI henlegge saken og sette politiet som mottaker. Det er viktig at politiet vet at UDI har henlagt saken, slik at politiet vet om senere søknader skal regnes som tvilssaker eller ikke (se utlendingsforskriften kapittel 13). Politiet og UDI kan gjenoppta arbeidet med saken hvis det kommer inn ny informasjon i tilbakekallssaken. Opplysningene i saken kan derfor være unntatt partsinnsyn selv om saken er henlagt. 

4.2.2 Personen og politiet

Hvis tilbakekallssaken blir henlagt før personen har blitt forhåndsvarslet om tilbakekall, men personen likevel har blitt orientert om at UDI vurderer tilbakekall, for eksempel via forvaltningsintervju, skal UDI henlegge saken i DUF og sende et notat til personen om at saken er henlagt.

5 Forhåndsvarsel

5.1 UDI skriver forhåndsvarsel om tilbakekall

Hvis opplysningene i saken tilsier at vilkårene for å kalle tilbake personens tillatelse er oppfylt, skal UDI skrive forhåndsvarsel om tilbakekall, med mindre det er grunnlag for å unnlate forhåndsvarsel i saken (se forvaltningsloven § 16 (3))

5.2 Hva skal stå i forhåndsvarselet?

Hvis UDI skriver forhåndsvarsel om tilbakekall, skal det gå frem i forhåndsvarselet

Hvis UDI skriver forhåndsvarsel om tilbakekall fordi beskyttelsesbehovet har bortfalt (se utlendingsloven § 37(1)f og f)), skal UDI opplyse personen om muligheten for å kunne fremsette søknad om oppholdstillatelse på annet grunnlag, herunder søknad om familieinnvandring hvis personen har gjenboende familie i Norge (se GI-14/2016 «Revidert instruks om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f»).

5.3 UDI skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning

Hvis de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt skal UDI opprette utvisningssak i DUF og skrive forhåndsvarsel om utvisning (se RS 2010-024 «Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold» punkt 11.1).

Det er politiet som underretter om forhåndsvarsel om utvisning. Hvis personen både skal forhåndsvarsles om utvisning og tilbakekall, sendes i utgangspunktet begge forhåndsvarslene til politiet for underretting samtidig.

Hvis UDI skriver forhåndsvarsel om tilbakekall etter utlendingsloven § 63, vil ofte utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a være aktuell hjemmel for tilbakekall. Merk at personer som har en tillatelse som er gitt på grunnlag av hovedpersonen som ikke selv har gitt uriktige opplysninger, men som anses for å ha fått tillatelse på uriktig grunnlag etter forvaltningsloven § 35 c «alminnelige forvaltningsrettslige regler», ikke forhåndsvarsles om utvisning. Det samme gjelder personer som er under 18 år.

5.4 Underretting om UDIs forhåndsvarsel

5.4.1 Hvis personen har advokat

Hvis personen har advokat, skal forhåndsvarselet om tilbakekall og eventuelt utvisning sendes til advokaten, med mindre særlige hensyn taler for at politiet underretter personen direkte (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd).

5.4.2 Hvis personen ikke har advokat

5.4.2.1 Når kan personen underrettes i brev?

Hovedregelen er at underretting om forhåndsvarsel skjer skriftlig til personen (se forvaltningsloven § 16).

I tilbakekallssaker skal imidlertid utlendingsmyndighetene sørge for at personen får mulighet til å legge frem synspunktene sine på et språk personen kan kommunisere forsvarlig på (se utlendingsloven § 81). Dette skal skje så snart som mulig, og under enhver omstendighet før det treffes vedtak i saken. UDI må derfor vurdere om underrettingen bør gjennomføres ved hjelp av tolk, se RS 2011-039 «Bruk av tolk i utlendingssaker».

5.4.2.2 Når skal forhåndsvarselet sendes til politiet for underretting?

Politiet er utlendingsforvaltningens førstelinje i tilbakekallssaker. Det er derfor politiet som skal underrette personen om UDIs forhåndsvarsel om tilbakekall hvis ikke UDI kan underrette advokaten eller personen direkte. Politiet skal altså underrette personen om UDIs forhåndsvarsel hvis UDI sender forhåndsvarselet til politiet for underretting.

Hvis personen skal forhåndsvarsles om utvisning og tilbakekall, skal forhåndsvarslene sendes til politiet for underretting samtidig.

Forhåndsvarselet kan sendes til politiet for underretting selv om personen har advokat hvis dette er hensiktsmessig (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd).

6 UDI fatter vedtak om tilbakekall

6.1 Hva skal vedtaket om tilbakekall inneholde?

Vedtaket om tilbakekall skal inneholde

  • kort historikk
  • vurdering av tilbakekall
    • hjemmelen for vedtaket om tilbakekall
    • begrunnelsen for vedtaket om tilbakekall
    • forholdsmessighetsvurdering
    • konklusjon
  • vurdering og konklusjon inndragning av reisedokumenter
  • vurdering av ny tillatelse 
  • konsekvenser for personen
    • inkludert eventuelt utreisefrist
  • retten til å klage
  • informasjon om retten til fullmektig/ advokat (se utlendingsloven § 92)

6.2 UDI vurderer om vilkårene for tilbakekall etter utlendingsloven § 63 er oppfylt

6.2.1 Om utlendingsloven § 63

Alle midlertidige og permanente oppholdstillatelser etter utlendingsloven kan kalles tilbake etter utlendingsloven § 63 første ledd hvis

  1. personen har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller
  2. det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler

I tillegg kan alle midlertidige og permanente oppholdstillatelser etter utlendingsloven kalles tilbake etter utlendingsloven § 63 andre ledd hvis en person som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (se utlendingsloven § 63 annet ledd og § 126 annet ledd)

6.2.2 § 63 første ledd første alternativ: Personen har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold

6.2.2.1 Hva er vilkårene?

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis personen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger og/eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.

Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

6.2.2.2 Vilkår 1: Gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold

Personen har opplysningsplikt i alle saker etter utlendingsloven (se utlendingsloven § 83). Hvis personen ikke har gitt opplysninger som personen er forpliktet til å gi, har personen «fortiet forhold». Utlendingsmyndighetene baserer i stor grad sine avgjørelser på opplysningene som personen selv gir. Uriktige opplysninger bryter dette tillitsforholdet. Sterke allmennpreventive hensyn taler for at UDI kaller tilbake personens tillatelse hvis han eller hun har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold. 

Utlendinger har en særlig plikt til å bidra til å avklare identiteten sin (utlendingsloven § 83 andre ledd og utlendingsforskriften § 17-7). Identitet er et sett med kjennetegn som til sammen definerer en unik referanse til en bestemt person (se RS 2012-009 «Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven» punkt 2.3). Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til personer som er i Norge. Utlendinger som er i Norge har plikt til å medvirke til å avklare identiteten sin (se RS 2012-009 punkt 3). UDI skal som hovedregel kalle tilbake personens gjeldende og tidligere tillatelser hvis personen har gitt uriktige opplysninger om identiteten sin (se RS 2012-009 punkt 11.2). Hvis personen har oppgitt en helt uriktig identitet kan det være naturlig å anse vedtaket som ugyldig og kalle tilbake etter utlendingsloven § 63 første ledd annet alternativ og forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c) (se punkt 6.2.3 nedenfor).

I saker der UDI vurderer tilbakekall på grunn av proforma gjelder PN 2012-004 «Retningslinjer for tilbakekall av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap på grunn av proforma, jf. utlendingsloven § 63 og statsborgerloven § 26 annet ledd».

I saker om beskyttelse har personen et særlig ansvar for å opplyse saken sin, se utlendingsloven § 93 og utlendingsforskriften § 17-7. Hvis personen gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger, kan dette danne grunnlag for tilbakekall. I saker om beskyttelse er det en forutsetning at man forklarer seg riktig, og det er helt avgjørende for norske utlendingsmyndigheter at en person som søker om beskyttelse i Norge gir riktige og fullstendige opplysninger om sitt asylgrunnlag. Det er fordi vurderingen av om vilkårene er oppfylt gjøres på bakgrunn av de opplysningene som personen selv gir og den dokumentasjonen personen selv legger frem. Hvis personen gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, oppfyller personen ikke plikten som personen har til å opplyse saken sin.

I saker om beskyttelse kan personen kan personen ha holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om opphold i andre land i Dublin-samarbeidet før personen kom til Norge. Personen kan holde tilbake opplysninger om for eksempel opphold, avgitte fingeravtrykk, visum eller bruk av annen identitet. Opplysningene kan være avgjørende for om Norge skal realitetsbehandle søknaden (se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b).

6.2.2.3 Vilkår 2: Personen har gjort dette «mot bedre vitende»

Personen må ha gitt opplysningene «mot bedre vitende». Det betyr at personen visste eller burde ha visst at opplysningene vedkommende ga var uriktige. Hvis personen trodde at opplysningene var riktige, men det senere viser seg at de var uriktige, er opplysningene ikke gitt «mot bedre vitende».

6.2.2.4 Vilkår 3: «Av vesentlig betydning for vedtaket»

Opplysningene eller de fortiede forholdene må ha hatt «vesentlig betydning for vedtaket». Det er ikke et krav at opplysningene eller de fortiede forholdene har vært avgjørende for resultatet i saken.

Opplysninger om identitet er alltid av vesentlig betydning for et vedtak om tillatelse i Norge.

Opplysninger om beskyttelsesbehovet (asylgrunnlaget) er alltid av vesentlig betydning for UDIs vedtak i en sak om beskyttelse (se utlendingsloven § 93 og utlendingsforskriften § 17-7). Det at anførslene i en konkret sak ikke fører frem endrer ikke dette. Dette kan være praktisk i saker om beskyttelse der personen har gitt vesentlig uriktige opplysninger, for eksempel om relasjoner eller oppholdssted, men der dette ikke var nødvendig for resultatet på vedtakstidspunktet fordi det var generelt vern mot retur til personens hjemland.

6.2.3 § 63 første ledd andre alternativ: Tilbakekall på grunn av alminnelige forvaltningsrettslige regler (forvaltningsloven § 35)

6.2.3.1 Hva er vilkårene?

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis det «følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler» (se utlendingsloven § 63 andre alternativ). Det vil si at UDI kan kalle tilbake tillatelsen til en person hvis vedtaket kan omgjøres etter forvaltningsloven (se forvaltningsloven § 35 og HR-2016-2017-A, avsnitt 52). Alminnelige forvaltningsrettslige regler kan være lovfestede eller ulovfestede (se punkt 2.3.5 nedenfor). De lovfestede reglene finner vi i forvaltningslovens regler om omgjøring (se forvaltningsloven § 35). Det er forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c som er den mest praktiske hjemmelen for tilbakekall.

6.2.3.2 Forvaltningsloven § 35(1)a):Tilbakekall fordi tilbakekall ikke er til skade for personen eller noen vedtaket retter seg direkte mot

UDI kan gjøre om vedtaket sitt hvis «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a).

6.2.3.3 Forvaltningsloven § 35(1)b):Tilbakekall fordi personen ikke er underrettet om vedtaket

UDI kan gjøre om vedtaket sitt hvis «underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav b) I slike saker vil UDI bruke «UDI korrigerer vedtak» - prosessen i DUF.

6.2.3.4 Forvaltningsloven § 35(1)c):Tilbakekall fordi vedtaket er ugyldig

UDI kan gjøre om vedtaket sitt hvis «vedtaket må anses ugyldig» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c). Vilkårene er at det foreligger en ugyldighetsgrunn. Hvis det er en ugyldighetsgrunn, må UDI vurdere om vedtaket likevel er gyldig, enten etter reglene i forvaltningsloven, eller etter ulovfestede regler.

Et vedtak kan være ugyldig på grunn av feil i den prosessuelle kompetansen. Prosessuell kompetanse er krav til saksbehandlingen i forvaltningen, altså hvordan vedtaket skal treffes og hvilken saksbehandling som må gjennomføres. Forvaltningen skal for eksempel følge reglene i forvaltningsloven. Hvis forvaltningen ikke følger reglene i forvaltningsloven, kan vedtaket være ugyldig.

Et vedtak kan være ugyldig på grunn av feil i den personelle kompetansen. Personell kompetanse er krav til hvem som kan fatte vedtaket, enten hvem innen forvaltningsorganet eller hvilket organ. Det fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov, hvem som har hjemmel til å fatte et vedtak. Et vedtak kan være ugyldig hvis feil organ eller feil person har fattet vedtaket. I utlendingssaker har politiet personell kompetanse til å fatte vedtak om noen førstegangstillatelser, fornyelser og permanente oppholdstillatelser (se utlendingsforskriften §§ 13-1, 13-2 og §13-3). Politiets kompetanse er begrenset til saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Hvis politiet fatter vedtak selv om det er tvil om vilkårene er oppfylt, kan vedtaket være ugyldig på grunn av feil i den personelle kompetansen.

Et vedtak kan være ugyldig på grunn av feil i den materielle kompetansen. Materiell kompetanse er krav til det materielle innholdet av vedtaket - hva det kan treffes vedtak om og i hvilke situasjoner, hvilke vilkår som kan settes og hvilke virkninger vedtaket skal få.

Hvis UDI fatter vedtak uten hjemmel i lov, kan vedtaket være ugyldig på grunn av feil i den materielle kompetansen.

Hvis UDI legger feil faktum til grunn for vedtaket, kan vedtaket være ugyldig på grunn av feil i den materielle kompetansen. Når et vedtak bygger på et uriktig faktisk grunnlag, er det en mangel ved innholdet i vedtaket. «Forvaltningsrettens klare utgangspunkt er at slike innholdsmangler medfører ugyldighet, selv om den private parten ikke kan bebreides.» (se HR-2016-2017-A, avsnitt 63).

Hvis UDI tar utenforliggende hensyn, fatter vedtak som er grovt urimelige eller som utgjør usaklig forskjellsbehandling, kan vedtaket være ugyldig på grunn av feil i den materielle kompetansen.

6.2.3.4.1 Vilkår 2: Vedtaket er ikke likevel gyldig (se forvaltningsloven § 41)

Et vedtak kan likevel være gyldig hvis det er «grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold» (se forvaltningsloven § 41). For å kjenne vedtak ugyldig trengs det altså ikke overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha virket inn på resultatet. Det er nok at det ikke er en helt fjerntliggende mulighet for det, og det er ikke nødvendig at feilen faktisk har virket inn på avgjørelsens innhold.

6.2.3.4.2 Vilkår 3: Vedtaket er ikke likevel gyldig (ulovfestede regler)

Vedtaket kan også likevel være gyldig på ulovfestet grunnlag (altså på annet grunnlag enn forvaltningsloven § 41). Selv om det klare utgangspunktet er at vedtaket er ugyldig, må UDI gjøre en konkret vurdering av vedtaket og blant annet legge vekt på hvor lang tid som har gått og i hvilken grad parten har innrettet seg etter vedtaket (se HR-2016-2017-A avsnitt 73).

Når det gjelder vurderingen av hvor lang tid som har gått, har Sivilombudsmannen uttalt at «Som et generelt utgangspunkt, mener jeg at grensen for det akseptable er passert når det har gått så lang tid som to og et halvt år. Om omgjøringen likevel kan stå seg, beror på en avveining av sakens øvrige omstendigheter.» (se Sivilombudsmannens uttalelse av i sak 2012/1080).

I den konkrete vurderingen av om vedtaket likevel er gyldig, må UDI se hen til i hvilken grad parten har innrettet seg etter vedtaket. Det er også relevant om personen kan bebreides for feilen som har oppstått. I vurderingen kan UDI også legge vekt på hensynet til samfunnets interesser.

6.2.3.5 § 63 tredje alternativ: Tilbakekall på grunn av bristende forutsetninger

UDI kan kalle tilbake tillatelsene til en person på bakgrunn av ulovfestede alminnelige forvaltningsrettslige regler. I praksis vil det si læren om bristende forutsetninger. UDI må gjøre en totalvurdering, der nytt faktum og endrede forhold er sentrale hensyn.

6.2.4 § 63 annet ledd: Tilbakekall fordi personen er utvist fra annet Schengenland

Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles hvis en person som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (se utlendingsloven § 126 annet ledd og utlendingsloven § 63 annet ledd).

6.3 UDI vurderer om vilkårene for tilbakekall etter utlendingsloven § 37 er oppfylt

6.3.1 Om utlendingsloven § 37

UDI kan kalle tilbake den midlertidige oppholdstillatelsen eller flyktningstatusen til en person hvis personen av ulike grunner ikke lenger har behov for beskyttelse (se utlendingsloven § 37). UDI kan ikke bruke § 37 til å kalle den permanente oppholdstillatelsen til en person. Tilbakekall etter utlendingsloven § 37 kalles også «opphør». UDI kan kalle tilbake tillatelsen til en person hvis

Opphørsgrunnene i utlendingsloven § 37 tilsvarer opphørsgrunnene i flyktningkonvensjonen artikkel 1 C.

§ 37 kan brukes til å kalle tilbake flyktningstatus der personen har permanent oppholdstillatelse. Dette er praktisk i utvisningssaker.

6.3.2 Personen har fått beskyttelse fra hjemlandet (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav a)

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis han eller hun frivillig på nytt har søkt og fått beskyttelse av hjemlandet (se utlendingsloven § 37 (1)a)). UDI kan kalle tilbake hvis

  • personen søkte beskyttelse fra hjemlandet frivillig
  • formålet med handlingen var å søke beskyttelse av hjemlandets myndigheter, og
  • personen har fått beskyttelse av hjemlandet

I vurderingen av om handlingen var frivillig er det relevant hvilke oppfordringer eller pålegg personen har fått fra norske myndigheter om å anskaffe seg hjemlandets dokumenter.

Personen må ha fått beskyttelse av hjemlandet. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig for eksempel å søke om et pass, personen må også ha fått et pass fra hjemlandets myndigheter.

  • Eksempel: Personen har fått pass, reisedokumenter, eller konsulær bistand for å få utstedt eller fornyet dokumenter som personen trenger når han eller hun personen oppholder seg utenlands.

I vurderingen av om UDI skal kalle tilbake vil UDI se på grunnlaget for den opprinnelige tillatelsen og forhold knyttet til den konkrete saken. Dette gjelder særlig hvis personen har fått innvilget beskyttelse fordi hjemlandets myndigheter ikke har evne eller vilje til å gi beskyttelse, og hvis personen har fått beskyttelse fordi situasjonen i landet er usikker.

6.3.3 Personen har fått tilbake statsborgerskapet sitt (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav b))

Bestemmelsen gjelder for personer som ikke hadde statsborgerskap da det ble fattet vedtak i saken, og som deretter frivillig får tilbake det gamle statsborgerskapet sitt (se utlendingsloven § 37 (1)b)).

  • Eksempel: Personen var borger av X, men hadde mistet statsborgerskapet sitt da han søkte om tillatelse i Norge. Etter at han fikk tillatelse i Norge har han fått tilbake statsborgerskapet i X.

6.3.4 Personen har fått nytt statsborgerskap (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav c))

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis personen har fått nytt statsborgerskap og nyter beskyttelse av det landet personen er blitt borger av (utlendingsloven § 37 (1)c). Statsborgerskapet må innebære en reell mulighet for beskyttelse.

  • Eksempel: Etter at personen fikk en tillatelse i Norge, har personen blitt borger av Z (for eksempel USA).

6.3.5 Personen bor i hjemlandet (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav d)

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis han eller hun frivillig har bosatt seg i hjemlandet (se utlendingsloven § 37 (1)d)).

UDI må gjøre en konkret vurdering av om personen har bosatt seg i hjemlandet. I vurderingen kan relevante momenter være

  • varigheten av oppholdet/ene
  • hyppigheten av oppholdene
  • bakgrunn for oppholdet/ene
  • formålet med oppholdet/ene
  • bosted og boforhold under oppholdet/ene
  • om personen har eiendommer i hjemlandet
  • om personen har familie i hjemlandet
  • om personen har arbeid i hjemlandet
  • om personen driver forretninger i hjemlandet
  • om personen betaler skatter og avgifter til hjemlandet

Når det gjelder varigheten av oppholdene, omfattes i utgangspunktet ikke kortere opphold, med kan omfattes hvis personen etter en helhetsvurdering har levd en normal tilværelse og utført forpliktelser som en vanlig borger.

Tillatelsen skal likevel ikke kalles tilbake hvis personen kan sannsynliggjøre at personen reiste til hjemlandet på grunn av et presserende humanitært behov, for eksempel at en nær slektning var alvorlig syk (se ot.prp. nr.75 (2006-2007) punkt 5.7.5).

6.3.6 Endringer i hjemlandet eller i personlige forhold (se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e) og f))

6.3.6.1 Vilkårene

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse og/eller flykningsstatus hvis de forholdene som førte til at personen fikk beskyttelse i Norge er ikke lenger tilstede (utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e) og f)). Relevante forhold er både

  • endringer i situasjonen i hjemlandet eller, hvis personen er statsløs, endringer i landet der personen bodde før (se GI-14/2016), og
  • endringer i personens personlige forhold (se Rt 2010-858, avsnitt 50)

Bestemmelsen tilsvarer flyktningkonvensjonen artikkel 1 C nummer 5 og 6.

6.3.6.2 Endringer i hjemlandet

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis det har skjedd endringer i personens hjemland. Hvis personen ikke er borger av noe land (er statsløs) kan UDI kalle tilbake personens tillatelse hvis det har skjedd endringer som i landet der personen tidligere hadde sin bopel.

Vilkårene er at

  • endringene er
    • vesentlige, og
    • varige
  • det er trygt for personen å returnere til landet nå

Hvis det har skjedd endringer i områder i landet, skal UDI vurdere om personen kan henvises til internflukt til de trygge områdene i landet (se GI-14/2016 punkt 4.2). Vilkårene for tilbakekall må være oppfylt for det trygge området.

At det skal være trygt for personen å returnere til landet nå innebærer at UDI ikke skal kalle tilbake tillatelsen til personen hvis personen fortsatt har behov for beskyttelse (se utlendingsloven § 28 og GI-14/2016 punkt 4.1).

6.3.6.3 Endringer i personlige forhold

UDI kan kalle tilbake personens tillatelse hvis det har skjedd endringer i de personlige forholdene til personen som gjør forholdene som førte til at personen ble anerkjent som flyktning ikke lenger er tilstede (se Rt 2010-858, avsnitt 50).

Eksempler på endringer i personlige forhold:

6.3.6.4 Unntak for tvingende grunner

UDI skal ikke kalle tilbake tillatelsen til personen hvis personen kan berope seg tvingende grunner i forbindelse med tidligere forfølgelse (se utlendingsloven § 37 (2) og GI-14/2016 punkt 4.3). I vurderingen av om det foreligger tvingende grunner, skal UDI vurdere om personen kan returnere til et sted i hjemlandet der personen ikke har blitt forfulgt (se GI-14/2016 punkt 4.3).  

6.3.7 Tilbakekall etter § 37 når personen har avledet beskyttelse

Hvis hovedpersonens flyktningstatus kalles tilbake, så vil ikke lenger retten til avledet flyktningstatus for flyktningens familiemedlemmer foreligge. Se mer om tilbakekall av avledet beskyttelse i RS 2010-072 «Avledet flyktningstatus for familiemedlemmer – utlendingsloven § 28 sjette ledd og utlendingsforskriften § 7-2» punkt 7. Både utlendingsloven § 37 og utlendingsloven § 63 kan være aktuelle hjemler for tilbakekall av avledet tillatelse.

6.4 UDI vurderer om vilkårene for tilbakekall etter utlendingsloven § 31 er oppfylt

6.4.1 Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten (se utlendingsloven § 31 fjerde ledd jamfør første ledd bokstav a) og b))

UDI kan kalle tilbake status som flyktning og midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 hvis personen etter at han eller hun fikk beskyttelse i Norge har gjort seg skyldig i

  • en forbrytelse mot freden
  • en krigsforbrytelse
  • en forbrytelse mot menneskeheten 
  • handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper

(se utlendingsloven § 31 fjerde ledd jamfør første ledd bokstav a og c).

  • Eksempel: Etter at personen fikk beskyttelse i Norge, har personen reist til X og sluttet seg til en gruppering som har begått krigsforbrytelser.

Vurderingene som UDI gjør etter denne bestemmelsen er lik vurderingene som UDI gjør i utelukkelsessaker.

Bestemmelsen gjelder for handlinger som personen gjør etter at personen har fått beskyttelse i Norge (se Ot.prp. nr.75 (2006-2007) merknad til § 31). For tilfeller som har funnet sted før flyktningstatus ble innvilget, skal UDI vurdere tilbakekall etter utlendingsloven § 63.

6.4.2 Særlig alvorlige forbrytelser (se utlendingsloven § 31 fjerde ledd jamfør andre ledd)

UDI kan kalle tilbake status som flyktning og midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 (1) b) hvis personen

  • har fått endelig dom
  • for en særlig alvorlig forbrytelse, og
  • av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet

(se utlendingsloven § 31 fjerde ledd jamfør andre ledd).

«Endelig dom» vil si at dommen må være rettskraftig. Om forbrytelsen er «særlig alvorlig» avhenger av en konkret helhetsvurdering der relevante momenter er

  • strafferamme
  • utmålt straff
  • forvoldt skade
  • straffeskjerpende eller formildende omstendigheter

Handlinger som drap, vold, seksualforbrytelser, ildspåsettelser og væpnet ran vil typisk omfattes. Trusler, ordensforstyrrelser, mindre narkotikalovbrudd, tyveri, svindel og lignende vil i de fleste tilfeller ikke utgjøre «særlig alvorlige forbrytelser».

Personen kan utgjøre en «fare for samfunnet» hvis det er gjentakelsesfare, for eksempel hvis personen har gjort lignende kriminelle handlinger tidligere. Det kan være relevant om hva dommen(e) sier om gjentakelsesfare og forvaring, men dette er ikke nødvendigvis avgjørende for UDIs vurdering av saken.

Personen kan utgjøre en «fare for samfunnet» hvis personen har begått meget alvorlige straffbare forhold slik at det må antas at det hos personen foreligger personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig fare for at noe lignende kan gjenta seg og som dermed innebærer en fare for det norske samfunnet. Slike handlinger kan være for eksempel drap, overfallsvoldtekt, ildspåsettelser og andre kriminelle handlinger som er egnet til å skape frykt i samfunnet.

6.5 UDI vurderer om vedtaket er forholdsmessig

UDI har hatt som praksis å foreta forholdsmessighetsvurdering i forbindelse med tilbakekallssakene.

I saker som omfattes av GI-14/2016 og GI-01/2016 skal UDI ikke skal vurdere forholdsmessighet i sakene som omfattes av instruksen.

6.6 UDI vurderer virkningstidspunktet for tilbakekallsvedtaket

6.6.1 Hva er virkningstidspunktet?

Virkningstidspunkt vil si fra hvilket tidspunkt vedtaket skal få konsekvenser for personen. Et vedtak om tilbakekall kan ha virkning fremover i tid eller bakover i tid.

Virkningstidspunktet er ikke det samme som tidspunktet når vedtaket får rettsvirkninger.

6.6.2 Alle tidligere tillatelser kalles tilbake

Vedtak om tilbakekall etter utlendingsloven § 63 har i utgangspunktet virkning bakover i tid, altså slik at alle tillatelsene som personen har hatt i Norge kalles tilbake fra da de ble gitt. Personen blir stilt som om han eller hun ikke har hatt noen gyldig tillatelse i Norge.

6.6.3 Virkning fra UDI fatter vedtak

Noen vedtak om tilbakekall har virkning fra UDI fatter vedtak og fremover i tid. Det vi si at løpende tillatelser avbrytes, men at personen hadde gyldig tillatelse fram til UDI fattet vedtak om tilbakekall.

Vedtak om tilbakekall etter utlendingsloven § 37 har virkning fra UDI fatter vedtak om tilbakekall, altså bare fremover i tid. Tilbakekall etter utlendingsloven § 37 kalles også «opphør», fordi bestemmelsen inkorporerer flyktningkonvensjonens regler om opphør av flyktningstatus.

Vedtak om tilbakekall etter utlendingsloven § 31 har også virkning fra UDI fatter vedtak om tilbakekall. Hvis tillatelsen til personen kalles tilbake etter utlendingsloven § 31, blir personen blir stilt i samme situasjon som om han eller hun var utelukket fra beskyttelse, og UDI kan gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 74.

6.6.4 Virkning av tilbakekall av flyktningstatus

Etter utlendingsloven § 37 kan UDI kalle tilbake personens flyktningstatus. Tilbakekall av flyktningstatus påvirker ikke tillatelsene som personen har i Norge. Vedtak om flyktningstatus har virkning fremover i tid, altså slik at personen var flyktning frem til UDI fattet vedtak om at personen ikke lenger var flyktning.

6.7 UDI vurderer om personen skal få en ny tillatelse

6.7.1 Når skal UDI vurdere om personen skal innvilges en ny tillatelse?

Hvis tillatelsen til en person kalles tilbake, skal UDI vurdere om personen likevel skal gis en tillatelse. Vurderingene gjøres i følgende rekkefølge:

  1. Utlendingsloven § 28 hvis personen tidligere har hatt en tillatelse etter søknad om beskyttelse (enten beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag)
  2. Utlendingsloven § 38
  3. Utlendingsloven § 73

6.7.2 UDI vurderer om personen har behov for beskyttelse nå

Hvis personen tidligere har hatt en tillatelse etter søknad om beskyttelse (enten beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag), skal UDI vurdere om personen har behov for beskyttelse nå.

Hvis personen har hatt oppholdstillatelse med uriktig identitet og har behov for beskyttelse nå (se utlendingsloven § 28), skal tillatelsen gis for ett års varighet om gangen (se utlendingsforskriften § 10-13 og GI-08/2015 «Utlendinger som har rett til internasjonal beskyttelse, men som tidligere har hatt oppholdstillatelse under falsk identitet») UDI skal også anmelde personen i slike saker (se GI-08/2015).

6.7.3 UDI skal vurdere utlendingsloven § 38

6.7.3.1 Vurdering av § 38

Hvis tillatelsen til en person kalles tilbake og personen ikke utvises, skal UDI vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller personen har særlig tilknytning til riket (se utlendingsloven § 38).

For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal UDI gjøre en totalvurdering av saken (se utlendingsloven § 38 (2) og utlendingsforskriften § 8-1). Det kan blant annet legges vekt på om

  • det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at personen har behov for opphold i riket (se for eksempel IM 2013-004 «Helseanførsler i asylsaker«)
  • det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse

6.7.3.2 Vurdering av § 38 når saken berører barn

Når saken berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn (se utlendingsloven § 38 (3)) og barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt (se utlendingsforskriften § 8-5 (1)).

Det er særlige krav til begrunnelse i vedtak som berører barn (se utlendingsforskriften § 17-1a). I vedtak som berører barn, skal det fremkomme

  1. hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,
  2. hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
  3. avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.

Kravene til begrunnelse gjelder ikke hvis det anses åpenbart unødvendig fordi hensynet til barnet uansett ikke har betydning for vedtaket, for eksempel fordi det gis oppholdstillatelse på annet grunnlag.

G-06/2014 «Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn» utdyper kravene til innhold og vurderinger som skal gis i vedtak som gjelder barn)

UDI skal legge særlig vekt på lengden av barnets opphold i Norge sammenholdt med barnets alder. UDI kan også legge vekt på

  • barnets behov for stabilitet og kontinuitet
  • hvilke språk barnet snakker,
  • barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,
  • barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,
  • barnets omsorgssituasjon i Norge,
  • barnets omsorgssituasjon ved retur, og
  • den sosiale og humanitære situasjon ved retur

I vurderingen av om det skal gis tillatelse etter utlendingsloven § 38, kan UDI også legge vekt på innvandringsregulerende hensyn (se utlendingsloven § 38 (4) og utlendingsforskriften § 8-5 (2 til 4).

Innvandringsregulerende hensyn er for eksempel

  • mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag,
  • de samfunnsmessige konsekvensene,
  • hensynet til kontroll
  • hensynet til respekten for lovens øvrige regler

Tungtveiende innvandringsregulerende hensyn i vurderingen av utlendingsforskriften § 8-5 er blant annet

  • om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet. Med aktiv motarbeidelse menes blant annet at foreldrene etter ankomst har brukt falske identitetspapirer eller oppgitt falsk identitet (se G-06/2014 pkt.1.3).
  • om barnets foreldre har begått alvorlige straffbare handlinger 

Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn i vurderingen av utlendingsforskriften § 8-5 regnes blant annet

  • ulovlig opphold
  • oversittet utreisefrist
  • at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet

Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn. Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste (se utlendingsforskriften § 8-5 siste ledd).

6.7.3.3 Vurdering av § 38 ved åpen sak om utvisning

Hvis de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt og personen ligger an til å kunne innvilges en tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal UDI vurdere utvisning før UDI fatter vedtak om tillatelse etter utlendingsloven § 38.

6.7.3.4 Vurdering av § 38 hvis personen er utvist

Hvis personen er utvist foreligger det omstendigheter som gir grunn til å nekte personen adgang til riket (se utlendingsloven § 59) og personen kan ikke innvilges en tillatelse etter utlendingsloven § 38.

6.7.4 Utlendingsloven § 73

Hvis tillatelsen til en person kalles tilbake, og personen ikke innvilges en tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal UDI alltid vurdere om personen er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73.

Det er asylavdelingen som vurderer om personen er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73. OPA skal sende sakene til ASA for vurdering (se IM 2010-007 «Utvisningssaker - ansvarsdeling mellom Oppholdsavdelingen og Asylavdelingen».)

6.8 UDI vurderer å inndra de norske reisedokumentene til personen

UDI skal vurdere om vilkårene for inndragning av reisebeviset eller utlendingspasset til personen er oppfylt (se utlendingsforskriften § 12-4 og utlendingsforskriften § 12-8).

6.9 UDI setter utreisefrist

6.9.1 Utreisefrist hvis personen ikke har gyldig tillatelse i Norge lenger

Hvis personen står uten en gyldig tillatelse i Norge etter at UDI har fattet vedtak om tilbakekall, skal UDI sette en frist for at personen skal forlate landet (se IM 2011-003 «Fastsettelse av utreisefrist i vedtak som innebærer en plikt til å forlate Norge etter utlendingsloven § 90 femte ledd» punkt 2.1). Fristen settes som hovedregel til tre uker. Personen skal bli informert om at han eller hun kan bli utvist for brudd på utlendingsloven hvis han eller hun ikke overholder utreisefristen.

6.9.2 Utreisefrist hvis personen får en ny tillatelse

Hvis personen får kalt tilbake en tillatelse i Norge, men enten beholder en gyldig tillatelse eller får en ny tillatelse (se punkt 11 ovenfor), har personen ikke plikt til å forlate riket. Saksbehandler skal da ikke sette inn utreisefrist.

6.10 UDI fatter vedtak om identitetsendring

Hvis personen har oppgitt uriktig identitet, skal UDI foreta en identitetsendring (se RS 2012-009 «Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven», vedlegg 2 «Faglig veiledning for endring av personopplysninger i DUF og DSF»). Identitetsendring ved tilbakekall av tillatelser gjøres samtidig som det fattes vedtak om tilbakekall.

6.11 Underretting om UDIs vedtak om tilbakekall

6.11.1 Hvis personen har advokat

Hvis personen har advokat, skal underretting om vedtaket om tilbakekall og eventuelt utvisning sendes til advokaten, med mindre særlige hensyn taler for at politiet underretter personen direkte (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd).

6.11.2 Hvis personen ikke har advokat

6.11.2.1 Når kan personen underrettes i brev?

Hovedregelen er at underretting om vedtak skjer skriftlig til personen (se forvaltningsloven § 27).

I tilbakekallssaker skal imidlertid utlendingsmyndighetene sørge for at personen får mulighet til å legge frem synspunktene sine på et språk personen kan kommunisere forsvarlig på (se utlendingsloven § 81). Dette skal skje så snart som mulig, og under enhver omstendighet før det treffes vedtak i saken. UDI må derfor vurdere om underrettingen bør gjennomføres ved hjelp av tolk, se RS 2011-039 «Bruk av tolk i utlendingssaker».

6.11.2.2 Når skal vedtaket sendes til politiet for underretting?

Politiet er utlendingsforvaltningens førstelinje i tilbakekallssaker. Det er derfor politiet som skal underrette personen om UDIs vedtak om tilbakekall hvis ikke UDI kan underrette advokaten eller personen direkte. Politiet skal altså underrette personen om UDIs forhåndsvarsel hvis UDI sender forhåndsvarselet til politiet for underretting.

Hvis personen skal underrettes både om vedtak om utvisning og vedtak om tilbakekall, skal vedtakene sendes til politiet for underretting samtidig.

Vedtaket kan sendes til politiet for underretting selv om personen har advokat hvis dette er hensiktsmessig (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd).

7 Vedtak om ikke tilbakekall

7.1 Når skal UDI fatte vedtak om ikke tilbakekall?

Hvis UDI har forhåndsvarslet personen om tilbakekall, men opplysningene i saken tilsier vilkårene for å kalle tilbake personens tillatelse likevel ikke er oppfylt på vedtakstidspunktet, UDI fatte vedtak om ikke tilbakekall.

7.2 Hvem skal være mottaker av vedtaket om ikke tilbakekall?

Personen og politiet skal være mottakere av vedtaket om ikke tilbakekall.

8 Klage

8.1 Personen har rett til å klage

Personen kan klage på et vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse og be om utsatt iverksettelse. Personen gis tre ukers klagefrist.

Hvis UDI ikke mottar klage på vedtaket innen fristen skal saksbehandleren gi beskjed til Politiets utlendingsenhet om at vedtaket kan iverksettes.

Hvis UDI mottar klage og ikke finner grunn til å omgjøre sitt vedtak om tilbakekall, skal saksbehandleren ekspedere saken til Utlendingsnemnda for klagebehandling.

For vurdering av utsatt iverksetting, se punkt Vurderingen av begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket skjer etter utlendingsloven § 90.

8.2 UDI beslutter når vedtaket kan iverksettes    

UDI kan beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (se forvaltningsloven § 42). Se IM 2010-059 «Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven – utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42».

Vedtak om tilbakekall etter utlendingsloven § 63 kan i utgangspunktet ikke iverksettes før det er endelig (se utlendingsloven § 90 (4)). Hvis det er mest sannsynlig at personen vil begå en straffbar handling overfor eller forfølge en annen person eller på annet vis alvorlig krenke en annen persons fred, kan vedtaket imidlertid iverksettes på tidligere (se utlendingsloven § 90 (4)).

8.3 Personen har rett til bistand fra advokat

Personen har rett til å la seg bistå av en advokat eller en annen fullmektig (se forvaltningsloven § 12 og utlendingsloven § 92). Hvis UDI kaller tilbake tillatelsen til en person, kan personen ha rett til fri rettshjelp uten behovsprøving (se utlendingsloven § 92).

8.4 Utvisningssaken sendes til utvisningsenheten

Hvis personen er forhåndsvarslet om utvisning, eller hvis det kommer frem at det kan være grunnlag for å utvise personen, skal saken sendes til utvisningsenheten for vurdering. OPA fatter vedtak om utvisning samtidig som OPA fatter vedtak om tilbakekall.

8.5 Rettsvirkninger av vedtak om tilbakekall

Vedtaket om tilbakekall har rettsvirkninger fra det er endelig.

 

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør Asylavdelingen

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør Oppholdsavdelingen

 

Kontakt: Asylavdelingen og Oppholdsavdelingen

Siste endringer
  • Ny: IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker (20.08.2017)

    Ny internmeldingen som beskriver hvordan UDI skal identifisere, forberede og behandle saker om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse og flyktningstatus. Internmeldingen gjelder ikke tilbakekall av statsborgerskap. Det er utarbeidet et eget rundskriv om politiets oppgaver i tilbakekallssaker, se RS 2017-001. Denne internmeldingen erstatter IM 2014-003, som oppheves fra i dag.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo