Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2012-002
Dokument-ID : PN 2012-002
Saksnummer : 15/07848-7 (15/08195-21)
Sist endret : 16.02.2018
Dokumentdato : 21.02.2012
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Pakistan

 

Red. anm.: Praksisnotatet er utdatert på noen punkter, og skal revideres (27. februar 2018).


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Pakistan

3. UNHCR’s anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Søkere med langvarig opphold i Norge

6. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

6.1 Politisk oppfatning

6.1.1 Innledning

6.1.2 Tehrik-e Taliban (pakistansk Taliban)

6.1.3 Baluchistan-konflikten

6.1.4 Kashmir-konflikten

6.2 Religion

6.2.1 Konvertering/apostasi

6.3 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

6.3.1 Enslige kvinner

6.3.2 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

6.4 Etnisitet

6.4.1 Hazaraer fra Baluchistan

7. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b

7.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen i provinsene Khyber-Pakhtunkhwa og Federally Administered Tribal Areas (FATA)

8. Internflukt, utlendingsloven § 28 femte ledd og utlendingsforskriften § 7-1

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus, utlendingsloven § 31

10. Sikkerhetssaker

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendinsgloven § 38

11.1 Retur til et internfluktområde

12. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12

13. Enslige mindreårige asylsøkere

14. Vurdering av identitet og identitetsdokument

15. Reisebevis og utlendingspass

16. Utvisning

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se http://www.landinfo.no/.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Pakistan

Asylsøkere fra Pakistan anfører blant annet frykt for forfølgelse på grunn av politisk tilknytning, tilhørighet til en religiøs minoritet eller på grunn av en lokal konflikt. En del søkere har hatt langvarig opphold i Norge før søknaden fremmes. UDI avslår de fleste søknadene på grunn av manglende troverdighet eller fordi risikokravet ikke er oppfylt. Søkere fra de sikkerhetsmessig urolige områdene som grenser mot Afghanistan, kan være vernet mot utsendelse til hjemstedet, men kan i de fleste tilfeller henvises til internflukt i andre områder i Pakistan. Kvinner uten mannlig nettverk er imidlertid i en utsatt posisjon, og kan ha rett til beskyttelse.

3. UNHCR’s anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. De landspesifikke anbefalingene om beskyttelse inngår i UDIs beslutningsgrunnlag når praksis i saker om beskyttelse blir vurdert. Disse anbefalingene inneholder også informasjon fra UNHCR om relevante forhold i landet, særlig om sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen og om humanitære forhold. Informasjonen er grunnlaget for UNHCRs vurderinger av beskyttelsesbehov. UDI legger vekt på landinformasjonen formidlet av UNHCR, men vi legger også vekt på andre kilder, først og fremst de som blir formidlet av Landinfo. I tillegg blir hver enkelt søknad om beskyttelse i Norge vurdert etter norsk lov og forskrift, praksis fra UNE og instrukser fra departementet. Selv om UNHCRs anbefalinger om beskyttelse for bestemte grupper i det aktuelle landet tillegges stor vekt, vil utfallet i enkeltsakene dermed ikke alltid være i tråd med UNHCRs anbefalinger.

UNHCRs ga oppdaterte retningslinjer i januar 2017 for vurdering av internasjonalt beskyttelsesbehov for medlemmer av religiøse minoriteter fra Pakistan. Se nærmere under punkt 6.2.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

Myndighetsbeskyttelse kan være relevant vurderingstema i noen asylsaker fra Pakistan, der forfølgeren er ikke-statlig. Utfordringer knyttet til korrupsjon, rettssytemets uavhengighet og menneskerettsbrudd begått av politiet [1], er forhold som gjør at UDI er forsiktige med å henvise søkere til å søke beskyttelse fra pakistanske myndigheter. Når det gjelder kvinner, konvertitter og medlemmer av religiøse minoriteter vurderer UDI som utgangspunkt at de ikke vil få tilstrekkelig beskyttelse fra pakistanske myndigheter. I øvrige saker må saksbehandleren gjøre konkrete vurderinger.

5. Søkere med langvarig opphold i Norge

En del asylsøkere fra Pakistan har hatt lengre opphold i Norge, lovlig eller ulovlig, før søknaden om asyl ble fremmet. Søkere med slik bakgrunn anfører ofte at de vil være utsatt ved retur på grunn av en privat konflikt. Som utgangspunkt mener UDI at det svekker asylsøknaden at den fremmes først i forbindelse med at en oppholdstillatelse utløper eller blir tilbakekalt. Saksbehandlere må imidlertid vurdere konkret om det er en rimelig grunn til at søknaden er fremmet på et sent tidspunkt, og om søkeren har sannsynliggjort et beskyttelsesbehov.

6. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må forfølgelsen ha årsakssammenheng med en av de fem grunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a (forfølgelsesgrunner), jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, se utlendingsloven § 30 første ledd. Årsakssammenheng kan foreligge dersom forfølgelsen skyldes en av forfølgelsesgrunnene, eller dersom søkeren ikke får beskyttelse i hjemlandet på grunn av forfølgelsesgrunn. Det er tilstrekkelig at forfølgeren tillegger søkeren det aktuelle kjennetegnet eller den aktuelle oppfatningen, jf. utlendingsloven § 30 andre ledd.

6.1 Politisk oppfatning

6.1.1 Innledning

Mange søkere anfører frykt for forfølgelse på grunn av tilknytning til ulike politiske partier. Anførselen relaterer seg ofte til frykt for tilhengere av utbrytergrupper som er kommet i konflikt, eksempelvis Pakistan Muslim League (Q) og Pakistan Muslim League (M) eller MQM-partiene Muttahida Qaumi Movement og Muhajir Quami Movement. Anførslene kan også relatere seg til frykt for regjeringspartiet, for tiden Pakistan Peoples Party (PPP).

Det kan være et høyt konfliktnivå mellom tilhengere av ulike politiske partier i Pakistan, både ved voldelige sammenstøt eller at rivaler drar hverandre inn i lange rettsprosesser. Med unntak av søkere med tilknytning til Taliban, legger UDI likevel ikke til grunn at politisk tilhørighet alene utløser risiko for forfølgelse i Pakistan.

Saksbehandlere må vurdere konkret i hver sak hvorvidt søkeren har vært aktiv på et slikt nivå at det tilsier en fare for angrep fra politiske meningsmotstandere og søkeren må kunne forklare at han har vært i en slik situasjon da han forlot landet at risiko ved retur anses som tilstrekkelig sannsynliggjort.

Søkere vedlegger noen ganger en politirapport (First Investigation Report - FIR) som et bevis i asylsaken. UDI legger som utgangspunkt ikke vekt på slike politirapporter. En FIR er kun en politianmeldelse det står enhver fritt å innlevere. De er skrevet for hånd, normalt av en polititjenestemann. Etter det UDI kjenner til er det ikke vanskelig å skaffe skjemaene som brukes, og en FIR kan bestilles via mellom-menn der bestilleren selv kan bestemme innholdet.

Avisutklipp eller andre attester som fremlegges av pakistanske asylsøkere tillegges normalt tilnærmet ingen vekt. Informasjon fra Landinfo [2] tilsier at det i Pakistan er fullt mulig å betale for annonser som gis et redaksjonelt preg.

6.1.2 Tehrik-e Taliban (pakistansk Taliban)

Personer med tilknytning til en gruppering som hører inn under nettverket som omtales som Tehrik-e Taliban (pakistansk Taliban), kan risikere overgrep fra pakistanske myndigheter. De kan også risikere overgrep fra Taliban på grunn av desertering.[3] Søkere med denne typen anførsler kommer som regel fra Khyber-Pakhtunkhwa eller Federally Administered Tribal Areas.

UDI legger til grunn at søkere med tilknytning til pakistansk Taliban, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være ”politisk oppfatning” eller ”tillagt politisk oppfatning”. UDI anser som utgangpunkt ikke at internflukt er trygt for personer med slik bakgrunn, se kapittel 8.

Ved opplysninger om at søkeren har eller har hatt tilknytning til Tehrik-e Taliban skal saken overføres til F1, se kapittel 9 og 10.

6.1.3 Baluchistan-konflikten

Enkelte søkere anfører tilknytning til separatistbevegelsen i Baluchistan-provinsen. De fleste søkere anfører å ha hatt tilknytning til Baluchistan National Movement (BNM), Baluchistan Liberation Front (BLF) eller Baluchistan Student Organisation (BSO).[4]

UDI legger i utgangspunktet til grunn at søkere med en perifer rolle i den baluchiske bevegelsen ikke risikerer forfølgelse. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering blant annet av hvilken gruppe søkeren har vært tilknyttet, søkerens posisjon i gruppen, utførte handlinger og om søkeren har vært utsatt for noe i den forbindelse. Søkere med sentrale verv i bevegelsen og som har stått i fare for å bli arrestert av pakistanske sikkerhetsstyrker eller etterretning (ISI), kan imidlertid ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være politisk oppfatning.

Ved opplysninger om at søkeren har eller har hatt tilknytning til militante grupper, som Baluchistan Liberation Army (BLA) og Baluchistan Republican Army (BRA), skal saken (uansett utfall) sendes til F1, se kapittel 9 og 10.

6.1.4 Kashmir-konflikten

Pakistansk etterretning (ISI) har i stor grad har bygget opp nettverket av militante grupper i regionen. Det er indiske myndigheter i den indiske delen av Kashmir som ansees om fienden i konflikten.[5]

Som utgangpunkt legger UDI til grunn at søkere som har vært aktive i militante grupper i Kashmir ikke har en velbegrunnet frykt for forfølgelse fra pakistanske myndigheter.

Ved opplysninger om at søkeren har eller har hatt tilknytning til en militant gruppe i Kashmir skal saken (uansett utfall) sendes til F1, se kapittel 9 og 10.

6.2 Religion

Dersom det er tilstrekkelig sannsynlig at en søker vil praktisere sin tro på en måte som medfører reell risiko for forfølgelse, har søkeren krav på beskyttelse uavhengig av om det ville vært mulig for vedkommende å unngå forfølgelse ved å unnlate å praktisere sin tro. Videre kan alvorlige krenkelser i religionsfriheten i seg selv utgjøre forfølgelse. Se blant annet EU-domstolens avgjørelse Y og Z mot Tyskland. Dommen er ikke rettslig bindende for Norge, men er en relevant rettskilde som gir uttrykk for en internasjonal praksis når det gjelder anvendelsen av flyktningkonvensjonen artikkel 1 A. Dommen gjaldt to asylsøkere som anførte behov for beskyttelse som følge av sitt medlemskap i ahmadiyya samfunnet.

UNHCR ga oppdaterte retningslinjer i januar 2017 for vurdering av internasjonalt beskyttelsesbehov for medlemmer av religiøse minoriteter fra Pakistan: UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Members of Religious Minorities from Pakistan UNHCR gir blant annet følgende anbefalinger:

  • Det bør gjøres særlig grundige undersøkelser av mulig risiko knyttet til medlemmer av religiøse minoriteter i Pakistan.

  • Medlemmer av følgende minoriteter kan, avhengig av de individuelle omstendighetene i saken, ha behov for internasjonal beskyttelse: baha’i, kristne, hindu, sjia, sikher, sufi/barelvi og zikris.

  • Det er sannsynlig at medlemmer av ahmadiyya minoriteten har behov for internasjonal beskyttelse.

  • Internflukt er generelt sett ikke relevant for søkere som risikerer straffeforfølgelse etter blasfemi eller anti-ahmadiya lovene

  • For ahmadiyya som på grunn av sin religion, har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på hjemstedet, er det ikke noe mulig internfluktalternativ.

6.2.1 Konvertering/apostasi

Omfanget av konverteringer i Pakistan er sannsynligvis svært begrenset, og i den grad konvertering forekommer vil det normalt skje meget diskré eller i det skjulte[7]

Dødsstraff for apostasi er ikke inntatt i det nasjonale lovverket i Pakistan, og landinformasjon indikerer at det er lite sannsynlig at pakistanske myndigheter tar initiativ for å trakassere og systematisk rettsforfølge konvertitter. Primært vil det være konservative muslimske miljøer som utgjør den største trusselen mot konvertitter, dernest eventuelle familiemedlemmer/sosialt nærmiljø. Lite taler for at pakistanske myndighetene vil ha vilje til å beskytte en konvertitt mot denne type ”private” trusler[8]

UDI legger til grunn at søkere som har konvertert fra sunni-Islam til en av de ovenfor nevnte gruppene, eller andre trosretninger, som utgangspunkt kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.

6.3 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse”..

6.3.1 Enslige kvinner

Pakistan er et svært patriarkalsk samfunn, i tillegg til at lovgivningen i stor grad bygger på Shariah. Vold mot kvinner, æresdrap og tvangsgifte er utstrakte fenomener. Etter det UDI kjenner til er det svært vanskelig for en kvinne å bo alene, og det å bevege seg over større avstander uten mannlig følge er ikke risikofritt.

UDI legger til grunn at kvinner som ikke kan henvises til sin ektemann eller ektemannens familie, og der det legges til grunn at søkeren ikke har far, brødre eller andre nære mannlige slektninger i Pakistan, som utgangspunkt kan være utsatt for forfølgelse.

Enslige kvinner fra Pakistan som har sannsynliggjort at hun ikke har mannlig nettverk i Pakistan, kan ha rett til beskyttelse etter § 28 første ledd bokstav a. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være medlemskap i en spesiell sosiale gruppe. Gruppen kan defineres som enslige pakistanske kvinner uten mannlig nettverk.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se IM 2015-007.

6.3.2 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Landinformasjon
Seksuell omgang mellom menn er regulert i pakistansk straffelov, og kan straffes med fengsel fra to år til livstid. Implementeringen av lovverket synes å være rettet mot overgrepshandlinger, der det foreligger maktmisbruk, tvang og vold mot mindreårige, og ikke mot frivillig seksuelt samkvem mellom voksne av samme kjønn. Se Landinfos temanotat Pakistan: Homofili og homoseksualitet (3. mai 2013).

Sex mellom menn er utbredt og akseptert i Pakistan under forutsetning av at det skjer med diskresjon og i skjul. Samtidig er det pakistanske samfunnet preget av fiendtlighet mot seksuelle minoriteter, og det å stå frem som homofil innebærer risiko for sanksjoner fra familie, sosial isolasjon, rettslige problemer og vold. Verken myndigheter eller andre forholder seg til sosiale kategorier basert på seksuell orientering, med unntak av hijraer, som er kategorisert som en tredje kjønnskategori. Se Landinfos temanotat Pakistan: Homofili og homoseksualitet (3. mai 2013).

Risiko for forfølgelse
Saksbehandleren skal følge tilnærmingen gitt i instruks fra Justis- og Beredskapsdepartementet Instruks om tolkning av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet (GI-07/2012).

UDI legger til grunn at homofile eller lesbiske som ønsker å leve åpent i Pakistan som utgangspunkt har en velbegrunnet frykt for forfølgelse fra privatpersoner og samfunnsgrupper, og at de ikke kan henvises til å søke myndighetsbeskyttelse. Aktuell forfølgelsesgrunn er ”spesiell sosial gruppe” som kan defineres som ”homofil fra Pakistan”.

Søkere som ikke har en homofil orientering eller identitet, men som har hatt seksuell omgang med andre menn, vil normalt ikke ha en velbegrunnet frykt forfølgelse. Søkere i en slik situasjon vil uansett kunne henvises til internflukt.

Internflukt
Homofile eller lesbiske søkere som ønsker å leve åpent, vil som utgangspunkt ikke være trygge i noen deler av Pakistan.

Søkere som ikke er homofile, men som risikerer forfølgelse på grunn av seksuell omgang med andre menn, vil som utgangspunkt kunne henvises til internflukt, se punkt 8.

6.4 Etnisitet

6.4.1 Hazaraer fra Baluchistan

Hazaraer blir i stor grad utsatt for angrep i Baluchistan. Vi anser derfor at hazaraer fra Baluchistan har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur dit, jf. utlendingsloven § 28(1)(a). De kan imidlertid ha et tilgjengelig og trygt internfluktområde i det øvrige Pakistan. Saksbehandleren må gjøre en individuell vurdering, se punkt 8.

7. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b

Dersom en søker står i reell fare for å bli utsatt for overgrep, men faren ikke har sammenheng med noen av grunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, skal saken vurderes etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen skal tolkes i lys av våre internasjonale forpliktelser, og avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, relatert til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

7.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen i provinsene Khyber-Pakhtunkhwa og Federally Administered Tribal Areas (FATA)

UDI vurderer at den generelle sikkerhetssituasjonen i Khyber-Pakhtunkhwa og Federally Administered Tribal Areas (FATA) kan være så vanskelig at søkere på generelt grunnlag er vernet mot retur dit. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering av sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted, og av søkerens individuelle situasjon og anførsler. Ved vurderingen av den generelle situasjonen kan relevante momenter blant annet være om Taliban utøver de facto kontroll i distriktet på vedtakstidspunktet, om det har vært krigshandlinger eller andre type angrep i distriktet, når det sist var meldt om slike angrep, hvor lenge dette har pågått og hvor intensive kamper det har vært tale om. I tillegg til informasjon på landdatabasen, kan saksbehandlere se hen til The Long War Journal (LJW), South Asian Terrorism Portal (SATP), Pakistan Institute for Peace Studies (PIPS).

Dersom søkeren er vernet mot retur til hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om han eller hun kan henvises til internflukt, se kapittel 8.

8. Internflukt, utlendingsloven § 28 femte ledd og utlendingsforskriften § 7-1

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

Internflukt vil i første rekke være aktuelt vurderingstema i saker som gjelder søkere som er pashtunere fra Khyber-Pakhtunkhwa og FATA. Ifølge det UDI kjenner til bor mange pashtunere utenfor de tradisjonelle pashtunske grenseområdene. Innbyggerne i FATA og Khyber-Pakhtunkhwa er fullverdige borgere av Pakistan og har fulle rettigheter med unntak av visse begrensninger i forhold til politisk deltakelse.[9]

UDI legger til grunn at søkere fra FATA og Khyber-Pakhtunkhwa kan ha et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ i øvrige deler av Pakistan. Søkere kan for eksempel henvises til Islamabad, eller eventuelt til andre deler av Pakistan der søkeren har tilknytning.

Saksbehandleren må vurdere om det er individuelle omstendigheter ved søkeren som medfører at en søker ikke vil være trygg i et internfluktområde. UDI legger til grunn at taliban-grupper som utgangspunkt ikke har evne eller vilje til å forfølge personer utenfor FATA og Khyber-Pakhtunkhwa. Søkere som har vært tilknyttet Taliban, kan imidlertid risikere forfølgelse av myndighetene i øvrige Pakistan, se punkt 6.2.

UDI legger til grunn at enslige kvinner ikke vil være trygge i områder der de ikke har mannlig nettverk.

UNHCR gir anbefalinger for internfluktvurderingen der søkere tilhører religiøse minoriteter, se nærmere under punkt 6.2.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus, utlendingsloven § 31

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1[10] dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

 10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendinsgloven § 38

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. For saker som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, se utlendingsloven § 38 tredje ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

Det er sjelden at pakistanske asylsøkere fyller vilkårene for tillatelse etter denne bestemmelsen.

11.1 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

12. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

For borgere av Pakistan vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt gyldig, originalt pakistansk pass.

13. Enslige mindreårige asylsøkere

Saksbehandleren skal først vurdere om søkeren fyller vilkårene for å få beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd på individuelt grunnlag. I tillegg til vurderingstemaene for voksne, vil det være viktig å foreta en barnesensitiv vurdering, se utlendingsloven § 28 tredje ledd og PN 2012-011 .

Dersom en enslig mindreårig asylsøker kommer fra et sikkerhetsmessig ustabilt område kan søkeren fylle vilkårene for beskyttelse, jf. kapittel 9.1. Saksbehandleren skal i slike saker vurdere om søkeren kan ta opphold i en annen del av Pakistan, se kapittel 8 om internflukt. 

Dersom søkeren har omsorgspersoner i sikkerhetsmessige stabile områder, må saksbehandleren vurdere muligheten for å gjenforene den mindreårige med de aktuelle omsorgspersonene. Dersom søkeren oppgir informasjon om omsorgspersoner i sikkerhetsmessige stabile områder i Pakistan kan UDI anmode ambassaden om bistand til å verifisere og/eller oppspore omsorgspersoner, se RS 2010-155 ”Verifisering i utlendingssaker”. Om gjenforening er mulig, skal saksbehandleren som utgangspunkt avslå søknaden. Dersom gjenforening ikke er mulig, kan det foreligge sterke menneskelige hensyn, jf utlendingsloven § 38.

Dersom en enslig mindreårig søker kommer fra sikkerhetsmessige stabile områder uten å ha forsvarlig omsorg der, skal saksbehandleren vurdere om søkeren fyller vilkårene for begrenset tillatelse i utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 dersom vedkommende er over 16 år, og opphold på humanitært grunnlag, jf. utlendingsloven § 38 dersom søkeren er under 16 år. Se PN 2012-011 punkt 2.3.1 for vurderingstema av utlendingsforskriften § 8-8.

14. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009.

Dokumenter produsert i Pakistan har svært lav notoritet. Dette gjelder også for dokumenter utstedt av myndighetene. Korrupsjon er et svært utbredt fenomen. På tross av at pakistanske pass har lav notoritet kan søkere gis Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA) ved fremleggelse av pass.

Pakistanske nasjonale ID-kort (grønne National Identity Card (NICs)) er siden 2000 blitt av stadig bedre kvalitet og fått bedre sikkerhetsdetaljer. Nasjonale id-kort gir imidlertid ikke grunnlag for Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA).

15. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

16. Utvisning

Ved behandling av en asylsak, kan det være aktuelt å vurdere utvisning, se RS 2010-024.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landenhet C1 eller Asylavdelingens fagstab


[1] Landinfo notat: ”Rapport om menneskerettighetssituasjonen i Pakistan per 31.mars 2008” / Geir-Aage Neerbye 31.03.2008

[2] Landinfo Respons: ”Aviser, falske artikler”, Geir Aage Nerbye, 05.12.2007

[3] Landinfo Respons: ”Taliban i Pakistan”, Vigdis Halvorsen 27.10.2009, Landinfo Respons: ”Forsvinninger som følge av anti-terrorvirksomhet med særlig fokus på talibanmistenkte”, Vigdis Halvorsen 19.10.2009

[4] Landinfo Respons: Konflikten i Baluchistan /Geir-Aage Nerbye 30.06.2008 (Unntatt offentlighet).

[5] Landinfo Respons: Kashmir-konflikten. Væpnede grupper / Line Johannessen, Geir-Aage Nerbye 12.09.2007.

[6] Temanotat, Pakistan: Religiøse minoriteter – kristne og ahmadiyaer / Geir-Aage Nerbye 10.12.2007

[7] Temanotat, Pakistan: Konvertering/apostasi / Geir-Aage Nerbye 07.08.2007

[8] Temanotat, Pakistan: Konvertering/apostasi / Geir-Aage Nerbye 07.08.2007

[9] Landinfo Respons: Innbyggere i FATA, rettigheter og ID-kort / Vigdis Halvorsen 19.10.2009

[10] Enheten som behandler utelukkelsessaker etter utlendingsloven § 31 eller varslingssaker etter utlendingsloven § 76 tredje ledd

 

Siste endringer
  • Endret: PN 2012-002 Asylpraksis - Pakistan (16.02.2018)

    Praksisnotatets punkter 3 og 6.2 er endret på bakgrunn av oppdaterte retningslinjer fra UNHCR om beskyttelsesbehovet til religiøse minoriteter fra Pakistan og EU-domstolens avgjørelse Y og Z mot Tyskland. I tillegg er punkt 13 endret på bakgrunn av endringer i utlendingsforskriften § 8-8.

  • Endret: PN 2012-002 Asylpraksis - Pakistan (08.06.2017)

    Praksisnotatet er oppdatert som følge av oppheving av rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt i utlendingsloven § 28 femte ledd. Endringer i punkt 8 om internflukt og nytt punkt 11.1 om at § 38-vurderingen gjøres opp mot returområdet (internfluktområdet). Se også Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) kapittel 6.2 (lenke til regjeringen.no).

  • Endret: PN 2012-002 Asylpraksis - Pakistan (28.08.2015)

    Det er tatt inn et nytt punkt (6.3.2) som gjelder søknader om beskyttelse på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

  • Endret: PN 2012-002 Asylpraksis - Pakistan (04.12.2014)

    Asylpraksisnotatet om Pakistan er oppdatert ved at det er lagt til et nytt punkt 6.4.1 om hazaraer fra Baluchistan, relatert til frykt for forfølgelse som følge av etnisitet.

  • Endret: PN 2012-002 Asylpraksis - Pakistan (29.01.2014)

    Praksisnotatet er oppdatert ved at punktet om varslingssaker (nå sikkerhetssaker) er oppdatert i tråd med ny prosessordning i sikkerhetssaker. Sakene skal sendes til F1. Les mer i Justisdepartementets instruks 2013-004-GI.

  • Endret: PN 2012-002 Asylpraksis - Pakistan (20.08.2013)

    Praksisnotatet om Pakistan er oppdatert med UNHCRs anbefalinger i kapittel 3. Flere henvisninger er også oppdatert.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo