Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI praksisnotater

PN 2012-011
Dokument-ID : PN 2012-011
Saksnummer : 16/05380-7
Sist endret : 17.01.2017
Dokumentdato : 17.10.2012
Mottakere :

Asylavdelingen

Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering


1. Innledning

2. Barneperspektivet i søknad om beskyttelse (asyl)

2.1. Troverdighetsvurderinger

2.2. Beskyttelse (asyl)

2.2.1 Internflukt

2.3 Sterke menneskelige hensyn

2.3.1 Tidsbegrenset tillatelse til enslige mindreårige mellom 16 og 18 år

2.4 Innhenting av informasjon og verifisering av opplysninger

3. Identitet, særlig om vurdering av alder

3.1 Søkerens plikt til å avklare sin identitet

3.2 Vurdering av søkerens alder

3.2.1 Hvorfor vi sender søkeren til medisinsk aldersundersøkelse

3.2.2 Hva den medisinske aldersundersøkelsen kan si noe om

3.2.3 Utgangspunktet for bruken av kategoriene (A-J) fra den medisinske aldersvurderingen

3.2.4 Fastsetting av søkerens alder

3.2.5 Momenter for fastsetting av søkerens alder

3.2.6 Tilfeller der søkeren ikke har dokumentert sin oppgitte identitet eller der det ikke er gjennomført en medisinsk aldersundersøkelse

3.2.7 Hva skal stå i vedtaket om søkerens alder?

3.3 Klage på søkerens alder

3.4 Alder og tvil om søkerens identitet

3.5 Dokumentasjonskrav og begrenset tillatelse

4. Reisedokumenter

5. Utvisning av enslige mindreårige asylsøkere

5.1 Utvisning som følge av uriktig opplysning om alder

6. Tillatelse til å ta arbeid mens asylsaken er til behandling

7. DUF registrering

1. Innledning

Formålet med dette praksisnotatet er å gi en generell redegjørelse for praksis i saker som omhandler enslige mindreårige asylsøkere når det gjelder de spørsmål som ikke er landspesifikke. Dette gjelder særlig vurderingen av alder.

Dokumentet omhandler kun enslige mindreårige asylsøkere og ikke medfølgende barn. Det avgrenses mot de emnene hvor det allerede foreligger rundskriv, internmelding eller praksisnotater. Rutiner for Ankomstenheten, Dublin-behandling eller detaljerte rutiner for asylintervjuet omtales heller ikke i dette notatet. For mer informasjon om Dublinbehandling i saker som omhandler enslige mindreårige asylsøkere, se RS 2014-001 punkt 3.1.6.

En enslig mindreårig asylsøker er en søker som oppgir å være under 18 på det tidspunktet vedkommende søker om beskyttelse, og som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, se utlendingsforskriften § 17-4 tredje ledd.

Hvis søknader fra et bestemt land legges i bero, skal BFE undersøke om søknader fra enslige mindreårige kan holdes utenfor berostillelsen.

2. Barneperspektivet i søknad om beskyttelse (asyl)

Som i andre søknader om beskyttelse, skal beskyttelsesspørsmålet alltid vurderes først også når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, se utlendingsloven § 28 og utlendingsforskriften §§ 7-1 og 7-2. Deretter skal saksbehandleren vurdere om det kan gis opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften kapittel 8.

Barneperspektivet skal være sentralt i behandlingen av utlendingssaker som omhandler enslige mindreårige. FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) gir prinsipper for barnesensitive vurderinger og er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven.

Barnekonvensjonen bygger på fire hovedprinsipper:

  • prinsippet om ikke diskriminering (artikkel 2)
  • prinsippet om barns rett til å bli hørt i saker som angår dem (artikkel 12)
  • prinsippet om barns rett til utvikling (artikkel 6)
  • prinsippet om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn (artikkel 3). I fortolkningen av barnets beste i asylsaker må det ses hen til de øvrige artiklene i barnekonvensjonen, og det må foretas en helhetsvurdering av barnets konkrete situasjon

I utlendingssaker som omhandler enslige mindreårige skal det også ses hen til FNs anbefalinger, særlig UNHCR Guidelines on Determining the Best Interest of the Child og UNHCR Guidelines on International Protection: Child Asylum Claims under Articles 1(A)2 and 1(F) of the 1951 Convention and/or 1967 Protocol relating to the Status of Refugees. UDI ser også hen til uttalelser fra FNs barnekomité.

Videre skal det i vedtak som berører barn fremkomme hvilke vurderinger som er gjort av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vektlagt, med mindre det anses unødvendig, se utlendingsforskriften § 17-1a.

2.1. Troverdighetsvurderinger

Barn kan ha vanskeligere for å sannsynliggjøre sine asylanførsler enn voksne. UDI tar derfor hensyn til alder og modenhet når troverdigheten av opplysningene som legges frem skal vurderes.

Hvis søkeren har gitt uriktige opplysninger om alder, kan dette få betydning for den generelle troverdighetsvurderingen. Det er særlig i saker der grunnlaget for anførslene knytter seg til søkerens unge alder, og oppgitt alder ikke legges til grunn, at uriktig alder kan få betydning for troverdigheten av asylanførslene som helhet. Generelt manglende troverdighet i saken vil også ved en samlet vurdering kunne svekke søkerens opplysninger om sin alder.

2.2. Beskyttelse (asyl)

I utlendingsloven § 28 tredje ledd står det at det ved vurderingen av om søkeren fyller vilkårene for å være flyktning etter første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er et barn. Asylvurderingen skal altså foretas på en barnesensitiv måte. Videre presiseres det i utlendingsloven § 29 andre ledd bokstav f at forfølgelse kan ta form av handlinger som er rettet særskilt mot barn.

I saker som omhandler enslige mindreårige asylsøkere må det alltid ses hen til søkerens alder og modenhet når vi foretar beskyttelsesvurderingen. Terskelen for hva som kan defineres som forfølgelse, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff vil være lavere for barn enn for voksne, fordi barn tåler mindre enn voksne. Visse typer situasjoner og overgrep vil ramme barn særlig hardt eller kun ramme barn. Dette perspektivet er viktig når en saksbehandler skal vurdere art og omfang av menneskerettighetsbrudd som søkeren frykter å bli utsatt for, både under § 28 første ledd bokstav a og b. Hvordan den enkelte sak skal avgjøres, må vurderes i lys av landkunnskap og myndighetenes evne og vilje til å beskytte barn i slike situasjoner.

UDI vil også foreta en mer forsiktig risikovurdering ved at det skal en lavere risiko til for å innvilge beskyttelse til barn sammenlignet med voksne.

UDI vurderer alltid om søkeren har et beskyttelsesbehov. Å være foreldreløs eller uten omsorgspersoner kan i seg selv indikere at søkeren kan ha et beskyttelsesbehov ved retur. Barn uten forsvarlig omsorg vil kunne være særskilt sårbare for overgrep.

2.2.1 Internflukt

Dersom en enslig mindreårig asylsøker fyller vilkårene for beskyttelse i utlendingsloven § 28 etter en vurdering av retursituasjonen for vedkommende på hjemstedet, må norske myndigheter vurdere om det er en mulighet for å unngå forfølgelse ved å ta opphold i andre deler av hjemlandet.

2.3 Sterke menneskelige hensyn

I utlendingsloven § 38, som regulerer opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, står det i andre ledd at barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. I utlendingsforskriften § 8-5 står det at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38.

Det å være mindreårig uten forsvarlig omsorg på kjent, trygt sted i hjemlandet, eller annet sted der gjenforening kan finne sted, anses som hovedregel i seg selv å være et sterkt menneskelig hensyn. Hvis en enslig mindreårig asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse, og ikke har et forsvarlig omsorgstilbud på kjent trygt sted, vil søkeren normalt innvilges tillatelse etter utlendingsloven § 38.

I utgangspunktet mener UDI at det vil være til barnets beste å være sammen med sine foreldre og sin familie i sitt hjemland. Det er altså ikke nødvendigvis til barnets beste å vokse opp i Norge. Barnekonvensjonens artikler 20 pkt. 3 og 9 handler om barns rett til å bevare sin identitet (språk, kultur, religion, etnisk tilhørighet) og retten til familieliv og er sentrale i denne sammenheng.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være forhold som tilsier at det samlet sett er til barnets beste å bli i Norge selv om de har sterkest tilknytning til hjemlandet. Det vil ikke være til barnets beste å returnere til sin familie dersom det er rimelig grunn til å anta at en tilbakeføring vil krenke barnets grunnleggende menneskerettigheter. En retur skal alltid være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

Hensynet til barnets beste behøver ikke være det eneste relevante hensynet. Barnekonvensjonen gir ikke noe absolutt direktiv for hvordan den enkelte sak skal avgjøres. Motstående hensyn, som for eksempel hensynet til en kontrollert og regulert innvandring, kan tillegges like stor eller større vekt enn hensynet til barnets beste i noen tilfeller. Det vises til Høyesteretts behandling av dette temaet i Rt-2009-1261. Her la flertallet blant annet til grunn at innvandringsregulerende hensyn også kan tillegges vekt i saker som gjelder barn. Flertallet påpekte også at hensynet til at ikke flere barn skal skilles fra sin familie er relevant i slike saker.

Andre relevante hensyn etter denne bestemmelsen er alvorlige helselidelser eller særlig vanskelige sosiale og humanitære levekår i hjemlandet. Det at livsvilkårene i Norge generelt er bedre enn i hjemlandet i forhold til økonomiske, sosiale, helse-og utdanningsmessige forhold, tilsier ikke alene at den mindreårige innvilges tillatelse i Norge. Det vises til at dette vil gjelde det store flertallet av barn i verden.

2.3.1 Tidsbegrenset tillatelse til enslige mindreårige mellom 16 og 18 år

Hvis søkeren på vedtakstidspunktet er over 16 år og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan tillatelsen begrenses ved at den gis en varighet frem til barnet fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8. Denne type tillatelse kan ikke fornyes og gir ikke grunnlag for familiegjenforening eller permanent oppholdstillatelse.

Bestemmelsen i § 8-8 åpner for en skjønnsvurdering av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse eller ikke. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak av om tillatelsen skal begrenses. Søkerens alder kan tillegges vekt. Det skal mindre til for å falle ned på at en midlertidig tillatelse ikke bør gis der søkeren nettopp har fylt 16 år enn for en søker som er 17 ½. Helsemessige problemer som ikke er av tilstrekkelig alvorlig karakter til i seg selv å gi grunnlag for opphold, vil også kunne være et moment i skjønnsvurderingen. Videre kan søkerens tilknytning til hjemlandet vektlegges, herunder om vedkommende har vært lenge borte fra sitt hjemland før ankomst til Norge. Det må være forsvarlig å begrense tillatelsen ut fra hensynet til barnets beste.

En begrenset tillatelse kan gis til enslige mindreårige som ikke har omsorgspersoner, og enslige mindreårige der vi er i tvil om vedkommende har forsvarlig omsorg, fordi det er tvil om deres identitet og nettverk.

2.4 Innhenting av informasjon og verifisering av opplysninger

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget i en søknad om beskyttelse, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv gjennom asylprosessen, hovedsakelig i forbindelse ved

  • registrering av asylsøknad hos Politiets utlendingsenhet (PU)
  • eventuell ankomstsamtale hos UDI
  • asylintervju hos UDI

UDI skal tilrettelegge for informasjonsinnhenting (samtaler) i samsvar med søkerens alder og modenhet.

UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se www.landinfo.no.

UDI kan også verifisere søkerens opplysninger og blant annet undersøke søkerens omsorgssituasjon dersom det er mulig og det vurderes som hensiktsmessig. For mer informasjon om verifisering og undersøkelse av søkerens omsorgssituasjon, se RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

3. Identitet, særlig om vurdering av alder

3.1 Søkerens plikt til å avklare sin identitet

Enhver som søker om beskyttelse plikter å medvirke til å avklare sin identitet, se utlendingsloven § 83 annet ledd. Denne plikten gjelder også for enslige mindreårige. Dette innebærer at enhver skal gjøre sitt beste for å fremlegge nødvendig dokumentasjon og medvirke til innhentingen av nødvendige opplysninger, se utlendingslovens § 93 fjerde ledd. UDI vil se hen til søkerens alder ved vurderingen av omfanget av medvirkningsplikten.

Grunnleggende identitetselementer er personens navn, fødselsdato og nasjonalitet. Andre identitetselementer som vil være sentrale ved søknader om beskyttelser fra enslige mindreårige kan være fødested og bostedshistorikk, familierelasjoner, etnisk- og klantilhørighet, språk og sivilstatus.

Søkerens identitetsopplysninger, særlig opplysninger om alder, vil ha betydning for hvordan søkerens sak skal behandles etter utlendingslovens bestemmelser.

Se RS 2012-009 for nærmere informasjon om identitet og vurdering av identitetsopplysninger.

3.2 Vurdering av søkerens alder

Mange som kommer til Norge og søker om beskyttelse legger ikke frem identitetsdokumenter, eller de legger frem dokumenter uten tilstrekkelig notoritet til å bekrefte sin identitet. I tillegg er det mange enslige mindreårige som heller ikke kjenner sin fødselsdatoen (eller alder). Det kan være flere årsaker til dette. I noen land finnes det ikke rutiner eller systemer for sikker og allmenn registrering av fødsler. Mange kan derfor være i en situasjon der de ikke har en bevissthet rundt sin egen alder.

Som det nevnes i Stortingsmelding nr. 27 (2011-2012) Barn på Flukt, er det en kjensgjerning at det også er noen som søker beskyttelse i Norge og som oppgir å være mindreårige uten å være det.

Både ut fra barneperspektivet og et juridisk- og samfunnspolitisk perspektiv er det derfor viktig å skille mindreårige fra voksne. Fastsetting av en så riktig alder som mulig vil være av avgjørende interesse for utlendingsmyndighetene, andre offentlige instanser i Norge og ikke minst for søkeren selv.

UDI skal vurdere søkerens identitetsopplysninger og vi må derfor ta stiling til søkerens fødselsdato / alder i forbindelse med vedtak om beskyttelse. Det blir ikke fattet eget vedtak om identitet eller om alder. Det er alderen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for om en asylsøker får sin sak behandlet som enslig mindreårig eller ikke. Dersom søkeren er fylt 18 år på vedtakstidspunktet behandles søkeren som voksen.

3.2.1 Hvorfor vi sender søkeren til medisinsk aldersundersøkelse

Da fastsetting av alder er et særlig viktig ledd i identitetsavklaringen, blant annet å skille mindreårige fra voksne, kan UDI tilby medisinsk aldersundersøkelse. Se utlendingslovens § 88 første ledd : «Dersom det i en sak om asyl eller om oppholdstillatelse for et familiemedlem ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre alderen.»

I utlendingsloven § 88 andre ledd står det at : «Avslår utlendingen å la seg undersøke, skal utlendingen gjøres oppmerksom på at dette kan få betydning for vurderingen av saken». Når det er tvil om søkeren faktisk er under 18 år, vil manglende samtykke til aldersundersøkelse kunne få betydning for vurderingen av søkerens troverdighet og alder.

UDI kan også tilby aldersundersøkelser i saker hvor det ikke er tvil om at asylsøkeren er mindreårig, men der det likevel er vesentlig tvil om oppgitt alder er riktig.

3.2.2 Hva den medisinske aldersundersøkelsen kan si noe om

De medisinske aldersundersøkelsene UDI tilbyr i dag består av en todelt tannundersøkelse (gjennomført av Odontologisk fakultet) og en røntgenundersøkelse av hånd og håndrot (gjennomført av Unilab ved UIO). Metodene som brukes i undersøkelsene tar hensyn til det som er normal biologisk variasjon i en normal barne- og ungdomsbefolkning. Resultatene av de to undersøkelseskomponentene sammenstilles til en endelig medisinsk aldersvurdering av en barnelege (ved BarneSak AS). Den medisinske aldersvurderingen vil gi et anslagsvis bilde av hvor gammel søkeren er, og angir en mest sannsynlig alder ut fra de medisinske funnene.

Per i dag tilbys enslige mindreårige over 15 år røntgen av hånd og håndrot i forbindelse med registreringen av søknad om beskyttelse. På bakgrunn av resultatet av denne undersøkelsen foretar UDI en vurdering av hvorvidt vedkommende også skal tilbys en tannundersøkelse.

Funnene fra de medisinske aldersundersøkelsene og den medisinske aldersvurderingen rapporteres til UDI i rapportform. I rapporten fremkommer:

  • konklusjonen av tannundersøkelsen
  • konklusjonen av røntgen av hånd og håndrot
  • samlet medisinsk vurdering (sammenstillingen av de to undersøkelsene)
  • henvisning til kategori (se punkt 3.2.3)

I den samlede medisinske aldersvurderingen vil barnelegen ta stilling til :

  • søkerens mest sannsynlige biologiske alder basert på resultatene av de medisinske funnene
  • hvor sannsynlig det er at søkeren er over eller under 18 år
  • hvor sannsynlig det er at søkeren er over eller under 16 år
  • sannsynligheten av oppgitt alder

I samråd med barnelegen er det utarbeidet kategorier ( A – J) som er et utgangspunkt for hvordan saksbehandlerne skal forstå den medisinske aldersvurderingen. Barnelegen vil derfor også i rapporten henvise til kategorier som samsvarer med den medisinske aldersvurderingen. Se punkt 3.2.3 for beskrivelse av de ulike kategoriene.

Se RS 2010 -183 for mer informasjon og nærmere beskrivelse av de medisinske aldersundersøkelsene.

3.2.3 Utgangspunktet for bruken av kategoriene (A-J) fra den medisinske aldersvurderingen

Kategoriene A til E sier noe om søkeren vurderes å være over eller under 18 år, mens kategoriene F til J sier noe om søkeren vurderes å være over eller under 16 år ut fra de medisinske funnene. I tillegg vil det i den medisinske aldersvurderingen fremgå hva barnelegen samlet sett mener er søkerens mest sannsynlige alder.

A Utelukker under 18 år

B Svært lite sannsynlig at søkeren er under 18 år

C Lite sannsynlig at søkeren er under 18 år

D Det er like sannsynlig at søkeren er over som under 18 år.

E Det er lite sannsynlig at søkeren er over 18 år

F Utelukker 16 år

G Svært lite sannsynlig at søkeren er under 16 år

H Lite sannsynlig at søkeren er under 16 år

I Det er like sannsynlig at søkeren er eldre som yngre enn 16 år

J Det er lite sannsynlig at søkeren er over 16 år

Kategori A

Kategori A viser at søkeren er 20 år eller eldre

Den medisinske aldersvurderingen utelukker at søkeren er under 18 år.

Med kategori A vil UDI vanligvis anse søkeren som voksen og fastsette søkerens alder lik hovedkonklusjonen i den medisinske aldersvurderingen. For at UDI skal fravike resultatet fra den medisinske aldersvurderingen, må det foreligger opplysninger og/eller vurderinger av søkeren og hans/hennes alder som er av en slik kvalitet og karakter at de tilsier at søkeren er et særtilfelle og avviker fra den normale biologiske variasjonen i barne- og ungdomsbefolkningen.

Kategori B

Kategori B viser at søkeren er ca. 20 år.

Den medisinske aldersvurderingen viser at det er svært lite sannsynlig at søkeren er under 18 år, og medisinerne mener søkeren med svært stor grad av sikkerhet er voksen.

Med kategori B vil UDI vanligvis anse søkeren som voksen og fastsette søkerens alder til 18 år eller eldre. For at UDI skal fravike resultatet fra den medisinske aldersvurderingen og vurdere søkeren som mindreårig, må det foreligger opplysninger og/eller vurderinger av søkeren og hans/hennes alder som er av en slik kvalitet og karakter at det tilsier at søkeren er et særtilfelle og avviker fra den normale biologiske variasjonen i barne- og ungdomsbefolkningen.

Kategori C

Kategori C viser vanligvis at søkeren er ca 19 år.

Den medisinske aldersvurderingen viser at det er lite sannsynlig at søkeren er under 18 år, og medisinerne mener søkeren med stor grad av sikkerhet er voksen.

Kategori C gir ikke en like sikker føring som kategori A og B på om søkerens er 18 år eller eldre. Vanligvis vil en kategori C utelukke at søkeren er under 16 år (kategori F). UDI vil vanligvis fastsette søkerens alder til 17 år. Dersom det foreligger opplysninger i saken som tilsier at søkeren er voksen, kan søkerens alder justeres opp til 18 år eller eldre.

Kategori D

Kategori D viser at søkeren er ca 18 år.

Den medisinske aldersvurderingen viser at det er like sannsynlig at søkeren er over som under 18 år.

Kategori D gir ikke en sikker føring på om søkeren er over eller under 18 år. Vanligvis vil en kategori D utelukke eller vurdere det som svært lite sannsynlig at søkeren er under 16 år (kategori F eller G). UDI vil vanligvis fastsette søkerens alder til 16 år eller eldre. I disse tilfellene må saksbehandler særlig se hen til hvordan medisinerne har vurdert oppgitt alder i forhold til eventuell endring av alder. Hvis det foreligger opplysninger i saken som tilsier at søkeren er voksen, kan søkerens alder justeres opp til 18 år.

Kategori E

Kategori E viser at søkeren er ca 17 år.

Den medisinske aldersvurderingen viser at det er lite sannsynlig at søkeren er over 18 år.

Med kategori E vil UDI vanligvis anse søkeren som mindreårig. I disse tilfellene må saksbehandleren se hen til hvordan medisinerne har vurdert oppgitt alder og 16-års vurderingen i forhold til en eventuell endring av oppgitt alder.

Kategori F

Kategori F utelukker at søkeren er under 16 år.

Kategori F vil alltid stå sammen med en av de ovennevnte kategoriene (A – E). En eventuell endring av oppgitt alder vil avhenge av hvilken av de ovennevnte kategoriene den står sammen med og medisinernes vurdering av oppgitte alder.

Kategori G

Kategori G viser at det er svært lite sannsynlig at søkeren er under 16 år.

Kategori G vil alltid stå sammen med en av de ovennevnte kategoriene (D – E). En eventuell endring av oppgitt alder vil avhenge av hvilken av de ovennevnte kategoriene den står sammen med og medisinernes vurdering av oppgitte alder.

Kategori H

Kategori H viser at det er lite sannsynlig at søkeren er under 16 år

Kategori H vil alltid stå sammen med en av de ovennevnte kategoriene (D – E). En eventuell endring av oppgitt alder vil avhenge av hvilken av de ovennevnte kategoriene den står sammen med og medisinernes vurdering av oppgitte alder.

Kategori I

Kategori I viser at det er like sannsynlig at søkeren er over som under 16 år.

I disse tilfellene må saksbehandler se hen til hvordan medisinerne har vurdert oppgitt alder i forhold til en eventuell endring av oppgitt alder.

Kategori J

Kategori J viser at det er lite sannsynlig at søkeren er over 16 år.

I disse tilfellene må saksbehandler se hen til hvordan medisinerne har vurdert oppgitt alder i forhold til en eventuell endring av oppgitt alder.

Endring av søkerens oppgitte alder

Generelt sett vil søkerens alder justeres opp med ett eller flere år dersom søkerens oppgitte alder utelukkes eller vurderes som svært lite sannsynlig av medisinerne. Hvis søkerens oppgitte alder vurderes som lite sannsynlig må saksbehandleren se hen til om det foreligger opplysninger som peker i klar retning av at søkeren fremstår eldre eller yngre enn oppgitt og foreta en endring deretter. Tvil om alder skal komme søkeren til gode.

3.2.4 Fastsetting av søkerens alder

Det beror på en konkret helhetsvurdering av fremlagte dokumenter og øvrige opplysninger i saken om søkerens identitet anses sannsynliggjort.

Hvis søkeren ikke har dokumentert / sannsynliggjort sin oppgitte alder, må UDI å ta stilling til hva som er søkerens mest sannsynlige alder.

UDI skal fastsette søkerens antatte biologiske alder. UDI skal derfor fastsette den alderen som fremstår som mest sannsynlig på vedtakstidspunktet. Som utgangspunkt vil det være det alminnelige sivilrettslige kravet om sannsynlighetsovervekt som gjelder i vurderingen og fastsettelsen av alder.

I tilfeller der UDI endrer søkerens oppgitte alder vil søkerens nye fødselsdato ikke nødvendigvis være uttrykk for søkerens riktige fødselsdato, men vil regnes som mer korrekt enn den alderen søkeren har oppgitt.

Hovedregelen er at fødselsår endres, men dato og måned kan også endres i tråd med vedlegg 1 til RS 2012-009.

Videre er det spesielt strenge dokumentasjonskrav for å få 1. januar som fødselsdato i det norske folkeregisteret (se forskriften om folkeregistrering §§ 2-3 og 2-4). PU skal ikke registrere noen med denne fødselsdatoen med mindre søker leverer id-dokumenter med tilstrekkelig notoritet. Hvis søker likevel er registrert med 01.01. som fødselsdato uten å ha levert slike dokumenter, skal saksbehandleren endre denne til søknadsdato.

3.2.5 Momenter for fastsetting av søkerens alder

Den medisinske aldersvurderingen er på nåværende tidspunkt den mest objektive og faglig begrunnede vurderingen av søkerens alder og vil være tungtveiende i vår vurdering og fastsetting av alder.

Når vi skal vurdere og fastsette søkerens mest sannsynlige alder, vil vi ta utgangspunkt i den medisinske aldersvurderingen og vurdere denne opp mot øvrige opplysninger om alder i saken. Se utlendingslovens § 88 første ledd, andre punktum «Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysninger i saken». Hvis det kun er gjennomført røntgenundersøkelse av hånd og håndrot, vil dette være et moment i den samlede aldersvurderingen. Dette resultatet vil imidlertid ikke tillegges tilsvarende betydning som en samlet medisinsk aldersvurdering.

Opplysninger som vil tillegges særlig vekt:

  • gyldige identitetsdokumenter med tilstrekkelig notoritet som kan bekrefte identitet
  • søkerens evne til å sannsynliggjøre sin oppgitte alder gjennom sin forklaring
  • verifiserbare opplysninger som kan bidra til å oppklare identitet
  • hvilke identitetsopplysninger søkeren har gitt i andre land

Andre opplysninger som kan tillegges vekt (ikke uttømmende eller rangert etter vekting) :

  • uttalelser om søkerens alder fra
    • saksbehandlere i asylprosessen (PU, ANK, INT)
    • representant(er) gjennom asylprosessen
    • ansatte i mottak og omsorgssentre
    • barneverntjeneste
    • barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • troverdighet i saken generelt

I vurderingen av hvilken vekt en uttalelse kan tillegges vil UDI blant annet se hen til :

  • hvem som uttaler seg, herunder hvilken relasjon og kontakt vedkommende har hatt med søkeren
  • uttalelsens innhold, herunder i hvor stor grad den omhandler søkerens biologisk alder

3.2.6 Tilfeller der søkeren ikke har dokumentert sin oppgitte identitet eller der det ikke er gjennomført en medisinsk aldersundersøkelse

UDI vil vurdere å endre søkerens oppgitte alder også i saker der det ikke foreligger en medisinsk aldersundersøkelse. Dette kan være saker der

  • UDI anser det som åpenbart at personen ikke er mindreårig
  • søkeren ikke har møtt eller ikke ønsker å møte til en medisinsk undersøkelse
  • UDI ikke er i tvil om søkeren er mindreårig, men der det er vesentlig tvil om oppgitt alder er riktig

I saker der det ikke foreligger medisinsk aldersundersøkelse vil UDI foreta en vurdering av alder basert på opplysningene i saken.

Hvis UDI vil tillegge opplysninger som ikke er kjent for søkeren stor vekt i vurderingen, skal søkeren informeres og gis anledning til å uttale seg før det fattes vedtak i saken, se imidlertid forvaltningsloven § 17 andre ledd. Hvis søkeren har forsvunnet, vil UDI vurdere å fatte vedtak i saken uten at søkeren har fått anledning til å uttale seg, se forvaltningsloven §17 annet ledd bokstav a.

3.2.7 Hva skal stå i vedtaket om søkerens alder?

I vedtaket, under overskriften identitet, skal følgende fremgå om alder:

  • søkerens oppgitte fødselsdato/alder
  • om det er gjennomført en aldersundersøkelse
  • resultatet av en eventuell aldersundersøkelse
  • opplysninger som belyser søkerens alder
  • hvilken alder og fødselsår som legges til grunn
  • hvis UDI endrer søkerens oppgitte fødselsdato (fødselsdag og måned), skal dette fremgå
  • en eventuell endring av alder skal begrunnes og alle avgjørende momenter i aldersvurderingen skal komme tydelig frem

I avslagssaker der søkerens alder fastsettes til å være 18 år eller eldre vil UDI ikke nødvendigvis ta endelig stilling til søkerens identitet, derunder alder, utover det at søkeren anses å være myndig.

Dersom UDI ikke legger søkerens oppgitte alder til grunn, og bakgrunnen for dette blant annet er resultatet av den medisinske aldersundersøkelsen, skal dette gå klart frem av asylvedtaket.

Med mindre vi har konkrete opplysninger om fødselsdato eller opplysninger som sannsynliggjør når på året søkeren er født, skal saksbehandler vanligvis sette fødselsdag og måned lik registreringsdato, og kun endre fødselsår.

3.3 Klage på søkerens alder

Beslutningen om å endre alder er ikke i seg selv et enkeltvedtak, men er omfattet av vedtaket i asylsaken. Beslutningen om alder alene kan derfor ikke påklages. Hvis søkeren ønsker å klage på aldersfastsettelsen, må dette gjøres i forbindelse med klage på utfallet av utlendingssaken.

Hvis søkeren innvilges en tillatelse og ikke klager på UDIs vurdering av utlendingssaken, men kun på aldersvurderingen, tar ikke UDI klagen til behandling. I disse tilfellene må søkeren kontakte Folkeregisteret som rette instans og søke om aldersendring der. Se RS 2012-009 for mer informasjon om dette.

3.4 Alder og tvil om søkerens identitet

Hvorvidt uriktig alder er å anse som tvil om søkerens identitet må bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Saksbehandleren må se hen til om opplysninger om andre identitetselementer kan anses som sannsynliggjort. Det må også vektlegges om søkeren har opplyst at han/hun ikke er sikker på sin fødselsdato. Betydningen av alder må videre vurderes i lys av landkunnskap og hva som kan forventes av en borger fra det aktuelle landet.

Som utgangspunkt vil ikke mindre justeringer av alder alene indikere at det er tvil om søkerens identitet. Dette kan likevel være tilfelle for en søker som kommer fra et land der det må forventes at søkere kjenner sin rette alder, og derfor mest sannsynlig bevisst har gitt uriktige opplysninger om sin alder til norske myndigheter.

3.5 Dokumentasjonskrav og begrenset tillatelse

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, se utlendingsforskriften § 8-12. Bestemmelsen åpner for at søkeren kan gis en tillatelse selv om identiteten ikke er dokumentert. Ut fra et barnets beste perspektiv mener UDI at det ikke er forsvarlig å avslå søknader fra enslige mindreårige som har et oppholdsgrunnlag etter utlendingslovens § 38 på dette grunnlaget.

I disse tilfellene vil UDI vurdere hvorvidt det er rimelig å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd. I vurderingen vil UDI se hen til søkerens alder. UDI vil også se hen til hvilke reelle praktiske muligheter søkeren har for å fremskaffe dokumenter fra hjemlandet sitt.

4. Reisedokumenter

Ved innvilgelse etter søknad om beskyttelse skal det vurderes om søkeren skal gis reisedokument, se utlendingsloven § 64. Hvis det er tvil om utlendingens identitet, skal reisebevis eller utlendingspass som hovedregel avslås, se utlendingsforskriften § 12-1 første ledd bokstav b og utlendingsforskriften § 12-5 femte ledd. Med ”tvil om identitet” menes at identiteten ikke er sannsynliggjort. For mer detaljer om dette, se RS 2012-009.

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1. Reisebeviset skal unntas for hjemlandet.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd. Hvis det foreligger særlige grunner til ikke å utstede utlendingspass, skal søkeren henvises til selv å søke om reisedokument fra hjemlandets myndigheter.

Det er imidlertid en del land som ikke har ambassade i Norge. De enslige mindreårige må derfor til et annet europeisk land for å få utstedt hjemlandets pass. I disse sakene vurderer UDI normalt at det foreligger særlige grunner, og at det i disse tilfellene kan innvilges utlendingspass med hjemmel i utlendingsforskriften § 12-5. Hvis søkeren fyller 18 år innen få måneder etter at vedtak fattes, vil UDI kunne vurdere at det ikke foreligger særlige grunner for å innvilge utlendingspass.

Utlendingspass gitt på dette grunnlaget skal ikke fornyes etter at søkeren har fylt 18 år. Denne begrensningen må tydelig fremgå av førstegangsvedtaket. Dersom søkeren har behov for å reise til et annet land for å skaffe seg hjemlandets pass etter at utlendingspass er utløpt, må vedkommende søke om utlendingspass for enkeltreise.

Utlendingspass gitt på dette grunnlaget får som utgangspunkt varighet frem til fylte 18 år, men minst for fire måneder. Hvis søkeren fremdeles er mindreårige når tillatelsen utløper, gis utlendingspasset varighet lik tillatelsen.

Søkere som får en begrenset tillatelse etter forskriftens § 8-12, får utlendingspass med varighet lik tillatelsens lengde for at de skal kunne legge frem et nasjonalitetspass i fornyelsessaken.

Søkere som innvilges en begrenset tillatelse frem til fylte 18 år etter forskriften § 8-8 innvilges som hovedregel ikke utlendingspass. Det vises til at utlendingspass kan nektes utstedt dersom tillatelsen ikke kan fornyes og ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Utlendingspass skal som hovedregel unntas for reise til hjemlandet.

5. Utvisning av enslige mindreårige asylsøkere

Selv om UDI har en varsom praksis når det gjelder utvisning av mindreårige, er det ikke noe absolutt vern mot utvisning av enslige mindreårige asylsøkere.

Det er flere forhold som kan utløse en vurdering av om det skal opprettes en sak om utvisning mot en enslig mindreårig asylsøker. Det skilles mellom de tilfellene der det foreligger brudd på utlendingsloven og de tilfellene der en person er straffet etter andre lovbestemmelser.

5.1 Utvisning som følge av uriktig opplysning om alder

Saksbehandler skal vurdere å forhåndsvarsle om utvisning hvis konklusjonen fra UDIs aldersvurdering er at søkerens alder blir justert til 18 år eller eldre. Dette gjelder alle saker der søkeren oppga uriktig opplysninger om alderen også på søknadstidspunktet slik at han ikke var mindreårig da han søkte.

For å kunne utvise fordi søkeren har oppgitt uriktige opplysninger om alder, er det et vilkår etter utl § 66 første ledd bokstav a at søkeren «grovt [..] har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villende opplysninger i en sak etter loven». Opplysninger som har innvirkning på hvordan søknaden behandles, for eksempel opplysninger om oppgitt alder over eller under 18 år, vil alltid anses som vesentlige. [1]  

Saksbehandler må foreta en konkret helhetsvurdering ut fra opplysningene i saken om avviket i oppgitt og fastsatt alder tilsier at søkeren enten grovt har overtrådt en bestemmelse i utlendingsloven, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige opplysninger. Momenter som vil være relevant i denne vurderingen er for eksempel søkerens egen opplysning om hans forhold til egen alder, vår landkunnskap vedrørende kulturell bevissthet rundt egen alder og søkerens sosiale bakgrunn og forutsetninger for å vite nøyaktig alder. Søkerens generelle troverdighet vil også være et moment i vurderingen. Som eksempel kan nevnes at en person som kommer fra en ressurssterk familie fra Kabul i Afghanistan, vil ha større forutsetninger for å vite nøyaktig alder, enn en person som kommer fra en ressurssvak familie fra en mindre landsby i samme land. Det vil kunne anses grovt uaktsomt å ha oppgitt uriktige opplysninger om alder i de sakene der søkerens sosiale bakgrunn tilsier at han vet nøyaktig hvor gammel han er. Det vil etter omstendighetene også kunne anses forsettlig eller grovt uaktsomt der hvor søkeren bestemt hevder han vet nøyaktig fødselsdato, mens vår aldersvurdering tilsier at han er over 18 år slik at oppgitt fødselsdato er feil.

Nedenfor følger noen konkrete eksempler fra praksis:

Ved en fastsettelse av alder til 20 år skal vi forhåndsvarsle i alle saker.

Ved en fastsettelse av alder til 18 år på søknadstidspunktet skal vi forhåndsvarsle dersom alderen er justert med to år eller mer.

I saker der søkeren kommer fra Afghanistan og Somalia, skal vi alltid forhåndsvarsle i saker der vi setter opp alderen med minst tre år. Saksbehandler skal for eksempel forhåndsvarsle der oppgitt alder på søknadstidspunktet er 15 år, mens vår aldersvurdering tilsier at søkeren var 18 år da han søkte om beskyttelse. Saksbehandleren skal også i disse sakene foreta en konkret vurdering om det er grunnlag for å forhåndsvarsle selv om aldersavviket er lavere enn tre år.

En justering i alder fra 17 til 18 år vil sjelden gi grunnlag for å forhåndsvarsle. I de tilfellene søkeren selv hevder å ikke vite nøyaktig alder, må du som saksbehandler vurdere denne opplysningen i lys av vår landkunnskap om bevissthet rundt egen alder og søkerens sosiale bakgrunn og forutsetninger for å vite nøyaktig alder. Søkerens generelle troverdighet kan også vektlegges ved vurderingen. I de sakene der det etter en konkret vurdering anses som forsettlig eller grovt uaktsomt av søkeren å ha oppgitt uriktige opplysninger om alder, så vil dette være tilstrekkelig til å forhåndsvarsle om utvisning. I tilfeller der søkeren kommer fra en sosial bakgrunn med høy bevissthet rundt egen alder, vil avvik i alder på kun ett år kunne anses for å være oppgitt forsettlig eller grovt uaktsomt av søkeren fordi han da visste sin nøyaktige fødselsdato. Han vil da bevisst ha oppgitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning ovenfor utlendingsmyndighetene.

Saksbehandler skal ikke forhåndsvarsle i de sakene der søkeren får innvilget tillatelse etter utlendingsloven § 28. I disse sakene er søkeren vernet mot retur etter utlendingsloven § 73 og det vil derfor ikke være aktuelt med utvisning.

Se for øvrig punkt 5 om utvisning og rundskriv 2010-024 «Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold» punkt 5.4.1.

6. Tillatelse til å ta arbeid mens asylsaken er til behandling

Asylsøkere kan gis tillatelse til å ta arbeid mens saken deres er til behandling, jf. utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-24. Det er et vilkår at det er fremlagt identitetsdokumenter og at det ikke er tvil om søkerens identitet. Videre må søkeren være intervjuet og det må ikke være aktuelt å bortvise søkeren eller behandle saken etter Dublin III forordningen. For vurderinger av identitetstvil i disse sakene henvises det til retningslinjer i Justis- og politidepartementets instruks GI 2010-012 og UDIs rundskriv RS 2010-180.

Arbeidsmiljøloven kapittel 11 regulerer arbeidsforholdene for mindreårige.

Det er viktig å merke seg at det ikke er nødvendig med samtykke fra representant for at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år skal kunne innvilges midlertidig arbeidstillatelse.

7. DUF registrering

Hvis søkerens alder endres, må søkerens fødselsdato endres i DUF. Dette gjelder både ved avslag og ved innvilgelse. I utgangspunktet endres kun fødselsår.

Hvis alderen endres, skal den nye fødselsdatoen registreres i DUF før vedtaket registreres. Hvis søkeren etter UDIs vurdering var under 18 år på søknadstidspunktet, skal bamseikonet og EM-prosedyrekoden bli stående selv om søkeren har blitt 18 år eller eldre på vedtakstidspunktet. Saksbehandleren skal markere i DUF at søkerens fødselsdato, prosedyrekode og bamseikon er endret etter en aldersvurdering.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Asylavdelingen Fagstab/ Barnefaglig enhet


[1] Se Kommentarutgaven til Utlendingsloven, Kapittel 8 «Utvisning» merknader til § 66.

Siste endringer
  • Endret: PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering (17.01.2017)

    Praksisnotatet har fått nytt punkt 5.1 med retningslinjer for utvisning som følge av uriktige opplysninger om alder på søknadstidspunktet. Saksbehandler skal vurdere å forhåndsvarsle om utvisning hvis konklusjonen fra UDIs aldersvurdering er at søkerens alder blir justert til 18 år eller eldre.

  • Endret: PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering (07.12.2016)

    Punkt 2.2.1 om internflukt er endret som følge av at rimelighetsvilkåret i utlendingsloven § 28 femte ledd ble fjernet 1. oktober.

  • Endret: PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering (24.02.2016)

    Praksisnotatet med vedlegg er oppdatert for å tydeliggjøre dagens praksis for aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere. Det er ikke gjort materielle endringer. Tidligere vedlegg 1 (pålegg om innhenting av identitetsdokumenter) er opphevet, og vedlegg 3 og 4 er også oppdatert, og har fått justert nummerering (tidligere vedlegg 4 og 5).

  • Endret: PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering (31.10.2014)

    En presisering er tatt inn i praksisnotatets punkt 3.2. Dersom søkeren ikke har kjent oppholdssted, vil UDI vurdere å fatte vedtak i saken uten å vente på uttalelse fra søkeren.

  • Ny: PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering (15.11.2012)

    Praksisnotatet er endret som følge av ny organisering i Asylavdelingen. IM 2010-044 er opphevet, og flere av rutinene er inntatt i dette praksisnotatet. Det er også noen nye vedlegg, i tillegg til vedlegg 2 og 4 som tidligere var vedlegg til IM 2010-044.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen