Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2014-003
Dokument-ID : PN 2014-003
Saksnummer : 16/04295-1 og 15/08195-13
Sist endret : 30.03.2017
Dokumentdato : 27.03.2014
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Myanmar


Red.anm.: Praksisnotatet punkt 5.2.1 og punkt 7 skal revideres på bakgrunn av ny respons fra Landinfo av 15.11.18: «Myanmar: Nasjonalt ID-kort (statsborgerskapsbevis)» (13. desember 2018)
 


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder Myanmar

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1. Politisk oppfatning

5.2. Etnisitet

5.2.1 Etniske minoriteter som er i konflikt med myndighetene

5.2.2. Rohingya

5.2.2.1. Rohingyaer i eksil

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

7. Internflukt

8. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

9. Sikkerhetssaker

10. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

10.1 Dokumentasjonskravet

10.2 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

11. Vurdering av identitet og identitetsdokument

12. Reisebevis og utlendingspass

13. Utvisning

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se http://www.landinfo.no/.

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder Myanmar

Etter fast praksis over mange år vurderte UDI at den generelle sikkerhets- og menneskerettslige situasjonen i Myanmar ga grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. UDI endret praksis i løpet av 2013 som følge av den bedrede situasjonen. Vi viser til Landinfo temanotat Myanmar: Menneskerettighetssituasjonen, oktober 2013.

Det er i første rekke etniske burmanere som kan returnere trygt til Myanmar. Myndighetene i landet har signalisert tydelig at de ønsker at eksilburmesere returnerer for å hjelpe til å gjenoppbygge landet. Se Landinfo respons Myanmar: Intern relokalisering (mai 2013) Etter immigrasjonsloven av 1947 er det fortsatt straffbart å forlate landet uten tillatelse fra myndighetene, men etter det UDI erfarer og har kjennskap til blir denne bestemmelsen ikke praktisert. Personer som har bedrevet organisert politisk opposisjonell virksomhet, kan imidlertid fortsatt ha et reelt beskyttelsesbehov.

Medlemmer av andre etniske grupper kan ha behov for beskyttelse, men kan i noen tilfeller henvises til internflukt. Etniske rohingyaer har som utgangspunkt rett til beskyttelse, jf. utlendingsloven § 28.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Det må blant annet vurderes hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCR ga en anbefaling om retur til staten Rakhine i juli 2012: «UNHCR Position on Returns to Rakhine State, Myanmar». UNHCR viste til den ustabile situasjonen i området og anbefalte at statene ikke bør returnere med tvang personer som har sin opprinnelse i Rakhine staten.

UDIs praksis er i tråd med UNHCRs anbefaling.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

Selv om korrupsjon forekommer, legger UDI som utgangspunkt til grunn at myanmarske myndigheter har evne og vilje til å beskytte etniske burmanere mot ikke-statlige forfølgere. Saksbehandleren må vurdere konkret om myanmarske myndigheter vil ha tilstrekkelig evne og vilje til å gi beskyttelse mot den aktuelle forfølgeren.

Når det gjelder medlemmer av andre etniske grupper legger UDI som utgangspunkt til grunn at myanmarske myndigheter ikke har tilstrekkelig vilje til å gi beskyttelse mot ikke-statlige forfølgere.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

5.1. Politisk oppfatning

Asylsøkere som har bedrevet organisert politisk opposisjonell virksomhet over lengre tid på et høyt nivå, kan ha et beskyttelsesbehov, dersom de i tilstrekkelig grad kan sannsynliggjøre at myndighetene fortsatt anser dem som en trussel mot staten. Det finnes også eksempler på at lavprofilerte opposisjonelle har vært utsatt for reaksjoner. Saksbehandleren må foreta en individuell vurdering av hva søkeren har vært utsatt for og grunnlaget for frykten ved en retur. Aktivitet som inkluderer voldelige eller militære midler er typiske holdepunkter for at søkeren fortsatt kan være i myndighetenes søkelys.

5.2. Etnisitet

Det finnes et mangfold etniske grupper og undergrupper i Myanmar. Burmanere utgjør et flertall på ca. 60 prosent av befolkningen. Burmesiske myndigheter anerkjenner 135 ulike etniske grupper i landet, og personer som tilhører en av disse gruppene blir anerkjent som borgere av Myanmar. De største av disse er Kachin (Jingpho), Shan, Karenni (Kayah), Karen (Kayin), Mon, Chin og Arakan-(Rakhine)folk. Disse syv etniske gruppene har hver sin delstat (”State”). De øvrige distriktene er bebodd av et flertall etniske burmanere. Disse distriktene kalles regioner (”Regions”).

5.2.1 Etniske minoriteter som er i konflikt med myndighetene

For flere av minoritetene har det pågått langvarige væpnede konflikter med hæren. Dette har resultert i et stort antall flyktninger og internt fordrevne. Selv om våpenhvileavtaler er inngått og væpnede kamper mellom myndighetene og etniske grupperinger i stor grad har opphørt i de etniske statene, foregår det fortsatt omfattende menneskerettighetsovergrep. Overgrepene i de etniske statene foregår i regi av både det militære og av ulike væpnede (etniske) grupperinger. Se Landinfo temanotat Myanmar: Menneskerettighetssituasjonen, oktober 2013 (punkt 3.5.2 Etniske minoritetsområder og etniske konflikter)

UDI mener i utgangspunktet at asylsøkere som er medlemmer av de etniske gruppene som er i konflikt med myndighetene risikerer alvorlige overgrep i forbindelse med den ustabile situasjonen, dersom de returnerer til sine hjemsteder i de etniske delstatene. Disse gruppene er Kachin (Jingpho), Shan, Karenni (Kayah), Karen (Kayin), Mon og Chin.

Medlemmer av disse gruppene er imidlertid ikke utsatt for alvorlige overgrep på generelt grunnlag i andre deler av Myanmar. Som utgangspunkt kan de henvises til internflukt i Yangon, under forutsetning av at de ha nasjonale id-kort, se punkt 7.

5.2.2. Rohingya

Rakhine-staten har flere muslimske befolkningsgrupper, hvor rohingya utgjør den største. Myndighetene i Myanmar betrakter ikke rohingyaer som borgere av Myanmar og rohingyaer er underlagt betydelige begrensninger i sin bevegelses- og trosfrihet. De anses som en gruppe som har innvandret illegalt fra Bangladesh, på tross av at mange rohingyaer har bodd flere generasjoner i Rakhine-staten. Fra myndighetenes side har rohingyaer et tålt opphold, men de har ingen rett på statsborgerskap. En del rohingyaer skal ha fått utdelt hvite ID-kort, som ikke gir noen rettigheter utover at de innebærer at vedkommende er registrert som rohingya. Rohingyaer kan søke til myndighetene om reisetillatelse men blir i praksis ofte nektet.

Med jevnlige mellomrom blir rohingyaene utsatt for omfattende angrep fra ikke-statlige aktører. Det er meldt om at hæren ikke har grepet inn for å hindre urolighetene, derimot at de til tider også har deltatt i angrepene. I 2012 var angrepene så omfattende at flere kilder likestilte situasjonen med etnisk rensning. Flere personer ble drept eller skadet, landsbyer ble nedbrent. Hver gang de etniske spenningene utløser vold, flykter svært mange rohingyaer ut av landet. Noen reiser til eksempelvis Thailand, Malaysia, Saudi-Arabia, Indonesia og Pakistan, men de aller fleste flykter over grensen til Chittagong-delstaten i Bangladesh. Se Landinfos temanotat Myanmar: Rohingya (desember 2014).

UDI mener rohingyaene i Myanmar blir utsatt for forfølgelse på bakgrunn av deres etniske tilhørighet og at de derfor har krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Rohingyaene registreres som ”statsløse” i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF).

5.2.2.1. Rohingyaer i eksil

Rohingyaer i Thailand har et tålt opphold av thailandske myndigheter, så langt de er i stand til å underholde seg selv. De gis imidlertid ingen formaliserte rettigheter eller rettigheter etter flyktningkonvensjonen.

En andel av rohingyaer i Bangladesh bor i flyktningleirene som UNHCR har satt opp i områder nær grensen til Myanmar, i delstaten Chittagong. Mange rohingyaer bor utenfor leirene i Bangladesh. Disse gis ikke formaliserte rettigheter eller rettigheter etter flyktningkonvensjonen. Se Landinfo temanotat Bangladesh: Rohingyaer (desember 2014)

Det er ikke mulig å returnere rohingyaer til Thailand eller Bangladesh da de ikke har oppholdstillatelse i landene, kun tålt opphold. Asylsøkere som har sannsynliggjort å være rohingya som har levd i eksil i Thailand eller Bangladesh, blir vurdert mot retur til Myanmar, se punkt 5.2.2.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

UDI vurderer det slik at den generelle sikkerhets- og menneskerettslige situasjonen i Myanmar i dag ikke i seg selv gir grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

7. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

Det foreligger ingen formelle begrensninger i bevegelsesfriheten for borgere av Myanmar som har gyldig ID-kort. Søkere som ikke har mulighet til å fremskaffe gyldig ID-kort som anerkjenner vedkommende som borger av Myanmar, vil ikke ha et tilgjengelig internfluktområde i Myanmar. Se Landinfo respons Myanmar: Intern relokalisering (mai 2013).

Søkere som risikerer forfølgelse av myanmarske myndigheter, for eksempel på grunn av tilknytning til etniske væpnede grupperinger eller annen politisk separatistisk virksomhet, vil ikke være trygge i noen områder i Myanmar.

Rohingyaer vil som utgangspunkt ikke være trygge i noen områder i Myanmar, og kan ikke henvises til internflukt, se punkt 5.2.2.

Medlemmer av andre etniske minoriteter vil som utgangspunkt kunne være trygge i Yangon, og kan henvises til internflukt dersom de har gyldig ID-kort.

8. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1(enheten som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

9. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn ("sikkerhetssaker") skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende liste er gitt i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

10. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. For saker som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, se utlendingsloven § 38 tredje ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

10.1 Dokumentasjonskravet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Myanmarske borgere må fremlegge myanmarske pass for at dokumentasjonskravet etter utlendingsforskriften § 8-12 skal være oppfylt.

For etniske minoriteter som har sannsynliggjort at de ikke får utstedt pass fra myndighetene, vil et nasjonalt ID-kort være tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret i utlendingsforskriften § 8-12.

10.2 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

11. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

Dokumenter produsert i Myanmar har svært lav notoritet. Dette gjelder også for dokumenter utstedt av myndighetene. Korrupsjon er et utbredt fenomen. Se Landinfo temanotat Myanmar: Pass, ID- og underlagsdokumenter (november 2010) og Landinfo temanotat Myanmar: Menneskerettighetssituasjonen (oktober 2013).

På tross av at myanmarske pass har lav notoritet kan søkere gis Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA) ved fremleggelse av pass.

UDI mener at alle andre myanmarske identitetsdokumenter (nasjonalt identitetskort, fødselsattester, vigselsattester o.l.) har lav notoritet, og vi legger ikke avgjørende vekt på slike dokumenter. De blir imidlertid anvendt som momenter i helhetsvurderingen av om søkerens identitet er sannsynliggjort.

Der søkeren ikke har fremlagt pass, må saksbehandleren gjøre en helhetsvurdering av hvorvidt identiteten er sannsynliggjort. Vi vurderer blant annet søkerens språk, etnisitet, bosted og innleverte identitetsdokumenter.

12. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

13. Utvisning

Se RS 2010-024Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landområde C1 eller Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2014-003 Asylpraksis - Myanmar (01.08.2016)

    Det er gjort enkelte mindre oppdateringer av landinformasjon i praksisnotatet.

  • Ny: PN 2014-003 Asylpraksis - Myanmar (29.04.2014)

    Nytt praksisnotat for behandling av søknader om beskyttelse fra borgere av Myanmar. Praksisnotatet er tilgjengelig på www.udiregelverk.no

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo