Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2014-002
Dokument-ID : PN 2014-002
Saksnummer : 16/04294 og 15/08195-13
Sist endret : 30.03.2017
Dokumentdato : 27.03.2014
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Bangladesh


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder Bangladesh

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1. Politisk oppfatning

5.2. Etnisitet

5.3. Religion

5.3.1 Religiøse minoriteter

5.3.2 Konvertering/Apostasi

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1. Rettslige konflikter

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

10. Sikkerhetssaker

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

11.1 Dokumentasjonskravet

11.2 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

11.3 Bihari

11.4 Enslige kvinner

12. Vurdering av identitet og identitetsdokument

13. Reisebevis og utlendingspass

14. Utvisning

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo.

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder Bangladesh

Bangladesh er et land preget av politisk uro, og politisk motivert vold er utbredt. Den politiske situasjonen er preget av spenning og polarisering mellom Awami League (AL) og Bangladesh Nationalist Party (BNP).

De fleste asylsøkerne fra Bangladesh opplyser at de har tilhørighet til et av opposisjonspartiene og at de har behov for beskyttelse på grunn av urettmessige anklager eller konflikter med private aktører eller politiske motstandere. Mange anfører at de ikke vil få en rettferdig behandling i rettsvesenet fordi politi og rettsvesen er gjenstand for bestikkelse og politisk press. De fleste søknadene har blitt avslått fordi beskyttelsesbehovet ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort eller fordi søkerens opplysninger ikke er troverdige.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være helt sentrale når vi vurderer beskyttelsesbehov etter § 28.

I alle sakene EMD har hatt til behandling har domstolen konkludert med at utsendelse eller utvisning til Bangladesh ikke ville innebære krenkelse av EMK artikkel 2 eller 3. I klagesaker som gjaldt anførsler om sosioøkonomiske og helsemessige forhold ble klagene avvist som åpenbart grunnløse (se no. 53080/07, no.21783/08). Alle anmodningene om midlertidig forføyning som gjaldt klagere fra Bangladesh i 2013 ble avvist av EMD.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

Dersom en søker har sannsynliggjort risiko for forfølgelse, vil UDI som utgangspunkt være tilbakeholdne med å henvise søkeren til å søke beskyttelse hos myndighetene i Bangladesh. Vi viser til at bangladeshisk politi og rettsvesen er svært korrupt og ineffektivt, se Landinfo temanotat Bangladesh: Politi og rettsvesen (juli 2013).

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1. Politisk oppfatning

UDI mener at tilhørighet til et annet politisk parti enn det regjerende, ikke alene vil medføre fare for forfølgelse. Dersom en person får en falsk anklage mot seg eller havner i en privat konflikt, kan den politiske tilhørigheten få betydning for behandlingen fra politiet og i rettsvesenet.

UDI kjenner til at korrupsjon er utbredt blant polititjenestemenn og i rettssystemet, særlig i lavere instanser av rettsvesenet. Det kan ikke utelukkes at det vil kunne forekomme politisk motiverte rettsprosesser i Bangladesh, som i perioden fram til endelig dom vil kunne medføre betydelige belastninger i form av eksempelvis fengselsopphold. UDI er imidlertid ikke kjent med tilfeller av at noen er idømt fengselsstraffer alene på bakgrunn av politisk aktivitet.

Søkere som har hatt verv på høyt nivå i et opposisjonsparti, i tillegg til en historikk med ubegrunnede fengslinger og anklager, kan imidlertid ha et beskyttelsesbehov dersom vedkommende også i tilstrekkelig grad kan sannsynliggjøre at hans eller hennes politiske motstandere vil fortsette å forfølge søkeren gjennom ubegrunnede anklager i rettssystemet, eller med voldelige midler.

Søkere som har vært tilknyttet radikale islamistiske eller venstreradikale grupperinger, kan også ha et beskyttelsesbehov, dersom de sannsynliggjør at de er i myndighetenes søkelys på grunn av deres aktivitet.

5.2. Etnisitet

Flertallet i Bangladesh er etniske bengalere, men det eksisterer svært mange etniske minoriteter. UDI anser ikke det å tilhøre en etnisk minoritet som noe som i seg selv innebærer et beskyttelsesbehov. En del rohingyaer er bosatt i Bangladesh. De er statsløse med opprinnelse i Myanmar. Se Landinfo temanotat Bangladesh: Rohingyaer (desember 2014). Søkere med slik bakgrunn skal vurderes mot retur til Myanmar, se PN 2014-003.

5.3. Religion

5.3.1 Religiøse minoriteter

Hinduer representerer den største religiøse minoriteten i landet. Det har forekommet at hinduistiske og andre religiøse minoriteter har blitt angrepet av muslimer i tidsperioder da det har vært religiøse spenninger. Slike angrep er imidlertid utslag av spenninger mellom gruppene og ikke individuell forfølgelse av hvert enkelt individ tilhørende disse religionene. Angrepene er i liten grad organisert og ikke arrangert av myndighetene. Angrepene forekommer ikke i et slikt omfang at UDI mener at hinduer eller buddhister står i fare for forfølgelse på generelt grunnlag.

5.3.2 Konvertering/Apostasi

Omfanget av konverteringer i Bangladesh er sannsynligvis svært begrenset, og i den grad konvertering forekommer vil det normalt skje meget diskré eller i det skjulte.

Primært vil det være konservative muslimske miljøer som utgjør den største trusselen mot konvertitter, dernest eventuelle familiemedlemmer/sosialt nærmiljø. Lite taler for at bangladeshiske myndighetene vil ha vilje til å beskytte en konvertitt mot denne type ”private” trusler.

UDI legger til grunn at søkere som har konvertert fra sunni-Islam til sjia-Islam eller en annen religion, som utgangspunkt kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Rettslige konflikter

Aktører i private konflikter kan tilknytte seg ulike politiske kontakter for på den måten å ramme sin motstander. Dersom søkeren sannsynliggjør at han eller hun har fiender med innflytelse på regjeringspartiet og statsapparatet, og at søkeren på grunn av dette kan risikere å bli utsatt for overgrep fra politiet eller urettmessig bli anklaget, fengslet eller dømt i rettssystemet, kan søkeren ha et beskyttelsesbehov.

UDI mener som hovedregel at risiko i forbindelse med slike konflikter ikke har årsakssammenheng med en av forfølgelsesgrunnene i flyktningkonvensjonen.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 femte ledd bokstav c. IM 2010-059 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDI vurderer at noen asylsøknader fra borgere av Bangladesh er åpenbart grunnløse. Dette gjelder blant annet der søknaden utelukkende er begrunnet med sosiale og økonomiske årsaker. De fleste gjelder søkere som har hatt langvarig opphold i andre europeiske land.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 (enheten som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn ("sikkerhetssaker") skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende liste er gitt i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1 Dokumentasjonskravet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 punkt 6.5.4.

Bangladeshiske borgere må fremlegge bangladeshisk pass for at dokumentasjonskravet etter utlendingsforskriften § 8-12 skal være oppfylt.

Biharier som har sannsynliggjort at de ikke får statsborgerrettigheter faller inn under unntaksbestemmelsen i § 8-12 (a).

11.2 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

11.3 Bihari

Etniske Bihari er den urdu-talende befolkningen i Bangladesh. På grunn av deres tilknytning til Pakistan, ble de sosialt stigmatisert etter løsrivelsen. De som ble igjen i Bangladesh, ble nektet rettigheter som bangladeshiske borgere. Mange har vært henvist til å bo i leire under kummerlige forhold. I en kjennelse fra 2008 erklærte imidlertid Bangladesh High Court at alle bihari er å regne som borgere av Bangladesh.

Søkere som likevel kan sannsynliggjøre at de er etniske bihari og aldri hatt rettigheter som bangladeshisk borger på tross av flere forsøk på å skaffe seg formalisert status, kan fylle vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 38.

11.4 Enslige kvinner

Bangladesh er et svært patriarkalsk samfunn og trakassering og vold mot kvinner er svært vanlig. Dersom søkeren kan sannsynliggjøre at hun har lav sosial status og ikke har noe mannlig nettverk å støtte seg til ved en retur, kan hun fylle vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 38. Opphold på dette grunnlaget kan særlig være aktuelt dersom søkeren har ansvar for små barn.

Saksbehandleren må vurdere søkerens troverdighet grundig, særlig med hensyn til troverdigheten av at hun ikke har mannlige slektninger i Bangladesh og at hun eventuelt skal ha reist fra landet uten bistand fra et mannlig nettverk.

Enslige kvinner fra Bangladesh som har sannsynliggjort at hun ikke har mannlig nettverk i Bangladesh, kan ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

12. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

Dokumenter utstedt i Bangladesh har svært lav notoritet. Dette gjelder også for dokumenter utstedt av myndighetene. Korrupsjon er et utbredt, nærmest vanlig, fenomen.

På tross av at bangladeshiske pass har lav notoritet kan søkere gis Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA) ved fremleggelse av pass.

13. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i RS 2019-001 Forberedelse, behandling og utstedelse av reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

14. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landenhet C1 eller Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2014-002 Asylpraksis - Bangladesh (01.08.2016)

    Praksisnotatet er oppdatert. Det er gjort flere mindre endringer i tråd med mal og veiledning for landpraksisnotater samt oppdateringer av landinformasjon.

  • Ny: PN 2014-002 Asylpraksis - Bangladesh (10.04.2014)

    Nytt praksisnotat for behandling av søknader om beskyttelse fra borgere av Bangladesh. Praksisnotatet er tilgjengelig på www.udiregelverk.no.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo