Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

PN 2010-004
Dokument-ID : PN 2010-004
Saksnummer : 09/4061
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :
Alle i Oppholdsavdelingen

Familieinnvandring for borgere av Irak – utlendingsloven kapittel 6, jf utlendingsforskriften §§ 9-1 til 9-9

1. Generelt om landet

2. Irakiske dokumenter

2.1. Generelt

2.2. Irakiske pass

3. DNA-test

4. Søkeren skal fremlegge følgende dokumenter i original

4.1 Nærmere om vigselsattester

5. Dokumentasjon fra referansen

6. Nærmere om vilkårene

6.1 Følgende må være oppfylt:

6.2 Nærmere om tilfeller hvor vilkårene ikke anses oppfylt:

7. Melding til utenriksstasjoner/politi

1. Generelt om landet

I Irak bor det i dag ca 23 millioner mennesker. Arabere utgjør for tiden den største etniske gruppen (75-80 %), mens resten av befolkningen består av kurdere (20-25%). Muslimene utgjør ca 95 %, hvorav 60 % er shiaer og 40 % er sunnier. Før invasjonen av Irak (20. mars 2003) hadde landet en sentralisert myndighetsstruktur der presidenten hadde all makt. De tre nordligste kurdiske provinsene har selvstyre. Dette oppnådde de i 1991 etter å ha brutt med sentralregjeringen i Bagdad. Den shiamuslimske majoriteten i landet sto frem til 2003 utenfor de fleste politiske og økonomiske posisjoner. Landet var i praksis styrt av sunnimuslimske arabiske klaner, med al-Tikriti-klanen i spissen.

Kurderne i Nord-Irak utgjør omkring 4 millioner mennesker. Det kurdiske selvstyret utøves i de tre provinsene Erbil, Dohouk og Suleimania. Selvstyreregjeringen (Kurdish Regional Government – KRG) og det kurdiske regionsparlamentet sitter i Erbil. KRG fremmer dessuten territoriale krav i et område sør for KRG-provinsene, bl.a. omfattende oljebyen Kirkuk.. Dette området kalles De omstridte områder, eller ”randsonen”, Provinsvalgene i januar 2009 har generelt styrket de sunnimuslimske arabiske partiene, ikke minst i de omstridte områdene.

På nasjonalt plan er de shiamuslimske partiene i dag de dominerende. De har flertall i regjeringen og nasjonalforsamlingen. I mange spørsmål støtter de seg på de kurdiske partiene. De sunnimuslimske arabiske partiene er svakt representert i parlament og regjering, og har relativt liten innflytelse der. Forrige parlamentsvalg ble holdt i 2005. Det neste vil bli holdt i desember 2009.

Det kommer en betydelig andel asylsøkere fra Irak til Norge, noe som medfører mange søknader om familieinnvandring. Utlendingsdirektoratet (UDI) fører en restriktiv visumpraksis overfor irakere. Dette skyldes dels at irakiske borgere generelt har svake returforutsetninger.

På grunn av den politiske situasjonen i Irak i dag, er det ikke mulig å tvangsreturnere søkere som har fått endelig avslag på asyl/oppholdstillatelse. Vi legger imidlertid til grunn at søkere fra de nordlige selvstyreområdene kan returnere på egen hånd, og at dette ikke strider mot utlendingsloven § 28.

Den samme sikkerhetsmessige vurderingen er stort sett gjeldende for den såkalte ”randsonen”, et område sør for de tidligere selvstyrte nordområdene. Her er imidlertid sikkerhetssituasjonen mer uforutsigbar enn områdene i Nord-Irak.

Derimot betegnes den politiske situasjonen i de tidligere kontrollerte regjeringsområdene (sør for randsonen/områdene rundt Kirkuk og Mousel) som bekymringsfull. Retur av irakere til dette området vil kunne medføre risiko for deres sikkerhet og være i strid med utl. § 28. Dersom vi vurderer å avslå en søknad om arbeidstillatelse fra en iraker fra sør, vil vi alltid ta kontakt med Asylavdelingen for å avklare risikoen i forhold til utl. § 28 før vedtak fattes.

2. Irakiske dokumenter

2.1. Generelt

Dokumenter fra Irak har liten notoritet (troverdighet). UDI kjenner til at det produseres falske dokumenter i stort omfang. Dette gjelder både dokumenter hvor selve dokumentet er ekte, mens innholdet er falskt, og hvor innholdet er korrekt, mens dokumentet er falskt.

2.2. Irakiske pass

Norske myndigheter anerkjenner fra 1. juni 2007 kun irakiske nasjonalitetspass i G-serien som gyldige reisedokumenter. Ved søknad om familiegjenforening må søkere fremlegge G-pass som dokumentasjon på identitet.

3. DNA-test

I de fleste familiegjenforeningssaker bekreftes slektskapsforholdet mellom foreldre og barn ved skriftlig dokumentasjon. I Irak, hvor dokumentene generelt har liten troverdighet, kan søkere og referanseperson tilbys DNA-test for å bekrefte oppgitte familierelasjoner. Tilbud om DNA-test gis i de tilfeller de øvrige vilkårene for familiegjenforening er oppfylt.

4. Søkeren skal fremlegge følgende dokumenter i original

  • Pass
  • Original vigselsattest
  • Original skilsmisseattest fra tidligere ektefelle dersom søker har vært gift tidligere
  • Dødsattest dersom tidligere ektefelle er død
  • Fars samtykke dersom ektefellene var under 18 år da ekteskap ble inngått.
  • Skriftlig dokumentasjon på at søker har/har del i foreldreansvaret for eventuelle særkullsbarn, jf. utl. § 42 annet ledd
  • Skriftlig samtykke fra tidligere ektefelle dersom dennes barn skal kunne ta opphold i Norge, jf. utl. § 42 annet ledd

4.1 Nærmere om vigselsattester

Vigselsattesten skal være i original og med norsk oversettelse. Den skal være i A 4 format på grønt papir. Den skal være påført stempel og frimerke fra Justis- og innenriksdepartementet. Vi opplever at noen vielsesattester er utstedt på hvitt papir på kurdisk. Disse godtas på lik linje med de grønne. En del irakere inngår ekteskap i Syria. Syriske ekteskapsattester er notoriske og kan legges til grunn. En del irakere som oppholder seg i Iran inngår ekteskap ved ”Sadr Shahid Foundation”. Dette er en irakisk eksilorganisasjon. Dette er den eneste måten irakere kan formalisere ekteskapet på i Iran.

I følge opplysningene fra ambassaden i Teheran er Shahid Sadr Foundation en uavhengig organisasjon som ikke er knyttet til iranske myndigheter eller Ministry of Interior. Shahid Sadr Foundation foretar religiøse vielser og utsteder vielsesattester. Det vil si at attestene dokumenterer at partene er rettmessig gift i forhold til islamsk lov (sharia), men ekteskapet blir ikke offentlig registrert av iranske myndigheter. Ifølge Ministry of Interior er det kun irakiske borgere som kan få vielsesattest av Shahid Sadr Foundation. Selv om ekteskapet ikke er offisielt registrert av iranske myndigheter, aksepterer myndighetene at irakere gifter seg på denne måten. Slike vigselsattester legges derfor til grunn.

En del søkere var under 18 år da ekteskapet ble inngått. Dersom begge fedrene har gitt sitt samtykke, er ekteskapet lovlig, i følge irakisk lovgivning.

Dokumentene er som regel utstedt på arabisk, med engelsk eller norsk oversettelse. En del dokumenter mangler de nødvendige stempler og frimerker. I slike tilfeller oversender vi saken til politiet, slik at referansen kan bli forespurt om årsaken til dette.

5. Dokumentasjon fra referansen

Referansens sak skal følge vedlagt. Dersom referansen har søkt asyl i Norge, skal informasjonen i asylintervjuet kontrolleres mot opplysningene søkeren og herboende gir i forbindelse med søknad om familieinnvandring.

Følgende dokumenter skal fremlegges:

Dokumentasjon på at underholdskravet er oppfylt, for eksempel arbeidskontrakt, de tre sistelønnsslipper og/eller oversikt over trygdeytelser og siste års likning

  • Dokumentasjon på eventuell registrering i Arbeidstakerregisteret
  • Bostedsattest
  • Dokumentasjon på bolig, leiekontrakt eller kjøpekontrakt
  • Dokumentasjon på referansens sivile status, for eksempelutskrift av folkeregisteret, dødsattest eller skilsmisseattest fra tidligere ektefelle
  • Hvis søkeren er ektefelle fra samme land som referansepersonen, og referansepersonen tidligere har hatt ektefelle fra samme land som har fått tillatelse i familiegjenforening med herboende, må det dokumenteres at partene ikke er registrert som gift i den tidligere ektefellens hjemland, eller hvor det tidligere ekteskapet ble inngått, jf. uf. § 9-1
  • Kopi av alle brukte sider i referansens pass

6. Nærmere om vilkårene

6.1 Følgende må være oppfylt:

  • Opplysningene gitt av referansen i asylintervjuet om familieforhold må stemme overens med opplysningene gitt i forbindelse med familieinnvandringssøknaden
  • I saker der det stilles underholdskrav, må det dokumenteres at dette er oppfylt, jf. utl. § 58, jf. utf. §§ 10-7 flg. Se RS 2010-118 for retningslinjer om underholdskravet.
  • Det må ikke være gitt motstridende opplysninger i saken
  • Nødvendige dokumenter som nevnt under pkt. 4 og 5 skal ligge ved søknaden

6.2 Nærmere om tilfeller hvor vilkårene ikke anses oppfylt:

  • Søknaden er mangelfull, for eksempel mangler det nødvendig dokumentasjon
    Opplysningene gitt av søkeren og referansen stemmer ikke overens på flere eller sentrale punkter.
  • Søkeren har identitetstvil, for eksempel har søkeren tidligere søkt asyl under annen identitet i et annet land, og kan ikke dokumentere sin riktige identitet
  • Underholdskravet er ikke oppfylt, og det foreligger ikke grunner til å dispensere / unnta fra underholdskravet, jf utf. §§10-7 flg.
  • Proformaekteskap, jf. utl. § 40 fjerde ledd
  • Det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utl. § 51
  • Søker eller referansen var under 18 år på vigselstidspunktet. Det forekommer at ekteskap inngås helt ned til 14 år i Irak
  • Søknaden er fremmet fra Norge og vedkommende faller ikke inn under unntakene i utf. § 10-1 første ledd og det foreligger ikke”sterke rimelighetsgrunner”, jf. utl. § 56 tredje ledd, jf. utf. § 10-1 fjerde ledd.
  • Referansen har søkt på vegne av søkeren, og det foreligger ikke ”sterke rimelighetsgrunner” som tilsier at søknaden blir realitetsbehandlet, jf utf. § 10-2 sjette ledd. UDI har besluttet å dispensere fra denne regelen for irakere som søker familiegjenforening på vegne av sine nærmeste familiemedlemmer,jf. RS 2010-036

7. Melding til utenriksstasjoner/politi

Søknad om familiegjenforening skal som hovedregel fremmes gjennom en norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av eller det land hvor søkeren har oppholdt seg de siste 6 månedene, jf utf. § 10-2. Etter invasjonen av Irak har vi imidlertid besluttet at herboende gis anledning til å søke om familiegjenforening på vegne av søker, jf. RS 2010-036

Ved innvilgelse sender saksbehandleren kun innreisemeldingen til ambassaden. Meldingen på engelsk skal sendes utenriksstasjonen der søknaden ble fremsatt. Ved innvilgelse skal det også fremgå av meldingen om ambassaden skal utstede passérbrev for innreise til Norge uf. § 12. Ofte er dette standard i visumbrevene. Referansen må informeres før visum utstedes, slik at søkeren møter opp til riktig utenriksstasjon. De fleste søknader fremmes via følgende utenriksstasjoner i Midtøsten:

  • Syria
  • Jordan
  • Libanon
  • Iran
  • Irak (er ikke operativt siden Irak krigen)

Ved avslag sendes vedtaket til utenriksstasjonen på engelsk og saken skal arkiveres hos UDI. Dersom referansen har søkt på vegne av søker, skal vedtaket også sendes politiet der referansen bor.

Når det gjelder sakene fremmet fra ambassaden i Teheran, Ankara og Damaskus skal saksbehandler alltid oppgi ambassadens referansenummer påført søknaden.

En del søkere ønsker meldingen sendt til en annen utenriksstasjon enn den det er søkt fra. I dette tilfellet skal UDI informere begge utenriksstasjonene om vedtaket. Den utenriksstasjon hvor søknaden er fremmet, må sende originale søknadsdokumenter og bilder til ambassaden hvor innreisevisum skal utstedes, slik at ambassaden kan kontrollere at riktig person reiser inn i Norge. I de tilfeller der søknad er fremmet fra Norge, sender UDI skannet kopi av søknaden og bilder til angitt ambassade.

Ved innvilgelse, og referansen har fullmakt, skrives vedtaket på norsk og sendes lokalt politidistrikt der referansen bor.

Karl Erik Sjøholt
Avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen