Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

PN 2017-004
Dokument-ID : PN 2017-004
Saksnummer : 17/02067-8
Dokumentdato : 29.06.2017
Mottakere :

Asylavdelingen

Fornyelser av tillatelser gitt etter engangsløsningen for lengeværende barn (utlendingsforskriften § 8-13)


1. Innledning

2. Utlendingsdirektoratets behandling av søknader om fornyelse

a. Vilkårene for fornyelse er oppfylt - fornyet tillatelse

b. Vilkårene for fornyelse er ikke oppfylt - avslag fornyelse – vurdering av ny førstegangstillatelse

3. Tillatelse med eller uten begrensninger

4. Linjebehandling

5. Oppholdstillatelse til foreldre

1. Innledning

Dette praksisnotatet omhandler Utlendingsdirektoratets behandling av søknader om fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsforskriften § 8-13, engangsløsningen for lengeværende barn.

Den 01.07.2014 innførte Justis- og beredskapsdepartementet en ny bestemmelse i forskrift av 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, se utlendingsforskriften § 8-13. Dette var ment som en midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til barn som hadde søkt om beskyttelse og som hadde oppholdt seg i Norge i minst tre år. Endringen innebar at en nærmere avgrenset gruppe lengeværende barn og deres nærmeste familie (foreldre og enslige søsken under 18 år), som et engangstilfelle, fikk oppholdstillatelse i Norge, forutsatt at visse vilkår var oppfylt. Bestemmelsen vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet. For mer informasjon, se G-03/2014 - Ikrafttredelse av ny § 8-13 i utlendingsforskriften – engangsløsning for lengeværende barn.

I forbindelse med UDIs behandling av søknader om fornyelser av tillatelser gitt etter utf § 8-13, ser vi en del utfordringer knyttet til hvordan disse sakene skal behandles, hvilket utfall de skal få og hvilken hjemmel som skal benyttes. Årsaken til dette er blant annet at vedtakene fra Utlendingsnemnda (UNE) varierer med hensyn til om det er satt begrensninger i tillatelsen, om det stilles vilkår for fornyelse, om tillatelsen kan fornyes, eller om søknaden skal behandles som en ny førstegangstillatelse.

Nedenfor gis det veiledning i hvordan de ulike typetilfellene skal behandles ved søknad om fornyelse.

2. Utlendingsdirektoratets behandling av søknader om fornyelse

a. Vilkårene for fornyelse er oppfylt - fornyet tillatelse

Dersom tillatelsen gir grunnlag for fornyelse og vilkårene er oppfylt, skal tillatelsen fornyes etter utlendingsloven § 28 syvende ledd eller utlendingsloven § 38 femte ledd og ikke utlendingsforskriften § 8-13.

Bakgrunnen for dette er at § 8-13 vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet og at de nevnte hjemlene vil bidra til å tydeliggjøre om det er gitt en begrenset eller ordinær tillatelse.

Hvis den forrige tillatelsen var begrenset, må det på vanlig måte vurderes om det foreligger nye opplysninger eller forhold i saken som tilsier at begrensningene skal oppheves, eller om de skal opprettholdes.

b. Vilkårene for fornyelse er ikke oppfylt - avslag fornyelse – vurdering av ny førstegangstillatelse

Dersom tillatelsen er gitt med vilkår for fornyelse og vilkårene ikke er oppfylt, eller det står i vedtaket at tillatelsen ikke kan fornyes, eventuelt at søknad om fornyelse skal behandles som en ny førstegangstillatelse, så skal søknaden om fornyelse avslås. I samme vedtak skal det vurderes om vilkårene for en ny førstegangstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, eller tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38, jf utlendingsforskriften § 8-5 er oppfylt.

Bestemmelsen i utlendingsforskriften § 8-13 omfatter barn som per 30. september 2013 hadde oppholdt seg i landet i minst tre år. Som utgangspunkt vil barna som fylte vilkårene etter utlendingsforskriften § 8-13 nå også fylle vilkårene for en tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-5.

Unntak kan imidlertid forekomme dersom det ved søknad om fornyelse fremkommer nye opplysninger av betydning for saken. Saksbehandler må foreta en vurdering av om søkerne fyller vilkårene for en ny tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-5.

Utlendingsforskriften § 8-5

Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:

a) barnets behov for stabilitet og kontinuitet,

b) hvilke språk barnet snakker,

c) barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,

d) barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,

e) barnets omsorgssituasjon i Norge,

f) barnets omsorgssituasjon ved retur, og

g) den sosiale og humanitære situasjon ved retur.

Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.

Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet, og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.

Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.

Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

Av departementets instruks G-06/2014 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn, jf utf § 8-5, fremgår det at det skal legges større vekt på oppholdstid over fire og et halvt år, at barnets alder har relevans, i den betydningen at eldre barn opparbeider seg lettere tilknytning enn yngre barn og at det skal legges større vekt på tilknytning til eksempelvis skole, barnehage og nettverk utenfor familien. Det fremgår videre av instruksens punkt 1.3 at det skal være et skille mellom familier som aktivt motarbeider avklaring av egen identitet og de som samarbeider om avklaring av egen identitet.

Departementets instruks G-06/2014, vil stå sentralt ved vurderingen av om vilkårene for en ny tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf utlendingsforskriften § 8-5 er oppfylt. Av instruksens punkt 2 fremgår det at det av vedtaket skal fremkomme hvilke vurderinger av barnets situasjon som har vært foretatt, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, samt avveiningen mellom disse, se utlendingsforskriften § 17-1a og instruks G-06/2014.

3. Tillatelse med eller uten begrensninger

Dersom vilkårene for en ny førstegangstillatelse etter utl. § 38 er oppfylt, må det vurderes om tillatelsen skal gis med eller uten begrensninger. Denne vurderingen skal følge samme retningslinjer som for alle andre tillatelser som gis etter utlendingsloven § 38.

Dersom søkeren oppfyller dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, innvilges en ordinær tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf utlendingsloven § 28 syvende ledd. Tillatelsen skal registreres med innvandringsgrunnen FLUKTASYLHGRBRNTLKNRIK. Dersom søkeren ikke fremlegger de dokumenter som kreves, må det vurderes om vedkommende omfattes av unntaksreglene i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav a eller b og derfor skal gis en ordinær tillatelse etter ovennevnte bestemmelse. Hvilke dokumenter som kreves fra de ulike landene fremgår av de landspesifikke praksisnotatene. Dersom søkeren ikke fremlegger identitetsdokumenter eller omfattes av unntakene over, må det vurderes om det skal gis en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd. En begrenset tillatelse skal registreres med innvandringsgrunnen FLUKTASYLHGRBRNTLKNRIKBEGR.

Det følger forutsetningsvis av utlendingsforskriften § 8-12 annet ledd at UDI helt unntaksvis kan innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv om søkeren ikke faller inn under utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identiteten ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd.

Se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven punkt 6.5 og 6.6 og RS 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse, for mer informasjon om tillatelser med og uten begrensninger.

4. Linjebehandling

Søknad om fornyelse av tillatelse som er gitt etter utlendingsforskriften § 8-13, skal i utgangspunktet behandles av to saksbehandlere, se IM 2010-009 Annenhåndsbehandling i Asylavdelingen. Ved avslag skal saken avklares med enhetsleder eller områdeleder.

5. Oppholdstillatelse til foreldre

Tillatelsene gitt til foreldrene fornyes etter samme retningslinjer som barna.

 

Hanne Merete Jendal
Avdelingsdirektør Asylavdelingen

Kontakt: ASA Fagstab

Siste endringer
  • Ny: PN 2017-004 Fornyelser av tillatelser gitt etter engangsløsningen for lengeværende barn (utlendingsforskriften § 8-13) (29.06.2017)

    Nytt praksisnotat til veiledning for Utlendingsdirektoratets behandling av søknader om fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsforskriften § 8-13, engangsløsningen for lengeværende barn. Dette var ment som en midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til barn som hadde søkt om beskyttelse og som hadde oppholdt seg i Norge i minst tre år. Endringen innebar at en nærmere avgrenset gruppe lengeværende barn og deres nærmeste familie, som et engangstilfelle, fikk oppholdstillatelse i Norge, forutsatt at visse vilkår var oppfylt. Bestemmelsen vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo