Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English


Redaksjonell anmerkning: Praksisnotatet er under revidering og er således ikke oppdatert (6. april 2016).

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2013-002
Dokument-ID : PN 2013-002
Saksnummer : 15/08195-10
Sist endret : 30.03.2017
Dokumentdato : 08.03.2013
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Somalia

1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder Somalia

2.1. Maktforhold og sikkerhetssituasjonen i Sør- og Sentral-Somalia

2.2. Rettskilder av særlig betydning for Somalia-saker

2.3. UDIs praksis

3. Betydningen av landkunnskap

4. UNHCR’s anbefalinger

5. Beskyttelse i hjemlandet

5.1. Beskyttelse fra staten

5.2. Klanbeskyttelse

6. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

6.1. Politisk oppfatning

6.1.1. Faktisk eller tillagt støtte til SNG eller deres allierte

6.1.2. Faktisk eller tillagt støtte til al-Shabaab eller andre grupper i opposisjon til SNG

6.1.3. Utsatte yrkesgrupper

6.1.4 Tvangsrekruttering

6.1.5 Avhoppere

6.1.6 Familiemedlemmer til personer som al-Shabaab oppfatter som motstandere

6.2. Religion

6.2.1. Forfølgelse på bakgrunn av religiøs overbevisning

6.2.2. Brudd på al-Shabaabs religiøse påbud

6.2.3. Personer uten erfaring med å leve i al-Shabaab kontrollerte områder

6.2.4. Utenomekteskapelige forhold

6.3. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

6.3.1. Tvangsekteskap

6.3.2. Tvangsekteskap med islamister

6.3.3. Sårbare kvinner

6.3.4. Kjønnslemlestelse

6.3.5. Ekteskap mellom lavstatusgrupper og somaliske klaner

6.3.6. Anførsler knyttet til langvarig opphold utenfor Somalia

7. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b

7.1. Risiko som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen i Sør- og Sentral-Somalia

7.2. Risiko for å bli internt fordrevet

7.3. Hevndrap

8. Internflukt, utlendingsloven § 28 femte ledd og utlendingsforskriften § 7-1

8.1. Sør- og Sentral-Somalia

8.2. Somaliland

8.3. Puntland

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus, utlendingsloven § 31

10. Sikkerhetssaker

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendinsgloven § 38

11.1. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.1.1. Barnefamilier

11.2. Tvingende helsemessige forhold

11.3. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12

11.4. Begrensning av tillatelser ved identitetstvil

12. Enslige mindreårige asylsøkere

13. Verifiseringer

14. Vurdering av identitet og identitetsdokument

14.1. Navn

14.2. Alder

14.3. Bosted og nasjonalitet

14.4. Klan

15. Reisebevis og utlendingspass

16. Utvisning

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se http://www.landinfo.no/.

2. Generelt om praksis som gjelder Somalia

Praksisnotatet omhandler i første rekke anførsler knyttet til Sør- og Sentral-Somalia. Det store flertallet av somaliske asylsøkere opplyser at de kommer fra Sør- og Sentral-Somalia, mens kun et fåtall opplyser å komme fra Nord-Somalia (Somaliland og Puntland), der forholdene er langt bedre.

2.1. Maktforhold og sikkerhetssituasjonen i Sør- og Sentral-Somalia

Situasjonen i regionen er i hovedsak preget av konflikten mellom Somali National Government (SNG) og deres allierte, og den ytterliggående islamistiske bevegelsen al-Shabaab.

Maktforholdet og sikkerhetssituasjonen i Mogadishu og øvrige Sør- og Sentral-Somalia har blitt endret i løpet av 2011 og 2012. Styrker fra Den afrikanske union (AMISOM) har siden våren 2011 gjennomført en omfattende offensiv mot al-Shabaab, støttet av styrker fra den tidligere overgangsregjeringen (TFG), etiopiske og kenyanske styrker, og allierte somaliske væpnede grupper. Offensiven førte til at al-Shabaab trakk seg ut av Mogadishu, og til at gruppen har blitt presset ut av strategisk viktige byer i Sør- og Sentral-Somalia. Al-Shabaab kontrollerer fremdeles flere mindre byer og større områder i Sør- og Sentral-Somalia. På landsbygda er det vanskelig å få oversikt over maktsituasjonen, fordi begge parter i konflikten har lite tilstedeværelse utenom byene, knutepunktene og hovedveiene. Al-Shabaab vil dermed ha handlingsrom mange steder på landsbygda.

Sikkerhetssituasjonen i Sør-Somalia i dag er preget av sporadiske sammenstøt mellom al-Shabaab og regjeringsallierte styrker, først og fremst AMISOM. I Mogadishu og i andre større byer hvor myndighetene har kontrollen, har al-Shabaab endret strategi og gjennomfører nå såkalte hit and run-aksjoner mot myndighetsmål som politistasjoner og militærposter, utplasserer veibomber og kaster håndgranater. Målrettede drap på myndighetspersoner, journalister og andre kritikere fortsetter, men det kan være andre enn al-Shabaab som står bak enkelte av disse drapene [1].

Overgangsregjeringens (Transitional Federal Government, TFG) mandat utløp 20. august 2012. Nasjonalforsamlingen ble utpekt av et eldreråd 20. august 2012. Som følge av dette ble Somalias nye grunnlov undertegnet 6. september 2012. En ny regjering ble utnevnt, med Hassan Sheikh Mohamud som president. Som følge av endringene har institusjonene fått nye navn. Somalias myndigheter heter nå Somali National Government (SNG).

2.2. Rettskilder av særlig betydning for Somalia-saker

Dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)”Sufi and Elmi v. United Kingdom” av 28.06.2011, har betydning for UDIs Somalia-praksis. I dommen ble det blant annet konkludert med at volden i Mogadishu var av en slik intensitet at den utgjorde en reell fare for krenkelser av EMK artikkel 3. EMK artikkel 3 var ikke til hinder for å henvise personer til internflukt i øvrige Sør- og Sentral Somalia, men EMD uttalte at det måtte foreligge nær familietilknytning i det aktuelle området. Domstolen mente at retur til en situasjon som internt fordrevet i Sør- og Sentral-Somalia ville innebære brudd på EMK art 3. Videre konkluderte domstolen med at personer uten nylig erfaring med å leve i Somalia, ville stå i reell risiko for behandling i strid med EMK art 3, ved retur til al-Shabaab-kontrollerte områder.

I GI-06/2012 ga Justis- og beredskapsdepartementet instruks om praksis for internflukt og retur til al-Shabaab-kontrollerte områder, i tråd med ”Sufi og Elmi” dommen. Departementet understreket at UDI må gjøre konkrete vurderinger basert på søkeres individuelle forhold og den til enhver tid foreliggende landinformasjonen, og at det også må sees hen til andre relevante kilder, som nye avgjørelser i EMD eller praksis i Utlendingsnemnda (UNE).

I oktober 2010 konkluderte Utlendingsnemndas stornemnd med at situasjonen i Mogadishu var slik at den enkelte innbygger løp en reell risiko for å bli utsatt for overgrep omfattet av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. I desember 2012 behandlet UNE to nye saker i stornemnd som gjaldt søkere fra Mogadishu. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er endret på vesentlige punkter siden avgjørelsene nevnt ovenfor og at situasjonen per i dag ikke tilsier at retur dit på generelt grunnlag er i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

2.3. UDIs praksis

Frem til januar 2013 var UDIs praksis som gjelder retur til Mogadishu, i tråd med ”Sufi og Elmi” dommen og UNEs stornemdvedtak fra oktober 2010. UDI endret praksis i januar 2013 i tråd med stornemndvedtakene fra desember 2012.

UDI mener at situasjonen i Sør- og Sentral-Somalia, inkludert Mogadishu, ikke er av en slik karakter at enhver står i reell fare for overgrep. Det er imidlertid fortsatt en vanskelig sikkerhetssituasjon i mange områder, der sivile kan være utsatt i forbindelse med terroraksjoner, skuddvekslinger, kriminalitet, overgrep fra al-Shabaab og myndighetspersoner. UDI vurderer søkeres individuelle forhold i lys av hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er på søkerens hjemsted.

UDI legger til grunn at myndighetene i Sør- og Sentral-Somalia ikke kan gi innbyggerne effektiv beskyttelse mot forfølgelse.

Ved internfluktvurderingen i Sør- og Sentral-Somalia ser UDI blant annet hen til om søkeren har nær familietilknytning i det aktuelle området og om søkeren risikerer å bli internt fordrevet. Søkere uten erfaring med å leve i al-Shabaab-kontrollerte områder, kan ikke henvises til slike områder.

3. Betydningen av landkunnskap

Det er vanskelig å få et fullstendig og objektivt bilde av hva som foregår i Sør- og Sentral-Somalia. Dette skyldes blant annet fraværet av observatører på bakken i Somalia som systematisk kan rapportere om forholdene. Informasjons- og nyhetsformidling er i tillegg ofte politisert [2]. Mangelen på detaljert landinformasjon innebærer at saksbehandleren ofte må legge stor vekt på søkerens egen forklaring både ved vurderingen av bevis og risiko. Det er derfor viktig å innhente en detaljert forklaring fra søkeren under asylintervjuet. Videre bør det gjennomføres ankomstintervju.

4. UNHCR’s anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Det må blant annet vurderes hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCR ga ut en ny betraktning i januar 2014 om vurderingen av beskyttelsesbehovet for personer som flykter fra Sør- og Sentral-Somalia «International Protection Considerations with Regard to people fleeing Southern and Central Somalia”.

UNHCR anbefaler ikke lenger at asylsøkere fra Sør- og Sentral-Somalia innvilges internasjonal beskyttelse på generelt grunnlag, men viser til at asylsøkere fra områder rammet av konflikt fortsatt kan ha behov for beskyttelse som følge av den generelle situasjonen alene.

Videre mener UNHCR at asylsøkere ikke kan henvises til områder som er rammet av aktiv konflikt eller er under kontroll av al-Shabaab.

Selv om de nye anbefalingene er mer i tråd med praksis i UDI er det fortsatt noen forskjeller. UDI anser ikke situasjonen i noen deler av Sør- og Sentral-Somalia for å være av en slik karakter at beskyttelse innvilges på generelt grunnlag. Den samme vurderingen gjelder for internflukt. 

5. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

5.1. Beskyttelse fra staten

Siden Barre-regimet ble styrtet i 1991 har Sør- og Sentral-Somalia vært uten et fungerende statsapparat. I dag kontrollerer SNG Mogadishu, og i tillegg er mange byer og områder i Sør- og Sentral-Somalia inntatt av regjeringsallierte styrker. I disse inntatte områdene er det etablert lokale administrasjoner, men disse er ikke utnevnt fra Mogadishu og de samarbeider ikke nødvendigvis med sentrale myndigheter.

Lokale myndigheter leverer ikke grunnleggende tjenester til befolkningen i de områdene der SNG eller regjeringsallierte styrker har kontroll. Menn i uniform er ofte ansvarlig for kriminelle handlinger, og straffefrihet er utbredt. Tilliten til politiet og myndighetene er svært lav.

Verken SNG eller deres allierte er i stand til å beskytte sivilbefolkningen mot forfølgelse. Det er derfor som utgangspunkt ikke aktuelt å henvise søkere til myndighetsbeskyttelse i Sør- og Sentral-Somalia.

I Somaliland og Puntland er det relativt velfungerende statsliknende institusjoner, og saksbehandleren må vurdere konkret om disse institusjonene har evne og vilje til å beskytte søkeren mot en privat forfølger.

5.2. Klanbeskyttelse

Søkere som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, henvises ikke til å søke beskyttelse hos sin klan. Vi viser til at klanene i Sør- og Sentral-Somalia verken har tilstrekkelig kontroll eller effektive tiltak for å hindre forfølgelse, jf. utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c, jf. bokstav b. 

6. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må forfølgelsen ha årsakssammenheng med en av de fem grunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a (forfølgelsesgrunner), jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, se utlendingsloven § 30 første ledd. Årsakssammenheng kan foreligge dersom forfølgelsen skyldes en av forfølgelsesgrunnene, eller dersom søkeren ikke får beskyttelse i hjemlandet på grunn av forfølgelsesgrunn. Det er tilstrekkelig at forfølgeren tillegger søkeren det aktuelle kjennetegnet eller den aktuelle oppfatningen, jf. utlendingsloven § 30 andre ledd.

Risikovurdering i ulike områder

I Sør- og Sentral-Somalia vil det ofte ha betydning for risikovurderingen hvem som kontrollerer i området der vi vurderer at søkeren skal returnere til. Praksis skiller i utgangspunktet mellom følgende områder:

  • Områder der al-Shabaab kontrollerer
  • Områder der regjeringsallierte styrker kontrollerer
  • Områder der det er uklart hvem som kontrollerer, som mange steder på landsbygda

6.1. Politisk oppfatning

6.1.1. Faktisk eller tillagt støtte til SNG eller deres allierte

Landinformasjon

Områder der al-Shabaab kontrollerer
Al-Shabaabs overvåkings- og etterretningssystem fungerer fortsatt, og konsekvensene av spionasje og samarbeid med Shabaabs motstandere kan være fatale. Mistenksomheten mot mulige motstandere og spioner ser ut til å øke i takt med at bevegelsen er under økende militært press, og somaliske medier rapporterer om enkelte drap hvor man antar at spionmistanke ligger bak [4]. Det forekommer videre drap der verken gjerningsmann eller motiv er kjent [5].

Mogadishu og andre byer utenfor al-Shabaabs kontroll
Attentatforsøk og drap på politiske motstandere og ressurspersoner i Mogadishu og de andre byene al-Shabaab har trukket seg ut av, har vært økende siden høsten 2011 [6]. Flere grupper er i faresonen. De omfatter personer med tilknytning til myndighetene, det vil si militært personell, parlamentsmedlemmer, forretningsfolk og kontraktører som samarbeider med myndighetene [7].

Landsbygda
På landsbygda er det vanskelig å få oversikt over maktsituasjonen, fordi begge parter i konflikten har lite tilstedeværelse utenom byene, knutepunktene og hovedveiene. I en slik situasjon kan al-Shabaab ha handlingsrom mange steder.

Risikovurdering i al-Shabaab-kontrollerte områder
UDI legger til grunn at søkere med kontakt med TFG/SNG på både høyt og lavere nivå kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til al-Shabaab-kontrollerte områder, dersom al-Shabaab mener de støtter deres fiender.

Risikovurdering i Mogadishu og andre byer utenfor al-Shabaabs kontroll
UDI vil ofte anerkjenne fremtidig risiko for søkere som har hatt kontakt med med SNG/TFG på et høyt nivå, selv om de vil kunne returnere til et område utenfor al-Shabaabs kontroll.

De fleste søkere anfører at de er forfulgt av al-Shabaab fordi de har hatt kontakt med myndighetene på et lavere nivå. UDI vil som utgangspunkt ikke lenger anerkjenne en reell risiko for at søkeren vil bli forfulgt av al-Shabaab, der søkeren kom i al-Shabaabs søkelys mens al-Shabaab kontrollerte området, og hvor al-Shabaab nå har mistet kontrollen. Det kan imidlertid være individuelle forhold i saken som tilsier at søkeren allikevel vil være utsatt ved retur.

Noen søkere anfører at forfølgelsen har fortsatt etter at al-Shabaab mistet kontroll, eller at forfølgelsen har oppstått i et område utenfor al-Shabaabs kontroll. UDI anerkjenner at disse søkerne kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Risikovurdering på landsbygda
Al-Shabaab har et stort handlingsrom mange steder på landsbygda. Al-Shabaab vil dermed ofte være i stand til å ramme personer som de av ulike grunner er ute etter. Risikovurdering i disse sakene vil derfor ofte være relativt lik risikovurderingen i områder under al-Shabaabs kontroll, dersom søkeren har sannsynliggjort at han/hun har kommet i al-Shabaabs søkelys. 

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn er søkerens (tillagte) politiske oppfatning.

Dersom årsaken til forfølgelse er en personlig konflikt, vil UDI som hovedregel ikke anerkjenne årsakssammenheng med forfølgelsesgrunn.

6.1.2. Faktisk eller tillagt støtte til al-Shabaab eller andre grupper i opposisjon til SNG

Landinformasjon
Det er rapportert om at SNG og deres allierte foretar massearrestasjoner av personer som mistenkes å støtte al-Shabaaab. Det er spesielt unge menn som er utsatt for dette. De fleste blir løslatt etter kort tid. Det er imidlertid ingen tilgjengelig informasjon om hva som skjer med de som ikke løslates raskt. Vi vet ikke om de blir stilt for domstoler eller hvor lenge de blir fengslet.

Risikovurdering
Antallet personer som arresteres på bakgrunn av mistanke om al-Shabaab-tilknytning synes å være relativt lavt. Vi anser derfor ikke at unge menn på generelt grunnlag vil stå i fare for dette. UDI har foreløpig ikke etablert praksis for denne kategorien anførsler. Vi gjør konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være (tillagt) politisk oppfatning.

6.1.3. Utsatte yrkesgrupper

6.1.3.1. Lærere

Landinformasjon
I områder der al-Shabaab har kontroll foregår mye av rekrutteringen via skoler og koranskoler. Lærere på slike skoler vil dermed kunne risikere press fra al-Shabaab for å indoktrinere og rekruttere sine elever til al-Shabaab.

Risikovurdering
UDI legger til grunn at lærere kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til al-Shabaab kontrollerte områder, dersom al-Shabaab mener de har motarbeidet dem.

I områder der al-Shabaab ikke har kontroll eller har mistet kontroll, mener UDI som utgangspunkt at det er lite sannsynlig at lærere risikerer forfølgelse av al-Shabaab. Det kan imidlertid finnes unntak og saksbehandlere må gjøre konkrete vurderinger.

Forfølgelsesgrunn
Lærere kan bli oppfattet som motstandere av al-Shabaab. Aktuell forfølgelsesgrunn er (tillagt) politisk oppfatning.

6.1.3.2. Tilknytning til frivillige organisasjoner og FN

Landinformasjon
Ansatte på høyt nivå i internasjonale organisasjoner og FN-ansatte er i faresonen for målrettede angrep fra al-Shabaab [9]. Videre er det rapportert om at lokalt ansatte har blitt utsatt for represalier fra al-Shabaab.

Risikovurdering
UDI legger til grunn at søkere som har jobbet for frivillige organisasjoner eller FN, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til al-Shabaab kontrollerte områder, dersom al-Shabaab mener de har motarbeidet dem.

I områder der al-Shabaab ikke har kontroll eller har mistet kontroll, mener UDI at personer som har jobbet for frivillige organisasjoner ikke risikerer forfølgelse av al-Shabaab på generelt grunnlag. Det kan imidlertid finnes unntak og saksbehandlere må gjøre konkrete vurderinger.

Forfølgelsesgrunn
Al-Shabaab kan se på personer som har arbeidet for en frivillig organisasjon som vestlig orienterte. Aktuell forfølgelsesgrunn kan være (tillagt) politisk oppfatning.

6.1.3.3 Journalister

Landinformasjon
Journalister er en svært utsatt yrkesgruppe i Somalia. Det rapporteres om at journalister blir drept, og det er ofte uklart hvem som står bak.

Risikovurdering
Journalister som blir oppfattet som kritiske til en av partene i konflikten kan stå i en reell risiko for forfølgelse ved retur. UDI mener imidlertid ikke at journalister risikerer forfølgelse på generelt grunnlag. Saksbehandleren må foreta konkrete vurderinger i den enkelte saken.

Forfølgelsesgrunn
Journalister kan bli oppfattet som kritiske til en av partene i konflikten. Aktuell forfølgelsesgrunn kan derfor være (tillagt) politisk oppfatning.

Forfølgelsen kan også skyldes en privat konflikt. I slike tilfeller vil det som oftest ikke foreligge årsakssammenheng med noen av forfølgelsesgrunnene.

6.1.4 Tvangsrekruttering

Landinformasjon

Områder der al-Shabaab har kontroll eller sterk innflytelse
Al-Shabaab og andre militante grupper rekrutterer fattige, arbeidsledige unge menn, og gir dem klær, mat og våpen. Bevegelsen rekrutterer i hovedsak unge gutter. Al-Shabaab kan også rekruttere kvinner, ikke som stridende, men til etterretningsarbeid. Det er dessuten enkelte eksempler på at unge kvinner har blitt brukt som selvmordsbombere.

Måten al-Shabaab rekrutterer på, avhenger av lokale forhold og hvor presset de er på et gitt tidspunkt. Landinformasjonen tilsier at desto mer presset al-Shabaab er, desto mer tilbøyelige er de til å bruke trusler og vold i forbindelse med rekruttering. Etter at SNG og allierte styrker innledet sin offensiv mot al-Shabaab i februar 2011, har al-Shabaab mistet mer og mer territorium. Et svekket al-Shabaab bruker derfor tidvis mer aggressive rekrutteringsmetoder enn før.

Det er imidlertid usikkert hvor systematisk og utbredt bruken av tvang og makt er. Bildet er etter alt å dømme sammensatt – enkelte ganger brukes tvang, men som oftest skjer rekrutteringen gjennom overtalelse via familie og klanledere, indoktrinering og økonomiske lokkemidler.

Flere observatører har i møter med Landinfo de senere årene redegjort for at det å motsette seg al-Shabaabs myndighetsutøvelse kan medføre svært alvorlige reaksjoner, i verste fall død [10].

Mogadishu
Al-Shabaab har nå trukket seg militært sett ut av Mogadishu og ingen av Landinfos kilder kjenner til at tvangsrekruttering forekommer i Mogadishu i dag [11].

Risikovurdering
UDI har som utgangspunkt at risikoen for tvangsrekruttering kan være reell i områder hvor al-Shabaab har kontroll eller stor innflytelse, spesielt i områder på landsbygda der al-Shabaab fremdeles kan være en betydelig maktfaktor. Dersom søkeren i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at al-Shabaab ønsker å rekruttere akkurat ham, vil UDI som regel komme til at han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

I Mogadishu og andre områder der al-Shabaab ikke har kontroll, har UDI som utgangspunkt at al-Shabaab har svært begrensede muligheter til å drive rekruttering.

Mindreårige gutter er den viktigste målgruppen for rekruttering til al-Shabaab, og barn kan i mindre grad enn voksne være i stand til å stå i mot press om å la seg rekruttere. UDI foretar en alderssensitiv vurdering av om barns frykt for å bli rekruttert mot sin vilje er velbegrunnet.

Forfølgelsesgrunn
UDI legger til grunn at personer som nekter å la seg rekruttere til al-Shabaabs milits, kan oppfattes som motstandere av al-Shabaab. Aktuell forfølgelsesgrunn er derfor tillagt politisk oppfatning.

6.1.5 Avhoppere 

Landinformasjon
Flere observatører har i møter med Landinfo redegjort for at det å hoppe av fra al-Shabaab, kan medføre døden. Risikoen for å bli funnet i al-Shabaab-kontrollert område har vært stor, fordi al-Shabaab har et velfungerende etterretningsnettverk, lokalsamfunnene er gjennomsiktige og nykommere blir lagt merke til.

Risikovurdering
UDI har som utgangspunkt for praksis at søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at avhoppere fra al-Shabaabs milits har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, dersom de må returnere til et al-Shabaab-kontrollert område.

Dersom søkeren kan returnere til et område utenfor al-Shabaab sin kontroll må det gjøres en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak om det foreligger en reell risiko for forfølgelse fra medlemmer av al-Shabaab. Basert på informasjon fra Landinfo og Udlændgestyrelsens rapport: ”Update on security and protection issues in Mogadishu and South-Central Somalia” legger vi imidlertid til grunn at al-Shabaab vil ha et tydelig motiv for å forfølge avhoppere også utenfor områder de kontrollerer. Avhoppere vil derfor i utgangspunktet ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse også utenfor områder kontrollert av al-Shabaab.

Forfølgelsesgrunn
UDI legger til grunn at al-Shabaab oppfatter desertører som forrædere. Aktuell forfølgelsesgrunn er derfor (tillagt) politisk oppfatning.

6.1.6 Familiemedlemmer til personer som al-Shabaab oppfatter som motstandere

Landinformasjon
Det har ikke kommet informasjon til Somalia-observatører i Nairobi om angrep på familiemedlemmer til personer som arbeider for NGOer [14]. Det har vært enkelte drap på familiemedlemmer av myndighetspersoner i løpet av høsten 2012, der gjerningsmannen er ukjent.

Risikovurdering
UDI mener at det som utgangspunkt er lite sannsynlig at søkere risikerer forfølgelse alene på bakgrunn av familietilknytning til en person som er kommet i al-Shabaabs søkelys. Et moment av betydning er imidlertid hvilken aktivitet eller posisjon det aktuelle familiemedlemmet har eller har hatt. Saksbehandleren må gjøre konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være tillagt politisk oppfatning.

6.2. Religion

6. 2.1. Forfølgelse på bakgrunn av religiøs overbevisning

Landinformasjon
I de områdene der al-Shabaab fremdeles har kontroll kan forfølgelse på grunn av religiøs tilhørighet forekomme. Al-Shabaabs religiøse og ideologiske plattform har røtter i den dogmatiske wahabismen [15], en retning som tradisjonelt ikke har hatt forankring i det somaliske folk. Majoriteten av somaliere er sufister. Vi har ikke informasjon om at religiøs forfølgelse skjer i stor utstrekning og det er svært få saker hvor slik forfølgelse anføres.

Risikovurdering
UDI legger til grunn at tradisjonelle religiøse ledere i enkelte tilfeller kan være utsatt for forfølgelse. Saksbehandleren må foreta konkrete vurderinger i den enkelte saken.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn er religion.

6.2.2. Brudd på al-Shabaabs religiøse påbud

Landinformasjon
I al-Shabaab-kontrollerte områder vil sivilbefolkningen møte religiøse bestemmelser som griper inn i folks hverdag. Kvinner blir underlagt strengere restriksjoner enn menn. Både menn og kvinner blir imidlertid underlagt regler for klesdrakt og utseende. Al-Shabaab har også nedlagt forbud mot en rekke aktiviteter og mot underholdning som oppfattes som vestlig. Tyveri har blitt straffet med amputasjoner. Brudd på al-Shabaabs religiøse bestemmelser kan medføre alvorlige reaksjoner eller uforholdsmessig straff.

Risikovurdering
UDI legger til grunn at søkere som har brutt al-Shabaabs religiøse påbud kan risikere forfølgelse ved retur, dersom de må returnere til et område hvor al-Shabaab har kontroll eller stor innflytelse. UDI anerkjenner som hovedregel ikke fremtidig risiko dersom søkeren har blitt straffet og så løslatt. Vi foretar konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være religion. UDI legger til grunn at søkere som bryter al-Shabaabs religiøse påbud kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av at al-Shabaab oppfatter dem som vantro.

Det kan imidlertid være tilfeller der søkere risikerer straff i henhold til sharia-lover uten at det er årsakssammenheng mellom straffen og søkerens (tillagte) religion eller andre forfølgelsesgrunner. I slike tilfeller må saksbehandleren vurdere om søkeren har rett til beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, se kapittel 7.

6.2.3. Personer uten erfaring med å leve i al-Shabaab kontrollerte områder

Risikovurdering:
Det følger av GI-06/2012 at søkere som ikke har tidligere erfaring med å ha bodd i et al-Shabaab-kontrollert område, eller som av andre grunner ikke er i stand til å tilpasse seg al-Shabaabs regler, risikerer behandling i strid med utlendingsloven § 28 ved å reise gjennom eller bosette seg i et al-Shabaab-kontrollert område.

Forfølgelsesgrunn:
Aktuell forfølgelsesgrunn er religion. Årsaken til forfølgelsesfaren er at søkere tillegges en religiøs oppfatning av al-Shabaab, jf. GI–06/2012.

6.2.4. Utenomekteskapelige forhold.

Landinformasjon
I al-Shabaab-kontrollerte områder risikerer personer som har utenomekteskapelige forhold å bli straffet hardt av al-Shabaab, dersom forholdet blir oppdaget. I henhold til sharialovgiving er straffen for samleie utenfor ekteskapet 100 piskeslag for en ugift person og steining dersom man er gift. I henhold til sharia skal det være fire vitner til handlingen. Det er imidlertid slett ikke sikkert at al-Shabaabs domstoler alltid etterfølger dette kravet.

Risikovurdering
UDI legger til grunn at søkere som har sannsynliggjort at al-Shabaab har oppdaget det de mener er et utenomekteskapelig forhold, kan risikere forfølgelse ved retur, dersom de må returnere til et område hvor al-Shabaab har kontroll eller stor innflytelse. UDI anerkjenner som hovedregel ikke fremtidig risiko dersom søkeren har blitt straffet og etter dette avsluttet forholdet. Vi foretar konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være religion. UDI legger til grunn at søkere som bryter al-Shabaabs religiøse påbud kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av at al-Shabaab oppfatter dem som vantro.

Det kan imidlertid være tilfeller der søkere risikerer straff i henhold til sharia-lover uten at det er årsakssammenheng mellom straffen og søkerens (tillagte) religion eller andre forfølgelsesgrunner. I slike tilfeller må saksbehandleren vurdere om søkeren har rett til beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, se kapittel 7.

6.3. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse”.

6.3.1. Tvangsekteskap [16]

Rettslig utgangspunkt
Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse, G-08/2012.

Se IM 2015-007: Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

Landinformasjon
Kvinners situasjon i Somalia er generelt vanskelig. Selv om det er individuelle variasjoner knyttet til sosial posisjon og miljø, er kvinners posisjon i det patriarkalske somaliske samfunnet i stor grad underordnet menn.

Kvinners mulighet til å nekte å inngå et arrangert ekteskap, eller til å forlate en voldelig ektemann, vil ofte være begrensede, og kan medføre utstøtelse og vold fra familien. Æresdrap er imidlertid ikke utbredt i Somalia.

Risikovurdering
Tvangsekteskap innebærer en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Ved risiko for tvangsekteskap er det sentrale vurderingstemaet om konsekvensene av å motsette seg ekteskapet er så alvorlige at det utgjør forfølgelse, se G-08/2012.

Den generelt vanskelige situasjonen for kvinner i Sør- og Sentral-Somalia innebærer at utstøtelse fra familienettverk og klan her vil kunne få alvorlige konsekvenser. Ved risiko for utstøtelse må saksbehandleren vurdere om konsekvensene er tilstrekkelig alvorlige til å utgjøre forfølgelse.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn er medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være ”kvinne i Somalia”.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se IM 2015-007.

DUF registreringer
For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se IM 2015-007 punkt 8.

6.3.2. Tvangsekteskap med islamister

Landinformasjon
Somaliske ressurspersoner Landinfo har møtt mener at al-Shabaab forvrenger Islam, og innfører skikker som bryter med somalisk tradisjon. Tvangsekteskapsproblematikken ser ut til å være sammensatt. Dersom en al-Shabaab-soldat har bestemt seg for en kvinne, kan det være at verken kvinnen eller hennes verge har et reelt valg, og at soldaten vil ta seg til rette selv om de nekter. Det rapporteres om at de utenlandske jihadistene står nærmest fritt til å velge seg koner. Kvinner kan også oppleve press fra egen familie, som kan se seg tjent med å gifte bort sin datter til en soldat fra al-Shabaab, for å få muligheter og beskyttelse.

Risikoen for å bli tvunget inn i et ekteskap med en soldat fra al-Shabaab er størst for de ugifte kvinnene. Det forekommer svært sjelden at al-Shabaab annullerer et allerede inngått ekteskap mot ektefellenes eget ønske. Det er heller ikke grunn til å tro at det er utbredt at soldater fra al-Shabaab legger press på gifte kvinner til å bruke den retten de har i sharia til å kreve skilsmisse fra sin mann, for så å gifte bort kvinnen til en soldat [17].

Ingen av Landinfos kilder kjenner til at tvangsekteskap med al-Shabaab-medlemmer forekommer i Mogadishu i dag [18], nå som bevegelsen har trukket seg militært sett ut av byen.

Risikovurdering
Søkere som har tilstrekkelig sannsynliggjort at de risikerer alvorlige overgrep ved å motsette seg ekteskap vil som regel oppfylle vilkårene for beskyttelse.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn er medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være ”kvinne i Somalia”.

Oppfølging av saken
Dersom en søker innvilges beskyttelse på grunn av fare for eller gjennomført tvangsekteskap, skal saksbehandleren skrive i vedtaket at tillatelsen kan tilbakekalles, jf. utl. § 63 første ledd, dersom ektefellen eller forloveden søker om familiegjenforening, og det går frem av søknaden at kvinnen/mannen ønsker ham/henne til Norge.

For å gjøre Oppholdsavdelingen oppmerksom på problemstillinger som kan dukke opp i sakene som gjelder tvangsekteskap, skal saksbehandleren registrere ektefelle/fremtidig ektefelle/den som tvang søkeren til ekteskapet under ”relasjoner” i DUF. Saksbehandleren skal ved relasjonen skrive inn følgende merknad: ”Ved fremsettelse av søknad om familieinnvandring skal Oppholdsavdelingen kontakte Asylavdelingen for å få opplysninger om hva slags grunnlag asyl er gitt på”.

6.3.3. Sårbare kvinner

Landinformasjon
I områder der al-Shabaab kontrollerer, er seksuelle overgrep mot jenter og kvinner lite utbredt, fordi straffene er svært strenge.

Kriminalitet og voldtekt er mer utbredt i områder utenfor al-Shabaabs kontroll. Internt fordrevne kvinner blir muligens hyppigere utsatt for voldtekt, fordi gjerningmennene løper mindre risiko for å bli straffet. Det er imidlertid ikke bare internt fordrevne kvinner som rammes [19].

Bevisvurdering
Saksbehandleren må vurdere konkret om søkerens troverdighet er svekket i en slik grad at opplysninger om manglende mannlig nettverk ikke kan legges til grunn.

Risikovurdering
UDI mener at kvinner som risikerer å havne i en leir for internt fordrevne vil være utsatte, hvis de ikke har et mannlig nettverk å støtte seg til. Se kapittel 7.2

Kvinner fra klaner som er tallmessig små på hjemstedet og som mangler et mannlig nettverk, vil også kunne være utsatte, spesielt i områder hvor sikkerhetssituasjonen er vanskelig. UDI mener ikke at alle kvinner i en slik situasjon vil være utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse. Det må være opplysninger i saken som tilsier at de vil være spesielt sårbare i forhold til kjønnsrelatert vold.

Forfølgelsesgrunn
Dersom søkeren risikerer kjønnsrelatert forfølgelse ved retur, vil UDI anerkjenne årsakssammenheng med forfølgelsesgrunnen sosial gruppe, der gruppen kan være ”kvinne fra Somalia”.

6.3.4. Kjønnslemlestelse

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012. Se Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse ( IM 2015-011) for nærmere veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker håndteres. Veiledning for intervju gis i vedlegg 1 til IM 2015-011.

Saksbehandleren skal som utgangspunkt utrede risiko for kjønnslemlestelse dersom søkeren er jentebarn fra Somalia. Unntak vil være dersom jenta ikke lenger er i en alder der hun risikerer kjønnslemlestelse, eller hvis hun har rett til beskyttelse av andre grunner.  

Landinformasjon
Kjønnslemlestelse er svært utbredt i Somalia, og det estimeres at mellom 80-98 prosent av alle somaliske kvinner har vært utsatt for infibulering. Ifølge Landinfos temanotat er somaliske foreldres muligheter for å unngå eller hindre at døtre utsettes for kjønnslemlestelse begrensede  [21].

Risikovurdering
Somaliske jentebarn vil i utgangspunktet ha en velbegrunnet frykt for kjønnslemlestelse ved retur. Det er sentralt ved risikovurderingen om foreldrene er villige til og i stand til å forhindre at døtre utsettes for kjønnslemlestelse. UDI legger imidlertid til grunn at det kan være vanskelig for foreldre i Somalia å forhindre at døtre utsettes for kjønnslemlestelse. Det må være spesielle forhold knyttet til barnets familie for at UDI kan legge til grunn at det ikke er en velbegrunnet frykt for kjønnslemlestelse av barnet ved retur.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn er medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være ”somaliske jentebarn”.

Opplysningsplikt til barnevernet
Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i IM 2015-011.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer
UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i IM 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i IM 2015-011.

Reisebevis
Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i  IM 2015-011.

6.3.5. Ekteskap mellom lavstatusgrupper og somaliske klaner

Landinformasjon
Ekteskap mellom personer fra somaliske klaner og personer fra lavstatusgruppene (midgan, tumal, yibir, jaaji) eller minoritetsgruppen bantu (jareer), er sosialt uakseptabelt i Somalia, uansett kjønn. Ekteskap på tvers av dette tabuet kan medføre alvorlige reaksjoner fra medlemmer av den somaliske klanen.Menn vil i langt mindre grad enn kvinner bli utsatt for overgrep dersom han gifter seg med en kvinne fra en lavstatusgruppe.

Risikovurdering
I risikovurderingen ser UDI hen til søkerens kjønn. Kvinner vil ofte være mer utsatt enn menn. UDI anerkjenner at også menn kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, fordi de har giftet seg med en kvinne fra en lavstatusgruppe.

Søkere som har velbegrunnet frykt for forfølgelse som følge av slike ekteskap/kjæresteforhold kan ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der gruppen kan være ”medlem av gruppe med lav status i Somalia”. I saker der forfølgelsen bærer preg av å være en personlig konflikt, vil UDI som regel ikke anerkjenne årsakssammeneheng med noen av forfølgelselsgrunnene.

6.3.6. Anførsler knyttet til langvarig opphold utenfor Somalia

Landkunnskap
Det er et stort antall somaliere som har flyktet fra Somalia og som har bosatt seg i et av landene i nærområdet til Somalia, spesielt i Jemen, Etiopia og Kenya. I hvilken grad somaliere blir anerkjent som flyktninger i nabolandene varierer. Jemen gir alle somaliere som registrerer seg hos UNHCR flyktningsstatus. Om somaliere flest har lovlig opphold eller ikke, vil også variere fra land til land.

Risikovurdering
Søkere som ikke har sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at de kommer fra Sør-Somalia, vil som utgangspunkt få søknaden sin avslått.

Dersom en søker ikke har erfaring med å bo i et område der al-Shabaab kontrollerer, vil søkeren som hovedregel innvilges beskyttelse, dersom hjemstedet er under al-Shabaabs kontroll. Dette gjelder også dersom søkeren må reise gjennom et al-Shabaab-kontrollert område for å komme til sitt hjemsted. Se kapittel 6.2.4.

Dersom søkeren vil risikere å måtte ta opphold i en leir for internt fordrevne, eller søkeren vil være i en tilsvarende situasjon ved retur, vil saken innvilges etter utl § 28. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering av om søkeren risikerer å komme i en slik situasjon ved retur til hjemstedet, se kapittel 7.2.

I øvrige saker skal saksbehandleren gjøre en individuell vurdering av søkerens retursituasjon.

Forfølgelsesgrunn

Dersom risikoen skyldes at søkeren ikke har erfaring med å leve under al-Shabaabs kontroll, er forfølgelsesgrunnen religion, se kapittel 6.2.4.

Dersom søkeren risikerer å bli internt fordrevet, vil det normalt ikke være årsakssammenheng med en forfølgelsesgrunn, se kapittel 7.2.

For enslige kvinner kan aktuell forfølgelsesgrunn være medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være ”kvinne i Somalia”. Dette vil særlig gjelde saker der risikoen ved retur er kjønnsrelatert.

7. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b

Dersom en søker står i reell fare for å bli utsatt for overgrep, men faren ikke har sammenheng med noen av grunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, skal saken vurderes etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen skal tolkes i lys av våre internasjonale forpliktelser, og avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, relatert til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

7.1. Risiko som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen i Sør- og Sentral-Somalia

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom. Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14.

UDI mener at det ikke er noen områder i Sør- og Sentral-Somalia som er av en slik karakter at enhver står i reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området. Unntaket er for søkere som risikerer å havne i en leir for internt fordrevne ved retur, se punkt 7.2.

Saksbehandleren må vurdere konkret om søkerens troverdighet er svekket i en slik grad at opplysninger om manglende nettverk og ressurssituasjon ikke kan legges til grunn.

Dersom søkeren er vernet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan henvises til internflukt, se kapittel 8.
 

7.2. Risiko for å bli internt fordrevet

Landinformasjon
UNHCR anslår at omkring 1,1 – 1,36 millioner mennesker er internt fordrevne i Somalia. De fleste befinner seg i Nedre Shabelle, Mogadishu og Galgaduud [23]

Det er en rekke områder i ulike deler av Mogadishu hvor internt fordrevne har tilhold. Dette er ikke leire i tradisjonell forstand, men tett befolkede bosetninger. De fleste internt fordrevne kommer fra andre områder i Sør-Somalia. Voldtekt og annen kjønnsrelatert vold er svært utbredt i bosetningene, og mange blir utnyttet av grunneiere og vakter [24].

Risikovurdering
Det følger av GI-06/2012 at søkere som risikerer å måtte ta opphold i en leir for internt fordrevne eller som vil være i en tilsvarende situasjon ved retur, skal innvilges beskyttelse.

Saksbehandleren må gjøre konkrete vurderinger av risikoen for at søkeren vil bli internt fordrevet. Siden det er en vurdering opp mot søkerens hjemsted stilles det ikke like strenge krav til nettverk som ved en internfluktvurdering, se punkt 8. Dersom søkeren har bodd på hjemstedet sitt over lengre tid vil dette i seg selv indikere at det foreligger tilstrekkelig nettverk på hjemstedet, dersom det ikke foreligger annen informasjon i saken. Relevante momenter i vurderingen vil være bostedshistorikk, familie, alder og klan.

Forfølgelsesgrunn
Det forhold at en søker risikerer å bli internt fordrevet ved retur, vil ikke alene ha sammenheng med en forfølgelsesgrunn.

Dersom saksbehandleren vurderer at søkeren risikerer kjønnsrelatert forfølgelse ved retur, vil UDI anerkjenne årsakssammenheng med forfølgelsesgrunnen sosial gruppe, der gruppen kan være ”kvinne fra Somalia”.

Barn vil i noen tilfeller fylle vilkårene for tillatelse etter utl § 28 første ledd, bokstav a dersom de ikke har tilstrekkelig nettverk på hjemstedet og dermed står i fare for å havne i leir for internt fordrevne fordi de kan risikere forfølgelse som har årsakssammenheng med en eller flere konvensjonsgrunner.

7.3. Hevndrap

Landinformasjon
Ifølge tradisjonell somalisk rett (xeer) har slektsgruppen som kalles diya-gruppen, ansvaret for å betale kompensasjon (diya eller mag) dersom en forbrytelse er begått av ett eller flere av diya-gruppens medlemmer. Hvis kompensasjonen ikke betales, kan offerets klan velge å drepe forbryteren eller andre av hans klansfrender
[25].

Risikovurdering
Saksbehandler må vurdere om søkeren har sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at han vil bli utsatt for hevndrap ved retur.

Forfølgelsesgrunn
UDI har som utgangspunkt for praksis at risiko for hevndrap ikke har årsakssammenheng med noen av forfølgelsesgrunnene.

8. Internflukt, utlendingsloven § 28 femte ledd og utlendingsforskriften § 7-1

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om det er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i det aktuelle området. Utlendingsforskriften § 7-1 angir terskelen for rimelighetsvurderingen. Det følger av bestemmelsen at det bare skal anses urimelig å henvise søkeren til internflukt dersom retursituasjonen er slik at vedkommende fyller vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 38. Det forhold at søkeren mangler tilknytning til en trygg og tilgjengelig del av landet er ikke alene tilstrekkelig. Se for øvrig IM 2010-054.

8.1. Sør- og Sentral-Somalia

UDIs internfluktpraksis følger av Justisdepartementets instruks GI-06/2012:

"Spørsmålet om internflukt i Sør- og Sentral-Somalia skal vurderes konkret i hver sak og ut fra søkerens individuelle forutsetninger og situasjonen i det området som det er aktuelt å henvise søkeren til. Søkere som står i en reell fare for å måtte søke tilflukt i områder for internt fordrevne i Sør- og Sentral-Somalia fyller vilkårene for beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav b. UDI må gjøre en konkret og individuell vurdering av risikoen for å bli internt fordrevet. Det vil være avgjørende om søkeren har nær familietilknytning eller annen tilknytning i internfluktområdet som vil kunne gi søkeren bistand slik at hun eller han ikke vil måtte søke tilflukt i områder for internt fordrevne.

Somaliere som ikke har tidligere erfaring med å ha bodd i et al-Shabaab-kontrollert område, eller som av andre grunner ikke er i stand til å tilpasse seg al-Shabaabs regler, risikerer behandling i strid med utl. § 28 første ledd bokstav b ved å reise gjennom, eller bosette seg i, et al-Shabaab kontrollert område. […]

Søkere fra Sør- og Sentral-Somalia som er vernet mot retur mot hjemstedet, men som ikke har sannsynliggjort sin klantilhørighet, kan henvises til internflukt, jf ut § 28 femte ledd.”

Saksbehandlerne må gjøre konkrete og individuelle vurderinger i hver sak av om det er trygt, tilgjengelig og rimelig å henvise en søker til internflukt.

Kriteriet ”trygt”
I vurderingen av om et internfluktområde er trygt for søkeren, må saksbehandleren først vurdere om søkeren står i fare for å bli utsatt for forfølgelse eller alvorlige overgrep i internfluktområdet, jf. utlendingsloven § 28 første ledd.

Det vil ikke være trygt for en søker som ikke har erfaring med å bo i et område som er under al-Shabaabs kontroll, å ta opphold i et slikt område.

En søker som er forfulgt av al-Shabaab på hjemstedet, vil i utgangspunktet ikke være trygg i et annet område som er under al-Shabaabs kontroll.

Videre vil en søker som står uten nær familietilknytning eller annen tilknytning i internfluktområdet, ikke være trygg i dette området. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering av hvorvidt søkeren har ”nær familie eller annen tilknytning” (heretter kalt nettverk) i det aktuelle internfluktområdet. Det må deretter gjøres en vurdering av om det aktuelle nettverket er tilstrekkelig til å hindre at søkeren blir internt fordreven.

Kriteriet ”tilgjengelig”

  • Saksbehandleren må vurdere om det er mulig og trygt for søkeren å reise til det aktuelle internfluktområdet.
  • Kriteriet ”tilgjengelighet” vil ikke være oppfylt for søkere som ikke har erfaring med å bo i et al-Shabaab-kontrollert området, og som må reise gjennom et slikt område for å komme til det aktuelle internfluktområdet.

Kriteriet ”rimelighet”
Terskelen for rimelighetsvurderingen er angitt i utlendingsforskriften § 7-1. Ifølge bestemmelsen skal det bare anses som urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i trygge og tilgjengelige områder dersom retursituasjonen er slik at søkeren fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, se punkt 11.

Det kan være urimelig å henvise sårbare søkere til internflukt i Sør- og Sentral-Somalia. Saksbehandleren må ta med i vurderingen at personer kan være mer sårbare i et internfluktområde enn på hjemstedet.

8.2. Somaliland

Søkere fra Sør- og Sentral-Somalia som tilhører en av underklanene som er tradisjonelt hjemmehørende i Somaliland kan ha et trygt, tilgjengelig og rimelig internfluktalternativ i regionen.

Saksbehandleren må først vurdere om Somaliland er tilgjengelig for søkeren. Dom i EMD ”Salah Sheekh v The Netherlands” fra januar 2007 er relevant for vurderingen [26].

Grunnloven og statsborgerloven i Somaliland slår fast at enhver som er etterkommer (på farssiden) av en person som bodde i Somaliland før unionen med Somalia i 1960, er borger av Somaliland. Dette innebærer at personer som tilhører Issaq-klanen, Darood-klanene Warsangeli og Dhulbahante og Dir-klanene Issa og Gadabursi, anses som borgere av Somaliland [27].

Det kan også være søkere som ikke tilhører noen av disse klanene , men som har en annen tilknytning til regionen, som kan henvises til Somaliland. Dette vil blant annet kunne gjelde personer fra ulike midgangrupper som har tilhørighet til Somaliland. UDI gjør konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Dersom Somaliland er tilgjengelig for søkeren, må saksbehandleren vurdere konkret om søkeren vil være trygg og om det er urimelig å henvise søkeren dit.

8.3. Puntland

Det er i første rekke søkere med tilhørighet til Majerteen underklaner som kan ha et trygt, tilgjengelig og rimelig internfluktalternativ i Puntland. Saksbehandleren må vurdere konkret om søkeren vil være trygg i Puntland, og om det er urimelig å henvise søkeren dit.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus, utlendingsloven § 31

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 [28] dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

 

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn ("sikkerhetssaker") skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende liste er gitt i punkt 5 i GI-03/2016 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. For saker som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, se utlendingsloven § 38 tredje ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

11.1. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Søkere fra Sør- og Sentral-Somalia som tilhører sårbare grupper, kan fylle vilkårene for tillatelse etter § 38 på grunn av den humanitære situasjonen. Merk at søkere som ikke har tilstrekkelig nettverk ved retur, kan fylle vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd a eller b, se kapittel 7.2 og 8 om IDP. Saksbehandleren må vurdere konkret om søkerens troverdighet er svekket i en slik grad at opplysninger om manglende nettverk og ressurssituasjon ikke kan legges til grunn.

11.1.1. Barnefamilier

Barn er mer sårbare enn voksne i forbindelse med den humanitære situasjonen i Sør- og Sentral-Somalia. Det kan være en vanskelig og uoversiktlig situasjon på landsbygda. UDI er også kjent med at al-Shabaab nekter humanitære organisasjoner å arbeide i områder de kontrollerer.

Barnefamilier fra landsbygda og områder hvor al-Shabaab kontrollerer, vil ofte fylle vilkårene for tillatelse på humanitært grunnlag.

Også i tilfeller der det er identitetstvil kan det innvilges tillatelse, dersom saken gjelder barn fra Sør- og Sentral-Somalia. Hensynet til barnets beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3, vil veie tungt ved en slik returvurdering. Saksbehandleren må vurdere om tillatelsen skal begrenses, se kapittel 11.4.

11.2. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 «Helseanførsler i asylsaker».

Dersom søkeren har alvorlige helseproblemer, må saksbehandleren vurdere om det foreligger et dekkende helsetilbud i Somalia. Helsetilbudet i Somalia er begrenset og mangelfullt, og er i stor grad finansiert av frivillige organisasjoner eller privatisert. Det psykiatriske behandlingstilbudet er i de fleste tilfeller ikke-eksisterende. Videre er det få kvalifiserte helsepersonell og lite medisinsk utstyr for å behandle alvorlige fysiske sykdommer. Det er ulikheter i tilgangen til grunnleggende helsetjenester mellom by og land. Etter det UDI kjenner til er tilgangen på helsetjenester bedre i byer, spesielt i Mogadishu. Se Landinfo temanotat ” Somalia: Behandlingsmuligheter og medikamenter”, 14.08.2014.
 
Helsemessige anførsler vurderes ut fra om de er knyttet til voksne eller barn. Etter praksis legges det større vekt på helseanførsler dersom disse gjelder barn. Det forholdet at den generelle standarden på behandlingstilbudet er bedre i Norge enn i Somalia eller at livskvaliteten totalt sett vil kunne bli bedre i Norge enn i hjemlandet, vil ikke bli tillagt avgjørende betydning i vurderingen av innvilgelse av tillatelse på humanitært grunnlag.

Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn jf. utl § 38 fjerde ledd.

11.3. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Somaliske søkere er unntatt fra kravet om dokumentasjon etter § 8-12 første ledd bokstav a, fordi myndighetene ikke utsteder dokumenter som godkjennes av norske myndigheter.

11.4. Begrensning av tillatelser ved identitetstvil

Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at det er tvil om søkerens identitet, kan tillatelsen begrenses etter lovens § 38 femte ledd. Der tillatelsen begrenses må det gis god informasjon til søkeren om hva han eller hun skal gjøre for å opplyse sin identitet. Helt unntaksvis kan UDI innvilge en ordinær tillatelse (uten begrensninger) etter utlendingsloven § 38, selv om det er tvil om søkerens identitet.

Saksbehandleren må vurdere hva søkeren kan gjøre for å klarlegge sin identitet. Dersom UDI mener det er sannsynlig at søkeren er borger av et annet land enn Somalia, kan det være aktuelt å kreve identitetsdokumenter. Somaliske søkere er unntatt fra dokumentasjonskravet, men det kan forventes at de gir korrekte opplysninger om sin identitet, som navn, bostedstilhørighet og klantilknytning. Dersom søkeren har gjort sitt beste for å klarlegge sin identitet, og UDI ikke kan forvente at begrensningene stimulerer søkeren til å klarlegge identiteten ytterligere, kan tillatelsen gis uten begrensninger. 

12. Enslige mindreårige asylsøkere

Det er ikke etablert landspesifikk praksis som gjelder spesielt for enslige mindreårige asylsøkere fra Somalia. Søknadene behandles i tråd med retningslinjene gitt i dette praksisnotatet, og andre retningslinjer som gjelder enslige mindreårige generelt.

Anførslene som er felles for voksne og barn vurderes likt, med unntak av at det foretas en barnesensitiv vurdering i forhold til beviskrav og beskyttelsesbehov. De vanligste anførslene fra enslige mindreårige søkere fra Somalia er frykt for tvangsrekruttering av Al-Shabaab, frykt for tvangsekteskap, tap av omsorgspersoner og den generelle sikkerhetssituasjonen. Det vises for disse anførslene til de relevante avsnittene i praksisnotatet og til retningslinjene for barnesensitive vurderinger i PN 2012-011.

13. Verifiseringer

Det er mulig å få bistand til å verifisere saker gjennom utenriksstasjonene og utlendingsattaché.

14. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009.

Somaliske identitetsdokumenter har svært lav bevisverdi og tillegges liten vekt ved vurderingen av søkeres identitet. Identitet må derfor kontrolleres på andre måter.

14.1. Navn

Motstridende opplysninger om navn kan medføre at identiteten ikke er sannsynliggjort. Dette må vurderes konkret i hver sak.

Dersom en søker er registrert med ulike navneopplysninger må det først vurderes om det er faktisk motstridende opplysninger om navn, eller om det er transkriberingsfeil. Det samme navnet kan skrives på ulikt vis etter henholdsvis somalisk og vestlig skrivemåte.

Mange somaliere har lite erfaring med offentlige dokumenter og byråkrati, og ulike faktorer kan bidra til forvirring rundt navneopplysninger. Et barn kan få flere navn ved fødselen, og det er vanlig å gi barnet et kallenavn i tillegg. Disse navnene blandes ofte, og det hender at personer bruker kallenavnet i offisielle sammenhenger [29]. Titler kan dessuten benyttes som del av navnet. Navn kan også bli nedskrevet i feil rekkefølge eller ulikt antall navn kan bli registrert av ulike lands myndigheter.

I den grad det vurderes nødvendig må søkeren gis anledning til å uttale seg om uklarheter som oppstår som følge av ulike navneopplysninger. Søkeren bør også gjøres oppmerksom på eventuelle konsekvenser av uriktig bruk av navn.

I en del tilfeller er det klart at søkeren har oppgitt motstridende navneopplysninger. Når det ene navnet fremstår som like sannsynlig som det andre, er ikke søkerens identitet sannsynliggjort. Dersom søkeren har gitt en forklaring på hvorfor han/hun har gitt motstridende navneopplysninger må det vurderes konkret om forklaringen skal legges til grunn. Momenter som kan tillegges vekt er:

  • Om navnet er oppgitt i forbindelse med reisen til Norge.
  • Om søkeren generelt fremstår som troverdig eller om det er tvil knyttet til øvrige identitetselementer.
  • Om søkeren har slektninger i Norge som har gitt identitetsopplysninger som er i tråd med søkerens opplysninger.

14.2. Alder

Få somaliere kjenner sin eksakte fødselsdato, og alder oppgis vanligvis i det antall år man tror at man er, selv om dette ikke alltid er korrekt [30]. Motstridende opplysninger om fødselsdato tillegges derfor mindre vekt i forhold til somaliere. Uriktige opplysninger om alder basert på resultatet av en aldersundersøkelse tillegges vekt i en identitetsvurdering, men blir vanligvis ikke avgjørende hvis det ikke er konkret tvil om øvrige identitetselementer. Søkere som ikke kjenner sin fødselsdato, blir også ofte tildelt en fiktiv fødselsdato av utenlandske myndigheter.

14.3. Bosted og nasjonalitet

Uriktige bostedsopplysninger tillegges stor vekt ved identitetsvurderingen. Det oppstår ofte tvil om søkerens nasjonalitet dersom bostedsopplysningene ikke legges til grunn. Selv om søkeren har sannsynliggjort at han eller hun er etnisk somalier, kan søkeren være borger av et av Somalias naboland, der etniske somaliere utgjør en del av befolkningen. En språkanalyserapport vil normalt ikke utgjøre et tilstrekkelig sikkert bevis for å konkludere med hva som er søkerens rette nasjonalitet, da dialektgrensene i liten grad følger de nasjonale grensene.

Bostedsvurderingen foretas vanligvis ved hjelp av en samlet vurdering av søkerens bostedsopplysninger, lokalkunnskaper og språkanalyse. Der søkerens dialekt avviker fra det som er vanlig på hjemstedet, ser UDI hen til om søkeren kan gi en rimelig forklaring på dette. Ved vurderingen av somaliske språkanalyser benytter vi Landinfos rapport: ”Somaliske dialekter”, november 2006, og tar videre hensyn til om analysen inneholder tilstrekkelig lingvistisk begrunnelse. Språkanalysen tillegges normalt ikke avgjørende vekt. Det må foreligge andre konkrete holdepunkter for at søkerens bostedsopplysninger ikke legges til grunn, som at søkeren viser mangelfulle og/eller feilaktige kunnskaper om det oppgitte hjemstedet. Dersom søkere fremviser gode lokalkunnskaper om det oppgitte hjemstedet vil opplysninger om bosted kunne legges til grunn, til tross for at det foreligger en relativt klar og avvikende språkanalyse i saken.

14.4. Klan

Uriktige opplysninger om klantilhørighet tillegges vekt ved identitetsvurderingen, og det legges vekt på klankontroll både med tanke på identitetsvurderingen og returvurderingen.

Der vi mener at søkeren har oppgitt uriktig klantilhørighet, og at søkerens rette klantilhørighet er ukjent, kan det medføre en slik tvil om de øvrige identitetsopplysningene som søkeren har gitt, at søkerens identitet ikke er sannsynliggjort. Det foretas imidlertid en konkret og helhetlig vurdering i hver enkelt sak, og i saker der det er sterke holdepunkter for at andre identitetselementer som bosted, navn og alder medfører riktighet, kan vi likevel komme fram til at identiteten som helhet er sannsynliggjort.

I de tilfellene der søkeren anfører å tilhøre en svak klan eller en minoritetsgruppe, gjør UDI konkrete vurderinger av om søkerens klantilhørighet er troverdig. I vurderingen legger vi vekt på søkerens kunnskaper om klanen og søkerens egen beskrivelse av hvordan det å tilhøre denne klanen har hatt innvirkning på hans eller hennes liv. Vi ser hen til hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å fortelle om sin klan. Saksbehandleren må også vurdere hvor sikker den aktuelle landinformasjonen om den enkelte klanen eller gruppen er.

I Somalia finnes det både klaner og minoritetsgrupper. Minoritetsgruppene står utenfor det tradisjonelle klansystemet. Når vi vurderer klantilhørighet skiller vi mellom ulike typer klaner og minoritetsgrupper:

  • Sterke klaner er tallmessig mange og har lenge hatt en sterk posisjon i egne hjemmeområder. Dette inkluderer de største underklanene av hovedklanene Hawiye, Darood og Rahanweyne i Sør- og Sentral-Somalia, og Issaq i Nord-Somalia.
  • Hovedklanene over har også mindre underklaner som ikke er like tallrike, og som ikke har hatt en like sterk posisjon i egne hjemmeområder.
  • Hovedklanen Digil er tallrike i sine hjemmeområder. Digiklanene var lenge undertrykt av okkuperende klaner, først og fremst Hawiye – Habar Gedir. I dag er det imidlertid lite som tyder på at Digil er undertrykt i sine hjemmeområder.
  • Minoritetsgruppen reer hamar er akseptert i det somaliske samfunnet. Reer hamar har tilhørighet til Mogadisu, men klanen har ingen dominerende posisjon i byen.
  • Asharaf er en minoritetsgruppe som er akseptert i det somaliske samfunnet, men som ikke har et eget hjemmeområde.
  • Minoritetsgrupper med lav status i Somalia er midgan, yibir, tumal og jaaji, og bantugrupper som jareer. Disse blir sett ned på av andre somaliere, og har ikke egne hjemmeområder.

UDI foretar klankontroll under asylintervju av alle søkere som oppgir å tilhøre en svak klan eller tallmessig liten klan (Digil, Shekal, Shanta Alemood, Ajuran) eller minoritetsgruppe. De store klanene (Hawiye, Darood og Rahanweyn) har ikke egne tradisjoner og kjennetegn som skiller dem fra andre klaner, noe som gjør klankontroll lite hensiktsmessig.

15. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

16. Utvisning

Ved behandling av en asylsak, kan det være aktuelt å vurdere utvisning, se RS 2010-024.

Utvisning med grunnlag i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a ”vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger” er en ”kan” regel. Vi vurderer å utvise en utlending på bakgrunn av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger når utlendingen ikke sannsynliggjør bosted som medfører nasjonalitetstvil, eller ved identitetstvil kumulert med andre vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger.

Hanne Jendal
avdelingsdirektør 

Kontakt: Landenhet C2 eller Asylavdelingens fagstab

 

[1] Temanotat Somalia: Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu. Landinfo 06.12.12

[2] Landinfo temanotat: ”Somalia- Sikkerhet og konflikt i sør”, 23.08.2010

[4] Landinfo temanotat 2012: ”Somalia- Sikkerhet og konflikt i sør

[5] Landinfo respons 2009, Somalia: Al-Shabaab – trusler og reaksjoner mot frivillige organisasjoner, familiemedlemmer til ansatte i frivillige organisasjoner, myndighetstilhengere og andre kritikere

[6] Landinfo temanotat 2012: ”Somalia- Sikkerhet og konflikt i sør

[7] Landinfo temanotat 2012, Somalia: ”Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu”

[9] Landinfo temanotat 2012, Somalia: ”Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu”

[10] Landinfo respons 2012, Somalia: Rekruttering til al-Shabaab

[11] Landinfo temanotat 2012, Somalia: Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu

[14] Landinfo respons 2009: Somalia: ”Al-Shabaab – trusler og reaksjoner mot frivillige organisasjoner, familiemedlemmer til ansatte i frivillige organisasjoner, myndighetstilhengere og andre kritikere”

[15] US State Department (26.10.2009): International Religious Freedom Report 2009

[16] IM om Asylavdelingens håndtering ved fare for tvangsekteskap og vold i nære relasjoner er under utarbeidelse

[17] Landinfo respons 2012, Somalia: Al-Shabaab og tvangsekteskap

[18] Landinfo temanotat 2012, Somalia: Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu

[19] Landinfo respons: ”Somalia: Sårbarhet – minoritesgrupper, svake klaner og utsatte enkeltpersoner i sør,” 8. mai 2012

[21] Landinfo temanotat: ”Somalia: Kjønnslemlestelse av kvinner”, 14.09.2011

[23] Rapport fra UNHCR ”Total IDPs per region”. Januar 2012.

[24] Landinfos temanotat: Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu, av 06.12.2012.

[25] Landinfo respons: Hevndrap og konfliktløsningsmekanismer, 22.06.2005

[26] Dommen gjaldt en somalier som tilhørte asharaf og kom fra Mogadishu regionen. Nederlandske myndigheter hadde henvist ham til internflukt i de trygge områdene i Nord-Somalia. EMD understreket at visse vilkår må være oppfylt for at staten skal kunne henvise til internfluktalternativet, herunder: personen som utsendes må kunne reise til området, må kunne få tilgang/tillatelse til å komme til området og må kunne etablere seg i området. Domstolen fastslo at det var usannsynlig at klageren ville få lov til å etablere seg i Somaliland eller Puntland og at det var en reell risiko for at han måtte reise til andre deler av Somalia. Se sammendrag av dommen i regelverksportalen (RVP).

[27] Landinfo respons 2008: Dhulbahante – Somaliland

[28] Enheten som behandler utelukkelsessaker etter utlendingsloven § 31 eller varslingssaker etter utlendingsloven § 76 tredje ledd

[29] Landinfo temanotat: ”Dokumenter i Somalia og Sudan”, 04.02.2008

[30] Landinfo temanotat: ”Dokumenter i Somalia og Sudan”, 04.02.2008

 

 

 

 

Siste endringer
  • Endret: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (07.04.2016)

    Praksisnotatets punkt 6.3.4 om kjønnslemlestelse er oppdatert i tråd med punkt 7 i IM 2015-011, Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse. Endringen gjelder unntak i barnets reisebevis for reiser til andre land enn hjemlandet, hvis det foreligger risiko for kjønnslemlestelse.

  • Endret: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (07.01.2015)

    Praksisnotatet om Somalia er oppdatert, da sikkerhetssituasjonen i landet er forbedret. Kapitlene 7, 7.1, 7.2, 11.1 og 11.2 er endret.

  • Endret: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (06.05.2014)

    Praksisnotatet om Somalia er oppdatert. Punkt 4 er oppdatert som følge av nye anbefalinger fra UNHCR, mens punkt 6.1.5 om avhoppere er endret på grunn av ny landinformasjon. Punkt 11.1.1 om barn er endret for å synliggjøre at det skal foretas en vurdering i hver enkelt sak etter utl. § 38, selv om det kun unntaksvis vil være aktuelt å avslå etter bestemmelsen.

  • Endret: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (29.01.2014)

    Praksisnotatet er oppdatert ved at punktet om varslingssaker (nå sikkerhetssaker) er oppdatert i tråd med ny prosessordning i sikkerhetssaker. Les mer i Justisdepartementets instruks 2013-004-GI.

  • Endret: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (08.01.2014)

    Kapittel 8.1 i praksisnotatet er oppdatert. De rettslige vurderingstemaene er presisert tydeligere.

  • Endret: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (28.05.2013)

    Asylpraksisnotatet om Somalia er oppdatert. Det er gjort endringer i kapitlene 7.1, 9, 10 og 11.1.1.

  • Ny: PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia (22.03.2013)

    Nytt asylpraksisnotat for Somalia er nå tilgjengelig på UDIregelverk.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen