Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2010-015
Dokument-ID : PN 2010-015
Saksnummer : 09/4282
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :

Alle i Oppholdsavdelingen

Presisering av utredningsplikten for søknader om familieinnvandring

1. Innledning

2. Dokumentkrav for lavrisikosaker

2.1 Søknader fra EØS-området, Nord-Amerika og Oseania

2.1.2 Dokumentasjon på identitet

2.1.3 Søknad fra foreldre: Dokumentasjon på familierelasjon

2.1.4 Søknad fra barn: Dokumentasjon på foreldreansvar alene eller samtykke fra den andre forelderen, jf. lovens § 42 annet ledd

2.1.5 I hvilken grad sendes søknader fra land som nevnt i pkt 2.1. ellers til uttalelse?

2.2 Søknader fra Japan, Russland (unntatt Tsjetsjenia), Sør-Afrika (RSA), Sør- Korea, Ukraina og Thailand

2.2.1 Dokumentasjon av identitet, familierelasjon, forhold til den andre forelderen og sivilstand

2.2.2 I hvilken grad sendes søknader fra land som nevnt i pkt.2.2 ellers til uttalelse?

2.3 Familieinnvandring der referansen har tillatelse etter utlendingsloven §§ 23 eller 25

3. Nærmere om underholdskravet i søknader om familieinnvandring

3.1 Tilfeller der de vedlagte opplysningene om underhold er for gamle

3.2 Søknader der underholdskravet skal dekkes av ytelser etter folketrygdloven

3.3 Søknaden mangler tilstrekkelige opplysninger om inntekt frem i tid

3.4 Saker der det etter utlendingsforskriften § 10- 8 tredje ledd ikke er noe underholdskrav

3.5 Andre tilfeller der underholdskravet ikke er dokumentert

4. Kriterier for å sende andre saker enn lavrisikosaker til uttalelse    

4.1. Søknader fra ektefelle

4.1.1. Proforma

4.1.2. Tvangsekteskap

4.1.3. Bigami

4.1.4. Mishandling eller grov utnyttelse

4.2. Søknader fra barn

1. Innledning

Formålet med dette notatet er å innføre klare forenklingstiltak, uten at risikoen for feil øker i særlig grad. Notatet medfører forenklinger i utredningen av sakene, men medfører ikke endringer i forståelsen av regelverk eller praksis. Notatet oppstiller ikke unntak fra dokumentasjonsplikten, men sier noe om når ytterligere dokumentasjon skal innhentes.

Hvilke forhold som kan lede til økt risiko for feil kan være landavhengig. Notatet er derfor til dels landinndelt. I en del tilfeller omtales lavrisikosaker. Følgende saker defineres i denne sammenheng som lavrisikosaker:

  • Alle saker fra EØS-området, USA, Canada, Oseania, Japan, Sør-Korea, Sør-Afrika, Russland, Ukraina og Thailand
  • Alle saker der det er tatt DNA-test
  • Alle saker der utlendingsforskriften §§ 10-1 og 10-2 er avgjørende for saksutfallet
  • Alle søknader etter utlendingsloven § 47
  • Alle fornyelser på samme grunnlag
  • Alle saker om familieinnvandring med personer som har tillatelse etter lovens §§ 23 og 25

2. Dokumentkrav for lavrisikosaker

Under følger en presisering av hvilke dokumenter som er nødvendige i lavrisikosaker.

2.1 Søknader fra EØS-området, Nord-Amerika og Oseania

En faktor som begrenser effektiviteten i disse sakene er at en del søknader som ellers fremstår som kurante, mangler eller har utilstrekkelig dokumentasjon i forhold til identitet, familierelasjon, foreldreansvar og underhold når søknaden kommer inn til direktoratet.

2.1.2 Dokumentasjon på identitet

Pass vil normalt være tilstrekkelig dokumentasjon på identitet fra disse landene. Det er ikke nødvendig å innhente fødselsattest dersom denne mangler.

2.1.3 Søknad fra foreldre: Dokumentasjon på familierelasjon

Ved søknad om tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse (jf. lovens § 46 eller § 49), skal referansepersonens fødselsattest fremlegges før søknaden kan innvilges. Dersom denne mangler skal søknaden avslås, alternativt kan dokumentasjonen etterspørres.

2.1.4 Søknad fra barn: Dokumentasjon på foreldreansvar alene eller samtykke fra den andre forelderen, jf. lovens § 42 annet ledd

Erfaringsmessig er det ved manglende fremleggelse av slik dokumentasjon at det er størst mulighet for at vedtaket blir feil, og der feilen får størst konsekvenser.

Fødselsattest må derfor alltid fremlegges for barn for land som nevnt i pkt. 2.1. Manglende samtykke eller manglende dokumentasjon på foreldreansvar alene kan ikke godtas. Ved slike mangler skal søknaden avslås, alternativt at dokumentasjon etterspørres.

2.1.5 I hvilken grad sendes søknader fra land som nevnt i pkt 2.1. ellers til uttalelse?

  • Søknader på grunnlag av samvær med barn, jf. loven § 52 :Dersom det foreligger dokumentasjon i saken på tilstrekkelig samværsrett, og begge parter bekrefter faktisk samvær, er det normalt ikke nødvendig å sendes saken til uttalelse.
  • Øvrige søknader etter lovens §§ 40-44: Disse sendes normalt ikke til uttalelse for innhenting av utfyllende informasjon.
  • Eldre foreldre, jf. lovens § 46: Det skal foretas en vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene for en tillatelse er oppfylt. Søknaden sendes kun på uttalelse dersom det er tvil om dette.
  • Øvrige søknader i medhold av loven § 45, § 47, § 48, og § 49 jf. forskriften § 9-7: Slike søknader sendes normalt ikke til uttalelse med mindre søknaden mangler informasjon som er avgjørende for å ta stilling til om vilkårene for en tillatelse er oppfylt.

For alle saker gjelder at dersom berørte barn ikke er gitt mulighet til å bli hørt må det vurderes å sende saken til uttalelse for dette.

2.2 Søknader fra Japan, Russland (unntatt Tsjetsjenia), Sør-Afrika (RSA), Sør- Korea, Ukraina og Thailand

2.2.1 Dokumentasjon av identitet, familierelasjon, forhold til den andre forelderen og sivilstand

Fødselsattest innhentes som tilleggsdokumentasjon på identitet i disse sakene. Dokumentasjon på sivilstand må innhentes når dette har betydning for saken, alternativt kan søknaden avslås dersom slik dokumentasjon ikke er vedlagt.

2.2.2 I hvilken grad sendes søknader fra land som nevnt i pkt.2.2 ellers til uttalelse?

Muligheten for at søkeren eller søkerens særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet, samt proforma ekteskap, vil være begrunnelsen for å sende søknadene til uttalelse i disse tilfellene.

For søknader fra personer over 25 år, hvor det ligger ved en forklaring på hvordan partene traff hverandre, så er det i utgangspunktet ikke nødvendig å sende saken til uttalelse.

Dersom berørte barn ikke er gitt mulighet til å bli hørt, må det vurderes å sende saken til uttalelse for dette.

Se også kriteriene som er nevnt under punkt 4.1 og 4.2 for disse sakene.

2.3 Familieinnvandring der referansen har tillatelse etter utlendingsloven §§ 23 eller 25

Dersom det ikke foreligger fødselsattest, innhentes dette ikke dersom det foreligger kopi av pass, samt vigselsattest utstedt av hjemlandets myndigheter.

I saker om familieinnvandring med person som har tillatelse etter lovens § 23 og § 25 sendes sakene ikke til uttalelse, med mindre det foreligger mistanke om proforma, tvang eller fare for mishandling.

3. Nærmere om underholdskravet i søknader om familieinnvandring

Et hovedproblem er at det i mange søknader ikke er vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon på fremtidig inntekt. Videre er det ofte ikke fremlagt garantisskjema for søkere der det aksepteres at underholdet dekkes av tredjemannsgaranti (for eksempel særkullsbarn og foreldre der forelders/barns ektefelle garanterer for underholdet).

Under gis det anvisning på i hvilken grad vi kan legge søkerens opplysninger til grunn og dermed unnlate å innhente oppdaterte opplysninger, og i hvilken grad søknaden kan avslås når slike opplysninger mangler.

3.1 Tilfeller der de vedlagte opplysningene om underhold er for gamle

I tilfeller der opplysningene om underhold er eldre enn tre måneder (typisk lønnslipper), men viser tilstrekkelig inntekt, skal opplysningene normalt legges til grunn.

For familieinnvandring med person som har tillatelse etter lovens §§ 23 og 25, innhentes ikke oppdatert dokumentasjon når opplysningene er mindre enn seks måneder gamle.

3.2 Søknader der underholdskravet skal dekkes av ytelser etter folketrygdloven

I disse tilfellene ber vi ikke om oppdatert informasjon. Vi kan eventuelt ringe NAV selv og få denne. Slik kontroll skal dokumenteres i saken.

3.3 Søknaden mangler tilstrekkelige opplysninger om inntekt frem i tid

Det skal foretas en helhetsvurdering av opplysningene i saken.

Vi kan alternativt ringe AA-registeret for å sjekke om referansen fortsatt er i arbeid. Slik kontroll skal dokumenteres i saken.

3.4 Saker der det etter utlendingsforskriften § 10- 8 tredje ledd ikke er noe underholdskrav

Det vil ikke være nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser i slike saker.

3.5 Andre tilfeller der underholdskravet ikke er dokumentert

Søknaden kan avslås uten at det innhentes ytterligere opplysninger. Det skal fremgå av vedtaket at vi har behandlet saken ut fra de opplysningene som ligger i saken.

4. Kriterier for å sende andre saker enn lavrisikosaker til uttalelse

Kriteriene i dette punktet er ment å gi en oversikt over hvilke tilfeller en søknad skal sendes til uttalelse. Dersom det vurderes å sende en søknad til uttalelse i andre tilfeller enn det som er nevnt her i notatet, avklares dette med nærmeste leder med mindre behovet for å sende søknaden til uttalelse er åpenbart.

Selv om søknaden inneholder den dokumentasjon som kan forventes/kreves fra det aktuelle landområdet, så er dette i en del tilfeller ikke tilstrekkelig for å vurdere om familierelasjonen eller identiteten er tilstrekkelig sannsynliggjort. Dette gjelder særlig:

  • Afrika med unntak av Nord-Afrika og Republikken Sør-Afrika
  • Afghanistan
  • Den Dominikanske republikk
  • India
  • Irak
  • Pakistan

Behov for å sende saken til uttalelse for å undersøke mulighetene for tvangsekteskap, sannsynlig mishandling eller grov utnyttelse (jf utlendingsloven § 40 femte ledd), bigami, proforma.

I tillegg er det ofte mangelfulle opplysninger for å vurdere om vilkår utover familierelasjonen er oppfylt, herunder opplysninger om underhold, fireårskrav, bolig, samtykke, foreldreansvar, eller høring av barn. Sakene må da normalt enten avslås eller sendes til uttalelse.

Følgende kriterier bør generelt vurderes i tilknytning til om saken skal sendes til uttalelse eller ikke:

  • Dersom søkeren ikke er innenfor personkrets i lovens §§ 39 til 53, så avslås søknaden uten at den er sendt til uttalelse, med mindre opplysninger i saken indikerer at det kan være aktuelt å innvilge søknaden på grunnlag av sterke menneskelige hensyn.
  • Dersom søkeren oppgis å være innenfor personkrets sendes søknaden som hovedregel ikke til uttalelse, forutsatt at man har god nok dokumentasjon. Unntak gjøres dersom saken faller inn under punkt 4.1 eller 4.2.
  • I tilfeller der dokumentasjonen har lav notoritet, sendes saken normalt til politiet for intervju for å avklare familierelasjon og identitet. Ved mangelfull dokumentasjon bør det vurderes om saken kan avslås. Unntak gjøres der familierelasjonen kan avklares med DNA-test. I disse tilfelle sendes det ut spørreskjema (generell t.u.) til politiet eller til referansepersonen.
  • Dersom det er utilstrekkelige opplysninger i søknaden om andre forhold av avgjørende betydning for om tillatelse skal gis, må det vurderes konkret om det er mer hensiktsmessig å avslå søknaden på grunn av manglende dokumentasjon/opplysninger, enn å sende den til uttalelse.

4.1. Søknader fra ektefelle

Det må vurderes om saken skal sendes til uttalelse for å avklare proforma, tvangsekteskap, bigami, sannsynlig mishandling eller grov utnyttelse.

4.1.1. Proforma

Det må foretas en vurdering av om det foreligger tilstrekkelig grunn til å mistenke et proformaekteskap, bl.a. på grunnlag av momentene i proformainstruksen.

Dersom ekteskap er inngått etter søknad om asyl, skal søknaden i utgangspunktet alltid sendes til uttalelse.

Dersom søkeren kommer fra et land/område der det er erfaring for en viss andel proformaavslag senkes terskelen for å sende saken til uttalelse. Erfaringsmessig vil dette særlig gjelde:

  • Albania
  • India
  • Kina
  • Nord-Afrika inkludert Marokko
  • Pakistan
  • Somalia
  • tidligere Jugoslavia
  • Tyrkia
  • Vietnam

4.1.2. Tvangsekteskap

Når søkeren og referansen har bakgrunn fra samme av følgende land/områder er det særlig grunn til å vurdere om ekteskapet er inngått ved bruk av tvang:

  • Afghanistan
  • India
  • Irak
  • Iran
  • Marokko
  • Pakistan
  • Somalia
  • Sri Lanka
  • Tyrkia
  • Tsjetsjenia

Søknaden sendes alltid til uttalelse dersom en av partene er under 25 år (uavhengig av land), med mindre (e også utlendingsloven § 56 tredje ledd jf. forskriften § 10-5.):

  • Referansepersonen har tillatelse etter lovens §§ 23 og 25
  • Partene har levd sammen i et etablert samliv i Norge
  • Referansepersonen har vært til forhåndsintervju
  • Søkeren kommer fra et visumfritt land

4.1.3. Bigami

Dersom det foreligger opplysninger i søknaden om at søkeren har vært gift før uten at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at forrige ekteskap er oppløst, sendes saken til uttalelse for å avklare dette.

4.1.4. Mishandling eller grov utnyttelse

Når man vurderer om søknaden skal sendes til uttalelse eller ikke, må referansepersonen sjekkes i Det sentrale folkeregisteret (DSF). Dette gjelder også saker der det foreligger egenerklæring. Dersom det forrige ekteskapet var av kort varighet styrker dette behovet for å sende søknaden til uttalelse. Det samme gjelder i tilfeller der referansen har vært gift flere ganger.

Videre bør eventuelle tidligere ektefeller eller samboere sjekkes opp mot DUF. Dersom tidligere ektefelle eller samboer har søkt om tillatelse etter lovens § 53 (utlendingsforskriften av 1990 § 37 sjette ledd, eller § 21 sjette ledd), skal saken alltid sendes til uttalelse til politiet.

4.2. Søknader fra barn

Søknader fra særkullsbarn sendes alltid til uttalelse, med mindre forelderens sak har vært til uttalelse og det foreligger tilstrekkelige opplysninger i denne.

Fødselsattest må alltid fremlegges for barn så lenge søkeren kommer fra et land der slik attest kan fremskaffes. Manglende opplysninger eller dokumentasjon om samtykke fra den andre forelderen eller om foreldreansvar alene, kan ikke godtas. Ved slike mangler skal søknaden avslås, alternativt skal nødvendig dokumentasjon og/eller opplysninger etterspørres.

Dersom barn ikke har vært gitt anledning til å bli hørt må det vurderes å sende søknaden til uttalelse for høring av barn.

 

Karl Erik Sjøholt
Avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen