Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

PN 2010-018
Dokument-ID : PN 2010-018
Saksnummer : 09/4954
Dokumentdato : 01.01.2010
Mottakere :
Alle i Oppholdsavdelingen

Behandling av søknader om familieinnvandring for borgere av India

1. Innledning

2. Dokumenter og attester

2.1. Fødselsattester

2.2. Skoleattester

2.3. Vigselsattester

2.4. Skilsmisseattester

2.5. Dødsattester

2.6. Affidavit

3. Dokumentasjon fra søker

4. Dokumentasjon fra referansepersonen

5. Praksis og saksvurdering

6. Forholdet til utenriksstasjonene

 

1. Innledning

Praksisnotatet gir retningslinjer for behandling av søknader om familieinnvandring for borgere av India, jf. utlendingsloven kapittel 6. Notatet gir retningslinjer for hva slags dokumentasjon som kreves, og hvordan dokumentasjonen skal vurderes.

Landets borgere er visumpliktige.

De fleste av de indiske søkere er sikher fra Punjab-området i India. En del søkere er hinduer; det er relativt få kristne og muslimske søkere. De fleste søkere er fra områder som ligger nord i India.

Hovedsakelig gjelder sakene søknader om familieinnvandring fra ektefeller, barn og foreldre.

Hovedtyngden av saker er søknader om oppholdstillatelse for ektefeller og foreldrebesøk av 9 måneders varighet. Søknader om forlovedetillatelse, opphold for eldre foreldre og gjenforening med norsk barn/barn med opphold i Norge forekommer også, men i mindre omfang.

2. Dokumenter og attester

Det er vanskelig å bedømme hvorvidt en indisk attest er ekte eller falsk. Dersom det fremgår av saken som helhet at det er grunn til å tvile på at attesten er ekte, sendes saken til verifisering ved ambassaden. Imidlertid kan verifisering ta opp til flere måneder og er ressurskrevende.

I henhold til lang og fast praksis er det tilstrekkelig at de originale dokumenter fremlegges ambassaden, dersom det ikke er grunn til å betvile ektheten av disse. Bare der det er tvil om dokumentets ekthet bes ambassaden om å sende originaldokumentet til Utlendingsdirektoratet (UDI). Dersom verifisering skal foretas sendes attestene til den norske ambassaden i New Delhi, som sjekker disse opp mot offentlige registre og eventuelt foretar nabokontroll. Ambassaden bruker ofte en lokal advokat, som etterforsker både dokumenters ekthet og søkerens/referansens familie forhold i India. Advokaten skriver en grundig og utfyllende rapport som sendes UDI via ambassaden.

Alle attestene er i utgangspunktet på engelsk (det offisielle språket i India).

2.1. Fødselsattester

Før 1970 var registreringen av fødsler frivillig. Etter dette tidspunktet ble det imidlertid et krav at fødsler i så og si alle regioner av India skulle registreres (jf. ’the Registration of Births and Deaths Act’ av 1969). Mange søkere er imidlertid født på landsbygda og har blitt født hjemme, og har ikke fødselsattest. Det blir derfor spesielt viktig med skoleattest (se under).

Fødselsattester kan ha ulik format og farge, men innholdet skal stort sett være det samme. Det skal fremgå navn, fødselsdato, fødested, når fødselen ble registrert, og mor og fars navn. Fødselsattesten har mer bevisverdi dersom den er registrert mindre enn 60 dager etter fødselen. En fødselsattest som er senregistrert har liten verdi i forhold til å fastslå alder.

I tilfeller hvor fødselsattester ikke er tilgjengelig, eller inneholder utilstrekkelig informasjon med hensyn til fødselen eller hvem som er foreldrene, kan en affidavit (se pkt 2.6 om affidaviter) som er bekreftet av begge foreldrene, dersom de lever, eller andre nære slektninger, innleveres. Av affidaviten skal slektskapet mellom partene fremgå, hvor godt de kjenner hverandre, og dato og sted for søkerens fødsel, navnet på begge foreldrene og andre relevante fakta. Affidaviten skal følges av en bekreftelse fra myndighetene på at fødselsattest ikke kan fremskaffes. Uten bekreftelse fra myndighetene har en slik affidavit, som andre affidavit, liten verdi.

2.2. Skoleattester

En skoleattest vil ha størst bevisverdi om attesten er fra:

Primary School (1. - 5. klasse) eller

Middle School (fra 6. klasse t.o.m. 8. klasse)

Den største bevisverdien vil imidlertid et ”Matriculation Certificate” ha. Dette er ett bevis på ca. 12 års skolegang og fåes dersom en består denne spesielle eksamen. Det er vanlig å være ca. 16 år nå denne testen tas.

2.3. Vigselsattester

Hinduistiske og muslimske samfunn registrerer vanligvis ikke ekteskap. Imidlertid kan ekteskap inngått av hinduer, buddhister, sikher og jainer frivillig registreres under ’The Hindu Marriage Act’ av 1955.

Muslimer og kristne kan registrere sine ekteskap under ’the Special Marriage Act’ av 1954, eller ’the Christian Marriage Act’.

Ekteskapsattester for ekteskap som er registrert i henhold til de ovennevnte lover, kan fåes ved ’the offices of Government Registrar of Marriages’. Attesten vil kun bli utstedet dersom både brud og brudgom møter opp og betaler det gebyret som kreves. Det er ikke et krav fra UDI at ekteskapet registreres ved ’the offices of government Registrar of Marriages’, men en slik attest vil ha større bevisverdi enn andre ekteskapsattester.

2.4. Skilsmisseattester

Bekreftede kopier av skilsmissebevillinger for sikher, hinduer og kristne kan fåes gjennom ’the Court of Jurisdiction’. UDI krever slike bevillinger dersom søkeren har vært gift tidligere. Det er imidlertid svært vanskelig for de fleste kristne (avhengig av hvilken kirke de tilhører) å skille seg. Som regel oppløses muslimske ekteskap uten at loven tas til hjelp. Dermed er det som regel ikke noe offentlig arkiv over disse skilsmissene.

2.5. Dødsattester

Registrering av dødsfall var frivillig før 1970. Der det ikke eksisterer noe offentlig nedtegnelse, vil en affidavit (se pkt 2.6 om affidaviter) gitt av nære slektninger som gir en beskrivelse av forholdene rundt dødsfallet, være akseptabelt. Siden 1970 er dødsattester utstedt av myndighetene.

Dødsattester utstedt av sykehusmyndigheter er også akseptabelt.

2.6. Affidavit

Affidaviter er å regne som egenerklæringer på ulike forhold. Disse dokumentene har i utgangspunktet liten eller ingen verdi, med mindre det er vedlagt et dokument fra myndighetene som støtter innholdet.

3. Dokumentasjon fra søker

Følgende dokumentasjon skal i utgangspunktet foreligge. Det kan også være behov for å innhente ytterligere dokumentasjon:

Søknad med ektefelle:

  • fødselsattest (tidligregistrert)
  • vigselsattest 
  • skoleattest, fortrinnsvis fra Primary-eller Middle School. Den største bevisverdien vil imidlertid et ”Matriculation Certificate” ha. 
  • Skilsmissebevilling/dødsattest fra ev. tidligere ektefeller

Søknad for å inngå ekteskap i Norge:

  • fødselsattest 
  • ugifteattest finnes ikke, men Affidavit blir noen ganger fremlagt 
  • skoleattest, fortrinnsvis fra Primary-eller Middle School. Den største bevisverdien vil imidlertid et ”Matriculation Certificate” ha. 
  • Skilsmissebevilling/dødsattest fra ev. tidligere ektefeller

Eldre, enslige foreldre over 60 år som søker oppholdstillatelse med barn i Norge:

  • fødselsattest dersom søkeren har en slik attest 
  • dødsattest for tidligere ektefelle eller samboer 
  • skilsmisseattest dersom søkeren er skilt 
  • dødsattest dersom noen av barna er døde 
  • dokumentasjon på at søkeren ikke har barn i hjemlandet. Bor barn i utlandet, må dette dokumenteres

Barn som søker oppholdstillatelse med foreldre i Norge:

  • fødselsattest 
  • skoleattest, fortrinnsvis fra Primary-eller Middle School. Den største bevisverdien vil imidlertid et ”Matriculation Certificate” ha 
  • tillatelse fra gjenblivende forelder til å dra til og bo i Norge 
  • dokumentasjon på at forelder i Norge har del i foreldreansvaret og omsorgsrett

Foreldrebesøk inntil 9 måneder:

  • fødselsattest dersom søkeren har en slik attest skoleattest, fortrinnsvis fra Primary-eller Middle School. Den største bevisverdien vil imidlertid et ”Matriculation Certificate” ha
  • vigselsattest 
  • dødsattest dersom søkerens tidligere ektefelle er død 
  • skilsmisseattest dersom søkeren er skilt 
  • liste med oversikt over egne foreldre og alle barn og barnebarn; listen skal inneholde navn, fødselsdato og nåværende adresse. Dersom foreldre er døde skal dette om mulig dokumenteres
  • referansens fødselsattest

Kopi av alle brukte sider av søkers pass skal ligge ved ambassadens oversendelse.

Når det gjelder 9 måneders foreldretillatelser, stilles det ikke strenge krav til dokumentasjon.

De viktigste dokumentene er: tidligregistrerte fødselsattester, vigselsattester og enkelte skoleattester, herunder ”Matriculation Certificate”.

4. Dokumentasjon fra referansepersonen

Kopi av alle brukte sider av referansepersonens nyeste pass skal ligge ved. Gjelder søknaden foreldrebesøk skal referansepersonens fødselsattest også innhentes. Passet skal identifisere herboende, mens fødselsattesten skal vise relasjonen mellom referansepersonen og søker.

5. Praksis og saksvurdering

Ved avdekking av dobbel identitet, for eksempel hvis herboende er tatt på fingeravtrykk med annen identitet, kan søker og herboende bli konfrontert med opplysningene. Dersom dette ikke fører til at referansepersonen mister sitt oppholdsgrunnlag i Norge, vil søknadens generelle troverdighet kunne bli ansett som så svekket at det skal mer til for å kunne anse søkerens identitet og relasjon til referansen for å være dokumentert eller sannsynliggjort.

Ved manglende dokumentasjon, f. eks. dersom ID eller relasjon til herboende ikke anses for å være tilstrekkelig opplyst, må det vurderes om det skal innhentes mer dokumentasjon eller om søknaden skal avslås.

Ved falsk dokumentasjon vil søknaden som utgangspunkt bli avslått. Grunnlagene for dette kan være at vilkåret som dokumentasjonen relaterer seg til ikke er dokumentert oppfylt, og at det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, jf utlendingsloven §§ 59 og 66 første ledd bokstav a. Falsk dokumentasjon kan også gi grunnlag for utvisning, jf utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a.

Dersom søkeren ikke blir utvist på grunn av falsk dokumentasjon kan vi etter en konkret vurdering likevel innvilge søknaden, forutsatt at det er tilstrekkelig øvrig dokumentasjon i saken, og den falske dokumentasjonen gir uttrykk for korrekte opplysninger.

Dersom det er uoverensstemmelser ved vesentlige opplysninger gitt av referansen i sitt tidigere asylavhør og søker i forbindelse med søknad om familieinnvandring, vil søker eller referansen bli konfrontert med uoverensstemmelsene. Dersom det gis en plausibel forklaring, vil den kunne legges til grunn. Det blir en konkret vurdering hvorvidt vi skal avslå en søknad på grunn av motstrid.

Ved bruk av falske opplysninger/dokumentasjon skal utvisning eller anmeldelse alltid vurderes i hver enkelt sak. Anmeldelse skal undertegnes av enhetsleder.

6. Forholdet til utenriksstasjonene

Søknad om familieinnvandring skal som hovedregel fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av eller det land hvor søkeren har oppholdt seg de siste 6 månedene, jf. utlendingsforskriften § 10-2.

Er søker representert ved fullmakt kan vi skrive på norsk, ellers er skriftspråket i disse sakene engelsk.

Vi er representert ved den norske ambassaden i New Delhi og har konsulat i Chennai.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen