Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 tredje ledd første punktum 

UDI praksisnotater

PN 2011-003
Dokument-ID : PN 2011-003
Saksnummer : 10/1580-5
Sist endret : 01.07.2013
Dokumentdato : 28.04.2011
Mottakere :

Alle i Oppholdsavdelingen i UDI

Retningslinjer for vurdering av saker i forhold til proforma - utlendingsloven § 40 med mer

1. Innledning

2. Generelt om proforma

2.1 Oversikt over de sentrale rettskildene

2.2 Proformaekteskap

2.3 Proformaskilsmisse

2.4 Andre familierelasjoner

2.5 Søkerens hensikt er avgjørende

3. Beviskrav og bevisbyrde

4. Tidspunktet for proformavurderingen

5. Momentene i proformavurderingen - Justisdepartementets instruks GI-2010-001

5.1 Generelt om momentenes vekt

5.2 Særlig om de enkelte momentene

5.2.1 ”Kontakt mellom partane”

5.2.2 ”Kunnskapane partane har om kvarandre”

5.2.4 ”Om ektefellane kan kommunisere på eit felles språk”

5.2.5 “Aldersforskjell mellom partane”

5.2.6 ”Om det er betalt for giftarmålet utan at dette kan forklarast med grunnlag i medgiftstradisjonar”

5.2.7 ”Om ekteskapet klart er atypisk i forhold til ekteskapstradisjonar i heimlandet til utlendingane”

5.2.8 ”Om det føreligg omstende som talar for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting”

5.2.9 ”Om referansepersonen eller nære familiemedlem av søkaren har ei ekteskapeleg historie eller liknande, som gir grunnlag for mistankar om proforma.”

5.2.10 ”Om den som søkar opphaldsløyve på grunnlag av ekteskapet, før har prøvd å få opphald på anna grunnlag”

5.2.11 ”Om partane har tidligare ektefelle/sambuar/partner som skal bu i lag med paret”

6. Saksforberedelse

6.1. Kriterier for å undersøke saker med hensyn til proforma

6.2. Særlig om intervju av begge parter

6.3. Særlig om bostedskontroll

7. Sanksjoner

7.1. Brudd på straffeloven

7.2. Brudd på utlendingsloven

9. Unntak fra innsynsretten i proformasaker, jf forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b og offentlighetslova §§ 13 og 25

1. Innledning

Dette praksisnotatet gjelder for familieinnvandringssaker som behandles i Utlendingsdirektoratet.

Med dette praksisnotatet vil Utlendingsdirektoratet sikre at familieinnvandringssaker blir behandlet i samsvar med utlendingsloven, utlendingsforskriften og instruks GI-2010-001. Praksisnotatet gir en oversikt over hvilke momenter som kan få betydning i en proformavurdering og hvilke saksbehandlingsrutiner som gjelder ved behandlingen av familieinnvandringssaker der det foreligger risiko for at ekteskapet er inngått proforma.

Retningslinjene skal bidra til at det føres en lik praksis i UDI på dette området.

2. Generelt om proforma

2.1 Oversikt over de sentrale rettskildene

Dette er de sentrale rettskildene om proforma:

  • Utlendingsloven § 40 fjerde ledd
  • Høyesteretts dom av 15. desember 2006, Rt. 2006 s. 1657.
  • Forarbeider til utlendingsloven, se særlig ot.prp. nr 75 (2006-2007) pkt. 9.6.2 og side 422.
  • Instruks fra Justisdepartementet GI 2010-001, instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 400 fjerde ledd.

2.2 Proformaekteskap

Det følger av utlendingsloven § 40 fjerde ledd, at ”Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren”.

Det fremgår av forarbeidene, Ot.prp.nr.75 (2006-2007), at bestemmelsen får anvendelse i saker som gjelder både familieetablering og familiegjenforening.

Bestemmelsen strider ikke mot den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), da retten til familieliv som nevnt i art. 8(2) verner om reelle familierelasjoner.

2.3 Proformaskilsmisse

Utlendingsloven § 40 syvende ledd tredje punktum har en bestemmelse rettet mot proformaskilsmisser. Bestemmelsen lyder: ”Dersom referansepersonen tidligere har vært gift med en annen, og det fremstår som mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette samlivet, kan oppholdstillatelse nektes.”

Det er de samme hensynene som ligger til grunn for regelen om proformaskilsmisser som for proformaekteskap.

2.4 Andre familierelasjoner

Det kan være aktuelt å vurdere realiteten i forholdet i andre familierelasjoner enn ekteskap. Det følger av Ot. prp. Nr. 75 (2006-2007) side 191, at for ”kan-bestemmelser” vil proformavurderingen være en del av den skjønnsmessige helhetsvurderingen av om oppholdstillatelse i medhold av utlendingslovens § 41 annet ledd og § 48 kan gis.

For søknader på grunnlag av samboerskap vil det være en forutsetning at samlivet skal være reelt for at søkeren skal kunne falle inn under begrepet ”samboer”. Det å bo i samme husstand, for eksempel et bofellesskap med samme adresse, tilfredstiller i seg selv ikke kravet til at samlivet er reelt.

2.5 Søkerens hensikt er avgjørende

Det er søkerens hensikt som er avgjørende for om et ekteskap/partnerskap er å anse som proforma. Det er ikke noe krav om at søkeren og referansepersonen har en felles oppfatning om at relasjonen er inngått for å skaffe søkeren et oppholdsgrunnlag. At ekteskapet er reelt fra herboende referanses side vil ikke få avgjørende vekt. Dette ble fastslått av Høyesterett 15. des. 2006, Rt.2006-1657. Førstvoterende bemerket: ”Det avgjørende spørsmål er altså om det ekteskap som A inngikk i 2001 var reelt…Slik jeg ser det, vil det da være berettiget å legge avgjørende vekt på om utsikten til å skaffe seg oppholds- og arbeidstillatelse fremstår som As hovedsakelige formål med ekteskapsinngåelsen (vår understrekning)… Eller sagt på en annen måte: Ville han på dette tidspunkt ha inngått ekteskapet dersom denne utsikten ikke hadde vært til stede?”

 

Utlendingsloven § 40, 4. ledd er en ”kan” bestemmelse. Dette betyr at selv om søkerens hovedhensikt med ekteskapet er å sikre seg en oppholdstillatelse i Norge så medfører ikke dette nødvendigvis at søknaden skal avslås.

Departementet har gitt føringer for denne vurderingen i Ot. prp. Nr. 75 (2006-2007) side 190.

”Den foreslåtte proformabestemmelsen utvider bevistemaet ved at det vil være tilstrekkelig for å avslå søknaden at oppholdstillatelse har vært det hovedsakelige formålet med ekteskapet. Utvalget nevner spesielt at tilfeller hvor det kun er søkeren som har som formål at ekteskapet skal danne grunnlag for oppholdstillatelse, vil være vanskelige å avgjøre, se sitat i kapittel 9.6.2.3 ovenfor. Det vises til at søkere fra den fattigere del av verden i enkelte tilfeller vurderer ekteskap med en vestlig person som en mulighet for en bedre tilværelse for seg og sine barn. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at det isolert sett ikke kan anses som noe formål å nekte oppholdstillatelse i slike tilfeller så lenge ekteskapet samtidig skal ha en realitet. Selv om ordlyden i bestemmelsen kan omfatte disse tilfellene, legger departementet derfor til grunn at slike saker som hovedregel ikke skal avslås. I visse tilfeller kan imidlertid søkerens formål om å oppnå oppholdstillatelse være så fremtredende at spørsmålet bør bedømmes annerledes."

 

”Den nye loven innebærer at man har fått et nytt og lovfestet grunnlag for å vurdere proformasaker, samt at vurderingen nå må foretas med grunnlag i uttalelsene som er sitert fra forarbeidene. Dette kan gi grunnlag for en ny vurdering av terskelen for proformaavslag.”

3. Beviskrav og bevisbyrde

Det følger av ordlyden i utl. § 40 at det kun stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at et ekteskap er proforma. Dette er i samsvar med Høyesterettsdom av 15.12.2006.

Dette innebærer at dersom det er mer enn 50 % sannsynlig at ekteskapet ble inngått for å etablere grunnlag for oppholdstillatelse i riket, så kan søknaden avslås etter utlendingsloven § 40.

Det er UDI som har bevisbyrden for, og dermed må sannsynliggjøre at et ekteskap er proforma. Dette følger av lovens forarbeider, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 188. Videre kommer det klart frem av rettspraksis at det er staten som har tvilsrisikoen.

4. Tidspunktet for proformavurderingen

Utl. § 40 tar utgangspunkt i situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf ordlyden ”det hovedsaklige formålet med inngåelsen av ekteskapet”.

Domstolenes overprøving skjer på grunnlag av situasjonen da Utlendingsnemnda fattet vedtaket. Avgjørelser skal dermed treffes ut fra de faktiske forhold som forelå på vedtakstidspunktet, jf. Rt. 2003-460. Nye faktiske omstendigheter kan likevel tillegges vekt dersom de er egnet til å kaste lys over forholdene på vedtakstidspunktet.

Dette innebærer at saksbehandleren i UDI både må vurdere situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen og på vedtakstidspunktet.

5. Momentene i proformavurderingen - Justisdepartementets instruks GI-2010-001

Utlendingsloven § 40 fjerde ledd gir ingen momenter for proformavurderingen. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 187 og side 190 gjengir derimot relevante momenter i vurderingen. Momentene er utdypet i instruks GI-2010-001. Individuelle forhold som ikke er nevnt i instruksen, og heller ikke nevnt under, kan både være relevante og bli utslagsgivende i den enkelte sak.

Eksempler fra praksis på momenter som ikke er nevnt i instruksen:

  • En ektefelle som har fått barn med andre kort tid før/etter ekteskapsinngåelsen
  • En søker endrer opplysninger om seksuell orientering etter avslag på asyl, særlig der den opprinnelige legningen var blant anførslene i asylsaken
  • Ekteskapet/partnerskapet ble inngått rett etter avslag på asylsøknaden og det fremstår som om forholdet er inngått for at søkeren skal sikres videre opphold i Norge
  • Tilfeller der det i søkerens hjemland er kulturelt uvanlig å velge ikke å få barn i ekteskapet. Vi har blant annet gjennom DNA-tilbud til barnløse ektefeller fra Somalia erfart at flere trekker søknaden ved slikt tilbud. Det er også avdekket at ekteparet enten er søsken eller har annen nær familierelasjon som kan tyde på at ekteskapet ikke er reelt.

5.1 Generelt om momentenes vekt

Instruksen er en videreføring av tidligere AIDs instruks 2006-008 og gir nærmere føringer om momenter av betydning i proformavurderingen. Det skal foretas en helhetsvurdering, og UDI skal legge særlig vekt på disse objektive momentene i den konkrete vurderingen av om et ekteskap er proforma.

Ingen av disse momentene vil isolert sett normalt kunne føre til et avslag etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Momentene må vurderes i sammenheng. Momentene i GI 2010-001 kan vektlegges forskjellig i hver enkelt sak. Herunder skal det ses hen til kulturelle forskjeller i vektingen av momentene. Ot.pr.nr. 75 (2006-2007) side 187: ”Utvalget understreker at det i forbindelse med den konkrete bedømmelsen vil være nødvendig å ta hensyn til at for medlemmene av visse nasjonalitetsgrupper kan være kulturelle årsaker til at partene for eksempel har hatt liten forutgående kontakt med hverandre eller at de har mindre kunnskaper om hverandre enn det som ellers er alminnelig å forvente.”

Det understrekes også at momentene vektes forskjellig i førstegangstillatelser og i fornyelser. Det bør for eksempel forventes at ektefeller som har bodd sammen en periode i Norge har bedre kjennskap til hverandre enn når partene i nærmeste fortid har bodd separat.

5.2 Særlig om de enkelte momentene

I følge instruksen skal Utlendingsdirektoratet særlig legge vekt på momentene nevnt i punktene nedenfor. Momentene er ikke rangert og heller ikke ment som en uttømmende liste.

5.2.1 ”Kontakt mellom partane”

Det er viktig å fastslå hvordan partene møttes. Det må vurderes om dette er en vanlig måte å møtes på i de kulturene partene kommer fra. For noen vil det være mer vanlig å møtes på internett eller gjennom bekjente enn det som vil være vanlig for andre. Dersom partene møttes på internett kan det være relevant å klarlegge om begge parter har tilgang til og behersker internett, eller om noen har hjulpet partene med å kontakte hverandre.

Blant flere grupper er det også vanlig at partene ikke har møtt hverandre noe særlig før ekteskapet inngås. Ettersom dette vil være kulturelt betinget er det nødvendig å se dette punktet opp mot den landerfaring vi har opparbeidet fra tilsvarende saker. Informasjon fra Landinfo er sentralt i denne sammenheng.

Lengden på forholdet vil også kunne ha betydning for vår vurdering av om ekteskapet anses reelt. I tilfeller der partene har kjent hverandre i kort tid, og dette ikke er kulturelt vanlig, er det grunn til å stille spørsmål ved om ekteskapet er reelt.

Det er også viktig å vurdere hvordan partene kommuniserer med hverandre, hvor ofte, herunder når og hvor ofte de treffes. Hvis partene kun kommuniserer gjennom telefon og internett, men ikke møtes kan det være et tegn på proforma. Dersom partene kun kommuniserer gjennom telefon og internett kan det at partene ikke har et felles språk også trekke i retning av at ekteskapet er proforma.

Ved vurderingen av kontakten mellom partene er det viktig å vurdere det som kulturelt er vanlig opp mot søkers og referansepersons forklaring. Der vi ikke kan anse at det er noen god forklaring på avvikende mønster vil dette kunne bidra til å styrke en mistanke om at ekteskapet er proforma.

5.2.2 ”Kunnskapane partane har om kvarandre”

Det må kunne forutsettes at ektefeller/samboere/partnere har en viss kjennskap om hverandre. De som har bodd sammen over en lengre periode må kunne forventes å vite mye om hverandre, mens de som kun har bodd sammen en kortere periode ikke kan forventes å kjenne alle detaljer. Som hovedregel kan det derfor forventes at partene vet langt mer om hverandre ved søknad om fornyelse enn ved førstegangs søknad.

Hva paret vet om hverandre vil også kunne variere avhengig av hvilket land/kultur de kommer fra. For eksempel vil det i enkelte afrikanske kulturer ikke være uvanlig at foreldrene ikke kan fødselsdato og -år for egne barn, mens dette er noe vi kan forvente i de fleste andre kulturer. Vurderingene knyttet til dette punktet vil derfor i stor grad avhenge av landkunnskap. Vurderingen av kjennskap til hverandre vil også kunne avhenge av om søker og referanseperson har samme etniske opprinnelse. Det må kunne forventes større kjennskap til hverandre hvis de har dette.

I denne vurderingen vil det også være nødvendig å vurdere hvilke forutsetninger søker og referanseperson har for å ha kunnskap om hverandre. Hvis søkerne ikke har et felles språk vil det ikke kunne forventes like mye kunnskap om hverandre (samtidig som manglende felles språk i seg selv kan være et proformamoment).

Spørsmålene som stilles til søkerne og referansepersonene ved intervju vil variere. Vurderingen knyttet til dette momentet er derfor en skjønnsmessig vurdering av om partene har tilstrekkelig kjennskap til hverandre til at vi kan legge til grunn at deres ekteskap er reelt. Det skal vurderes opp mot andre eventuelle proformamomenter, der manglende kjennskap til hverandre sjelden er en avslagsgrunn alene.

5.2.4 ”Om ektefellane kan kommunisere på eit felles språk”

Dersom partene ikke kan kommunisere på et felles språk i et visst omfang, vil dette vanligvis være et moment som trekker i retning av at ekteskapet er proforma. Dersom partene trenger tolk for å kunne kommunisere, vil det være et forhold som gir grunn til å betvile ekteskapets realitet. Det at partene trenger tolk for å kommunisere kan også medføre at det bør vurderes om de opplysninger partene gir om kontakten med hverandre er reelle.

Dersom en eller begge parter kommuniserer på et annet språk enn morsmålet, må vi gjennom forberedelsen av saken få klarlagt hvor godt de behersker det aktuelle språket. I tilfeller hvor det framkommer at de ikke behersker språket særlig godt skal dette tillegges stor vekt i den totale vurderingen. En del anfører i klageomgangen at søker var nervøs eller kommuniserte unormalt dårlig med intervjuer. Utenriksstasjonens vurdering av språkferdigheter skal som hovedregel legges til grunn.

I en del saker ser vi eksempler på at partene opplyser at de kommuniserer godt uten å ha et felles språk. Det er ikke slik at manglende felles språk alene tilsier at ekteskapet åpenbart er proforma. Der ektefellene derimot ikke er i stand til å kommunisere i noen nevneverdig grad, og heller ikke synes å gjøre forsøk på å tilegne seg et felles språk, vil det kunne være aktuelt å benytte dette som et hovedargument for at ekteskapet er inngått proforma.

5.2.5 “Aldersforskjell mellom partane”

I Høyesteretts avgjørelse fra 15.12.2006 framgår det at aldersforskjellen tillegges mer vekt enn de andre momentene i saken. I saken fastslås det at en aldersforskjell på 23 år skaper en klar mistanke om proforma.

En Lagmannsrettsavgjørelse av 18. oktober 2007 sier at en aldersforskjell på 14 år isolert sett ikke kan tillegges stor vekt. Lagmannsretten finner likevel at aldersforskjellen sammenholdt med den store forskjellen i livssituasjon skal tillegges vekt.

Aldersforskjell vektlegges mer jo yngre ektefellene er. Et eksempel: En aldersforskjell på 14 år vil ikke kunne tillegges vekt når begge ektefellene er over 50 år gamle. Derimot kan den samme aldersforskjellen tillegges mer vekt dersom en av partene er 25 år og uten barn og gifter seg med en annen part som er 39 år og har flere barn.

Lagmannsrettsdommen tilsier at livssituasjonen må ses i sammenheng med aldersforskjellen. Den biologiske forskjellen mellom menn og kvinner kan føre til at aldersforskjell vektlegges mer i de tilfellene kvinnene er eldst. Førstvoterende i Høyesterettsavgjørelsen av 15.12.2006 vektla at kvinnen i forholdet ikke hadde utsikter til å kunne få flere barn. Dette understøttes også av at det i mange kulturer er svært viktig at menn stifter familie med barn.

Kulturelle hensyn må tas i vektleggingen av aldersforskjell. I noen kulturer vil det være uvanlig med selv en liten aldersforskjell dersom det er kvinnen som er eldst, mens dette kan være vanligere i andre kulturer.

I mange kulturer er det vel så viktig å benytte muligheten for ekteskap til å forbedre sin økonomiske, klassemessige eller sosiale livssituasjon som å inngå i ekteskapet som resultat av kjærlighet. I slike kulturer vil det ikke være uvanlig å inngå ekteskap på tvers av generasjoner. Vi har derfor over tid sett at det i enkelte land har utviklet seg en kulturell aksept for at ekteskap inngås på tross av stor aldersforskjell uten at dette indikerer at hovedformålet med ekteskapet er å oppnå en oppholdstillatelse i Norge. Thailand er et eksempel på et slikt land. Det kan likevel forekomme proforma ekteskap i disse kulturene, men andre momenter tillegges som regel større vekt ettersom det ikke er kulturelt uvanlig med stor aldersforskjell.

5.2.6 ”Om det er betalt for giftarmålet utan at dette kan forklarast med grunnlag i medgiftstradisjonar”

I de tilfellene vi har informasjon som indikerer at slik betaling har forekommet, vil informasjonen som regel ha fremkommet gjennom intervjuet med søkeren eller referansepersonen. Det må da vurderes hvor stort avvik en slik betaling utgjør fra det normale eller aksepterte i kulturen. I tilfeller der dette avviket er stort vil dette momentet alene tillegges stor vekt i proformavurderingen.

5.2.7 ”Om ekteskapet klart er atypisk i forhold til ekteskapstradisjonar i heimlandet til utlendingane”

Dersom ekteskapet avviker fra det som er normen i et land eller område, skal dette inngå i vurderingen av om ekteskapet mest sannsynlig er inngått hovedsakelig for å skaffe søkeren oppholdstillatelse i Norge.

Alle land har i større eller mindre grad tradisjoner knyttet til inngåelse av ekteskap. I noen områder står tradisjoner langt sterkere enn andre steder.

Eksempel fra praksis:

En stor del av familieinnvandringssøkere fra Tyrkia kommer fra regionen Konya. I dette området er det vanlig å gifte seg tidlig i 20-årene. Mannen er vanligvis eldre enn kvinnen. Ekteskapet skal inngås borgerlig, og det er vanlig å feire ekteskapsinngåelsen med slekt og venner. Ofte inngår ektefellene religiøst ekteskap i tillegg til den borgerlige ekteskapsinngåelsen, fordi mange mener det er denne delen av ekteskapsinngåelsen som danner det egentlige fundamentet for samlivet mellom mann og kvinne. Ved ekteskapsinngåelsen skal kvinnen motta en gave, og ekteskapet må kunngjøres til ektefolkenes miljø for at ekteskapet skal være inngått i tråd med islam.

Om en ung tyrkisk mann fra dette området inngår ekteskap med en eldre norsk kvinne, som i noen tilfelle også er skilt, strider dette mot den foretrukne normen i søkerens hjemland. Når ekteskapsinngåelsen heller ikke blir feiret i særlig utstrekning, det ikke utveksles gaver og ekteskapet ikke er kjent for søkerens miljø, fremstår ekteskapet som klart atypisk i Tyrkia.

Det vil være viktig å vurdere hvor stort avviket er fra de lokale ekteskapstradisjonene, og i hvor stor grad et slikt avvik vil bli akseptert i søkers hjemland/hjemsted. Eksempelet ovenfor illustrerer et typetilfelle der avviket er stort fra den lokale normen i Konya. I andre land vil et slikt avvik være mindre og også vanskeligere å klarlegge. Det vil kunne være store variasjoner fra land til land og fra sted til sted i hvor stor grad det aksepteres at et ekteskap inngås på tvers av lokale tradisjoner. Det vil også som regel være mindre aksept for avvik i tradisjonelle muslimske områder enn i områder som anses som mer liberale muslimske områder.

5.2.8 ”Om det føreligg omstende som talar for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting”

Eksempler fra praksis på at dette momentet har blitt tillagt vekt er at en av partene er psykisk utviklingshemmet og av den grunn har vanskeligheter med å forstå hva et ekteskap innebærer. I slike saker vil det være nødvendig med en vurdering av hva utviklingshemmingen innebærer, og hvor kjent den andre parten er med denne utviklingshemmingen. Det vil også være aktuelt å vurdere hvor ujevne partene fremstår som.

Et eksempel kan være en universitetsutdannet søker som har inngått ekteskap med en psykisk utviklingshemmet referanseperson. En slik ujevnhet i en ekteskapelig konstelasjon kan være et tegn på at ekteskapet er inngått proforma.

5.2.9 ”Om referansepersonen eller nære familiemedlem av søkaren har ei ekteskapeleg historie eller liknande, som gir grunnlag for mistankar om proforma.”

Dette momentet betyr at utlendingsmyndighetene må kunne innhente sakene til referansepersonen eller nære familiemedlemmer til søkeren, og vurdere om det er grunn til å mistenke at disse har inngått proformaekteskap. Det er imidlertid ikke alltid nødvendig å innhente sakene. Opplysninger fra DSF om at partene skilte eller separerte seg kort tid etter innvilget permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap kan, sammen med andre relevante momenter, være tilstrekkelig til at det foreligger grunn til å undersøke saken nærmere.

5.2.10 ”Om den som søkar opphaldsløyve på grunnlag av ekteskapet, før har prøvd å få opphald på anna grunnlag”

Hvor stor vekt dette momentet skal tillegges vil avhenge av hvilken type tillatelse det er søkt om, og hvor lang tid det er gått siden det forrige forsøket på å få opphold i Norge. Det er viktig å se sakshistorikken samlet for å se om det tegnes et mønster med tydelig oppholdshensikt over tid. Det er for eksempel ikke uvanlig at enkelte søkere har søkt ulike tillatelser, og også har unndratt seg effektuering av tidligere negative vedtak.

Det er samtidig viktig å ikke utelukke muligheten for at et ekteskap er reelt selv om søker tidligere har vist en klar oppholdshensikt. Selv om søker fortsatt har en oppholdshensikt kan ekteskapet like fullt være reelt.

5.2.11 ”Om partane har tidligare ektefelle/sambuar/partner som skal bu i lag med paret”

Dette vil i så tilfelle være en omstendighet som trekker sterkt i retning av proforma.

6. Saksforberedelse

Det følger av instruksen fra Justisdepartementet GI-2010-001 at vi i vår saksvurdering skal sikre at momentene i instruksen blir vurdert og tillagt vekt i vurderingen av søknader om familiegjenforening/-etablering.

I vurderingen av hvilket av følgende virkemidler som skal benyttes skal det gjøres en konkret avveiing av hva som vil gi best resultat opp mot ressurs- og tidsbruk ved valg av virkemiddel.

  • Intervju av søker
  • Intervju av referansepersonen
  • Simultanintervju av søker og referansepersonen 
  • Verifisering
  • Bostedskontroll

Dersom ekteskap er inngått etter søknad om asyl, skal søknaden i utgangspunktet alltid sendes til uttalelse.

6.1. Kriterier for å undersøke saker med hensyn til proforma

Dersom søkeren kommer fra et land/område der det er erfaring for en viss andel proformaavslag senkes terskelen for å sende saken til uttalelse. Hvilke land/områder dette gjelder kan endre seg over tid. For tiden vil det særlig gjelde (i alfabetisk rekkefølge):

  • Albania 
  • Kina 
  • Nord-Afrika 
  • Pakistan 
  • Somalia 
  • Tidligere Jugoslavia 
  • Tyrkia 
  • Vietnam

6.2. Særlig om intervju av begge parter

Dersom vi ønsker å foreta et simultanintervju av søkeren og referansen, og vi sender saken til politiet/ambassaden til uttalelse (TU), er det viktig at saken blir godt utredet i forhold til en proformavurdering. Saksbehandler må selv avgjøre om det skal utformes en egen TU-mal med egne spørsmål eller om den ordinære TU-malen skal benyttes. Spørsmålene må utformes med sikte på at momentene som fremgår av instruks GI-2010-001 blir belyst.
Spørsmålene må kunne være individuelt tilpasset den enkelte sak.

6.3. Særlig om bostedskontroll

Bostedskontroll er et aktuelt kontrolltiltak i alle saker der partene opplyser å bo sammen.

Det rettslige grunnlaget for bostedskontroll er utlendingsloven § 103. Bestemmelsen omfatter også bostedskontroll i proformasaker.

Hovedregelen er at bostedskontroll ikke kan gjennomføres uten skriftlig samtykke fra den som skal kontrolleres. Bostedskontroll kan imilderitd gjennomføres uten skriftlig samtykke dersom retten beslutter dette, eller det foreligger ”fare ved opphold”. Det er politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt som kan beslutte bostedskontroll i slike tilfeller.

Siden Utlendingsdirektoratet ikke har hjemmel til å pålegge at bostedskontroll skal finne sted, kan vi kun be politiet kontrollere realiteten i ekteskapet og oppfordre til at behovet for eventuelle bostedskontroller vurderes.

7. Sanksjoner

7.1. Brudd på straffeloven

Det rettslige grunnlaget for anmeldelse er utlendingsloven § 108. I proformasaker kan det særlig være aktuelt vurdere å anmelde referansepersonen, da forvaltningsmessige reaksjoner normalt ikke vil være aktuelt for denne.

Det er gitt retningslinjer for anmeldelse i rundskriv UDI 2010-021. Det fremgår av punkt 2.2.3 at anmeldelse kun skal foretas i de tilfeller hvor det antas at saken ikke vil reise særlige bevismessige problemer. Det vil i proformasaker normalt bety at vi må ha gode holdepunkter for at referansepersonen forsettelig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige opplysninger eller åpenbart villedene opplysninger i en sak etter loven.

7.2. Brudd på utlendingsloven

Å inngå proformaekteskap for å få oppholdstillatelse er brudd på utlendingslovens § 66. Når det er fastslått at ekteskapet etter UDIs vurdering er proforma, skal utvisning vurderes.

 

9. Unntak fra innsynsretten i proformasaker, jf forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b og offentlighetslova §§ 13 og 25

Kontrollhensyn og kildevern kan begrense partenes innsynsrett i proformasaker. Spørsmål om unntak fra partens innsynsrett vil særlig være aktuelt i to typetillfeller.

For det første vil kontrollhensyn tilsi at parten ikke får kopi av eget intervju når saken er sendt til intervju av både søker og referansen, jf forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b, og offentlighetslova § 25. Parten skal normalt få tilgang til eget intervju etter at både søker og referansen er intervjuet.

Det understrekes at dette ikke skal begrense den som intervjues sine muligheter til å lese igjennom eller få intervjurapporten opplest samtidig med intervjuet.

For det andre kan kildevern tilsi at parten ikke får innsyn i opplysninger fra andre dersom det er fare for at en kilde kan bli utsatt for represalier, jf. forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b, offentligshetslova § 13 og høyesteretts kjennelse av 17.11.2010. Det må vurderes konkret om det foreligger fare for represalier som grunnlag for å gjøre unntak fra retten til innsyn.

Det vises til RS 2014-010 (partsinnsyn) og RS 2016- 006 (offentlig innsyn) som tydeliggjør de rettslige utgangspunktene og saksbehandlingsrutinene ved begjæring om innsyn.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandring

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen