Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

PN 2010-016
Dokument-ID : PN 2010-016
Saksnummer : 09/1863
Sist endret : 16.04.2010
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :
Alle i Oppholdsavdelingen

Søknad om familiegjenforening der referansepersonen er mindreårig og er innvilget oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn - utlendingsloven § 49 første ledd

1. Innledning

Praksisnotatet gir retningslinjer for behandling av søknader om familiegjenforening fra foreldre og søsken til barn i Norge som er innvilget oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn jf. utlendingsloven § 38, etter søknad om beskyttelse som enslig mindreårig.

2. Søknad om familiegjenforening der referansepersonen er mindreårig

2.1. Rettslig grunnlag

Utgangspunktet etter norsk rett er at foreldre og ugifte søsken som er under 18 år og som bor sammen med foreldrene, har rett til familiegjenforening med en enslig mindreårig som har fått beskyttelse i Norge, jf. utlendingsloven § 43.

Når barnet har fått opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38, gjelder ingen tilsvarende rett. Det er ikke gitt hjemmel for familiegjenforening for denne kategorien søkere. Utgangspunktet er da at barnet skal gjenforenes med sin familie i hjemlandet. Lovgiver har med dette forsøkt å hindre praksisen at utenlandske barn blir sendt hjemmefra i den hensikt å skaffe familien et innvandringsgrunnlag for å komme etter.

Det følger imidlertid av utlendingsloven § 49 første ledd at dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse også gis til andre familiemedlemmer enn de som er nevnt i §§ 40 til 53, og det kan gjøres unntak fra vilkår knyttet til referansepersonens status. Det skal bemerkes at den åpningen som ligger i utlendingsloven § 49 første ledd ikke er ment å omfatte alle som nesten faller inn under utlendingsloven §§ 40 til 53, men er ment på spesielle tilfeller.

Dersom man etter en konkret helhetsvurdering kommer til at det likevel foreligger grunnlag for å innvilge tillatelse etter utlendingsloven § 49 første ledd i en slik søknad, vil det være unntak fra underholdskravet etter utlendingsforksriften § 10-8 fjerde ledd bokstav d. Det er imidlertid en forutsetning at det disponeres egnet bolig etter utlendingsforskriften § 10-12. Bolig kan for eksempel være stilt til rådighet av en kommune.

I forbindelse med utredningen av slike søknader er det viktig at barnet gis mulighet til å uttale seg, jf utlendingsforskriften §§ 17-3 og 17-5, for å få avklart hva som er til barnets beste, jf barnekonvensjonens artikkel 3 og artikkel 12. Se egne retningslinjer for høring av barn i utlendingssaker, RS 2010-043.

2.2. Momenter som skal vektlegges i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 49 første ledd

Ved vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 49 første ledd, skal det blant annet legges vesentlig vekt på om familiegjenforening kan finne sted i hjemlandet/annet land, selv om det på det aktuelle tidspunktet er opplyst (indikert) at barnet ikke ønsker å vende tilbake. Som utgangspunkt skal familiegjenforening ikke gis når gjenforening kan skje i hjemlandet. Selv om det av ulike grunner kan være vanskelig å oppnå en gjenforening mellom foreldre og barn i hjemlandet/annet land, skal dette alene ikke være avgjørende for om en familiegjenforening skal gis etter utlendingsloven § 49 første ledd.

I vurderingen skal det videre sees hen til barnets omsorgssituasjon i Norge, og om barnet har mulighet til kontakt med biologisk foreldre, telefonisk eller ved besøksreiser til hjemland/annet land. Det skal også legges vekt på hvilke opplysninger som ble gitt om foreldrene/slektninger i forbindelse med søknaden om beskyttelse, samt om barnets identitet er sannsynliggjort.

Det ovenstående innebærer at barnets alder ikke skal tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av om det skal gis familiegjenforening. Generelt skal det legges til grunn at jo eldre barnet er, jo tyngre momenter skal foreligge for å fravike utgangspunktet om at gjenforening bør skje i hjemlandet når dette er mulig.

Det skal alltid foretas en konkret helhetsvurdering hvor hensynet til barnets situasjon nå og fremover tillegges avgjørende vekt. Barnets interesser må veies opp mot de mer generelle konsekvensene og innvandringspolitiske hensyn. Utlendingsdirektoratet mener som utgangspunkt at det beste for barnet tilsier at det bør bo sammen med sin egen familie i hjemlandet.

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen