Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

PN 2012-009
Dokument-ID : PN 2012-009
Saksnummer : 12/813-1 (15/08517)
Sist endret : 01.10.2015
Dokumentdato : 11.07.2012
Mottakere :

Alle i Oppholdsavdelingen

Familieinnvandring for borgere av Pakistan

1. Generelt om landet

2. Dokumenter/attester

2.1. ID dokumenter

2.1.1. Pass

2.1.2. ID-kort

2.1.3. Fødselsattest

2.1.4. Vurdering av identitet

2.2. Relasjonsdokumenter

2.2.1. Vigselsattest

2.2.2. Skilsmisseattest

2.2.3. Dødsattest

2.2.4. Familieoversikt

2.3. Øvrige dokumenter

3. Søkergrupper

3.1. Ektefeller

3.2. Foreldre

3.3. Barn

4. Aktuelle problemstillinger

4.1. Proforma

4.2. Tvang

4.3. Bigami/Polygami

4.4. Stedfortrederekteskap

5. Religiøse minoriteter og særskilte områder

5.1. Ahmadiya

5.2. Kristne

5.3. Azad Kashmir

6. Verifiseringer

7. D-visum

8. Retur

1. Generelt om landet

Pakistan er en republikk i Asia med grense mot Iran, Afghanistan, India og Kina. Landet ble separert fra den britiske kolonien India i 1947 til en selvstendig muslimsk stat. Det offisielle språket i Pakistan er urdu.

Befolkningen i Pakistan er ca 164 millioner mennesker, hvorav 95 % er muslimer.

Pakistanske borgere er visumpliktige.

2. Dokumenter/attester

Falske/uriktige dokumenter er utbredt i Pakistan. I følge Transparency Internationals Corruption Index for 2011 ligger Pakistan på en delt 134 plass av 182.

Alle dokumenter/attester som fremlegges i utlendingssakene skal fremlegges på originalspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.

Når det gjelder dokumenter for minoritetsgrupper/særskilte områder vises det til kapittel 5 nedenfor.

2.1. ID dokumenter

2.1.1. Pass

Alle Pakistanske borgere skal kunne fremlegge pass.

2.1.2. ID-kort

I tillegg til pass, fremlegges det vanligvis nasjonalt identitetskort, NIC (National Identity Card) eller CNIC (Computerized National Identity Card).

CNIC har noe bedre notooritet enn NIC. I og med at alle CNIC er registrert i en database, vil det være vanskelig å få utstedt ID-dokumenter med en annen identitet enn den man er registrert med i datasystemet. Det skal for eksempel være samsvar mellom CNIC, pass og opplysningene i National Database and Registration Authority (NADRA) registeret.

2.1.3. Fødselsattest

Alle pakistanske borgere skal i utgangspunktet kunne fremlegge fødselsattest. Fra 1961/1962 ble det innført en ordning med at fødsler skulle registreres gjennom Union Council/Municipal Committees. Før dette skulle fødsler registreres ved District Health Officer, men i og med at folk flest ikke hadde behov for fødselsattest på den tiden var det ikke vanlig å registrere fødsler. Fødselsattester kan ha noe ulikt utseende, men innholdet i attestene skal stort sett være likt.

Når det gjelder fremleggelse av fødselsattester, ønsker UDI primært å få fremlagt tidligregistrerte attester. Det vil si at fødselen er registrert innen 30-60 dager etter at den fant sted. En fødselsattest som er sent registrert har lavere notoritet, og vil ikke være like egnet til å si noe om søkerens alder. Dette fordi en senregistrering i stor grad skjer på grunnlag av vitneutsagn/bekreftelse. Det forekommer sjelden en uavhengig sjekk av opplysningene som blir forelagt registreringskontoret.

2.1.4. Vurdering av identitet

For pakistanske borgere som har fremlagt pass og fødselsattest, anses identiteten som hovedregel sannsynliggjort. På grunn av dokumentsituasjonen i landet, anses ikke pakistanske dokumenter å ha tilstrekkelig notoritet for å fastslå identiteten som dokumentert.

Dersom det foreligger tvil om den oppgitte identiteten er korrekt, kan det anmodes om at søkeren fremlegger ytterligere dokumentasjon for å underbygge de opplysningene/dokumentene som er fremlagt. Eksempel på slike dokumenter kan være skoleattester.

2.2. Relasjonsdokumenter

2.2.1. Vigselsattest

En vigselsattest skal være registrert i Union Council eller Union Committee. Det er noe ulik praksis når det gjelder hvordan vigselsskjemaet blir fylt ut blant de som registrerer vigsler, Nika Registrar. En gyldig registrert vigselsattest skal imidlertid alltid ha stempel fra Union Council eller Nika Registrar.

På høyre side av dokumentet skal det påføres navn og nummer på Ward (distrikt), samt navn på det Union Councilet hvor dokumentet er registrert. Videre skal det være et stempel fra Nika Registrar. Det utstedes fire originale vigselsattester. Både brud og brudgom skal få hvert sitt eksemplar. I tillegg beholder Nika Registrar et eksemplar og det siste eksemplaret sendes til Union Council.

Det er også mulig å fremlegge en utskrift fra NADRA som viser registrering av ekteskapet. Det er ikke et krav om at søkerne fremlegger slik utskrift fra NADRA. Dersom slik utskrift fremlegges, ønsker UDI også å få forelagt original vigselsattest i tillegg til evt. utskrift fra NADRA.

2.2.2. Skilsmisseattest

Fra og med 1961 skal alle skilsmisser registreres i Union Council/Arbitration Council. Skilsmisseattesten skal inneholde dato for når begjæring om skilsmisse ble mottatt av kontoret, om og når evt. megling har funnet sted og resultatet av en slik megling, samt dato for når skilsmissen ble endelig.

Det følger av Muslim Family Law Ordinance (MFLO) at ektemannen skal registrere skilsmissen ved det Union Council som kvinnen er registrert bosatt.

En skilsmisse vil som hovedregel være gyldig etter 90 dager fra registreringsdatoen.

For mer informasjon om rettighet til å ta ut skilsmisse, se pkt 3.1 nedenfor.

2.2.3. Dødsattest

Dødsattester skal utstedes av samme myndighet som utsteder fødselsattester.

2.2.4. Familieoversikt

Et Family Registration Certificate inneholder opplysninger om ektefelle og barn under 18 år. Slik oversikt skal fremlegges ved alle familieinnvandringssøknader fra Pakistan.

En slik familieoversikt er en utskrift av opplysningene som er registrert i NADRA registeret. Dette innebærer at opplysningene skal være i samsvar med opplysningene som fremgår av pass, CNIC, vigselsattester og lignende.

2.3. Øvrige dokumenter

Mange søkere fremlegger såkalte affidavitter i utlendingssaker, for eksempel for å dokumentere at en person er ugift. Dette er kun en egenerklæring utformet av personen som har signert affidavitten. Slike dokument har dermed lav notoritet og liten betydning for vår vurdering av en søknad.

3. Søkergrupper

Ektefeller utgjør den største søkergruppen. Dette gjelder både familieetablering og -gjenforening.

3.1. Ektefeller

Ekteskap og skilsmisser for muslimske borgere reguleres av Muslim Family Law Ordinance av 1961 og The Dissolution of Muslim Marriages Act 1939. Sistnevnte lov inneholder grunner til at kvinner kan ta ut skilsmisse. Ekteskap for de religiøse minoritetene reguleres i egne lovverk, se pkt 5 nedenfor.

Ekteskapsalderen i Pakistan er i henhold til The Child Marriage Restraint Act av 1929 16 år for kvinner og 18 år for menn. Barneekteskap, både mellom voksen og barn og barn og barn, er straffbart etter loven. Slike ekteskap anses imidlertid som gyldige etter pakistansk lovgiving dersom de er inngått. Kvinnen kan kun påberope ugyldighet av et slikt inngått ekteskap dersom ekteskapet ikke er fullbyrdet seksuelt. Norske myndigheter vil imidlertid ikke anerkjenne et ekteskap inngått når en av partene var under 18 år som rettighetsdannende i forhold til utlendingsloven.

Mulighetene til å ta ut skilsmisse er ulike for menn og kvinner. En mann kan kreve skilsmisse uten å oppgi grunn. Det er tilstrekkelig at han muntlig uttrykker et ønske om skilsmisse. Skilsmissen må imidlertid registreres ved et Union Council for at den skal være juridisk bindende. Se pkt 2.2.2 vedrørende skilsmisseattest. En kvinne kan i utgangspunktet kun få ekteskapet oppløst gjennom en domstolsbehandling. I tillegg er det visse vilkår for at en kvinne i det hele tatt kan kreve skilsmisse. Kvinner kan imidlertid gis utvidet rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten (Nikah Nama).

3.2. Foreldre

UDI mottar mange søknader både om foreldrebesøk, utlendingsloven § 47 og oppholdstillatelse for enslige foreldre, utlendingsloven § 46.

Slektskapet dokumenteres i utgangspunktet ved fremleggelse av fødselsattest.

I forhold til foreldrebesøk og vurdering av returforutsetninger, henvises det til UDIs visumpraksis for oransje gruppe, PN 2012-007. Mange av søkerne har også tidligere hatt oppholdstillatelse i Norge etter denne eller andre bestemmelser.

Når det gjelder vurdering av tillatelse etter utlendingsloven § 46, er det viktig å være oppmerksom på at det også skal fremlegges dokumentasjon på hvor barnebarn er bosatt, ikke bare barnas bosted. Dette er særlig viktig i søknader fra pakistanske borgere da det er vanlig for en del norskpakistanere å la barna sine gå på skole i Pakistan.

3.3. Barn

De fleste søknader fra barn gjelder felles barn, enten hvor barnet søker med en av foreldrene eller hvor begge foreldrene er bosatt i Norge. Det forekommer også noen søknader fra særkullsbarn, men svært få søknader fra andre grupper barn.

Slektskapet dokumenteres i utgangspunktet ved fødselsattest. Dersom det er søknad fra særkullsbarn må det også fremlegges samtykke fra den andre forelderen dersom foreldreansvaret er delt.

4. Aktuelle problemstillinger

4.1. Proforma

Oppholdstillatelse kan nektes dersom et ekteskap er proforma, jf. ul. § 40 fjerde ledd. Med proforma ekteskap menes ekteskap som er inngått med den hovedhensikt å skaffe søkeren oppholdstillatelse i Norge. Når den formelle ekteskapsinngåelsen er dokumentert, må utlendingsmyndighetene sannsynliggjøre at søkerens hovedmotiv for å inngå ekteskapet var å få oppholdstillatelse i landet. Justis- og politidepartementet har i instruks GI-2010-001 angitt momenter som har særlig relevans i vurderingen av om et ekteskap er proforma. Momentene skal vurderes både i søknader om familieetablering og gjenforening, og det skal alltid foretas en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken.

4.2. Tvang

Dersom det er sannsynlig at et ekteskap er inngått mot en av partenes vilje, kan oppholdstillatelse til familieinnvandring nektes, jf. ul. § 51. I søknader om familieinnvandring hvor en eller begge parter er presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje, opplyses dette sjelden til politiet eller UDI. Det er utlendingsmyndighetene som må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått ufrivillig dersom ingen av partene erkjenner dette. I søknader hvor det er mistanke om at ekteskapet er inngått under tvang/press, må det foretas en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder opplysninger partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon.

4.3. Bigami/Polygami

I henhold til pakistansk familielovgiving er ikke polygami forbudt. Loven regulerer imidlertid i hvilke tilfeller et bigamt/polygamt ekteskap kan inngås. En mann må ha tillatelse fra Arbitration Council dersom han ønsker å inngå ekteskap med kone nr. 2. Arbitration Council plikter å varsle kone nr. 1. Ekteskap med kone nr. 2 kan imidlertid inngås uavhengig av hvorvidt kone nr. 1 samtykker. Dersom et ekteskap nr. 2 inngås uten samtykke fra Arbitration Council gir dette kone nr. 1 rett til å søke skilsmisse.

Dersom ekteskapet er inngått etter 01.06.2007 vil ikke ekteskapet være gyldig etter ekteskapsloven § 18a hvis en av partene var fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet. Kun det første ekteskapet vil anerkjennes som rettighetsdannende etter utlendingsloven.

Etter straffeloven § 262 er inngåelse av bigame ekteskap i Norge forbudt. UDI vil alltid vurdere om det skal innleveres anmeldelse til politiet for brudd på bestemmelsen.

4.4. Stedfortrederekteskap

Pakistansk lovgiving tillater at ekteskap blir inngått ved stedfortreder.

For ekteskap inngått etter 01.06.2007 regulerer ekteskapsloven § 18 a hvorvidt ekteskapet kan anerkjennes som rettighetsdannende i Norge. Etter denne bestemmelsen vil et stedfortrederekteskap inngått i utlandet bare kunne bli anerkjent i Norge dersom det er gyldig inngått i vigselslandet og ingen av partene var fast bosatt i Norge eller hadde norsk statsborgerskap på vigselstidspunktet. Eventuell søknad om anerkjennelse av slikt ekteskap må sendes til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Dersom slik anerkjennelse av ekteskapet ikke foreligger, vil ikke ekteskapet anses som rettighetsdannende etter utlendingsloven.

Stedfortrederekteskap som er inngått før bestemmelsen i ekteskapsloven trådte i kraft danner ikke grunnlag for en familieinnvandringstillatelse.

5. Religiøse minoriteter og særskilte områder

Dokumenter som utstedes til disse gruppene vil ha et annet utseende enn de som utstedes til majoriteten.

5.1. Ahmadiya

Den religiøse gruppen ”ahmadiyaer” anser seg selv for å være muslimer, men blir ikke definert som muslimer av myndighetene. I og med at de ikke anses som muslimer av myndighetene, er de heller ikke omfattet av Muslim Family Law Ordinance. Det er derfor ikke krav til offentlig registrering av ekteskap eller skilsmisser hos Union Counsil. De aller fleste ahmadiyaer sender imidlertid et eksemplar av ekteskapsattesten/skilsmisseattesten til hovedsenteret for ahmadiyaer i Rabwah for registrering der, men det er ikke et krav.

5.2. Kristne

Som Ahmadiyaer er heller ikke kristne underlagt Muslim Family Law Ordinance. Det er The Christian Marriage Act (1872) som regulerer ekteskap mellom kristne i Pakistan. Loven kommer til anvendelse dersom en eller begge av de som skal inngå ekteskap er kristne.

Majoriteten av den kristne befolkningen i Pakistan er bosatt i provinsen Punjab.

5.3. Azad Kashmir

Azad Kashmir (”Fritt Kashmir”) er betegnelsen på det området av Jammu og Kashmir som har vært kontrollert av Pakistan siden Pakistan ble en selvstendig stat. De øvrige delene av Jammu og Kashmir kontrolleres av India. Azad Kashmir har stor grad av selvstyre. Siden 1970 har de hatt en egen lovgivende forsamling. Det har likevel tidvis vært stor grad av innblanding fra Pakistanske myndigheter.

I følge US Department of State har området en egen lovgivning og rettssystem. Det finnes lite informasjon om hvorvidt området har en egen familielovgivning. Imidlertid er det grunn til å anta at så er tilfelle da de har egne reguleringer på andre områder.

Dokumentene som utstedes i dette området har et annet utseende enn dokumenter som utstedes øvrige steder i Pakistan. I dette området er det en lavere prosent av fødsler som registreres enn i øvrige deler av landet.

6. Verifiseringer

Det er mulig å verifisere både dokumenter og opplysninger via ambassaden i Islamabad. Anmodning om verifisering bør skrives på engelsk.

Se for øvrig RS 2010-155 Verifisering i utlendingssaker for nærmere retningslinjer for verifiseringer.

7. D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet dokumentsituasjonen i landet, samt problemstillinger som tvang og proforma. I de tilfellene der innreisevisum utstedes er det i hovedsak der søkeren tidligere har hatt oppholdstillatelse i Norge med ektefelle og ekteskapet fortsatt består.

For nærmere retningslinjer om utstedelse av slikt visum, se rundskriv om D-visum.

8. Retur

Når det gjelder søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må det alltid foretas en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73. For Pakistan er dette særlig aktuelt i forhold til kvinner og minoritetsgrupper. I vurderingen må det alltid ses hen til hvilken støtte personen vil få av sin familie/i nærområdet. Det må også ses hen til hvorvidt det vil være trygt å returnere personen til et annet sted i Pakistan. Det henvises til PN 2012-002 Asylpraksis – Pakistan for nærmere informasjon om vurderingen av retur til Pakistan.

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, området for familieinnvandring

 

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen